NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo

Transkript

1 NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo Av: Jon Otnes og Aslak Hetland HOVEDKONKLUSJONER Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 214 viser en lavere optimisme blant virksomhetene Oslo sammenlignet med undersøkelsen i prosent av bedriftene forventer å øke antallet ansatte i sin bedrift det kommende året, mens 1 prosent forventer en nedbemanning. Ser vi på differansen mellom bedriftene som forventer vekst i sysselsettingen og bedriftene som forventer nedgang, gir dette en nettoverdi på 18 prosent. De mest optimistiske næringene er blant annet bergverksdrift og utvinning, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon. Virksomhetene i næringene helse- og sosialtjenester, transport og lagring og jordbruk, skogbruk og fiske er de mest pessimistiske. I alt 12 prosent av virksomhetene svarer at de har opplevd rekrutteringsproblemer i løpet av de siste månedene. Om lag en tredjedel av bedriftene som har rekrutteringsproblemer svarer at de har måttet ansette personer med lavere formell kompetanse enn de søkte etter mens to tredjedeler av bedriftene sier at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Mangel på arbeidskraft er årsaken til rekrutteringsproblemene for 82 prosent av virksomhetene mens andre forhold er årsaken for de resterende 18 prosent av bedriftene. Antallet personer bedriftene oppgir som mangel i Oslo er 2. I årets undersøkelse oppgir 1 prosent av bedriftene at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE Bedriftsundersøkelsen 214 er den åttende som gjennomføres etter at NAV ble etablert. Undersøkelsen er en videreføring av Aetats bedriftsundersøkelse. Det finnes til dels sammenlignbare resultater for de 14 siste årene. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, om virksomhetene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene og om det i dag er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen gir en beskrivelse av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og er en viktig kilde til å bedre kunnskapen om bedriftenes behov for arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen gir også viktig grunnlagsinformasjon til NAVs fylkesvise prognoser for sysselsettingsutvikling og arbeidsledighet. Anslagene for sysselsettingsutvikling i bedriftsundersøkelsen tilsvarer ikke de endelige prognosene som NAV Oslo utarbeider. Bedriftsundersøkelsens resultater er kun en presentasjon av bedriftenes svar, mens de endelige prognosene er basert på ulike kilder. Årets undersøkelse ble sendt ut til litt over 2 4 private og offentlige virksomheter i Oslo i perioden 1. februar til 21. mars 214. Omtrent 1 7 virksomheter besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 7. Fordi dette Yrker og næringer Vi vil presentere resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. er en utvalgsundersøkelse vil resultatene være beheftet med feilmarginer. FORVENTET ARBEIDSKRAFTBEHOV Bedriftene ble i undersøkelsen bedt om å oppgi hvor mange ansatte de venter å ha om ett år. De samlede resultatene gir en god indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. I de følgende avsnittene vil vi vurdere forventet sysselsetting totalt sett og innenfor næringsgrupper i Oslo.

2 NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventning det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Nettoverdien i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se på differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Vi ser bort fra de som ikke forventer endring. Nettoverdien kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. Dersom nettoverdien for eksempel viser et positivt tall, er det flere bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen enn en nedgang. Tallverdien i barometeret vil imidlertid ikke være påvirket av hvor stor endring i sysselsettingen bedriftene forventer, men avdekker kun om bedriftene forventer reduksjon eller økning i sysselsettingen. Det er derfor mest interessant å se på endringen i sysselsettingsbarometeret over tid. Resultater totalt i Oslo Figur 1 fremstiller nettoverdien i barometeret, altså differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang og andelen som forventer nedgang i årene fra 212 til 214. Figur 1 4% % 2% 1% % Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret 22 % 22 % Omslaget i