Bedriftsundersøkelsen 2015 Møre og Romsdal

Transkript

1 // Bedriftsundersøkelsen Bedriftsundersøkelsen 2015 Møre og Romsdal Færre venter økning i antall ansatte Mindre mangel på arbeidskraft Stor mangel på helsepersonell og lærere/førskolelærere Post og besøksadresse: Gotfred Lies Plass 3 // 6415 Molde

2 Innhold Om NAVs bedriftsundersøkelse Oversikt over næringer og yrker. 4 Bakgrunnsinformasjon, helt ledige og tilgang stillinger 6 15 prosent av bedriftene venter flere ansatte..7 Rekrutteringsproblem...9 Utenlands rekruttering Mangel på arbeidskraft

3 Om NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Bedriftsundersøkelsen har som hovedmål å kartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft. Resultatene gir NAV nyttig informasjon om hvilke yrker det er mangel på og hvilke næringer som ikke greier å rekruttere ønsket arbeidskraft. Bedriftenes tro på fremtiden indikeres også ved at vi ser på hvilke næringer der bedriftene forventer flere eller færre ansatte. Innsamlingsmetode. De siste årene har vi sendt ut informasjon om hvordan bedriftene skal avgi svarene elektronisk, bedrifter som kun har en eller to ansatte er utelatt fra undersøkelsen, det vil si at den totale populasjonen er redusert fra omtrent til rett over Svarene i årets undersøkelse er samlet inn i februar og mars Omtrent 63 prosent av de drøyt 1000 spurte bedriftene har i år svart på undersøkelsen. Blant de bedriftene som har mellom 10 og 100 ansatte er svarprosenten 71, mens vi har fått inn svar fra over 90 prosent av bedriftene med over 100 ansatte. Spørsmålene. Hovedhensikten med bedriftsundersøkelsen er å kartlegge mangel på arbeidskraft. Vi spør vi om bedriftene har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste 3 månedene. I tillegg spør også om resultatet ble ingen ansettelse, eller om det ble ansatt noen med lavere/annen kompetanse og om grunnen var mangel på kvalifiserte søkere. På spørsmål knyttet til endring i antall ansatte spurte vi før om antall ansatte om et år, mens vi de tre siste årene bare spør om de forventer flere, like mange eller færre ansatte om ett år. Det kan gi noe utslag, men vi har på dette spørsmålet valgt å sammenligne med tidligere år. Spørsmålet om utenlands rekruttering er det ikke gjort endringer på. Spørsmålene er felles for hele landet, med unntak av spørsmålet om utenlands rekruttering. Hovedkonklusjoner i Møre og Romsdal. Det viktigste resultatet i bedriftsundersøkelsen er oversikten over hvilke yrker bedriftene har vanskeligheter med å rekruttere til. Årets undersøkelse viser at det har vært rekrutteringsforsøk der det ikke har blitt noen ansettelse eller ansettelse av personer med lavere/annen kompetanse, i de tre siste månedene før undersøkelsen ble besvart. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse og undersøkelsen i 2013 er det betydelig mindre rekrutteringsvansker nå enn tidligere. I 2013 var det rekrutteringsforsøk som endte i ingen ansettelse eller ansettelse av noen men lavere/annen kompetanse og det tilsvarende tallet for i fjor var 1600, begge klart høyere enn årets tall på Blir det ingen rekruttering eller rekruttering av personer med lavere/annen kompetanse enn ønsket, og det skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere, blir det regnet som mangel på arbeidskraft. Undersøkelsen viser at det er stor mangel på helsepersonell og lærere/førskolelærere. Det er også mangel på ingeniører(men ikke så mye som for et par år siden) og håndverk som elektriker, tømrere/snekkere og rørleggere. Bedriftene i Møre og Romsdal er nå mindre optimistiske med tanke på utvikling av antall ansatte. Under 15 prosent av bedriftene venter en økning, klart ned fra fjorårets 22 prosent. Dette er det laveste forventningstallet på over 10 år. Andel bedrifter som sier det er aktuelt å rekruttere fra utlandet er svakt stigende fra 17 prosent i 2014 til 18 prosent nå, men fortsatt noe lavere enn de nesten 20 prosentene som var i 2012 og Usikkerhet. Resultatene i bedriftsundersøkelsen er basert på svarene fra et utvalg bedrifter og konklusjonen kan bli feil om ikke svarene er representative. Spesielt gjelder dette på region og næringsnivå der resultatene er basert på svarene fra færre bedrifter enn de resultatene som gjelder for hele fylket. 3

