Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2016 // NAV Aust-Agder //

2 Innhold Innledning Sysselsettingsforventninger Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder Sysselsettingsforventninger etter fylke Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder etter næring Industrien - sysselsettingsforventning Industribransjen sammenligning Aust-Agder og landet Rekrutteringsproblemer Grunnen til rekrutteringsproblemene i Aust-Agder Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker Hvordan bidrar NAV Rekrutteringsproblemer fylkesoversikt Årsak til rekrutteringsproblemer fylkesoversikt Vedlegg Begrepsavklaringer Næringsgruppering (NACE) Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2) Overgang mellom nivåene Ulike næringers betydning Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Tilsvarende fordeling for de 629 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Spørreskjema Resultattabeller - landsdata Bedriftsundersøkelsen for Aust-Agder 2015

3 Innledning NAV Aust-Agder gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse. En tilsvarende undersøkelse gjennomføres på samme tid i hvert fylke. Arbeids- og velferdsdirektoratet, som har initiert undersøkelsen, sammenfatter resultatene for hele landet. Bakgrunnen for denne årlige undersøkelsen er et ønske fra NAV om å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved formidling av arbeidskraft og kvalifisering av arbeidssøkere. Bedriftsundersøkelsen avdekker bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblemer. Det er femte året respondentene skal svare via internett. Spørreskjemaet ble forenklet i 2012 og spørsmålene ble endret. Resultatene for 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016 kan sammenlignes. Resultatene fra undersøkelser før 2012 kan ikke uten videre sammenlignes med resultater for de fem siste årene. Undersøkelsen er sendt til 778 offentlige og private virksomheter i hele Aust-Agder. Vi har mottatt 629 svar. Dette gir en svarprosent på 81 prosent. Med en svarprosent høyere enn 60 anses undersøkelsen som valid og representativ for hele populasjonen av virksomheter i fylket. De 778 bedriftene i utvalget utgjør 23,2 prosent av alle bedriftene og 36,5 prosent av alle ansatte i fylket. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2. februar til 13. mars Resultatene er et øyeblikksbilde av arbeidsmarkedssituasjonen i Aust- Agder. Årets undersøkelse viser bedriftenes forventningsbilde om utvikling av antall ansatte i egen bedrift ett år fram i tid. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har besvart undersøkelsen og gjort undersøkelsen mulig. Bedriftene har hjulpet oss betydelig med å skaffe til veie viktig og nyttig informasjon. 1

4 1. Sysselsettingsforventninger NAVs sysselsettingsbarometer utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Nettoandelen i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de forventer en økning i sysselsettingen i egen virksomhet og andelen virksomheter som forventer nedgang i egen virksomhet. Resultatet kan ikke vise til om det faktisk vil være en sysselsettingsvekst eller ikke, men indikerer virksomhetens forventning til antall ansatte i egen virksomhet. Ved å sammenligne nettoandel bedriftene som forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene med årlig sysselsettingvekst i nasjonalregnskapet og AKU så ser man at bedriftenes forventinger har vært ganske sammenfallende med de faktiske resultatene siden Figur 1: Nettodandel virksomheter som forventer økning i bemanningen de neste 12 månedene (venstre akse), årlig sysselsettingsvekst i følge nasjonalregnskapet og AKU (høyre akse) 2

5 1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder Resultatet er at 74% av virksomhetene svarer like mange ansatte, 18% svarer flere ansatte, og 8% svarer færre ansatte. Se figur 2. Dersom vi legger til grunn at 18% av virksomhetene svarer flere ansatte, 8% svarer færre ansatte, fremkommer en netto forventning hos virksomhetene om en vekst på 10 prosentpoeng (nettovekst). Tilsvarende tall for Aust-Agder i fjorårets undersøkelse var 8 prosentpoeng. Dette er et positivt trekk i årets undersøkelse sammenlignet med Bedriftens forventninger til antall ansatte om ett år 18 % 8 % 74 % Nedgang Uendret Oppgang Figur 2: Bedriftenes forventinger til antall ansatte i bedriften om ett år i Aust-Agder. Prosent Resultatet på 10% nettovekst i Aust-Agder tilsvarer snittet for landet. Figur 3: Bedriftenes netto sysselsettingsforventninger siden Prosent I perioden 2012 til 2014 har bedriftenes sysselsettingsforventninger i Aust-Agder vært lavere enn landet for øvrig. Fra 2015 har sysselsettingsforventningene vært sammenfallende med landet for øvrig. 3