norsk økonomi fra 28 til 2 ga den kraftigste reduksjonen i nettoverdien sammenlignet med foregående år som er registrert i Oslo siden undersøkelsen startet. I 211 økte optimismen blant bedriftene i Oslo og var omtrent uendret fram til 21. I årets undersøkelse ser vi imidlertid en reduksjon i nettoverdien på 4 prosentpoeng sammenlignet med året før. Vi må tilbake til årene etter finanskrisen for å finne lavere nettoverdier enn i årets undersøkelse. Figur 2 viser mer detaljert hva bedriftene har svart i årene fra 212 til 214. Her vises andelene av bedriftene som forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsetting det kommende året. Andelen bedrifter som forventer nedgang i årets undersøkelse skiller seg i liten grad fra undersøkelsene de to foregående årene, mens andelen som foventer oppgang Figur 2 8% 6% 4% 2% % Sysselsettingsbarometer % 6 % 1 % Nedgang Uendret Oppgang 1 % % % 1 % 6 % % er noe lavere enn de to foregående år. 1 prosent av bedriftene forventer en redusert sysselsetting, 6 prosent forventer uendret sysselsetting mens 27 prosent av bedriftene forventer økt sysselsetting det kommende året. Som nevnt sier ikke sysselsettingsbarometeret noe konkret om endringen i antall sysselsatte som forventes det kommende året. I utvalget til undersøkelsen skiller vi mellom store og små bedrifter. Resultatene i figur viser at de store bedriftene er mindre positive enn de små bedriftene. I undersøkelsen utgjør de store bedriftene kun 2 prosent av det totale antallet bedrifter, men står for nesten prosent av den totale sysselsettingen. Det er derfor nærliggende å anta at de lavere vekstforventningene blant store bedrifter vil medføre mindre etterspørsel etter arbeidskraft enn det som fremgår av barometeret. Figur 8% 6% 4% 2% % % Store bedrifter Sysselsettingsbarometer Nedgang Uendret Oppgang 6 % 2 % 1 % Små bedrifter 27 % Resultater i utvalgte næringer i Oslo Næringslivet i Oslo er omfattende og variert. I januar 21 var det i følge Enhetsregisteret registrert over 1 bedrifter med mer enn 2 ansatte i Oslo. I disse bedriftene var det ansatt nesten 418 personer. Nettoverdier i sysselsettingsbarometeret kan deles inn i næringer, slik figur 4 fremstiller.

3 Figur 4 Nettoverdi i sysselsettingsbarometeret fordelt på utvalgte næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Helse- og sosialtjeneste Offentlig forvaltning Overnattings- og serveringsvirksomhet Industri samlet Varehandel, motorvognreparasjoner Elektrisitet, vann og renovasjon Personlig tjenesteyting I alt Bygge- og anleggsvirksomhet Undervisning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Bergverksdrift og utvinning -% -1% 1% % % 7% -14 % 27 % -2 % 6 % 6 % 1 % 1 % % 11 % 1 % 12 % 1 1 % 27 % 17 % 6 % 17 % 22 % 4 % 1 % % 2 % 2 % 2 % 8 % % 2 % 2 % 8 % Resultatene fra årets undersøkelse viser store forskjeller mellom de ulike næringene. De fleste næringene som viser høye sysselsettingsforventninger er svært konjunkturutsatte. Blant de mest optimistiske næringene er bergverksdrift og utvinning. Her forventer over 67 prosent av bedriftene å øke sysselsettingen mens kun 8 prosent regner med å nedbemanne. Næringen er imidlertid svært liten i Oslo, både med tanke på antall ansatte og antall bedrifter. Blant de litt større næringene i Oslo er det spesielt innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon og finansieringog forsikringsvirksomhet hvor det er forholdsvis høye forventninger til den videre sysselsettingsutviklingen. Av bedriftene innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting forventer 7 prosent oppbemanning og prosent forventer nedbemanning. I næringen informasjon og kommunikasjon svarer 8 prosent at de forventer å øke sysselsettingen det kommende året, mens 7 prosent regner med å nedbemanne. Næringen omfatter blant annet forlagsvirksomhet, radio- og fjernsynskringkasting og telekommunikasjon, men domineres imidlertid av virksomheter som driver konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og andre ikt-relaterte tjenester. Det er også forholdsvis stor optimisme blant bedriftene i næringen finansiering og forsikringsvirksomhet. Her forventer 4 prosent av bedriftene en oppbemanning det kommende året, mens 11 prosent forventer en nedbemanning. Samtlige av disse næringene, med unntak av eiendomsdrift, forretningsmessig, faglig tjenesteyting, har reduserte sysselsettingsforventninger sammenlignet