Bedriftsundersøkelsen. for NAV Finnmark 2014

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen for 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Om NAVs bedriftsundersøkelse Sysselsettingen det kommende året Sysselsettingsbarometer Forventninger til sysselsettingen Noen utvalgte næringer Mangel på arbeidskraft Rekruttering av arbeidskraft Mangel på arbeidskraft fordelt næringsgrupper Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Arbeidskraft fra utlandet Arbeidstakere fordelt på næringer og land Vedlegg: Spørreskjema - 2

3 1. Sammendrag Behovet for arbeidskraft avtar Mangelen på arbeidskraft i Finnmark er i årets undersøkelse estimert til 550 personer. Det er 550 personer færre enn på samme tid i fjor. Helse og sosialtjeneste og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er næringene med størst mangel på arbeidskraft, henholdsvis 125 og 100 personer. Det mangler 50 personer i næringene undervisning, varehandel, motorvognreparasjoner, overnatting og serveringsvirksomhet, og offentlig forvaltning. Fordelt på yrker er det sykepleiere, og ulike type lærere det er estimert høyest mangel på. 31 prosent av bedriftene i undersøkelsen har benyttet seg av arbeidskraft fra utlandet. Det er vanligst å benytte seg av arbeidskraft fra Norden, etterfulgt av EU land i Øst-Europa. Arbeidstakerne fra utlandet som jobber i Finnmark rekrutteres spesielt til næringene bergverksdrift og utvinning og fiskeindustrien. 26 prosent av bedriftene ønsker å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft også i løpet av de neste 12 månedene. Totalt forventer bedriftene en netto sysselsettingsvekst på 5 prosent i Tilsvarende tall i 2013 var 12 prosent. Næringen med høyest andel bedrifter som forventer sysselsettingsvekst det kommende året er bergverksdrift og utvinning. Innen finansiering og forsikringsvirksomhet er andelen som venter sysselsettingsvekst i samme periode lavest. Rekrutteringsproblemer 8 prosent av de spurte bedriftene melder at de har mislyktes i rekruttering i løpet av de tre siste månedene, og 6 prosent melder at de har vært nødt til å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. Problemene med å rekruttere arbeidskraft er størst innen bergverksdrift og utvinning og innen overnatting og serveringsvirksomhet. Innenfor offentlig sektor meldes det også om rekrutteringsproblemer både innen undervisning, helse og sosialtjeneste og offentlig forvaltning. - 3

4 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse NAVs bedriftsundersøkelse i Finnmark ble i år gjennomført i februar og mars. Formålet med undersøkelsen er å gi kunnskap om sysselsettingssituasjonen i det kommende året, slik de spurte bedriftene vurderer det. Undersøkelsen skal også fortelle noe om det forventede behovet bedriftene har for ulike typer arbeidskraft, og om det har vært problemer med å rekruttere riktig arbeidskraft inn i bedriften. I Finnmark valgte NAV i tillegg å spørre bedriftene om de har benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året, og om deres forventninger til videre rekruttering fra utlandet det kommende år. Hensikten er å kunne yte best mulig rekrutteringsbistand overfor arbeidsgivere. Det er viktig for NAV å ha kunnskap om arbeidsmarkedet, og eventuelle rekrutteringsproblem som bedriftene opplever. Undersøkelsen skal derfor kunne bidra til å bedre kvalitativ veiledning overfor arbeidssøkere og bedre målretting av arbeidsmarkedstiltakene. Av 2266 virksomheter ble det gjort et utvalg på 605 bedrifter som fikk tilsendt spørreskjema. Det er i undersøkelsen trukket ut et representativt utvalg av alle virksomheter med flere enn tre og færre enn hundre ansatte, mens alle virksomheter med hundre eller flere ansatte er med i utvalget. Virksomhetene som fikk tilsendt spørreskjema var tilfeldig valgt fra enhetsregisteret. I år fikk vi svar fra 430 virksomheter. Dette tilsvarer en svarprosent på 71,1. På landsbasis var det en svarprosent på

