Rekrutteringsproblemer Mangel på arbeidskraft Sysselsettingsforventninger det kommende året NAV som rekrutteringskanal i hvor stor grad benytter

Transkript

1 Rekrutteringsproblemer Mangel på arbeidskraft Sysselsettingsforventninger det kommende året NAV som rekrutteringskanal i hvor stor grad benytter bedriftene den muligheten? Lærlinger i Østfoldbedriftene

2 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke. Våren 201 har vi estimert at bedriftene i Østfold mangler 1 0 personer. Det er 00 færre enn på samme tid i fjor. Størst var mangelen på arbeidskraft innenfor helse- og sosialtjenester med 0 personer. Det var også høy mangel innen bygge- og anleggsvirksomhet med 200 personer, varehandel med 15 personer og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med 15 personer. Ser vi på yrkesgrupper, var det størst mangel på helsepersonell, ulike typer fagarbeidere i bygg- og anleggsbransjen og industrien, ingeniører og buss og lastebilsjåfører. Yrkesgrupper som det er størst mangel på i Østfold: Helsepersonell, bl.a. helsefagarbeidere, sykepleiere, legespesialister og andre helseyrker Håndverkere, bl.a. tømrere og snekkere, rørleggere, betongarbeidere og slaktere Ingeniører, f eks maskiningeniører Salgsmedarbeidere Sjåfører Regnskapsmedarbeidere Kokker I undersøkelsen spør vi også bedriftene om deres sysselsettingsforventninger for de neste tolv månedene. Denne våren er det 22 prosent av bedriftene som venter å øke bemanningen. Andelen som venter nedbemanning er 12 prosent. Tilsvarende tall for 201 var henholdsvis 21 prosent og prosent. Andelen bedrifter som ikke venter noen endring har gått ned fra 68 prosent til 66 prosent i 201. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på stabil positiv etterspørsel etter arbeidskraft og situasjonen er lik fjoråret. Overnattings- og serveringsvirksomheter er mest optimistiske i forhold til økt sysselsetting for det kommende året, mens jordbruk, skogbruk og fiske er mest pessimistisk. På spørsmålet om bedriften har benyttet NAV i forbindelse med rekruttering det siste halvåret svarer 1 av 5 bedrifter at de har benyttet NAV som rekrutteringskanal. Av de som ikke har benyttet NAV sin rekrutteringsservice svarer bedriftene at de ikke har hatt rekrutteringsbehov det siste halvåret, at bedriften har klart å rekruttere internt eller via andre kanaler (rekrutteringsbyrå, fagtidsskrifter, sosiale medier mm). På vegne av Østfold fylkeskommune er det også i år tatt med spørsmål i tilknytning til lærlingeordningen for å bidra til å øke antall læreplasser. Det er gledelig at 29 prosent av bedriftene, som ikke har lærlinger i dag, sier det kan være aktuelt å ta inn lærlinger. Dette er en økning med et par prosentpoeng fra fjorårets undersøkelse. Årets bedriftsundersøkelse ble sendt ut til 992 bedrifter den. februar. Undersøkelsen varte til 21. mars. 0 % av bedriftene besvarte undersøkelsen i Østfold. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører hver vår en landsomfattende bedriftsundersøkelse. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge behovet for arbeidskraft for de neste tolv månedene, både når det gjelder type og antall personer. Ved å kjenne til næringslivets behov og forventninger kan NAV på en bedre måte bidra til kvalifisering og rekruttering av arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen brukes også som grunnlag for å utarbeide arbeidsmarkedsprognoser både nasjonalt og fylkesvis. Resultatene gir en god indikasjon på utviklingen i arbeidsmarkedet. I Østfold ble det trukket ut 992 bedrifter i årets undersøkelse, 0 prosent av disse svarte. Undersøkelsen pågikk i perioden. februar 21. mars. Det er bedriftenes forventninger for perioden februar/mars 201 februar/mars 2015 som ligger til grunn for svarene. Undersøkelsen baserer seg på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler offentlig og privat næringsliv i fylket. Bedrifter med 2 ansatte eller færre inngår ikke i undersøkelsen. 2