4 Næring og yrkessammensetting I år velger vi å gi en oversikt over hvor mange bedrifter og ansatte det er i de ulike næringene i Møre og Romsdal. Antall bedrifter er på bedriftsnummernivå, og bedrifter med en eller to ansatte er ikke med. Hadde bedrifter med en og to ansatte vært med ville både antall bedrifter og antall ansatte økt. Nåringsgruppe SN2007, 3 eller flere ansatte Antall bedrifter under 100 ansatte Antall bedrifter over 100 ansatte Andel ansatte i de ulike næringene Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 % Bergverksdrift og utvinning ,4 % Nærings- og nytelsemidler ,6 % Tekstil- og lærvarer ,4 % Trevarer ,4 % Treforedling og grafisk prod ,2 % Petroleum og kjemiske prod ,0 % Prod. av annen industri ,3 % Prod. av metallvarer ,0 % Prod. av maskiner og utstyr ,4 % Prod. av elektriske og optiske produkter 9 3 0,8 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,4 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,7 % Transport og lagring ,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,4 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,4 % Offentlig forvaltning ,6 % Undervisning ,8 % Helse- og sosialtjeneste ,5 % Personlig tjenesteyting ,0 % Totalt ,0 % Tabell 1: Antall bedrifter og andel ansatte innen de ulike næringene Tabellen viser at det er stor variasjon på både antall ansatte og antall bedrifter innenfor de ulike næringene i Møre og Romsdal. Flest bedrifter finner vi innen varehandel og motorvognreperasjoner, mens det er bare 12 innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Totalt er det rundt 120 tusen ansatte i bedriftene som danner populasjonen til bedriftsundersøkelse(alle bedrifter med minst 3 ansatte). Klart flest ansatte er det innen Helse og sosialtjeneste med en andel på nesten 25 prosent. 4

5 Tabellen under er laget for å gi en bedre forståelse av hva som skjuler seg bak de ulike næringene. For hver næring er det listet opp tre større bedrifter. Legg merke til at et selskap kan ha bedrifter innen flere ulike næringer. Eksempler på bedrifter innenfor de ulike næringsgruppene Jordbruk, skogbruk og fiske INDRE NORDMØRE LANDBRUKSTENESTER MARINE SAHARVEST NORWAY AS SALMAR FARMING AS Bergverksdrift og utvinning SUB SEA SERVICES AS HAUG OFFSHORE SERVICES AS STATOIL ASA Nærings- og nytelsemidler MARINE HARVEST NORWAY AS NORSK SJØMAT AS STABBURET AS Tekstil- og lærvarer FASADEPRODUKTER AS RAUMA ULLVAREFABRIKK AS DEVOLD OF NORWAY AS Trevarer MØRETRE AS RINDALSLIST AS NATRE VINDUER AS Treforedling og grafisk prod. POLARIS TRYKK ÅLESUND AS PETERSON PACKAGING AS HATLEHOLS AS Petroleum og kjemiske prod. HUSTADMARMOR AS STATOIL ASA PIPELIFE NORGE AS Prod. av annen industri EKORNES J E AS BRUNSTAD AS WONDERLAND AS Prod. av metallvarer HYDRO ALUMINIUM AS BRUNVOLL AS VIK ØRSTA AS Prod. av maskiner og utstyr KLEVEN VERFT AS NATIONAL OILWELL VARCO NORWAY STX AS OSV ELECTRO AS Prod. av elektriske og optiske produkter GLAMOX ASA ROLLS-ROYCE MARINE AS MØRE TRAFO AS Elektrisitet, vann og renovasjon NORDMØRE ENERGIVERK AS TAFJORD KRAFTNETT AS TUSSA NETT AS Bygge- og anleggsvirksomhet AURSTAD KA AS ELMO TEKNIKK AS RØSAND BRØDRENE AS Varehandel, motorvognreparasjoner GIØRTZ H I SØNNER AS COOP ORKLA MØRE SA KROHN DANCKERT AS Transport og lagring HAVILA SHIPPING ASA REM OFFSHORE ASA FARSTAD SHIPPING AALESUND AS Overnattings- og serveringsvirksomhet RICA PARKEN HOTEL UNION GEIRANGER HOTEL AS QUALITY HOTEL WATERFRONT Informasjon og kommunikasjon ELTEL NETWORKS AS INMARSAT SOLUTIONS AS SUNNMØRSPOSTEN AS Finansierings- og forsikringsvirksomhet SPAREBANKEN MØRE NORDEA BANK NORGE ASA SPAREBANK 1 NORDVEST Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ISLAND OFFSHORE CREWING AS EASS EIENDOMSASSISTANSE AS AXESS AS Offentlig forvaltning KYSTVERKET REDERI STATENS VEGVESEN REGION MIDTSENTRALADMINISTRASJON Undervisning HØGSKOLEN I ÅLESUND BORGUND VIDAREGÅANDE SKOLEKRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE Helse- og sosialtjeneste ÅLESUND SJUKEHUS MOLDE SJUKEHUS HELSE MØRE OG ROMSDAL Personlig tjenesteyting MOLDE FOTBALLKLUBB NOR TEKSTIL AS ATLANTEN IDRETTSPARK Tabell 2: Eksempler på bedrifter innen de ulike næringene. 5