6 1.2 Sysselsettingsforventninger etter fylke Snittet for netto sysselsettingsforventninger i landet var i 2015 på 8%. For 2016 har vi en økning med 2 prosentpoeng, til 10%. Figur 4: NAVs sysselsettingsbarometer. Nettodandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent. Aust-Agder ligger på landsgjennomsnittet for både 2015 og

7 1.3 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder etter næring Figur 5 viser hvor mange prosent av bedriftene som forventer vekst i de ulike bransjene. Bransjen med mest positiv sysselsettingsforventning er eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (29%) og personlig tjenesteyting (25%). Innenfor bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting finner vi f.eks. bedrifter innen regnskap, revisjon, rekruttering og eiendomsdriftere. Personlig tjenesteyting er bedrifter som frisører, treningssentere og event-selskaper for å nevne noen. Figur 5: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder for 2015 og Prosent Bransjen med mest negativ sysselsettingsforventning i fylket er finansierings- og forsikringsvirksomhet (-32%). Nummer to på listen er bergverksdrift og utvinning av råolje og gass (-9%) i Industrien samlet forventer en positiv sysselsettingsforventning på 18% ett år fram i tid. 5

8 Ved å sammenligne netto sysselsettingsforventninger per bransjen og sammenligne Aust-Agder med landet for øvrig ser vi at de største forskjellene i netto sysselsettingsforveninger er i bransjene finansieringsog forsikringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon og personlig tjenesteyting. Industrien, som representerer en stor sysselsettingsbransje i Aust-Agder, er det større optimisme i Aust-Agder enn landet for øvrig. Total sysselsettingsforventinger er lik i Aust-Agder som landet for øvrig. Figur 5: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder og landet for øvrig. Prosent Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Se tabell 1 under. Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 85 2,51 % 759 1,19 % 2 Bergverk/energi 52 1,54 % ,76 % 3 Industri 214 6,32 % ,73 % 4 Bygg og anlegg ,08 % ,85 % 5 Varehandel, hotell og restaurant ,49 % ,60 % 6 Transport og kommunikasjon 236 6,97 % ,76 % 7 Bank/finans ,04 % ,75 % 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,06 % ,36 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 1: Antall bedrifter og sysselsatte innen ulike bransjer i Aust-Agder 6

9 1.4 Industrien - sysselsettingsforventning En viktig bransje i Aust-Agder er industrien. Bransjen har en samlet netto sysselsettings forventning på 18%. Samlet netto sysselsettingsforventning for Aust-Agder i fjorårets undersøkelse var halvparten. Vi vil se nærmere på denne næringsgruppen, og har derfor delt den etter bransje. I figur 6 ser vi at produksjon metallvarer er den del av industrien som er mest positiv i forhold til sysselsettingsforventningene. I tillegg er både produksjonen av nærings- og nytelsesmidler og trevarer svært positive i sine sysselsettingsforveninger. Figur 6: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder. Prosent Den minst optimistiske industribransjene er treforedling og grafisk produksjon (-10% i år og -43 % i fjor). 7

10 1.5. Industribransjen sammenligning Aust-Agder og landet Sammenlignet med industribransjen i Aust-Agder mot landet for øvrig viser at bedriftene i Aust-Agder forventer tre ganger høyere netto sysselsetting enn landet for øvrig. Bransjene som skiller seg postivt fra landet for øvrig er spesielt bedrifter innenfor produksjon av metallvarer, trevarer og nærings- og nytelsesmidler. Innenfor treforedling og grafisk produksjon er netto sysselsetingsforventning negativ i Aust-Agder og svært sammenfallende med landet for øvrig. Figur 7: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder. Prosent 8