med fjoråret. Næringen med lavest forventning til den videre sysselsettingsutviklingen er jordbruk, skogbruk og fiske med en nettoverdi på -14 prosent. Det vil si at det er et høyere antall bedrifter som forventer nedbemanning enn det er bedrifter som forventer oppbemanning det kommende året. Næringen er imidlertid svært liten i Oslo. Også blant bedriftene innen transport og lagring er det lave forventninger til det kommende året. Her forventer 1 prosent en økning og 17 prosent en nedgang. Blant næringene med lave sysselsettingsforventninger finner vi også de fleste næringene med hovedvekt av virksomheter knyttet til offentlig sektor. Unntaket er undervisning som har økt nettoverdien fra til 2 prosent fra fjoråret. Sist vi så like positive forventninger i denne næringen var under motkonjunkturpolitikken i 21. VANSKELIGHETER I REKRUTTERINGEN I årets undersøkelse ble bedriftene spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene. Som det framgår av tabell 1 har bedriftene svaralternativer. 8 prosent av bedriftene sier de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste månedene, prosent sier de måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse mens de resterende 88 prosent av bedriftene sier de ikke har hatt noen rekrutteringsproblemer de siste månedene. Bedrifter som svarer at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med lavere formell kompetanse enn de søkte etter i løpet av de siste månedene blir i undersøkelsen definert som bedrifter med rekrutteringsproblemer. Samlet i Oslo har altså 12 prosent av bedriftene hatt rekrutteringsproblemer de siste månedene, og omtrent en tredjedel svarer at de har måttet rekruttere personer med lavere eller annen formell kompetanse mens to tredjedeler ikke har fått dekket sitt behov for arbeidskraft. Dette er tilsvarende resultater som i 21. Tabell 1 Ja - mislykket rekruttering siste mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Nei, ingen rekrutteringsproblem Jordbruk, skogbruk og fiske 1 Bergverksdrift og utvinning 1 Industri 6 1 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 8 Varehandel, motorvognreparasjoner 4 4 Transport og lagring 6 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet 4 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning 1 Undervisning 7 84 Helse- og sosialtjeneste 8 Personlig tjenesteyting 1 I alt 8 88

4 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Næringene med minst rekrutteringsproblemer er jordbruk, skogbruk og fiske ( prosent), varehandel og motorvognreparasjoner (6 prosent), finansierings- og forsikringsvirksomhet (7 prosent) og transport og lagring (7 prosent). Mer enn prosent av bedriftene i disse næringene svarer med andre ord at de ikke har hatt noe problem med rekrutteringen de siste månedene. Næringene med størst rekrutteringsproblemer er byggeog anleggsvirksomhet (2 prosent), overnattings- og serveringsvirksomhet (1 prosent), undervisning (16 prosent) og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (16 prosent). For de fleste næringene er det små endringer fra fjorårets undersøkelse. Bergverksdrift og utvinning og helse- og sosialtjeneste rapporterer imidlertid om vesentlig mindre rekrutteringsproblemer i år enn i fjor. Figur Bygge- og anleggsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Helse- og sosialtjeneste Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Bergverksdrift og utvinning Elektrisitet, vann og renovasjon Transport og lagring Finansierings- og forsikringsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Rekrutteringsproblemer siste mnd Undervisning I alt Industri Ja - mislykket rekruttering siste mnd Som det framgår av figur er det forskjeller mellom næringene som oppgir at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft og de som har måttet ansette noen med lavere formell kompetanse i løpet av de siste månedene. 