3 Næringssammensetningen i Østfold Næringssammensetningen er en viktig bakgrunnsinformasjon når resultatene i bedriftsundersøkelsen skal vurderes. Totalt er det sysselsatte med registrert arbeidssted i Østfold pr.. kvartal 2012, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Nyere sysselsettingsstatistikk pr.. kvartal 201 blir publisert medio juni av SSB. Helse og sosialsektoren sysselsetter flest personer. Store deler av sysselsettingen er videre knyttet til varehandel, industrisektoren, bygg- og anleggsvirksomheter, undervisning og offentlig administrasjon. De virksomheter som ikke inngår i undersøkelsen er de Enkeltpersonforetak i Østfold uten ansatte samt bedrifter med 2 eller færre ansatte. I neste avsnitt og i resten av rapporten vil vi presentere resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Figur 1. Næringssammensettingen i Østfold. kvartal 2012 (andel sysselsatte i prosent) Personlig tjenesteyting % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Bergverksdrift og utvinning 0 % Industri 1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % Helse- og sosialtjenester 22 % Bygge- og anleggsvirksomhet 9 % Undervisning 8 % Varehandel, motorvognreparasjoner 15 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % Transport og lagring 5 % Forretningsmessig tjenesteyting 5 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 5 % Finansiering og forsikring 1 % Informasjon og kommunikasjon 2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 2 %

4 Rekrutteringsproblemer I undersøkelsen stiller vi spørsmål om bedriften har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Rekrutteringsproblemer er her definert som at en bedrift har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn det de søkte etter. Med mislyktes menes at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere nye medarbeidere ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Fagkompetanse er viktig innenfor de fleste næringer og rekrutteringsproblemer kan være et signal om misforhold mellom arbeidsgivernes kompetansebehov og tilgjengelig arbeidskraft med ønsket kompetanse. Figur 2. Virksomheter i Østfold som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen formell kompetanse enn man søkte etter, etter næring. Prosent Transport og lagring Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Offentlig forvaltning Bygge- og anleggsvirksomhet Produksjon av annen industri Produksjon av maskiner og utstyr Eiendomsdrift, forretningsmessig og Undervisning Industrien samlet Helse- og sosialtjeneste Petroleum og kjemisk produksjon Nærings- og nytelsemidler Informasjon og kommunikasjon Varehandel, motorvognreparasjoner Finansierings- og forsikringsvirksomhet Ja, mislykket rekruttering siste mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Elektrisitet, vann og renovasjon Personlig tjenesteyting Treforedling og grafisk produksjon I alt I alt svarte 9 prosent av bedriftene at de har opplevd rekrutteringsproblemer de siste månedene. Dette er lavere enn fjorårets resultat som var på 1 prosent. Av de bedriftene som meldte om rekrutteringsproblemer, svarte 2 prosent at de ikke fikk ansatt noen med de kvalifikasjonene de søkte etter. De valgte å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. Bedriftene med rekrutteringsproblemer, ble bedt om å oppgi årsaken, og 2 prosent oppga at det var mangel på kvalifiserte søkere. Dette er en liten bedring i bedriftenes muligheter å få tak i kvalifisert arbeidskraft sett i forhold til fjoråret da 81 prosent svarte det samme. Innenfor transport og lagring svarte 0 prosent av bedriftene at de hadde mislykkes i rekruttering, og at prosent, valgte å ansette noen med lavere eller annen kompetanse enn det man søkte. Innenfor næringsgruppen informasjon og kommunikasjon oppgir 6 prosent at man har hatt rekrutteringsproblemer. Her har bedriftene løst dette i sin helhet ved å ansette noen med lavere kvalifikasjoner.