11 2. Rekrutteringsproblemer Bedriftene ble spurt om de hadde mislykkes 1 i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. I tillegg til de tradisjonelle ja/nei svaralternativene, fikk respondentene et tredje alternativ; at de ikke fikk ansatt personer med riktig bakgrunn, men ansatte folk med lavere eller annen kompetanse. Å ansette folk uten ønsket eller relevant bakgrunn regnes altså i denne sammenheng som om bedriften har mislykkes i rekrutteringen; med andre ord at de har et rekrutteringsproblem. Figur 8: Rekrutteringsproblemer i Aust-Agder, siste 3 måneder. Prosent 1 Bedriften har uten hell forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhente eller lignende. 9

12 Figur 8 viser oversikt over næringsgruppene i Aust-Agder i forhold til opplevde rekrutteringsproblemer ved ansettelser. De fleste bransjer opplever ingen eller svært få rekrutteringsproblemer. Selv om andelen med rekrutteringsproblemer er lav, kan manglende kompetanse over tid være vanskelig for bedriftene. Syv prosent av bedriftene svarer at de har mislykkes med rekruttering. Tre prosent svarer at de har ansatt medarbeidere med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig kvalifikasjonskrav. Den bransjen med høyest rekrutteringsproblemer (figur 8) er tekstil- og lærvarer (20%), men bransjen utgjør en svært liten andel av totalt antall sysselsatte i Aust-Agder. I tillegg har overnatting- og servicevirksomhet (18%) og undervisning (14%) hatt rekrutteringsproblemer siste tre månedene. 2.1 Grunnen til rekrutteringsproblemene i Aust-Agder Årsaken til rekrutteringsproblemenene bedriftene opplever er ingen eller for få kvalifiserte søkere. Andel bedrifter med for få kvalifiserte søkere innen ulike næringer vises i figur 9. Figur 9: Rekrutteringsproblemer skyldes for få kvalifiserte søkere. Prosent 10

13 2.2 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje På grunnlag av svarene om rekrutteringsproblemer blir bedriftene spurt om hvilke yrker de har mislykkes i å rekruttere til, i tillegg til hvor mange stillinger det dreide seg om innenfor hvert yrke. Svarene gir grunnlag for å estimere en mangel på arbeidskraft. I Aust- Agder har det i vinter vært om lag 330 ubesatte stillinger etter bedriftenes eget anslag i undersøkelsen. Dette er ca 100 færre stillinger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Figur 10: Estimert mangel på arbeiskraft Antall Det er positivt at det er et jevnt og godt tilbud av stillinger. For bedriftene er derimot utfordringen å ha tilgang på tilstrekkelig og relevant kompetanse. Den bransjene med helt klart størst mangel av arbeidskraft er innen helse- og soaialtjenester som vises i figur 10. Dette var også resultatet i undersøkelsene i 2014 og

14 2.3 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker I undersøkelsen er 72 yrkeskategorier representert i listen over stillinger som bedriftene opplever problemer med å rekruttere til. Vi har plukket ut de yrkene hvor det er størst mangel (2 stillinger eller mer). Det er størst mangel på sykepleiere. Figur 11: Estimert mangel på arbeiskraft 2016 fordelt på yrker. Antall 12

15 2.4 Hvordan bidrar NAV Resultatene fra undersøkelsen viser viktigheten av å «treffe» godt i valg av utdannelse og ha et åpent sinn i forhold til etterutdannelse. Dette er viktig for å kunne matche næringslivets behov for arbeidskraft til enhver tid. Gjennom ulike arbeidsrettede tiltak blir mye av NAVs ressurser brukt på nettopp opplæring og kompetanseøking. NAV Aust-Agder har til enhver tid nesten 400 brukere i utdanningstiltak, og en stor andel av disse studerer ved et universitet eller høyskole. NAV bidrar også på mange andre områder innenfor kompetanseheving. Våren 2016 gjennomfører NAV Aust-Agder et «servicekurs» i samarbeid med bedrifter innen «overnattings- og serveringsvirksomheter». Nærmere 20 virksomheter innefor bransjen og 40 arbeidssøkere som ønsket å skaffe seg en jobb innenfor næringen deltar på dette servicekurset. rapportutarbeidelsen.) Målet er at jobbsøkerne har en jobb hos deltakende bedrifter ved kursets slutt. (Servicekurset er ikke avsluttet ved NAV har siden slutten av 2014 og gjennom hele 2015 også bidratt til å hjelpe bedrifter med omstillingsbehov i et fallende marked. Bedriftsintern opplæring (BIO) er midler som kan brukes for å hindre «utstøting av arbeidskraft» i vanskelig perioder hvor omstilling er nødvendig. Ny komptanse i bedriften er nødvendig for å kunne gjennomføre omstillingene. Totalt brukte NAV Aust-Agder 11 millioner kroner i denne perioden for å hjelpe bedriftene i omstillingsperioden. 13