5 3. Sysselsettingen det kommende året Et hovedresultat fra undersøkelsen er en forventet netto vekst i sysselsettingen for 2014 i Finnmark på 5 prosent. Dette er 7 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor, hvor resultatet viste en forventet netto økning på 12 prosent. Dette kan tyde på lavere etterspørsel etter arbeidskraft og et tøffere arbeidsmarked. For hele landet er den forventede veksten på 10 prosent. Utviklingen de siste årene, hvor aktiviteten i markedet og sysselsettingen gradvis har tatt seg opp får nå et fall, noe som også vises i arbeidsledighetstallene som hittil i 2014 har økt. I s arbeidsmarkedsprognose for 2014 forventes en økning på 200 arbeidstakere. Dette er et lavere anslag enn det som er gjort i tidligere prognoser og bekreftes av næringen selv gjennom årets bedriftsundersøkelse. Misforholdet mellom de arbeidslediges kompetanse og den kompetansen som blir etterspurt er den største utfordringen i arbeidsmarkedet. Dette blir ytterligere kommentert under punkt Sysselsettingsbarometer Tallverdiene i sysselsettingsbarometeret (fig.3 1) er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang, altså nettoendringen. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes forventning om sysselsettingen det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsbarometeret blir utarbeidet fra spørsmålene i undersøkelsen der bedriftene blir spurt om hvor mange ansatte de har i bedriften i dag, og om de forventer vekst, nedgang eller uendret sysselsettingssituasjon det kommende året. Bedriftene kan med relativ stor grad av sikkerhet gi utrykk for hvorvidt de forventer en endring i sysselsettingssituasjon, mens usikkerheten er større når det gjelder faktisk antall sysselsatte. Tallgrunnlaget for figur 3.1, 3.2 og 3.3 er av den grunn ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til. - 5

6 Fig 3.1. NAVs sysselsettingsbarometer KILDE: BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2014 Forventet nettoøkning i sysselsettingen har steget gradvis i årene frem til 2013, men nå vises en nedgang hvor økningen er på omtrent samme nivå som i De faktiske sysselsettingstallene fra SSB viser at Finnmark har hatt en økning i antall sysselsatte i perioden med 4,2 prosent. Bedrifter innen olje og gass har spesielt hatt optimistiske forventninger som også har vært i takt med utviklingen i fylket. Iflg. SSBs statistikker var Finnmark det fylket i landet med størst sysselsettingsvekst i sekundærnæringene fra 2011 til 2012, med en vekst på 7,8 prosent. Utvinning av olje og gass og tjenester knyttet til olje- og gassnæringen hadde den største oppgangen og den samme optimismen ser vi gjennom forventningene i årets undersøkelse. Nedgangen var størst i de tjenesteytende næringene med 1,1 prosent. - 6

7 Nedenfor er tabell over faktisk antall sysselsatte per 4. kvartal 2012, endring i faktisk antall sysselsatte fra og bedriftenes forventede endring for 2014 i %. Sysselsatte personer etter arbeidssted - fylkestall 2012 Endring fra i antall Forventet endring for Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industri % Elektrisitet, vann og renovasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, motorvognreparasjoner % Transport og lagring % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Eiendomsdrift, forr.messig tjeneste % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 85 Undervisning % Helse- og sosialtjenester % Personlig tjenesteyting % 00 Uoppgitt % 3.2 Forventninger til sysselsettingen Figur 3.2 viser samlet forventninger til sysselsettingen for alle næringene slik de har kommet til uttrykk i årets, og de foregående årenes undersøkelser. For 2014 forventer 19 prosent av bedriftene en økning i sysselsettingen, noe som er 6 prosentpoeng lavere enn i fjor. Andel bedrifter som forventer en uendret sysselsettingssituasjon har økt fra 62 prosent i 2013 til 67 prosent i 2014, mens de som forventer en nedgang i sysselsettingen er omtrent som foregående år. I Norge har det vært en liten oppbremsing i økonomien som følge av liten investeringsvekst ute i Europa. Dette har resultert i økt arbeidsledighet og lavere sysselsettingsvekst. Fig 3.2. Forventet endring i prosent for alle næringene fra 2004 til 2014 KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE

8 3.2.1 Noen utvalgte næringer Helse- og sosialtjeneste Helse og sosialtjenester er den største næringen i Finnmark med flest sysselsatte. Per 4. kvartal 2012 sysselsatte næringsgruppen 8059 personer, hvorav 6424 var kvinner. Næringsgruppen har de siste tre årene forventet nedgang i antall sysselsatte, og årsaken kan være usikkerheten rundt de økonomiske betingelsene i det offentlige. Næringen har også utfordringer med å rekruttere fagpersoner for eksempel leger og sykepleiere, og dette kan være med å påvirke virksomhetenes svar i undersøkelsen. En rapport om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren utført av SSB, forteller at bemanningsbehovet vil øke sterkt fremover og da særlig etter Dette samsvarer ikke med forventningen som næringen selv utrykker. Undervisning Faktisk antall sysselsatte i denne næringsgruppen har gått ned fra 2011 til 2012 med 60 personer. Næringen anslår en ytterligere nedgang i antall sysselsatte for 2014 med 5 prosent mot 2013 hvor den forventede nedgangen var på hele 40 prosent. Årsaken kan skyldes faren for nedleggelser av bygdeskoler og enkelte linjer i de videregående skolene, og de utfordringer næringen har med å rekruttere fagpersonell og erstatte lærere som går av med alderspensjon. Offentlig forvaltning I Finnmark er det i overkant av 40 prosent som er sysselsatt innenfor offentlig forvaltning. I undersøkelsen svarer 17 prosent at en forventer en økning i antallet sysselsatte, mens det i 2013 var en forventet økning på 11 prosent. Undersøkelsen viser at det er innenfor den statlige og fylkeskommunale forvaltningen en forventer økning. De statlige og fylkeskommunale virksomhetene i Finnmark har foreløpig stabile utsikter. En overføring av oppgaver fra fylkeskommunen til kommunene og kutt i budsjettoverføringer i den statlige og fylkeskommunale forvaltningene, kan være med på å påvirke de faktiske tallene i en annen retning. Effektiviseringer, omorganiseringer og fortsatt svak kommuneøkonomi gir lite rom for nye stillinger i kommunene. Politiske signaler tyder på en mer effektivisering av den kommunale forvaltning fremover og en foreslått sammenslåing av kommuner er ett sentralt tema i den politiske debatten. Hvordan dette vil slå ut sysselsettingsmessig i de ulike kommunene i Finnmark er fortsatt usikkert. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Dette er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessige tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. I Finnmark sysselsetter man ca personer i denne næringen, og man forventer en økning i sysselsettingen i 2014 med 24 prosent. Det er få bedrifter i utvalget i årets bedriftsundersøkelse som er knyttet til denne næringen, slik at prosenten om den forventede sysselsettings økning er noe urealistisk høy. Overnattings- og serveringsvirksomhet Reiselivsnæringen består av flere sentrale aktører, hvor overnatting og servering er de mest sentrale. Bedriftsundersøkelsen for 2013 viste en forventet økning i sysselsettingen på 32 prosent - 8

9 og i 2014 en økning på 10 prosent. Hvorvidt den forventede økningen har inntruffet er usikkert, da det foreløpig kun foreligger faktiske sysselsettingstall fra Transport og lagring Næringen transport og lagring består av post og distribusjonsvirksomhet, samt passasjer og godstransport på vei, lufttransport og sjø. Næringen sysselsatte i overkant av 2300 personer ved utgangen av 2012 og det er stabilt fra året før. Næringen har de siste årene forventet reduksjon i sysselsettingen, og anslår en nedgang på 4 prosent for Fra 1. juli 2014 innføres det trolig arbeidsgiveravgift for blant annet transportnæringen og dette kan spesielt ramme små bedrifter i Finnmark. Varehandel og motorvognreparasjoner Denne næringen er blant de største næringene i Finnmark og har hatt en positiv utvikling de siste årene. Næringen selv forventet en økning på 21 prosent i 2013, mens de i 2014 forventer en liten nedgang i sysselsettingen. Økt netthandel er en årsaksforklaring. Bygge - og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsnæringen har hatt en positiv utvikling de siste årene med store byggeprosjekter rundt om i Finnmark og næringen selv har hatt store forventninger til sysselsettingsutviklingen. For 2014 forventer næringen derimot kun en liten økning på 3 prosent. Dette kan skyldes at de store byggeprosjektene blir ferdigstilt i 2014 og har den bemanninga som kreves. Vekst i sysselsetting kan likevel slå mer positivt ut da blant annet nytt sykehus og økt byggeaktivitet i Sør-Varanger, ny videregående skole i Kautokeino og ny barneskole i Vadsø er prosjekter som er eller blir startet opp i løpet av året. Nærings- og nytelsesmidler Fiskeforedling er stor og betydningsfull innen denne næringsgruppen. Næringen sysselsetter mange arbeidsinnvandrere, og da særlig fra de baltiske landene. Det er fortsatt noe optimisme i næringen til tross for en del nedleggelser av fiskemottak langs kysten. Bergverksdrift og utvinning Bergverksdrift og utvinning er en relativt liten næring i Finnmark, men har en økende aktivitet og næringen selv er svært positiv til sysselsettingen for Etterspørsel og prisutvikling på verdensmarkedet er avgjørende for aktiviteten i bergverks- og utvinningsindustrien, og en sysselsettings økning i denne næringen er helt avhengig av det som skjer i markedet til enhver tid. - 9