5 Mangel på arbeidskraft Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse estimert på grunnlag av bedriftenes besvarelser. Der spesifiserer bedriftene hvilke yrker man har mislyktes i å rekruttere og hvor mange personer dette dreier seg om. På grunn av utvalgets størrelse og variablenes detaljeringsgrad vil disse estimatene være usikre. Den samlede mangel på arbeidskraft i Østfold er estimert til ca. 1 0 personer, sammenlignet med i fjor. Med 95 prosents sannsynlighet ligger det udekkede behovet for arbeidskraft mellom 50 og 1 50 personer i Østfold, utfra konfidensintervallets nedre og øvre grense. Figur. Estimert mangel på arbeidskraft innenfor ulike næringsgrupper inkludert konfidensintervaller for 201, målt i antall personer (avrundet til nærmeste ) Helse- og sosialtjeneste Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, Eiendomsdrift, forretningsmessig Industrien samlet Transport og lagring Overnattings- og Nærings- og nytelsemidler Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av annen industri Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Informasjon og kommunikasjon Offentlig forvaltning Personlig tjenesteyting Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft innenfor ulike yrkesgrupper med konfidensintervaller, målt i antall personer (avrundet til nærmeste ) Yrker % konfidensintervall for estimert mangel 201 Helsefagarbeidere 1 [16,9] 0 Sykepleiere 5 [1,12] 5 Andre salgsmedarbeidere 50 [,5] 50 Betongarbeidere 50 [12,2] Legespesialister [5,] 0 Maskiningeniører [,2] Andre ingeniører [8,8] Andre helseyrker [,89] 5 Regnskapsmedarbeidere [,9] Kokker [6,9] 0 Tømrere og snekkere [6,85] 5 Rørleggere og VVS-montører [2,69] Slaktere, fiskehandlere mv. [,5] 0 Bussjåfører [2,0] 0 Lastebil- og trailersjåfører [,55] Anleggsmaskinførere [,59] 0 5 Helse- og sosial sektoren er den næringsgruppen med størst utdekket behov for kvalifisert arbeidskraft. Den utgjør i årets undersøkelse 0 personer, noe lavere enn i fjor (5). Det er særlig stor mangel på helsefagarbeidere, sykepleiere, legespesialister og andre helseyrker. Undersøkelsen viser også tydelige rekrutteringsproblemer innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, der det blant annet mangler betongarbeidere og tømrere og snekkere. Industrien samlet mangler ulike typer ingeniører, platearbeidere, automatikere, ledere innenfor industriproduksjon. Vi ser at nærings- og nytelsesmidler mangler slaktere/kjøtt skjærere. Innen varehandel mangler man salgsmedarbeidere. Transport og lagring melder om et udekket behov for lastebil- og trailersjåfører, bil, drosje og varebilførere, samt anleggsmaskinførere. Oversikten fordelt på yrker inneholder 1 yrker som etterspørres av bedriftene i Østfold. Tabell 1. viser de 16 yrkene med størst mangel, beregnet til personer eller flere. Det betyr at det er ytterligere en rekke yrker som bedriftene melder om et udekket behov for, som ikke vises i tabellen. Det er større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for estimatene for næringer. Dette fordi det er færre bedrifter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring. 5

6 Den estimerte mangelen på arbeidskraft er i tabell 2 fordelt på yrker gruppert etter yrkesfelt i samsvar med den nye standarden for yrkesinndeling (STYRK-08). Antall stillinger med mangel på kvalifisert arbeidskraft er angitt i parentes - avrundet til nærmeste. Yrker som er oppført uten at det er oppgitt noe antall, er yrker hvor det er registrert en viss mangel, men færre enn til at det er grunnlag for å avrunde oppover til. For mange yrker er det estimert mangel, men så lite at de er utelatt i tabellen her. Tabell 2. Mangel på kvalifisert arbeidskraft etter yrkesfelt. Østfold 201 Ledere Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Ledere av industriproduksjon mv. Ingen registrerte behov Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet Andre ledere av produksjon og tjenesteyring Håndverkere og lignende Restaurantsjefer Murere Betongarbeidere (50) Akademiske yrker Tømrere og snekkere () Matematikere, statistikere mv. Gulv- og flisleggere Legespesialister () Isolatører mv. Spesialsykepleiere Kuldemontører mv. Sykepleiere (5) Malere ot byggtapetserere Vernepleiere Sveisere Farmasøyter Kopper- og blikkenslagere Helse- og miljørådgivere Platearbeidere Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet Automatikere Salgskonsulenter innen tekniske og medisinske produkter Energimontører Systemanalytikere/-arkitekter Slaktere, fiskehandlere mv. () Systemadministratorer Bakere, konditorer mv. Møbelsnekkere Høgskoleyrker Prosess- og maskinoperatører, Elkraftingeniører transportarbeidere m.m. Maskiningeniører () Operatører innen metallflatebehandling Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi Operatører innen næringsmiddelproduksjon Andre ingeniører () Andre stasjonære maskinopteratører Arbeidsleder, bygg og anlegg Andre montører Andre helseyrker () Bil-, drosje- og varebilførere Politibetjenter mv. Lastebil- og trailersjåfører () Miljøarbeidere innensosiale fagfelt Bussjåfører Anleggsmaskinførere () Kontor- og kundeserviceyrker Hotellresepsjonister Yrker uten krav til utdanning utover grunnskole Regnskapsmedarbeidere () Laste- og lossearbeidere Logistikkmedarbeidere Salgs-, service- og omsorgsyrker Kokker () Servitører Andre personlige tjenesteytere Andre salgsmedarbeidere (50) Helsefagarbeidere (1) 6