6 Utvikling av helt ledige og tilgang stillinger Figurene og tabellen under viser utviklingen av arbeidsledigheten og utviklingen av tilgang stillinger på nav.no de siste årene. Vi ser av figur 1 og tabell 3 at ledigheten har økt de siste årene, og at økningen har vært sterkest i Størst økning i ledigheten målt i prosent finner vi blant ingeniør og IKT-fag, som har en økning i ledigheten det siste året på over 90 prosent. Figur 1: Utvikling helt ledige over til. Ledige april 2014 Ledige april 2015 Endring Endring prosent Praksis yrke grovgruppe Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Totalt % Tabell 3: Endring i ledigheten basert på yrkesbakgrunn Vi ser av tabellen under at tilgangen av stillinger på nav.no har blitt redusert i perioden jan-april 2014 og 2015 sammenlignet med Tilgang av stillinger som etterspør ingeniører og ikt-fag er blant de som har gått mest ned, utviklingen er vist i figur 2. Figur 2: Tilgang Ingeniør og ikt stillinger Tilgang stillinger jan-april 2013 Tilgang stillinger jan-april 2014 Tilgang stillinger Endring jan-april Endring prosent, Tabell 4: Utvikling av tilgang stillinger over tid, fordelt på yrker Endring Endring prosent, Stilling yrke grovgruppe Akademiske yrker % % Barne- og ungdomsarbeid % % Butikk- og salgsarbeid % % Bygg og anlegg % % Helse, pleie og omsorg % % Industriarbeid % % Ingeniør- og ikt-fag % % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % 9 20 % Jordbruk, skogbruk og fiske % % Kontorarbeid % % Ledere % % Meglere og konsulenter % 0 0 % Reiseliv og transport % % Serviceyrker og annet arbeid % % Undervisning % % Totalt % % 6