16 2.5 Rekrutteringsproblemer fylkesoversikt Aust-Agder er et av de fire fylkene som opplever minst problemer vedrørende rekruttering. Figur 12: Estimert mangel på arbeiskraft 2016 per fylke. Prosent 14

17 2.6 Årsak til rekrutteringsproblemer fylkesoversikt Hovedårsaken til rekruteringsproblemene for hele landet er for få kvalifiserte søkere. Begge Agder-fylkene opplever likevel ikke dette som et stort problem sammenlignet med de tre nordligste fylkene. Figur 13: Årsaker til rekrutteringsproblemer per fylke. Prosent 15

18 3. Vedlegg 16

19 3.1 Begrepsavklaringer Populasjon Alle bedrifter i Aust-Agder som er registrert i sykefraværsgrunnlaget i tredje kvartal De bedrifter som fikk tilsendt skjema ble trukket ut fra en begrenset populasjon bestående av alle bedrifter med mer enn 2 ansatte i det samme registeret. Utvalg De 787 bedriftene som har fått undersøkelsen tilsendt. Representativitet Samlede resultater for alle bedrifter i fylket (populasjonen) fremkommer gjennom å veie utvalgsresultatene mot antall bedrifter eller mot antall ansatte i populasjonen. Metodikken som er fulgt i forbindelse med trekking av utvalg og gjennomføring av undersøkelsen sikrer representativitet også for næringsfordelte resultater. Sysselsettingsforventing/Vekstindikator Bedriftenes svar på spørsmål 2 om de forventer fler, samme antall eller færre ansatte. 17

20 3.2 Næringsgruppering (NACE) Vi benytter en internasjonal standard for næringsgruppering (NACE). På detaljert nivå (NACE2) er det 23 ulike næringsgrupper. På hovedgruppenivå (NACE1) finnes det 8 ulike grupper. 3.3 Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2) 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 Bergverksdrift og utvinning 3 Nærings- og nytelsesmidler 4 Tekstil og lærvarer 5 Trevarer 6 Treforedling og grafisk produksjon 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 8 Produksjon av annen industriprod. 9 Produksjon av metallvarer 10 Produksjon av maskin og utstyr 11 Produksjon av elektriske og optiske produkter 12 Elektrisitet, vann og renovasjon 13 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 Varehandel og motorvognreparasjoner 15 Transport og lagring 16 Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 Informasjon og kommunikasjon 18 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 19 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 20 Offentlig forvaltning 21 Undervisning 22 Helse og sosialtjeneste 23 Personlig tjenesteyting Tabell 2 Eksempler på hvor noen bransjer befinner seg på 2-sifret NACE nivå: Plast eller maling gruppe 7 - Petroleum og kjemiske produkter Brukskunst, design gruppe 8 - Annen industriproduksjon Plastbåtbransjen gruppe 10 - Produksjon av maskin og utstyr Postkontorer etc. gruppe 17 - Kommunikasjon Sjøfart, jernbane gruppe 16 - Transport Banker gruppe 18 - Finans/Tjenesteyting 18

21 3.4 Overgang mellom nivåene Detaljert nivå (NACE2) Hovedgrupper (NACE1) 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk/energi Industri 13 4 Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Bank/finans Offentlig/privat tjenesteyting Tabell Ulike næringers betydning Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Tabellene under gir oversikt over forholdet mellom næringene i Aust-Agder. En annen viktig faktor har vært, spesielt når det gjelder angivelser av yrker i forhold til rekruttering, at bedriftene kan ha hatt en tendens til bare å rapportere ansettelser som ligger innenfor et relativt kort fremtidsperspektiv. Dvs. at de kan ha hatt en tendens til å oppgi ansettelser de vet om på spørretidspunktet. Gjennom å endre på spørsmålsstillingen har man fjernet det meste av denne problematikken. Spørsmål 3 lyder nå: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? 19