7 Sysselsettingsforventninger På spørsmål om sysselsettingsforventninger oppgir bedriftene antall ansatte i dag og om de forventer oppgang, nedgang eller uendret antall ansatte. Resultatene sier noe om bedriftenes forventninger om sysselsettingen i året som kommer. Erfaringer fra tidligere undersøkelser har vist at sysselsettingsforventningene i offentlig sektor ofte er lavere enn privat sektor mens den reelle utviklingen har vist en stigende trend. Dette kan blant annet henge sammen med en uavklart budsjettsituasjon i offentlig sektor på undersøkelsestidspunktet. Figur. - Forventet arbeidskraftbehov kommende år (andel bedrifter i prosent) Nedgang Oppgang Uendret Figur. viser andelen bedrifter som forventer nedgang, oppgang og uendret bemanning om ett år. Resultatene fra vårens undersøkelse tyder på stabil positiv etterspørsel etter arbeidskraft og situasjonen er lik fjoråret. Denne våren er det 22 prosent av bedriftene som venter å øke bemanningen. Andelen som venter nedbemanning er 12 prosent. Tilsvarende tall for 201 var henholdsvis 21 prosent og prosent. Andelen bedrifter som ikke venter noen endring har gått ned fra 68 prosent til 66 prosent i

8 Figur 5. - Forventet sysselsetting innen de ulike næringene i det kommende året Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien samlet Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av annen industri Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt Nedgang Uendret Oppgang Figur 6. NAVs sysselsettingsbarometer i Østfold for 201 og 201 Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Prod. av elektriske og optiske produkter Petroleum og kjemiske prod. Nærings- og nytelsemidler Elektrisitet, vann og renovasjon Personlig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Trevarer Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig Transport og lagring Offentlig forvaltning Prod. av maskiner og utstyr Prod. av metallvarer Industrien samlet Finansierings- og forsikringsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Undervisning Bergverksdrift og utvinning Tekstil- og lærvarer Helse- og sosialtjeneste Prod. av annen industri Treforedling og grafisk prod. Jordbruk, skogbruk og fiske I alt I 1 av 2 næringsgrupper er det flere bedrifter som venter oppgang enn nedgang i antall ansatte. 1 av bedrifter innen overnattings- og serveringsvirksomheter forventer økt bemanning, de øvrige 2 av venter uendret situasjon. Ingen bedrifter venter nedgang her. Dette er den mest optimistiske næringen i årets undersøkelse. Innenfor informasjon og kommunikasjon venter prosent av bedriftene flere ansatte og er den næringen som har høyest andel av bedrifter i år som melder oppgang i sysselsettingen. Blant industribedriftene i Østfold er det store variasjoner. Noen næringer melder om forventet oppgang i bemanningen, som for eksempel nærings- og nytelsesmidler og produksjon av maskiner og utstyr. Produksjon av tekstil- og lærvarer signaliserer uendret situasjon. Nedbemanning signaliseres innenfor treforedling og grafisk produksjon og produksjon av annen industri. Offentlig sektor består av: offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester. Det er flere virksomheter innen offentlig forvaltning og undervisning som venter økning i sysselsettingen enn nedgang. Innen helse- og sosialtjeneste melder en større andel av virksomhetene nedgang i arbeidsstokken enn oppgang. NAVs sysselsettingsbarometer viser differansen mellom andel bedrifter som venter oppgang og nedgang i sysselsettingen. En høy verdi er tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft mens en lav verdi indikerer lavere etterspørsel. 8

9 NAV som rekrutteringskanal I spørsmål 6. blir bedriftene spurt om de har brukt NAV i forbindelse med rekruttering det siste halvåret. Med rekruttering via NAV i den betydningen at bedriften har hatt direktekontakt med NAV kontoret, lyst ut stillinger via nav.no, ansatt personer via praksisplass eller annen tiltaksmulighet via NAV, fått tilgang til utenlandske arbeidssøkere via EURES. 1 av 5 bedrifter svarte at de hadde benyttet seg av NAV som rekrutteringskanal, likt fjoråret. Den andel som svarte at de ikke hadde brukt NAV til rekruttering ( av 5) fikk muligheten til å kommentere utfra 5 valgkategorier, se videre tabell. I alternativet «annen årsak» var det mulig å skrive åpent om hvorfor NAV ikke ble brukt. Som annen årsak ble det oppgitt blant annet at det er vanlig å rekruttere via bekjente, intern overføring i kommunen og at ansettelsesstopp var årsaken til at man ikke hadde brukt NAV i forbindelse med rekruttering det siste halvåret. NAV Østfold vil bruke informasjonen til å forbedre sin kjennskap til bedriftenes rekrutteringsmåter. Tabell. Hvorfor var ikke NAV aktuell som rekrutteringskanal Bedriften tror at NAV er aktuell som rekrutteringskanal men vet for lite om hva NAVs rekrutteringsbistand innebærer 2 % 2 % Bedriften har brukt andre kanaler for rekruttering (f eks bemanningsbyrå, annonsering i fagtidsskrifter osv.) 26 % 1 % Bedriften har rekruttert internt % 15 % Bedriften har ikke hatt behov for å rekruttere siste halvår 50 % 8 % Annen årsak % 2 % 9