7 15 prosent av bedriftene venter flere ansatte Ett år frem i tid er det nesten 15 prosent av bedriftene som venter flere ansatte, mens drøyt 12 prosent av bedriftene venter en reduksjon i antall ansatte. Dette er lavere forventninger enn de siste årene, spesielt nedgang i antall bedrifter som forventer flere ansatte om et år. Dette betyr at det er rundt 1000 bedrifter med 3 eller flere ansatte som forventer en økning i arbeidstokken neste år, mens det tilsvarende tallet i fjor var nesten Antall bedrifter som forventer nedgang er nesten 850, noe som er på samme nivå som i fjorårets undersøkelse. Figur 3: Andel bedrifter som forventer endring i arbeidsstokken et år fram i tid. Tjenesteområder. NAV Møre og Romsdal er inndelt i tre tjenesteområder som har noen fellesfunksjoner, som for eksempel markedskoordinator. Deler av bedriftsundersøkelsen er splittet opp på tjenesteområdenivå som består av følgende kommuner: TO-Nordmøre: Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Halsa, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll TO-Romsdal: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Rauma, Vestnes og Nesset. TO-Sunnmøre: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund, Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. Figur 4: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken fordelt på tjenesteområder. Pessimisme i Romsdalen: Blant de 150 bedriftene i Romsdalen som har svart på undersøkelsen er det færre som venter økning i arbeidstokken sammenlignet med bedriftene på Nordmøre og på Sunnmøre. Frem til og med 2011 har vi spurt om ansatte i dag og antall ansatte om et år, og ut fra det sett om det er økning eller reduksjon. Etter det er det spurt om de venter flere, like mange eller færre ansatte om et år. Det er en endring som kan ha påvirket resultatet, likevel velger vi under å sammenligne resultatene med tidligere år. 7

8 Nettoendring. Differansen mellom andel bedrifter som venter økning i antall ansatte og bedrifter som venter reduksjon i antall ansatte kaller vi for nettoendring. Riket. Tabellen under viser nettoendringene fordelt på fylkene. Vi ser at forventningene i Møre og Romsdal på dette området nå er tredje lavest blant fylkene, bare Telemark og Sogn og Fjordane er mer pessimistiske. I fjor hadde bedriftene i Møre og Romsdal nesten de samme forventingene som i de andre fylkene, så dette er negativ utvikling det siste året. For hele landet er forventningene til antall ansatte noe lavere nå enn tilsvarende tall for et år siden. Figur 5: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken, fordelt på fylker. Næring. Tabellen under viser utvikling fordelt på næring. Vi ser at nettoendringen er stor i enkelte industrinæringer og i jordbruk, skogbruk og fiske(husk at alle bedrifter med to eller færre ansatte ikke er med). Legg merke til at Bergdrift og utvikling som omfatter oljeselskap har lave forventninger om økning i arbeidstokken, med en nettoendring på -34. Resultater i Møre og Romsdal Landet Næringsgruppering SN2007 Nedgang Uendret Oppgang Nettoøkning Nettoøkning Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien samlet Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt Tabell 5: Bedriftenes forventninger om endring i arbeidstokken, fordelt på næring 8

9 Rekrutteringsproblem Bedriftene blir spurt om de har mislykkes i å rekrutterte arbeidskraft de tre siste månedene, altså om de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt eller om de ansatte med lavere/annen kompetanse. Deretter ble de spurt om dette skyldes ingen/for få kvalifiserte søkere. Deretter spør vi om hvilke yrker og antall dette dreier seg om. 14 prosent av bedriftene svarer at de har hatt mislykkede rekrutteringer de siste 3 månedene, det vil si at de enten har mislykkes i å rekruttere noen i det hele tatt, eller de har måttet rekruttert personer med lavere eller annen kompetanse. 7 prosent av bedriftene har ikke ansatt noen til den ledige stillingen, mens 7 prosent har ansatt personer med lavere/annen kompetanse enn ønsket. 10 prosent av bedriftene svarer at den manglende rekrutteringen skyldes mangel på kvalifiserte søkere. Dette er en nedgang sammenlignet med de tre foregående årene der andelen av bedrifter som hadde rekrutteringsproblem grunnet for få kvalifiserte søkere var 13, 19 og 17 prosent i 2014, 2013 og Det stemmer bra med at det er flere ledige å ta av, samtidig som tilgangen av stillinger har gått noe ned. Figuren under viser at i Møre og Romsdal fortsatt er blant de fylkene der flest bedrifter ikke har greid å rekruttert ønsket kompetanse på grunn av for få kvalifiserte søkere. I år ligger vi omtrent som i fjor, mens det for to år siden var bedriftene i Møre og Romsdal som hadde klart størst vansker med å skaffe kvalifiserte søkere. Figur 6: Bedriftenes rekrutteringsproblem, fordelt på fylker. 9