22 3.5.1 Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 85 2,51 % 759 1,19 % 2 Bergverksdrift og utvinning 12 0,35 % 507 0,80 % 3 Nærings- og nytelsesmidler 33 0,97 % 777 1,22 % 4 Tekstil og lærvarer 6 0,18 % 35 0,06 % 5 Trevarer 37 1,09 % 732 1,15 % 6 Treforedling og grafisk produksjon 10 0,30 % 191 0,30 % 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 10 0,30 % 316 0,50 % 8 Produksjon av annen industriprod. 33 0,97 % 694 1,09 % 9 Produksjon av metallvarer 31 0,92 % 670 1,05 % 10 Produksjon av maskin og utstyr 48 1,42 % ,31 % 11 Produksjon av elektriske og optiske produkter 6 0,18 % 665 1,05 % 12 Elektrisitet, vann og renovasjon 40 1,18 % 609 0,96 % 13 Bygge- og anleggsvirksomhet ,08 % ,85 % 14 Varehandel og motorvognreparasjoner ,35 % ,20 % 15 Transport og lagring 178 5,26 % ,65 % 16 Overnattings- og serveringsvirksomhet 174 5,14 % ,39 % 17 Informasjon og kommunikasjon 58 1,71 % 707 1,11 % 18 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 39 1,15 % 926 1,46 % 19 Næringsgrupper (NACE 2) Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 335 9,89 % ,29 % 20 Offentlig forvaltning 116 3,42 % ,76 % 21 Undervisning 158 4,66 % ,17 % 22 Helse og sosialtjeneste ,33 % ,10 % 23 Personlig tjenesteyting 191 5,64 % ,33 % Totalt ,00 % ,00 % Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 85 2,51 % 759 1,19 % 2 Bergverk/energi 52 1,54 % ,76 % 3 Industri 214 6,32 % ,73 % 4 Bygg og anlegg ,08 % ,85 % 5 Varehandel, hotell og restaurant ,49 % ,60 % 6 Transport og kommunikasjon 236 6,97 % ,76 % 7 Bank/finans ,04 % ,75 % 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,06 % ,36 % Totalt ,00 % ,00 % Tabell 4 20

23 3.5.2 Tilsvarende fordeling for de 629 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 25 3,97 % 327 1,62 % 2 Bergverksdrift og utvinning 11 1,75 % 502 2,48 % 3 Nærings- og nytelsesmidler 21 3,34 % 558 2,76 % 4 Tekstil og lærvarer 5 0,79 % 23 0,11 % 5 Trevarer 20 3,18 % 344 1,70 % 6 Treforedling og grafisk produksjon 10 1,59 % 191 0,94 % 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 8 1,27 % 286 1,41 % 8 Produksjon av annen industriprod. 19 3,02 % 536 2,65 % 9 Produksjon av metallvarer 19 3,02 % 455 2,25 % 10 Produksjon av maskin og utstyr 27 4,29 % 904 4,47 % 11 Produksjon av elektriske og optiske produkter 6 0,95 % 665 3,29 % 12 Elektrisitet, vann og renovasjon 27 4,29 % 440 2,17 % 13 Bygge- og anleggsvirksomhet 35 5,56 % 471 2,33 % 14 Varehandel og motorvognreparasjoner 59 9,38 % 767 3,79 % 15 Transport og lagring 32 5,09 % 832 4,11 % 16 Overnattings- og serveringsvirksomhet 34 5,41 % 647 3,20 % 17 Informasjon og kommunikasjon 24 3,82 % 343 1,69 % 18 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 22 3,50 % 362 1,79 % 19 Næringsgrupper (NACE 2) Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 38 6,04 % 431 2,13 % 20 Offentlig forvaltning 36 5,72 % ,98 % 21 Undervisning 43 6,84 % ,71 % 22 Helse og sosialtjeneste 76 12,08 % ,91 % 23 Personlig tjenesteyting 32 5,09 % 305 1,51 % Totalt ,00 % ,00 % Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Tabell 6 Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 25 3,97 % 327 1,62 % 2 Bergverk/energi 38 6,04 % 942 4,66 % 3 Industri ,62 % ,64 % 4 Bygg og anlegg 35 5,56 % 471 2,33 % 5 Varehandel, hotell og restaurant 93 14,79 % ,99 % 6 Transport og kommunikasjon 56 8,90 % ,81 % 7 Bank/finans 60 9,54 % 793 3,92 % 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,57 % ,05 % Totalt ,00 % ,00 % 21