2 prosent av bedriftene innen bygge- og anleggsvirksomhet har hatt rekrutteringsproblemer siste måneder, og 14 prosent av bedriftene i denne næringen oppga at dette skyldes at de hadde mislyktes i rekrutteringen de siste måneder. For de andre næringene varierer denne andelen mellom 1 og prosent med unntak av jordbruk, skogbruk og fiske som ikke har opplevd rekrutteringsproblemer. Når det gjelder andelen bedrifter som i stor grad har måttet ansette noen med lavere Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner eller annen formell kompetanse gjelder dette overnattings- og serveringsvirksomhet (11 prosent), helse- og sosialtjenesten (8 prosent) og undervisning (7 prosent). Næringer som i liten grad har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse er bergverksdrift og utvinning, elektrisitet, vann og renovasjon, personlig tjenesteyting og jordbruk, skogbruk og fiske (alle med prosent). Hva skyldes rekrutteringsproblemene? Bedriftene som har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene ble også spurt om hva dette skyldes. Her skilles det mellom bedrifter som svarte at dette skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere og de som oppgir at det skyldes andre forhold. Hva bedriftene legger i andre forhold kan være stillingsbrøk, arbeidstid, lønn eller personlig egnethet som gjør at arbeidsgiver eller arbeidstaker sier nei til ansettelse. Av figur 6 framgår det at 12 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen hadde rekrutteringsproblemer, og for 1 prosent av bedriftene var årsaken ingen eller for få kvalifiserte søkere mens prosent svarer at dette skyldes andre forhold. Dette betyr at 82 prosent av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer oppgir mangel på arbeidskraft som årsak til dette, mens 18 prosent svarer at andre forhold ligger bak problemene. Figur 6 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på årsak Bygge- og anleggsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirksomhet Undervisning Eiendomsdrift, forretningsmessig og I alt Informasjon og kommunikasjon Helse- og sosialtjeneste Offentlig forvaltning Industri Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Finansierings- og forsikringsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Jordbruk, skogbruk og fiske Næringene med høyest andel bedrifter som hadde problemer fordi de fikk ingen eller for få kvalifiserte søkere var overnattings- og serveringsvirksomhet (14 prosent), undervisning (14 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (1 prosent). Næringene med en lav andel bedrifter med ingen eller for få kvalifiserte søkere er transport og lagring (2 prosent) og jordbruk, skogbruk og fiske ( prosent). Det er mindre forskjeller mellom næringene når det gjelder andelen bedrifter som opplyser at problemene med rekruttering skyldes andre forhold For få kvalifiserte søkere Annet

5 Mangel på arbeidskraft fordelt på næring Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse skjer dette gjennom spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er bekreftende, bes bedriften om 2) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom dette er tilfelle, bes bedriften om ) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antallet personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring (ut fra næringen bedriften tilhører) og yrker i Oslo. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Bedriftene melder om uendret mangel på arbeidskraft fra i fjor. Da som nå er mangelen i Oslo estimert til 2 personer. Næringen med størst mangel i år er helse- og sosialtjeneste med 82 personer. Dette utgjør 28 prosent av samlet mangel på arbeidskraft i Oslo. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting var næringen med størst mangel i fjor. I år har næringen nest størst mangel (62 personer). Andre næringer med stor mangel er varehandel (42 personer) og informasjon og kommunikasjon ( personer). Samlet står disse fire næringene for 78 prosent av mangelen på arbeidskraft i Oslo i 214. Ser vi på forholdet mellom næringenes estimerte mangel og faktisk sysselsetting gir dette en indikasjon på hvilke næringer som har størst problemer. De fire næringene med størst mangel står for 4 prosent av sysselsettingen i Oslo, men altså 78 prosent av mangelen. Størst mangel i forhold til sysselsettingen i 214 har helse- og sosialtjenester med en Figur 7 Mangel på arbeidskraft i Oslo fordelt på næring - antall personer (Tallene er forbundet med stor usikkerhet) Helse- og sosialtjeneste Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Varehandel, motorvognreparasjoner Informasjon og kommunikasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirksomhet Undervisning Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Industrien Transport og lagring Elektrisitet, vann og renovasjon Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske andel av mangelen på prosent, men bare 1 prosent av sysselsettingen. Blant næringene med langt mindre andel av mangelen enn det sysselsettingen skulle tilsi er offentlig forvaltning (sysselsetting: 8 prosent, mangel: 2 prosent) elektrisitet, vann og renovasjon (sysselsetting: 1 prosent, mangel:,2 prosent) og transport og lagring (sysselsetting: prosent, mangel:,7 prosent). Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Tabell 2 viser yrkene i Oslo der mangelen på arbeidskraft er estimert til 2 personer eller mer i 214. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene siden de fleste av estimatene bygger på få observasjoner. Alle tall er avrundet til nærmeste 2. Tabellen tar ikke med de yrker hvor mangelen er avrundet til, dvs. at mangelen er estimert til større enn og mindre enn 1. For denne gruppen henvises det til vedlegg 4. Tabell 2 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Sortert på synkende mangel. Yrke 214 Yrke 214 Sykepleiere 2 Databasedesignere og - administratorer 2 Andre helseyrker 27 Sivilingeniører (industri og produksjon 2 Helsefagarbeidere 2 Telefon- og nettselgere 2 Programvareutviklere 17 Andre håndverkere 2 Andre salgsmedarbeidere 7 Vernepleiere 2 Applikasjonsprogrammerere 7 Yrkesfaglærere 2 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 7 Andre lærere 2 Systemanalytikere/-arkitekter Kontormedarbeidere 2 Regnskapsmedarbeidere Kundebehandlere, bank og postkontor 2 Sivilingeniører (bygg og anlegg) Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 2 Legespesialister Betongarbeidere 2 Elektrikere Automatikere 2 Førskolelærere Renholdere i bedrifter 2 Butikkmedarbeidere Platearbeidere 2 Revisorer, regnskapsrådgivere Energimontører 2 Spesialsykepleiere Sivilingeniører (elkraftteknikk) 2 Grunnskolelærere Rådgivere/forskere, humanistiske fag 2 Kokker Geologer og geofysikere 2 Sveisere 2 Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) 2 Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) 2 Dataregistrere 2 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 2 Metalldreiere mv. 2 Servitører 2 Nettverksansvarlige 2 Dørselgere 2 Lønningsmedarbeidere 2 Bilmekanikere 2 Andre administrative ledere 2 Kopper- og blikkenslagere 2 Universitetsog høyskolelektorer/-lærere 2 Finans- og investeringsrådgivere 2 I de resterende avsnittene om mangel vil vi for første gang se på mangelen innenfor enkelte grovgrupper av yrker. Dette er en inndeling som NAV bruker i andre stillings- og ledighetsstatistikker. Bare de grovgrupper som har en særegen utvikling i forhold til forrige år vil bli kommentert spesielt.

6 Økt mangel innen helse, pleie og omsorg Bedriftene i Oslo melder om økende mangel innen denne gruppen sammenlignet med situasjonen i 21. De tre enkeltyrkene med størst mangel i 214 (sykepleiere, andre helseyrker og helsefagarbeidere) tilhører alle helse-, pleie- og omsorgssektoren og yrkeskategoriene her har hatt høy mangel i alle år bedriftsundersøkelsen har blitt gjennomført. Tabell Helse, pleie og omsorg 214 Sykepleiere 2 Andre helseyrker 27 Helsefagarbeidere 2 Legespesialister Spesialsykepleiere Vernepleiere 2 Sum 2 Uendret innen ingeniør- og ikt-fag Mangelen i denne gruppen estimeres til personer i 214, og mangelen er da på samme nivå som forrige år. Ledighetsutviklingen for de med yrkeserfaring fra disse yrkene har likevel vært dårligere enn for snittet av alle ledige i over Tabell 4 Ingeniør- og ikt-fag 214 Programvareutviklere 17 Applikasjonsprogrammerere 7 Sivilingeniører (bygg og anlegg) Systemanalytikere/-arkitekter Geologer og geofysikere 2 Sivilingeniører (industri og produksjon 2 Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) 2 Sivilingeniører (geofag, petro- leumsteknologi, metallurgi mv.) 2 Sivilingeniører (elkraftteknikk) 2 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 2 Databasedesignere og -administratorer 2 Nettverksansvarlige 2 Sum ett år. Det er imidlertid store forskjeller mellom enkeltyrkene i denne gruppen. Det ser ut til at ingeniørene fortsatt kommer til å ha et godt arbeidsmarked framover. Bedriftene melder om mangel, og vi ser ingen ledighetsvekst. Det samme gjelder en god del IKT-yrker mens det innenfor web-design, grafiske designere, arkitekter, ikt-support og lignende ser ut til å ha vært økende ledighet i det siste og mindre mangel. Lavere mangel innen butikk- og salgsarbeid Tabell Butikk- og salgsarbeid 214 Andre salgsmedarbeidere 7 Butikkmedarbeidere Dørselgere 2 Telefon- og nettselgere 2 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 2 Sum 2 Bedriftene rapporterer om lavere mangel i år enn i fjor i denne gruppen. Andre salgsmedarbeidere var i fjor enkeltyrket med høyeste mangel. I årets undersøkelse er det på.