10 Figuren under viser at de 136 bedriftene som ble spurt på Nordmøre svarer at de har hatt flere forsøk på å ansatte, der de enten ikke har fått ansatt i det hele tatt eller har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner/annen kompetanse, sammenlignet med de andre tjenesteområdene i fylket. Figur 7: Bedriftenes rekrutteringsproblem, fordelt på tjenesteområde. Andel mislykkede rekruttering siste tre måneder fordelt på næring. I år er det innen undervisning at det har vært flest bedrifter som enten ikke har ansatt i det hele tatt, eller har ansatt med lavere/annen kompetanse. Møre og Romsdal Landet Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Tabell 6: Bedriftenes rekrutteringsproblem, fordelt på næring. Nei, ingen rekrutteringsproblemer Rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere Rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien samlet Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av annen industri Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

11 Utenlands rekuttering NAVs rolle ved utenlands rekruttering. Eures er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere i forbindelse med formidling av arbeidskraft innen EU, EØS og Sveits. NAV Eures har som mål å få til et mer fungerende arbeidsmarkedet gjennom å fremme mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet. NAV Eures i Møre og Romsdal deltar på en rekke rekrutteringsmesser i utlandet og har gjennom et stort kontaktnett, både i Norge og resten av Europa, god mulighet for å finne aktuelle kandidater til bedrifter som søker denne type arbeidskraft. NAV i Møre og Romsdal vil derfor være et av flere naturlig kontaktpunkt for bedrifter som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Stabil interesse. Andelen bedrifter som sier det er aktuelt å rekruttere fra utlandet har steget svakt fra i fjor opp til en andel på nesten 18 prosent. Dette er hørere enn i 2011, men lavere enn både i 2012 og Figur 8: Utvikling ja til utenlands rekruttering Figur 9: Ja til utenlands rekruttering, fordelt på tjenesteområde. I år er det størst andel av bedrifter som sier det er aktuelt å rekruttere fra utlandet innen produksjon av metallvare og innen nærings og nytelsesmiddel. Andel av bedrifter i Møre og Romsdal som oppgir at det er aktuelt å rekruttere fra utlandet. Resultater i Møre og Romsdal Næringsgruppering SN2007 Ja Usikker Nei Ja 2014 Endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Totalt Tabell 7: Ja til utenlands rekruttering, fordelt på næring. 11

12 Mangel på arbeidskraft Vi har spurt bedriftene som ikke fikk ansatt, eller ansatte med lavere/annen kompetanse grunnet ingen/for få kvalifiserte søkere de siste tre måneder om hvor mange og hvilke yrker det dreier seg om. Dette antallet blir også kalt mangel på arbeidskraft. Dette er på mange måter det viktigste, og mest konkrete punktet i bedriftsundersøkelsen. Svarene på dette spørsmålet hjelper oss til å bedre skjønne hvilken kompetanse næringslivet mangler, noe vi kan bruke i vår kommunikasjon med arbeidssøkere og arbeidsgivere. Det har vært nesten mislykkede rekrutteringer de siste tre månedene i forkant av bedriftsundersøkelsen, hvorav i Møre og Romsdal. Det vil si at Møre og Romsdal, i forhold til størrelsen, har flere mislykkede rekrutteringer sammenlignet med landet som helhet. Bare de tre nordlige fylkene har relativt flere. I likhet med resten av landet er mangelen på arbeidskraft i Møre og Romsdal mindre i 2015 enn i Det ser samme utvikling som fra 2013 til Mangel på arbeidskraft i antall personer Fylke Endring Endring prosent Østfold % Akershus % Oslo % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust-Agder % Vest-Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Totalt % Tabell 8: Mangel på arbeidskraft fordelt på fylker Figur 10: Mangel på arbeidskraft i prosent av arbeidsstyrke, fordelt på fylker 12