10 Lærlingesituasjonen i Østfold På vegne av Østfold fylkeskommune er det også i år tatt med spørsmål i tilknytning til lærlingeordningen for å bidra til å øke antall læreplasser. Bakgrunnen til det er en situasjon med et større antall søkere enn tilgjengelige læreplasser. Det er et behov for å kartlegge hvilket potensiale som finnes i arbeidsmarkedet i Østfold i dag for å kunne opprette flere læreplasser. Samtidig ønsker fylkeskommunen å komme i kontakt med bedrifter der det kan være aktuelt å gi nødvendig informasjon om ordningen og eventuelt kunne godkjenne bedriftene som lærebedrifter. NAV Østfold har, etter godkjenning fra aktuelle bedrifter, videreformidlet informasjon til Østfold fylkeskommune på hvilke bedrifter som har svart at det kan være aktuelt å ta imot lærlinger. Figur. - Andel bedrifter som ikke har lærling i dag, men der det kan være aktuelt å ta inn lærling(er) Vår undersøkelse har vist en liten økning i andel bedrifter som oppgir å ha en eller flere lærlinger i sin bedrift fra 201 til 201. Totalsum Bygg og anlegg Varehandel/ hotell / restaurant Industri Transport og kommunikasjon Bergverk/energi Offentlig/ privat tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Finans/ eiendomdr. /forr.messig tjenesteyting 29% 2% 26% 1% 26% 2% % % 29% % % 1% 2% 22% 1% 29% 1% 2% 2% % 29% 20% 5% 2% 1% 9% % Totalt 29 prosent av bedriftene, som ikke har lærlinger, svarer at det kan være aktuelt å ta inn lærling(er), noe høyere enn fjoråret, se i figur. Av de sektorene som sysselsetter mange i Østfold er det størst andel av mulige nye lærebedrifter innenfor bygg og anlegg og varehandel/hotell og restaurant der henholdsvis 1 prosent og prosent av bedriftene uten lærling i dag sier at dette kan være aktuelt. Størst nedgang har det vært innenfor jordbruk, skogbruk og fiske.

11 NAVs bedriftsundersøkelse 201 Kartlegging av arbeidsmarkedet 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss.. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål. Nei Gå til spørsmål 6.. Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5. Annet Gå til spørsmål Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger 1

12 6. Har bedriften brukt NAV i forbindelse med rekruttering siste halvår? Med rekruttering via NAV mener vi direktekontakt med NAV kontoret, stillingsutlysning via nav.no, ansettelse av personer i bedriften via praksisplass/tiltaksplass gjennom NAV, EURES (formidling av utlandske arbeidssøkere til ledig stilling). Ja Gå til spørsmål 8. Nei Gå til spørsmål.. Hvorfor var ikke NAV aktuell som rekrutteringskanal? (velg ett alternativ) Bedriften tror at NAV er aktuell som rekrutteringskanal, men vet for lite om hva NAVs rekrutteringsbistand innebærer, og ønsker mer informasjon. Gå til spørsmål 8. Bedriften har brukt andre kanaler for rekruttering (f eks bemanningsbyrå, annonsering i fagtidsskrifter osv) Gå til spørsmål 8. Bedriften har rekruttert internt Gå til spørsmål 8. Bedriften har ikke hatt behov for å rekruttere siste halvår Gå til spørsmål 8. Annen årsak, kommentar: Gå til spørsmål Har bedriften lærling/lærlinger idag? Ja Gå til spørsmål. Nei Gå til spørsmål Kan det være aktuelt å ha lærling/lærlinger? Ja Gå til spørsmål. Nei Kommenter gjerne nedenfor hvorfor det ikke er aktuelt Bedriften gir samtykke til å bli kontaktet av Østfold fylkeskommune om lærlingeordningen? Ja Nei. Bedriften samtykker i at opplysninger om rekrutteringsproblemer avgitt i dette skjemaet også kan anvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand? Ja Nei 2