24 3.6 Spørreskjema NAVs bedriftsundersøkelse Kartlegging av arbeidsmarkedet Spar tid på skjemaer: Opplysninger dere gir i dette skjemaet kan helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. (Lov om Oppgaveregisteret 5 og 6.) Ønsker dere samordning? Ta kontakt med Oppgaveregisteret på telefon Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? (flette inn tall fra registeret som hjelp her?)ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5) Annet (Gå til spørsmål 6) 22

25 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Stillingsdatabase på internett Egen hjemmeside NAV Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Intern rekruttering Eget nettverk/bekjentskapskrets CV-database på internett Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Annet: 23

26 3.7 Resultattabeller - landsdata Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft etter fylke Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutteringsproblemer Østfold [1739, 2697] 1,6 8 Akershus [1509, 2516] 0,7 8 Oslo [2855, 6943] 1,4 4 Hedmark 850 [455, 1481] 0,9 5 Oppland 700 [485, 936] 0,7 5 Buskerud [1027, 1745] 1,0 8 Vestfold 950 [761, 1166] 0,8 8 Telemark 800 [578, 1087] 1,0 8 Aust-Agder 350 [249, 461] 0,6 4 Vest-Agder 650 [453, 956] 0,7 5 Rogaland [760, 1314] 0,4 4 Hordaland [1283, 2170] 0,6 6 Sogn og Fjordane 900 [659, 1242] 1,6 9 Møre og Romsdal [850, 1524] 0,9 6 Sør-Trøndelag 900 [723, 1162] 0,6 6 Nord-Trøndelag 800 [442, 1499] 1,2 7 Nordland [2413, 3386] 2,3 14 Troms [970, 1988] 1,6 14 Finnmark 900 [590, 1176] 2,2 11 Totalt [18801, 35449] 1,0 7 24

27 Tabell 2: Mangel på arbeidskraft våren 2016 etter yrkesgruppe, sammenlignet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i mars 2014 Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i mars 2016 Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt I alt

28 Tabell 3. Sysselsettingsforventninger. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel

29 Tabell 4. Sysselsettingsforventninger etter næring. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien totalt Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemisk prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting

30 Tabell 5. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer Mangel på 95 % konfidensintervall for arbeidskraft i antall estimert mangel personer Prosentvis andel NAVs bedrifter med stramhetsind alvorlige ikator rekrutterings problemer Jordbruk, skogbruk og fiske 150 [74, 256] 0,2 3 Bergverksdrift og utvinning 50 [22, 43] 0,0 2 Industrien 800 [738, 928] 0,4 5 Nærings- og nytelsemidler 150 [98, 196] 0,3 6 Tekstil- og lærvarer 50 [26, 41] 1 9 Trevarer 50 [48, 67] 0,4 7 Treforedling og grafisk prod. 50 [18, 46] 0,3 4 Petroleum og kjemiske prod. 0 [17, 30] 0,1 3 Prod. av annen industri 150 [93, 177] 0,4 5 Prod. av metallvarer 150 [124, 217] 1,0 6 Prod. av maskiner og utstyr 250 [168, 305] 1,2 6 Prod. av elektriske og optiske produkter 0 [16, 29] 0,0 4 Elektrisitet, vann og renovasjon 50 [47, 90] 0,2 4 Bygge- og anleggsvirksomhet [2600, 5222] 1,7 11 Varehandel, motorvognreparasjoner [1269, 2427] 0,5 4 Transport og lagring 900 [568, 1275] 0,6 5 Overnattings- og serveringsvirksomhet [1300, 2412] 2,0 12 Informasjon og kommunikasjon 650 [410, 853] 0,7 7 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 150 [100, 213] 0,3 3 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting [2985, 7513] 1,8 7 Offentlig forvaltning 600 [457, 735] 0,4 5 Undervisning [1117, 1677] 0,6 11 Helse- og sosialtjeneste [7014, 8883] 1,5 9 Personlig tjenesteyting [597, 1930] 1,1 5 Totalt [23704, 28954] 1,0 7 28

31 Tabell 6. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og regioner Østfold, Vestfold og Telemark Oslo og Akershus Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

32 Tabell 7. Stramhetsindikatoren, etter næring og region Østfold, Vestfold Oslo og og Akershus Telemark Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,5 Bergverksdrift og utvinning 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Industrien 0,5 0,4 0,3 0,1 0,3 0,3 1,1 Nærings- og nytelsemidler 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,6 Tekstil- og lærvarer 0,5 0,8 0,4 0,4 1,0 1,0 0,9 Trevarer 0,7 0,9 0,3 0,2 0,4 0,3 1,4 Treforedling og grafisk prod. 0,1 0,7 0,3 0,2 0,2 0,0 0,6 Petroleum og kjemiske prod. 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,5 Prod. av annen industri 0,4 1,1 0,3 0,1 0,2 0,6 1,6 Prod. av metallvarer 1,4 0,3 0,5 0,4 0,9 0,3 7,3 Prod. av maskiner og utstyr 1,7 0,7 0,9 0,4 1,4 1,2 3,5 Prod. av elektriske og optiske produkter 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Elektrisitet, vann og renovasjon 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 0,3 0,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 2,2 2,4 1,1 0,6 1,0 1,3 3,5 Varehandel, motorvognreparasjoner 0,7 0,4 0,4 0,3 0,4 0,5 1,2 Transport og lagring 0,8 0,6 0,9 0,2 0,2 0,9 1,4 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,4 1,5 2,2 1,1 2,1 1,7 5,3 Informasjon og kommunikasjon 0,9 0,9 0,5 0,2 0,4 0,3 0,6 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,6 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 1,5 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 1,8 2,5 1,2 0,7 1,1 0,9 3,6 Offentlig forvaltning 0,4 0,2 0,4 0,2 0,5 0,3 0,7 Undervisning 0,4 0,2 0,5 0,5 1,0 0,5 1,5 Helse- og sosialtjeneste 1,9 1,1 1,3 1,1 1,4 1,1 2,8 Personlig tjenesteyting 0,6 0,8 2,5 0,6 1,2 0,7 2,1 I alt 1,2 1,1 0,9 0,5 0,8 0,7 2,1 30