13 Næring. Det er innen Helse- og sosialtjeneste, som med en mangel på nesten 460 som har størst mangel på arbeidskraft målt i antall personer. Når vi ser på antall mislykkede rekrutteringer målt i prosent av antall ansatte er det innen Bygge- og anleggsvirksomhet vi har størst mangel. Næringsgruppe SN2007 Mangel på arbeidskraft Tabell 9: Mangel fordelt på næring i forhold til antall ansatte i Næringen Tabellen under viser at de fleste næringene opplever mindre mangel på kvalifisert arbeidskraft i år enn i fjor. Et unntak er helse og sosialtjenesten, som har noe større mangel i 2015 enn i Tabell 10: Mangel fordelt på næring, utvikling fra Totalt antall ansatte i disse bedriftene Mangel i prosent av antall ansatte Mangel hele landet Jordbruk, skogbruk og fiske ,4 % 150 Bergverksdrift og utvinning ,4 % 50 Industrien samlet ,4 % 900 Nærings- og nytelsemidler ,3 % 200 Tekstil- og lærvarer ,0 % 0 Trevarer ,4 % 100 Treforedling og grafisk produksjon ,0 % 0 Petroleum og kjemisk produksjon ,1 % 0 Produksjon av annen industri ,5 % 100 Produksjon av metallvarer ,3 % 200 Produksjon av maskiner og utstyr ,5 % 250 Produksjon av elektriske og optiske produkter ,3 % 50 Elektrisitet, vann og renovasjon ,3 % 50 Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 % 2850 Varehandel, motorvognreparasjoner ,7 % 2450 Transport og lagring ,2 % 450 Overnattings- og serveringsvirksomhet ,8 % 1450 Informasjon og kommunikasjon ,5 % 500 Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,1 % 100 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,7 % 3400 Offentlig forvaltning ,3 % 450 Undervisning ,8 % 1400 Helse- og sosialtjeneste ,6 % 6100 Personlig tjenesteyting ,0 % 500 I alt ,1 % Næringsgruppe SN2007 Mangel 2015 Mangel 2014 endring endring prosent Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industrien samlet % Nærings- og nytelsemidler % Tekstil- og lærvarer % Trevarer % Treforedling og grafisk produksjon % Petroleum og kjemisk produksjon % Produksjon av annen industri % Produksjon av metallvarer % Produksjon av maskiner og utstyr % Produksjon av elektriske og optiske produkter % Elektrisitet, vann og renovasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, motorvognreparasjoner % Transport og lagring % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon % Finansierings- og forsikringsvirksomhet % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting % Offentlig forvaltning % Undervisning % Helse- og sosialtjeneste % Personlig tjenesteyting % I alt % 13

14 Fordelt på yrker. Tabellen under viser mangel på arbeidskraft i Møre og Romsdal og landet, det vil oversikt over yrker det ikke lykkes å rekruttere, eller ble ansatt med lavere/annen kompetanse grunnet ingen eller for få kvalifiserte i løpet av de siste tre månedene. Undersøkelsen viser at det er stor mangel på helsepersonell og lærere/førskolelærere. Det er fortsatt mangel på ingeniører, men mangelen er redusert fra over 350 for 2 år siden, via over 100 i fjor og under 100 i år. Yrke Mangel Avrundet Landet(avrundet) Sykepleiere Andre helseyrker Grunnskolelærere Legespesialister Førskolelærere Psykologer Elektrikere Universitetsog høyskolelektorer/-lærere Tømrere og snekkere Rørleggere og VVS-montører Lektorer mv. (videregående skole) Yrkesfaglærere Kokker Andre ingeniører Sveisere Anleggsmaskin- og industrimekanikere Andre håndverkere Spesialsykepleiere Vernepleiere Bygningsingeniører Servitører Automatikere Lastebil- og trailersjåfører Spesiallærere / spesialpedagoger Betongarbeidere Taktekkere Andre språklærere Elektronikkingeniører Sivilingeniører (bygg og anlegg) Frisører Platearbeidere Sum ingeniører Sum andre yrker Tabell 11: Mangel på yrker 14