-plass. At mangelen er mer dempet i år rimer godt med ledighetsutviklingen vi har hatt innen denne yrkeskategorien det siste året. Ledigheten har vokst sterkere her enn for helt ledige generelt. Lavere mangel innen bygg- og anlegg Bedriftene melder om lavere mangel innen bygg- og anleggsyrker i år enn i fjor. Dette samsvarer godt med at ledighetsutviklingen innen bygg- og anleggsgruppene har vært dårligere enn for alle ledige samlet den siste tiden. Tabell Bygg og anlegg 214 Elektrikere Betongarbeidere 2 Sum 7

7 REKRUTTERING FRA UTLANDET Undersøkelsen kartlegger til slutt om det i dag er aktuelt for bedriftene å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Etter at konjunkturene snudde i 28 har det vært færre bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Andelen bedrifter som opplyser om at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet har imidlertid økt gradvis fram til i fjor med en andel på 16 prosent. I år ser vi en nedgang på prosentpoeng, til 1 prosent. Figur 8 viser andelen bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet fordelt på næringer. Høyest er andelene innenfor bergverksdrift og utvinning med prosent. Bedriftene i næringen oppgir at de har problemer med å rekruttere arbeidskraft, og mye tyder på at næringen har et behov for arbeidskraft med kvalifikasjoner som er vanskelig å finne i Norge. Det er også en høy andel bedrifter innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet (27 prosent) og industri (2 prosent) som oppgir at det er aktuelt å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Dette kan skyldes at utenlandsk arbeidskraft er tenkt benyttet til å ta unna topper i produksjonen, enten i form av mer sesongmessige variasjoner eller i andre perioder med høyt aktivitetsnivå. I næringene som har minst behov for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, finner vi offentlig forvaltning ( prosent) og helse- og sosialtjeneste (6 prosent). Næringene som oppgir at det er mye mindre aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet i år enn i fjor er offentlig forvaltning, jordbruk, skogbruk og fiske og bergverksdrift og utvinning. Figur 8 Andel bedrifter som oppgir at det er aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet Offentlig forvaltning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Varehandel, motorvognreparasjoner I alt Transport og lagring Elektrisitet, vann og renovasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Industri samlet Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning % 2% 4% 6% 8% 1 % % 4 % 6 % 11 % 1 % 11 % % 11 % 16 % 1 % 17 % 14 % 1 % 1 % 12 % 1 % 1 % 16 % 1 % 24 % 2 % % 21 % % 2 % 28 % 27 % % %

8 VEDLEGG 1: GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen består av spørsmål som er felles for alle fylkene i landet. Den inkluderer spørsmål om antall ansatte, forventet utvikling framover, om bedriften har rekrutteringsproblemer og eventuelt hvilke yrker dette gjaldt. I tillegg har NAV Oslo med to spørsmål: Et spørsmål som avdekker om det er aktuelt for bedriften å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, og det siste hvor bedriften svarer ja eller nei på om det er greit at NAV eventuelt tar kontakt med bedriften med utgangspunkt i bedriftens svar. I undersøkelsen ble det trukket ut litt over 2 4 bedrifter fra Enhetsregisteret. Både offentlige og private virksomheter var med i utvalget. Utvalget ble delt i grupper (stratifisert) etter fylke, næringsgrupp og bedriftsstørrelse og trukket ut fra denne inndelingen. Inndelingen ble gjort for å få utsagnskraftige resultater for de ulike næringsgrupper innen hvert fylke. Næringsgrupperingen i årets undersøkelse er NACE 2-sifret nivå, som inneholder 2 ulike næringsinndelinger. Blant de mindre bedriftene trekkes et tilfeldig utvalg, mens alle bedrifter med mer enn 4 ansatte er med i utvalget. I tillegg er alle bedrifter med mer enn 1 ansatte i næringene offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting også med i utvalget. Dette fordi disse ofte er bedrifter som skiller seg fra andre når det gjelder hvilke yrker de etterspør.

9 VEDLEGG 2: NAVs SYSSELSETTINGSBAROMETER FOR OSLO 214 Sysselsettingsbarometeret fordelt på næring 214 Jordbruk, skogbruk og fiske -14 % Bergverksdrift og utvinning 8 % Industri 12 % Nærings- og nytelsemidler % Tekstil- og lærvarer 12 % Trevarer % Treforedling og grafisk prod. 1 % Petroleum og kjemiske prod. -12 % Prod. av annen industri -8 % Prod. av metallvarer % Prod. av maskiner og utstyr 16 % Prod. av elektriske og optiske produkter 7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 17 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1 % Varehandel, motorvognreparasjoner 1 % Transport og lagring -2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 11 % Informasjon og kommunikasjon % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 2 % Offentlig forvaltning % Undervisning 2 % Helse- og sosialtjeneste 1 % Personlig tjenesteyting 17 % I alt

10 VEDLEGG : MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER NÆRING I OSLO 214 Næring 214 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod. Petroleum og kjemiske prod. Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr 2 Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet 17 Varehandel, motorvognreparasjoner 42 Transport og lagring 2 Overnattings- og serveringsvirksomhet 12 Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 62 Offentlig forvaltning Undervisning 1 Helse- og sosialtjeneste 87 Personlig tjenesteyting 7 Totalt 2

11 VEDLEGG 4: MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT ETTER YRKE I OSLO 214 Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på yrker. Sortert på synkende mangel og avrundet til nærmeste 2. Yrke 214 Yrke 214 Yrke 214 Yrke 214 Sykepleiere 2 Finansanalytikere Driftsteknikere, IKT Murere Andre helseyrker 27 Bartendere Andre opplysningsmedarbeidere Andre bygningsarbeidere Helsefagarbeidere 2 Tømrere og snekkere Lagermedarbeidere og materialforvaltere Taktekkere Programvareutviklere 17 Rørleggere og VVS-montører Kjøreskolelærere Gulv- og flisleggere Andre salgsmedarbeidere 7 Spesiallærere / spesialpedagoger Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. Isolatører mv. Applikasjonsprogrammerere 7 Systemadministratorer Tele- og IKT-installatører Glassarbeidere Anleggsmaskin- og industrimekanikere 7 Arkivarer og kuratorer Bakere, konditorer mv. Kuldemontører mv. Systemanalytikere/-arkitekter Sivilingeniører (telekommunikasjon) Møbelsnekkere Gull- og sølvsmeder, gravører mv. Regnskapsmedarbeidere Landskapsarkitekter Operatører innen metallflatebehandling Glasshåndverkere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Farmasøyter Anleggsmaskinførere Andre kunsthåndverkere Legespesialister Lektorer mv. (videregående skole) Finans- og økonomisjefer Serviceelektronikere Elektrikere Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet Personalsjefer Skreddere, buntmakere mv. Førskolelærere Andre ingeniører Kjemikere Andre stasjonære maskinoperatører Butikkmedarbeidere Andre yrker innen estetiske fag Matematikere, statistikere mv. Montører av mekaniske produkter Revisorer, regnskapsrådgivere Nettverks- og systemteknikere, IKT Tannleger Montører av elektriske og elektroniske produkter Spesialsykepleiere Forsikrings- og finansmedarbeidere Helse- og miljørådgivere Andre montører Grunnskolelærere Butikkavdelingssjefer Fysioterapeuter Bil-, drosje- og varebilførere Kokker Andre pleiemedarbeidere Spesialister i pedagogikk Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon Sveisere 2 Helsesekretærer Andre musikklærere Hjelpearbeidere i kombinasjonsbruk Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) 2 Ambulansepersonell Rådgivere innen sosiale fagfelt Hjelpearbeidere i anlegg Andre programvare- og applikasjonsutviklere 2 Forsikringsagenter Dirigenter, komponister, musikere og sangere Toppledere i interesseorganisasjoner Servitører 2 Hotellresepsjonister Programledere i TV og radio PR- og informasjonssjefer Dørselgere 2 Logistikkmedarbeidere Sports- og aktivitetsinstruktører Ledere innen akvakultur