10 Fig 3.3. Forventet netto sysselsettingssituasjon i 2012, 2013 og 2014 i prosent KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2012 Figur 3.3 viser den prosentvise forventede endringen i sysselsettingen i de 10 største næringene, framkommet i undersøkelsen for 2012, 2013 og Bergverksdrift og utvinning har høyest forventning til sysselsettingen i 2014 av alle næringsgruppene, og har hatt en positiv forventning og utvikling de to siste årene. Videre er det innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og offentlig forvaltning at næringene forventer en netto økning i sysselsettingen. De øvrige næringsgruppene har en forventing om stabil og uendret sysselsetting. Totalt forventes det for alle næringene i Finnmark en netto økning på 5 prosent mot 12 prosent i Dette gir en indikasjon på lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Med en fortsatt høy arbeidsinnvandring til fylket og en lavere forventning om sysselsettingen, vil utfordringen bli en økende arbeidsledighet og færre utlyste stillinger. Sammenlignet med fjoråret har Finnmark en reduksjon i utlyste stillinger på 20 prosent. - 10

11 4. Mangel på arbeidskraft I dette avsnittet presenteres undersøkelsens resultater på mangel av arbeidskraft, både innenfor de ulike næringsgruppene og de ulike yrkesgruppene. Rekrutteringsproblemer er definert som at en bedrift har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse, i løpet av de siste tre månedene. Benevnelsen «næringsgruppe» viser hva slags produksjon som hovedsakelig blir produsert i bedriften, mens yrkesgruppebetegnelsen viser hvilke arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Det vil innenfor en næringsgruppe finnes et bredt spekter av yrkesgrupper. Finnmark er et geografisk stort fylke med et høyt innslag av små bedrifter. Mangel på arbeidskraft og fagkompetanse lokalt kan være et vesentlig hinder for en bedrifts utviklingsmuligheter, da dagpendling mellom kommuner innad i fylket er begrenset på grunn av lange avstander og vanskelige værforhold. Det er heller ingen tradisjon for ukependling internt i fylket. Finnmark har et forholdsvis stort innslag av arbeidsinnvandring. Vi har arbeidsinnvandring fra hele verden og spesielt fra EU land i Øst-Europa og fra Norden. Det er arbeidsinnvandring til de fleste næringene i Finnmark. Arbeidsinnvandring kommenteres i punkt 5 i undersøkelsen. For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av i alt tre spørsmål. Bedriften blir først bedt om å besvare om virksomheten har mislyktes i rekruttering av arbeidskraft de siste tre måneder (figur 4.1). Med mislyktes menes her om bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere nye medarbeidere ved å lyse ut stillinger, headhunte eller lignende. Dersom bedriften har mislyktes i å rekruttere nye medarbeidere, ber NAV videre om å få informasjon om hva årsaken til dette var (tabell 4.2). Til sist bes det videre svar på innen hvilke yrker man har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft til, og hvor mange stillinger dette dreier seg om (tabell 4.3 og tabell 4.4). - 11

12 4.1 Rekruttering av arbeidskraft Årets undersøkelse viser at totalt 14 prosent av bedriftene i Finnmark oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer i løpet av de tre siste månedene. Dette er en reduksjon sett i forhold til 2012 og 2013 hvor henholdsvis 25 prosent og 18 prosent oppga å ha hatt problemer med rekrutteringen. Av de bedriftene med rekrutteringsproblemer var det 43 prosent som måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse. 86 prosent av bedriftene oppgir ikke å ha hatt rekrutteringsproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at bedriftene har lyktes i rekrutteringen, men kan bety at man ikke har hatt behov for å rekruttere ny arbeidskraft. I 2013 var tilsvarende tall 82 prosent. Figur 4.1. Rekruttering KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE Mangel på arbeidskraft fordelt næringsgrupper Mangel på arbeidskraft varierer mellom næringene. Det er spesielt innenfor næringsgruppen helseog sosialtjeneste at mangelen for kvalifisert arbeidskraft er størst. Men undersøkelsen viser at også innen næringer overnatting og serveringsvirksomhet, varehandel og eiendomsdrift er det mangel etter arbeidskraft. - 12

