Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland. Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2014

Transkript

1 Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2014 NAV Oppland Lillehammer, 18. november 2013

2 Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2011 til Tilbudet på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose for registrert arbeidsledighet i Historikk Prognose - arbeidsledighet Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil øke med omtrent 175 personer til 2400 registrerte helt ledige fra 2013 til Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli på 2,5 prosent av arbeidsstyrken, litt opp fra 2,3 prosent som det var i 2011 og i Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært forholdsvis stabil de siste 3,5 årene. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -550 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 1100 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -250 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med -300 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 175 Sum endring i arbeidsledigheten 175 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene stabilitet eller litt økning. Størst økning ventes innen bygg- og anlegg, samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 550 personer, tilsvarende 0,6 prosent. 2

3 Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 1100 personer (1,2 %) til snaut i Det er basert på at folkemengden i fylket i alderen år vil øke med ca personer når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe de senere årene, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisa, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011, men fra 2013 til 2014 antas det at endringene vil være små. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse, finnes det til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1462 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet sank til 1101 i 2011, men økte igjen til 1291 i 4. kvartal De store svingningene i denne gruppen kombinert med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir grunn til å vente en viss reduksjon i antall arbeidstakere på korttidsopphold. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2012 i underkant av Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Det siste året har flere store bedrifter på Hadeland foretatt masseoppsigelser. Disse faktorene kombinert vil kunne påvirke pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling som i årene frem mot finanskrisen i Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i nabofylkene enn i Oppland, anslås det at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2014 legges til grunn at en viss nedgang i antall tiltaksplasser bidrar dette til å øke arbeidsledigheten med drøyt 175 personer. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor i den situasjonen man nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2013 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 825 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på fagarbeidere som rørleggere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger. Ellers er det registrert noe mangel innen undervisning etter førskole-, 3

4 grunnskole- og yrkesfaglærere, samt innen transport og lagring etter sjåfører til buss, lastebil og vogntogførere. I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: Påse at arbeidssøkernes CVer er oppdatert, slik at arbeidsgivere kan finne aktuelle kandidater i våre databaser. Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre pendlevei til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving rettet mot yrker som arbeidsgivere har problemer med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert , ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville holde seg bortimot uendret fra 2012 til Fasiten per oktober 2013 er at ledigheten hittil i år har økt med ca. 90 personer (4,2 %). Dette vil trolig også være fasiten omtrentlig når året er omme. Per oktober 2013 er antallet helt ledige 62 flere enn i oktober

5 Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2012 til oktober 2013 sammen med prognosen for Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en betydelig vekst i 2007 og noe svakere økning i Samme år kom finanskrisen som resulterte i nedgang i Oppland hentet seg like raskt inn igjen som landet for øvrig etter finanskrisen i , med sysselsettingsvekst allerede i 2010, men stagnerte i 2011 og hadde ny nedgang i Selv om sysselsettingstallene for Oppland er på nivå med oppgangsperioden før finanskrisen, er denne oppgangen prosentmessig langt svakere enn landet for øvrig. Utviklingen i Oppland sammenlignet med tilsvarende utvikling for landet, indikerer at fylket generelt sett har hatt lavere vekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal Antall sysselsatte i Oppland Endring fra året før Endring i prosent, Oppland 2,6 % 0,3 % -1,7 % 0,8 % 0,4 % -0,3 % Antall sysselsatte i Norge Endring fra året før Endring i prosent, Norge 4,0 % 1,7 % -1,1 % 0,8 % 1,8 % 1,1 % 5

6 Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2011 og 2012 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt sank med drøyt 230 personer (-0,3 %) fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal i I offentlig sektor kom den største økningen innen offentlig forvaltning, herunder forsvar med 133 og undervisning med 99. For privat sektor sank totalt antall sysselsatte med drøyt 430, med visse forskjeller mellom næringsgruppene. For industrien samlet sett var nedgangen på 282 personer (mot en nedgang på 83 i 2011). Størst nedgang innen denne gruppen hadde nærings- og nytelsesmidler, trevarer, samt treforedling og grafisk produksjon. Innen hotell- og serveringsvirksomhet sank sysselsettingen med 180 personer. Innen bygg og anlegg, samt transport og lagring har det vært en viss økning. Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2011 til kv kv kv Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 % Bergverksdrift og utvinning ,8 % Industri samlet ,4 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler ,5 % - Tekstil- og lærvarer ,1 % - Trevarer ,7 % - Treforedling og grafisk prod ,6 % - Petroleum og kjemiske prod ,4 % - Prod. av annen industri ,4 % - Prod. av metallvarer ,1 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,0 % - Prod. av maskiner og utstyr ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring ,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,6 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,3 % Offentlig forvaltning, forsvar ,6 % Undervisning ,4 % Helse- og sosialtjeneste ,2 % Personlig tjenesteyting ,8 % Uoppgitt ,4 % Sum alle næringer ,3 % 6

7 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2012 til 2013 Fra SSB har man foreløpige tall for antall arbeidstakere i de to første kvartalene i I første kvartal var det om lag 200 flere enn i første kvartal året før, og i 2. kvartal var det drøyt 300 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2013, oppga 15 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, mens 13 prosent ventet reduksjon. Dette var litt mindre optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk NAV Oppland inn svar fra virksomheter med til sammen drøyt ansatte, noe som utgjør ca. 22,5 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 5 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 7 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ti første månedene i 2013 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 76 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var 82. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år kan gi noe lavere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2013 til 2014: Statistisk sentralbyrå ( ): 1,2 % Nasjonalbudsjettet ( ):1,0 % Norges Bank (september 2013): 1,0 % Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ): 1,6 % Som man så i tabell 1 foran hadde Oppland svakere utvikling i antall sysselsatte i 2012 enn det landet hadde. Med unntak av 2010, har Oppland i de foregående år hatt svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda alvorligere økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil vedvare i 2014 med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2013 og Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2012 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 560 personer (0,6 %) fra 2012 til For 2014 er anslaget en økning på 550 personer eller 0,6 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket i retning av sambruk med færre bruksenheter synes å fortsette. Dette gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. 7

8 Industri Foreløpig statistikk fra SSB viste gjennomgående i 2012 og i første og andre kvartal 2013 en retur til tendensen med kvartalsvis stadig synkende antall arbeidstakere i industrien under finanskrisen i I bedriftsundersøkelsen i år er det et lite flertall som venter økning i bemanningssituasjonen et år fram i tid. Økonomien i EU og USA har flatet ut etter mange kvartaler med nedgang, mens den norske krona har svekket seg noe i forhold til euro. Det ventes derfor økning av sysselsettingen innen eksportrettet industri som produksjon av metallvarer, samt maskiner og utstyr. Bransjene trevirke, samt treforedling og grafisk produksjon har hatt betydelige utfordringer det siste året, som er ventet å føre til ytterligere nedgang for sysselsettingen i disse bransjene. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med litt over 1300 sysselsatte, men det har vært jevn økning både i fjor og i de to første kvartalene i år. I følge bedriftsundersøkelsen ventet et flertall av bedriftene økning i sysselsettingen. Tabell 3: Sysselsatte år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2012, anslag for 2013 og Faktisk 2012 Anslag 2013 Anslag 2014 Anslag endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Herav: - Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum alle næringer Endring fra året før Endring i prosent 0,6 % 0,6 % 8

9 Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt vekst i antall sysselsatte både i 2012 og så langt man kan se av den foreløpige arbeidstakerstatistikken hittil i år. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en nedgang på 2,1 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele nedgangen gjelder færre fullførte boliger som har gått ned med -7,7 prosent fra samme periode året før. Det forventes likevel betydelig bemanningsøkning i denne bransjen med oppstart og gjennomføring av store veiprosjekter flere steder i Oppland. Selv om bedriftsundersøkelsen viser en liten overvekt av pessimister som forventer redusert bemanning, tilsier veiprosjektene i fylket likevel økning i bemanningen. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viser en nedgang i antall arbeidstakere i de tre første kvartalene i 2012, mens denne tendensen har snudd fra siste kvartal 2012 og de to første kvartalene i I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 2,7 prosent i 2014 mot 2,3 prosent i inneværende år. SSBs anslag er 4,3 prosent økning neste år. Transport og lagring Foreløpig statistikk viser en jevn økning i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for alle fire kvartal i I første kvartal 2013 hadde sysselsettingen en svak nedgang, for så å øke igjen fra 2. kvartal Bedriftsundersøkelsen indikerer en liten overvekt av pessimister, som kan skyldes at konkurransen fra utenlandske aktører er betydelig for deler av bransjen. Kombinasjonen av vekst i antall arbeidstakere de siste kvartalene man har tall for unntatt ett, og behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, gjør at utviklingen med vekst i sysselsettingen ventes å fortsette. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken indikerer noe reduksjon for de to første kvartalene i år. Statistikk fra SSB viser en reduksjon på drøyt 25 overnattingsbedrifter over en toårsperiode, som kan tyde på en effektivisering innen bransjen for å møte nedgang i antall overnattinger. Dette henger også dels sammen med at en inntil nylig sterk norsk krone har dempet turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen antyder en jevn fordeling av antall pessimister som venter nedgang og optimister som venter økning i bemanningen. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppen har hatt en viss kvartalsvis økning i bemanningen til og med tredje kvartal i Dette har endret seg noe til en svak nedgang fra fjerde kvartal 2012 frem mot andre kvartal Ifølge bedriftsundersøkelsen er optimismen den høyeste av alle bransjene, siden 32 prosent av bedriftene venter økt bemanning det kommende året, mot 8 prosent som venter nedbemanning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en jevn økning i de tre første kvartalene i 2012, som har sunket jevnt fra fjerde kvartal frem mot andre kvartal i år. Bedriftsundersøkelsen antyder en liten overvekt av pessimister som venter nedbemanning. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Denne næringsgruppen fikk en betydelig nedgang i sysselsettingen under finanskrisen for noen år siden. Selv om utviklingen fortsatt er ujevn, tyder foreløpig arbeidstakerstatistikk på at bransjen er i vekst. Ifølge bedriftsundersøkelsen venter et flertall av bedriftene i bransjen økt sysselsetting. 9

10 Offentlig forvaltning, forsvar Bedriftsundersøkelsen indikerer at et flertall av foretakene venter lavere sysselsetting i det kommende året. Arbeidstagerstatistikken viser likevel en liten, men jevn økning i antall ansatte fra første kvartal i 2012 frem mot andre kvartal i Mye av dette baserer seg anslagsvis på administrative stillinger som har kommet som følge av samhandlingsreformen som trådte i kraft Økningen i antallet offentlige ansatte påvirkes også av satsningen på forsvaret i Oppland, fortrinnsvis i Lillehammer-regionen. Undervisning Arbeidstagerstatistikken indikerer jevn vekst i denne bransjen gjennom 2012 og de to første kvartalene i Bedriftsundersøkelsen viser en klar overvekt av pessimister som venter redusert sysselsetting et år fram i tid. På den annen side gir statsbudsjettet for 2013 rom for noe økning i studieplasser ved høgskolene i fylket. Dette, kombinert med sterk vekst i studentmassen, gir behov for flere lærekrefter. Det ventes derfor en viss økning i denne bransjen. Helse- og sosialtjeneste Bedriftsundersøkelsen viser en overvekt av pessimister, som indikerer redusert sysselsetting et år fram i tid. Den foreløpige arbeidstagerstatistikken viser at sysselsettingen økte jevnt i første og andre kvartal 2012, for så å falle noe i tredje kvartal. I fjerde kvartal 2012, samt første og andre kvartal 2013 har sysselsettingen derimot økt jevnt igjen. Med en økning i antall eldre og pleietrengende de kommende årene ventes et økt behov for flere omsorgspersoner i denne sektoren for å kunne håndtere økningen. Videre gir samhandlingsreformen økte bevilgninger samtidig som sykehusenes økonomi styrkes. Dette gir trolig grunnlag for økt sysselsetting. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, år, har hatt en jevn økning de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene , samt endring i totaltallet fra året før. For 2013 og 2014 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolknings-framskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. 10

11 Tabell 4: Folkemengde i Oppland, år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for , framskrevet for 2013 og Faktisk Framskrevet Endring Antall Prosent år ,1 % år ,1 % år ,5 % år ,1 % år ,4 % år ,3 % år ,9 % Sum år ,2 % Endring fra året før Endring i prosent 0,8 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 1,0 % 1,2 % I årene økte gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder med ca personer eller 0,7-0,9 prosent per år. Ifølge disse framskrivningene kan man vente en økning på 1,0 prosent i 2013 og 1,2 prosent i I nasjonalbudsjettet for 2014 fremgår det ikke hva regjeringen legger til grunn for landet samlet sett. Sett i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet i perioden har veksten i gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder i Oppland vært mellom 0,3 og 1,0 prosent lavere enn på landsbasis. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2012 var det 6870 innvandrere (7,9 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2308 personer). Blant de 2067 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV i desember 2012 var det 529 innvandrere (25,6 %), hvorav 209 fra OECD-land og 320 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2013 og 2014 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1462 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet sank til 1101 i 2011, men økte igjen til 1291 i 4. kvartal De største gruppene blant disse 1291 kom fra EU-land i Øst-Europa (699), 428 fra Norden utenom Norge og 24 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg og anlegg (304 personer), landbruk (303), 143 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter, overnatting og servering (134), og industri (78). De store svingningene i denne gruppen kombinert med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir grunn til å vente en viss reduksjon i antall arbeidstakere på korttidsopphold. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 68,5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. 11

12 Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 88 % for gruppa år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 800 personer fra 2012 til 2013, og drøyt 1100 fra 2014 til Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i mer enn ett år korrigert for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil holde seg uendret på 71,5 % i 2012, 2013 og Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2014 lagt til grunn at yrkesandelen vil gå ned fra 70,9 prosent i 2013 til 70,5 i I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland holder seg uforandret for alle aldersgrupper fra 2012 til 2013 og 2013 til De andre aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 1100 personer eller 1,2 prosent til neste år. Pendling Omkring 14,8 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 8,1 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for 4. kvartal I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Omfanget av både innpendling og utpendling økte enkelt forklart i de gode tidene fra 2006 til Fra 2008 til 2010 minket imidlertid både inn- og utpendling som en konsekvens av finanskrisa, og netto utpendling ble redusert med til sammen 866 personer. I 2011 snudde dette ved at situasjonen bedret seg mer i nabofylkene enn i Oppland, da særlig Oslo-området. Ved utgangen av 2012 var effekten av utpendlingen fra året før utvisket. Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Det siste året har flere store bedrifter i denne regionen foretatt masseoppsigelser. Det antas at denne kombinasjonen vil kunne påvirke pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling slik man hadde det i årene frem mot finanskrisen i

13 Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene kan man anslå at man fra 2013 til 2014 vil se en viss økning i netto utpendling. Videre fra 2014 til 2015 vil man trolig få videre økt netto utpendling, men omfanget er høyst usikkert. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2013 til 2014 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen følgende bransjer: produksjon av metallvarer; produksjon av maskiner og utstyr; elektrisitet, vann og renovasjon; bygge- og anleggsvirksomhet; varehandel og motorvognreparasjoner; transport og lagring; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; samt innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; samt helse- og sosialtjeneste. Summen av antatt økning for disse næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 550 personer, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgruppene hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på fagarbeidere som rørleggere, tømrere og snekkere. Særlig i Lillehammer og Gjøvik-regionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURESrådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 20 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: Det ble ikke meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppen. Varehandelen: Liten mangel. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det fortsatt vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 60 stillinger innen denne bransjen. Industri: Innen produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr er det mangel på sveisere og platearbeidere. EURES-rådgiveren har så langt i år bistått i formidlingen av omtrent 15 stillinger for industrien samlet sett. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. EURESrådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 40 stillinger innen denne bransjen. 13

14 Undervisning: Her er det mangel på førskole-, grunnskole- og yrkesfaglærere. Transport og lagring: Det er mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntog og til mindre biler. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 35 stillinger fordelt på en rekke stillingstyper. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Alle regioner i fylket har per oktober 2013 arbeidsledighet noe under landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan det igjen bli store vansker for industrien, noe som i så fall særlig vil kunne ramme Gjøvik/Toten området. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2013 Historikk I årene fra 1986 til jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt og anslag for Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent ,3 % ,0 % ,8 % ,9 % ,3 % ,3 % ,4 % ,7 % ,2 % ,7 % ,5 % ,5 % ,4 % ,9 % ,5 % ,4 % ,2 % ,4 % ,7 % ,4 % ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % 2013**) ,3 % *) For årene omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2013 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2014, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland i gjennomsnitt får midler til 353 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er 133 færre tiltaksplasser enn tildelt for I tillegg 14

15 kommer noe overforbruk av tiltaksplasser på toppen av dette, som tilsier en reduksjon på totalt 175 tiltaksplasser fra 2013 til Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2013 til 2014: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -550 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 1100 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -250 Netto utpendling vil øke og dermed redusere ledigheten med -300 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 175 Sum endring i arbeidsledigheten 175 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil øke med omtrent 175 personer fra 2013 til Dette vil i grove trekk fortsette den samme trend man har hatt i tre og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2013 til desember Faktisk Faktisk Prognose Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,3 % 2,3 % 2,5 % Endring fra året før Endring fra året før i prosent -2,4 % 4,0 % 7,9 % 15

16 Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan okt. 2013, prognose for nov des Det nyeste anslaget (fra ) fra Statistisk sentralbyrå er at arbeidsledigheten for Norge vil reduseres fra 3,6 til 3,5 prosent fra 2013 til 2014, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). I sine rapporter fra september/oktober anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at den registrerte ledigheten henholdsvis vil øke fra 2,6 til 2,8 prosent, mens Norges Bank på sin side antar at den vil holde seg uendret på 2,7 prosent fra 2013 til I tråd med prognosene på landsbasis, ligger det an til økt arbeidsledighet for Oppland i Men ettersom Oppland har lavere arbeidsledighet i utgangspunktet (2,1 % i Oppland mot 2,5 % i landet i oktober 2013), er det mulighet for at Oppland også i 2014 gjennomgående vil ha litt lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. 16