mv. Bilmekanikere 2 Kjøkkenassistenter Transportfunksjonærer Ledere av eldreomsorg Kopper- og blikkenslagere 2 Strategi- og planleggingssjefer Servicemedarbeidere (bensinstasjon) Hotellsjefer Finans- og investeringsrådgivere 2 Ledere av bygge- og Hjemmehjelper Varehandelssjefer Databasedesignere og -administratorer 2 Sikkerhetsanalytikere mv. Malere og byggtapetserere Kjemiingeniører Sivilingeniører (industri og produksjon 2 Bibliotekarer og andre informasjonsarbeidere Trykkere Arbeidsleder, bergfag Telefon- og nettselgere 2 Rådgivere/forskere, samfunns-vitenskap Slaktere, fiskehandlere mv. Arbeidsleder, industri Andre håndverkere 2 Optikere Bussjåfører og trikkeførere Arbeidsleder, bygg og anlegg Vernepleiere 2 Andre personlige tjenesteytere Andre rengjørere Kontrolloperatører innen metallproduksjon Yrkesfaglærere 2 Støpere Andre hjelpearbeidere i industri Bioteknikere (ikke-medisinske laboratorier) Andre lærere 2 Lastebil- og trailersjåfører Laste- og lossearbeidere Skipsmaskinister Kontormedarbeidere 2 Ledere av industriproduksjon mv. Renovasjonsarbeidere Flygere Kundebehandlere, bank og postkontor 2 Andre ledere av produksjon og tjenesteyting Toppledere i offentlig administrasjon Flygeledere Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 2 Fysikere og astronomer Administrerende direktører Teknikere innen luftfartssikkerhet Betongarbeidere 2 Andre språklærere Ledere av olje- og gassutvinning mv. Saksbehandlere innen sosiale ytelser Automatikere 2 Informasjonsrådgivere Ledere av logistikk og transport mv. Korn- og grønnsaksprodusenter Renholdere i bedrifter 2 Nett- og multimediautviklere Ledere av IKT-enheter Gartnere Platearbeidere 2 Bygningsingeniører Ledere av omsorgstjenester for barn Kombinasjonsbrukere, nyttevekster Energimontører 2 Elkraftingeniører Ledere av helsetjenester Melkeog husdyrprodusenter Sivilingeniører (elkraftteknikk) 2 Maskiningeniører Ledere av utdanning og undervisning Andre dyreoppdrettere og røktere Rådgivere/forskere, humanistiske fag 2 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi Restaurantsjefer Plante- og husdyrprodusenter Geologer og geofysikere 2 Politibetjenter mv. Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter Skogbrukere Sivilingeniører (maskin- og marin- teknikk) 2 Arkivassistenter Sivilingeniører (kjemi) Havbruksarbeidere Dataregistrere 2 Mekanikere innen flytekniske fag Arealplanleggere Overflatebehandlere og lakkerere Metalldreiere mv. 2 Salgs- og markedssjefer Grafiske- og multimediadesignere Møbeltapetserere mv. Nettverksansvarlige 2 Sivilagronomer mv. Jordmødre Skytebaser og sprengningsarbeidere Lønningsmedarbeidere 2 Sivilingeniører (miljøteknikk) Andre lærere i estetiske fag Prosessoperatører (oppredning) Andre administrative ledere 2 Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi Tekniske tegnere Operatører innen produksjon av betong mv. Universitetsog høyskolelektorer/-lærere 2 Sivilarkitekter Bioingeniører Operatører innen metallurgiske prosessfag Psykologer Allmennpraktiserende leger Dyrepleiere Operatører innen kjemisk industri Frisører Andre IKT-lærere Tannpleiere Operatører innen produksjon av fotofilm og papir mv. Vektere Salgskonsulenter innen tekniske og medisinske produkter Kundebehandlere lån og kreditt Operatører innen plastprodukter Andre sikkerhetsarbeidere Salgskonsulenter innen IKT-produkter Selgere (engros) Operatører innen næringsmiddelproduksjon Organisasjonsrådgivere mv. Jurister og advokater Innkjøpere Operatører innen treforedling Kundesentermedarbeidere Journalister Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt Operatører innen trelastproduksjon Regnskapsførere Elektronikkingeniører Sjefskokker Lokomotiv og T-baneførere Verktøymaker, låsesmeder mv. Eiendomsmeglere og forvaltere Internett-teknikere Jernbanetrafikkoperatører Sivilingeniører (elektronikk) Andre yrker innen offentlig forvaltning Reiseledere og guider Kran- og heisførere mv. Landmålere, kartografer mv. Religiøse yrker Vaktmestre Dekks- og maskinmannskap (skip)