13 Tabellen nedenfor viser mangel på arbeidskraft fordelt på næringsgrupper. Antall bedrifter med rekrutteringsproblemer er i prosent av totalt antall bedrifter som har svart på (430) undersøkelsen. Næringer Mangel på arbeidskraft i antall stillinger ( avrundet til nærmeste 25) Andel bedrifter med rekrutteringsproblem pga for få kvalifiserte søkere Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning 0 17 % Industrien samlet 25 5 % Elektrisitet, vann og renovasjon 0 0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 25 9 % Varehandel, motorvognreparasjoner 50 7 % Transport og lagring 0 0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon 0 19 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 23 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting % Offentlig forvaltning % Undervisning % Helse- og sosialtjeneste % Personlig tjenesteyting % I alt % Tabell 4.2 I alt 11 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde opplevd rekrutteringsproblemer på grunn av ingen/for få kvalifiserte søkere. Dette er en reduksjon sammenlignet med fjoråret hvor rekrutteringsproblemene ga en svarprosent på 14. Selv om rekrutteringsproblemene innenfor næringsgruppen undervisning ikke var blant de største i mangel på antall personer, oppga 31 prosent av de forespurte bedriftene at det var for få kvalifiserte eller ingen søkere til stillingene som var utlyst. Innenfor helse- og sosialtjeneste er mangelen på arbeidskraft estimert til 125 personer, men næringen har ikke rekrutteringsproblemer; kun 3 prosent svarer at rekrutteringsproblemet skyldes for få kvalifiserte søkere. Bergverksdrift og utvinning, informasjon og kommunikasjon og finansierings- og forsikringsvirksomhet har oppgitt rekrutteringsproblemer, men mangelen er lavere enn 25 personer og behovet blir lik null. 4.3 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker I NAVs bedriftsundersøkelse er bedriftene bedt om å oppgi innen hvilke yrker de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft til, og samtidig oppgi hvor mange stillinger dette kan dreie seg om (tabell 4.3). Svarene på dette spørsmålet beregner mangelen på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene. I år er denne tabellen ikke stor, og man ser helt klart hvor behovet er størst blant yrkesgruppene. - 13

14 I undersøkelsen foreligger det ikke beregninger for alle yrkesgrupper. Dette er begrunnet i at mangelen på arbeidskraft ikke kan estimeres innenfor yrker der det kun er noen få bedrifter i utvalget. Det kan være yrker hvor kun én bedrift har oppgitt en mangel på én person, og som dermed får en estimert mangel på null. Andre yrker som ikke blir fanget opp kan være bedrifter ikke har svart på eller deltatt i undersøkelsen. Mangelen på arbeidskraft er mindre enn tidligere. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Avrundet til nærmeste 25 Sykepleiere 25 Grunnskolelærere 25 Førskolelærere 25 Andre helseyrker 25 Kokker 25 Renholdere i bedrifter 25 Tabell 4.3. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrkesgrupper Kilde: NAV Bedriftsundersøkelse 2014 I årets bedriftsundersøkelse ser vi at etterspørselen etter arbeidskraft er størst innenfor helse, pleie og omsorg og undervisning. Etterspørselen er estimert til 50 personer innenfor hver av yrkesgruppene. Innen reiseliv og serviceyrker er mangelen 25 personer. Tabellen nedenfor viser yrkesgrupper hvor mangelen er stor, helt ledige og arbeidssøkere på tiltak for april og antall utlyste stillinger i april Yrkesgrupper Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i april 2014 Utlyste ledige stillinger i april 2014 Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt I alt Tabell 4.4 I april hadde Finnmark en beholdning av arbeidssøkere på 1651 personer. Flest registrerte ledige eller arbeidssøkere på tiltak fantes det innenfor industriarbeid og innen bygg og anlegg. Tabell 4.4 viser at bedriftene i undersøkelsen ikke melder om mangel på arbeidskraft innenfor disse yrkesgruppene. - 14