33 Tabell 8. Estimert mangel på arbeidskraft for utvalgte yrker. Sortert etter antall personer bedriftene mangler Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Sykepleiere [2781, 3836] 4,9 % Andre helseyrker [1031, 2184] 85,1 % Tømrere og snekkere [655, 1622] 2,2 % Helsefagarbeidere 900 [617, 1207] 1,1 % Betongarbeidere 800 [230, 1681] 10,6 % Elektrikere 800 [320, 1409] 2,3 % Kokker 700 [484, 946] 3,3 % Spesialsykepleiere 600 [435, 792] 2,9 % Andre salgsmedarbeidere 600 [346, 864] 32,8 % Grunnskolelærere 550 [405, 811] 0,6 % Legespesialister 500 [386, 628] 3,9 % Rørleggere og VVS-montører 500 [284, 780] 3,5 % Vernepleiere 450 [319, 597] 3,1 % Lastebil- og trailersjåfører 450 [253, 683] 1,6 % Bussjåfører og trikkeførere 400 [83, 786] 3,1 % Systemanalytikere/-arkitekter 350 [97, 637] 1,7 % Programvareutviklere 350 [81, 726] 2,2 % Andre ingeniører 350 [211, 453] 1,8 % Bygningsingeniører 300 [135, 447] 1,0 % Servitører 300 [179, 476] 2,0 % Andre håndverkere 300 [162, 516] 19,9 % Sivilingeniører (bygg og anlegg) 250 [115, 335] 2,3 % Universitets og høyskolelektorer/-lærere 250 [152, 407] 1,0 % Sveisere 250 [115, 370] 2,5 % Anleggsmaskin- og industrimekanikere 250 [117, 434] 1,0 % Bil-, drosje- og varebilførere 250 [97, 402] 1,1 % Førskolelærere 200 [112, 254] 0,5 % Psykologer 200 [96, 270] 2,3 % Butikkmedarbeidere 200 [89, 344] 0,1 % Telefon- og nettselgere 200 [35, 408] 2,9 % Andre bygningsarbeidere 200 [41, 361] 7,1 % Taktekkere 200 [39, 381] 13,3 % Malere og byggtapetserere 200 [100, 389] 2,1 % Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 150 [43, 335] 0,3 % Frisører 150 [59, 235] 1,1 % Gartnere 150 [34, 260] 2,1 % Murere 150 [31, 311] 3,0 % Bilmekanikere 150 [79, 272] 0,8 % Bakere, konditorer mv. 150 [70, 227] 7,6 % Montører av elektriske og elektroniske produkter 150 [32, 297] 5,3 % Anleggsmaskinførere 150 [64, 216] 0,6 % Renholdere i bedrifter 150 [46, 319] 0,3 % Andre administrative ledere 100 [62, 183] 0,9 % Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 100 [33, 155] 1,9 % Restaurantsjefer 100 [25, 166] 1,3 % Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter 100 [16, 209] 2,4 % Yrkesfaglærere 100 [42, 154] 1,8 % Lektorer mv. (videregående skole) 100 [41, 171] 0,3 % Spesialister i pedagogikk 100 [46, 126] 2,3 % Spesiallærere / spesialpedagoger 100 [56, 205] 2,3 % Kontormedarbeidere 100 [27, 163] 0,2 % Forsikrings- og finansmedarbeidere 100 [9, 190] 69,0 % Brannkonstabler 100 [15, 210] 2,3 % Kopper- og blikkenslagere 100 [50, 178] 1,9 % Platearbeidere 100 [36, 164] 2,2 % Ledere av industriproduksjon mv. 50 [22, 92] 0,3 % Ledere av bygge- og 50 [12, 81] 0,3 % Ledere av helsetjenester 50 [19, 108] 0,9 % Sivilingeniører (industri og produksjon) 50 [5, 61] 3,8 % Allmennpraktiserende leger 50 [34, 100] 0,7 % Farmasøyter 50 [12, 58] 0,7 % Andre språklærere 50 [6, 78] 9,6 % Andre musikklærere 50 [9, 47] 3,1 % Finans- og investeringsrådgivere 50 [14, 84] 1,0 % Jurister og advokater 50 [6, 82] 0,3 % Elkraftingeniører 50 [12, 87] 1,1 % Maskiningeniører 50 [7, 106] 0,7 % Selgere (engros) 50 [3, 68] 0,1 % Nettverks- og systemteknikere, IKT 50 [10, 90] 4,3 % Lagermedarbeidere og materialforvaltere 50 [4, 81] 0,2 % Reiseledere og guider 50 [3, 99] 2,8 % Butikkavdelingssjefer 50 [14, 106] 1,2 % Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 50 [7, 100] 0,1 % Andre pleiemedarbeidere 50 [4, 61] 0,1 % Andre sikkerhetsarbeidere 50 [4, 70] 1,2 % Isolatører mv. 50 [2, 89] 4,0 % Glassarbeidere 50 [3, 98] 2,5 % Kuldemontører mv. 50 [2, 70] 0,7 % Feiere, fasaderenholdere mv. 50 [2, 88] 11,5 % Verktøymaker, låsesmeder mv. 50 [4, 67] 1,1 % Automatikere 50 [3, 75] 0,4 % Tele- og IKT-installatører 50 [2, 65] 0,6 % Møbelsnekkere 50 [13, 84] 2,3 % Skreddere, buntmakere mv. 50 [4, 63] 2,7 % Yrkesdykkere 50 [4, 92] 10,4 % Lokomotiv og T-baneførere 50 [3, 87] 1,1 % Kjøkkenassistenter 50 [11, 90] 0,3 % 31