15 Helse, pleie og omsorg er den yrkesgruppen som har lyst ut flest stillinger i løpet av april Det er i alt lyst ut 104 stillinger, hvorav 93 er lyst ut som sykepleiere, jordmødre eller annet pleiepersonell. Det er her etterspørselen etter arbeidskraft er størst, og ved en aldrende befolkning vil behovet for arbeidskraft innen helse- og omsorg også være der i tiden fremover. Hvor stort behovet blir, er avhengig av den teknologiske utviklingen. I yrkesgruppen undervisning, er behovet for arbeidskraft også stor. Ved utgangen av april var det registrert 30 personer helt ledige og på tiltak. Samtidig var det utlyst 52 ledige stillinger; 22 av disse var fagutdannede lærere. Lærere er en yrkesgruppe som det vil være et behov for i framtiden. Mange eldre lærere vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og etterlater seg jobber som må fylles. Yrkene innenfor reiseliv og transport, samt innen annet serviceyrke melder bedriftene inn behov for kokker og renholdere, men kravet til kompetanse samsvarer ikke med arbeidssøkerne. Det er registrert henholdsvis 160 og 139 personer helt ledige og på tiltak innenfor denne næringen i april. Å ta utdanning er den sikreste investeringen hva en kan gjøre for å få seg arbeid. Statistikk fra SSB viser at det i Finnmark er 36,7 prosent av befolkningen over 16 år som har grunnskole som sin høyeste utdanning og 24,5 prosent har universitets- og eller høgskoleutdannelse. - 15

16 5. Arbeidskraft fra utlandet Nytt i årets undersøkelse er at NAV i Finnmark valgte å spørre de utvalgte virksomhetene om deres forhold til bruk av arbeidskraft fra utlandet. Bedriftenes definisjon av arbeidskraft fra utlandet kan ikke sammenstilles med Statistisk sentralbyrås definisjon av arbeidsinnvandring, og tallene kan av den grunn ikke sammenlignes med analyser og statistikk av arbeidsinnvandring. Hensikt med spørsmålene var å få innsikt i omfanget av utenlandsk arbeidskraft og en oversikt over innenfor hvilke næringer/yrker disse ble rekruttert til. Vi ønsket også å få svar på om dette var en type arbeidskraft bedriftene ville benytte seg mer av. Av de 430 bedriftene som svarte på undersøkelsen var det 132 bedrifter som hadde benyttet seg av arbeidskraft fra utlandet, noe som utgjør 31 prosent. 5.1 Arbeidstakere fordelt på næringer og land Bedriftene er kategorisert i forskjellige næringsgrupper og innenfor hver gruppe finnes det flere ulike type yrker. Figur 5.1 Antall arbeidstakere fra utlandet fordelt på næringer Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse I NAVs bedriftsundersøkelse svarte 132 bedrifter at de hadde benyttet arbeidskraft fra utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Figur 5.1 viser hvilke næringer 588 arbeidstakere fra utlandet ble rekruttert til. Av disse var det 160 personer som ble rekruttert til industrien samlet, hvorav 108 gikk til fiskerinæringen. Nær 90 arbeidstakere ble rekruttert til bergverksdrift og oljeutvinning, noe som kan tyde på at Finnmark ikke har arbeidstakere med rett kompetanse for å ivareta disse jobbene. - 16

17 Videre er det arbeidstakere innenfor helse- og sosialtjeneste, og da spesielt leger, sykepleiere, jordmødre og helsespesialister, virksomheter i Finnmark rekrutterer fra utlandet. Undersøkelsen viser at disse blir hentet fra de nordiske land. I næringsgruppen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting ligger også bedrifter som driver bemannings- og rekrutteringsbyrå. Det er disse byråene som i størst grad rekrutterer arbeidstakere fra utlandet. Figur 5.2 Land det er rekruttert flest arbeidstakere fra Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse Figur 5.2 skisserer hvilke 10 land bedrifter i Finnmark rekrutterer flest arbeidstakere fra. I alt rekrutteres det fra 48 land i verden. Undersøkelsen viser at rekruttering fra de nordiske landene er til stillinger med høye kompetansekrav, mens til stillinger med lavere krav ansettes arbeidstakere fra EU land i Øst-Europa og Russland. I årets undersøkelse fikk bedriftene også spørsmål om videre rekruttering fra utlandet. 26 prosent av bedriftene vil benytte utenlandsk arbeidskraft de neste tolv månedene, mens 51 prosent ønsket det ikke. Årsak til at halvparten ikke ville ansette fra utlandet var utfordringer med kommunikasjon og språk. - 17

18 NAVs bedriftsundersøkelse 2014 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5. Annet Gå til spørsmål 6. 1

19 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger 2

20 Utgitt av: