Bedriftsundersøkelsen. for NAV Finnmark 2013

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen for 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET SYSSELSETTINGSBAROMETER FORVENTNINGER TIL SYSSELSETTINGEN Noen utvalgte næringer MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT REKRUTTERING AV ARBEIDSKRAFT MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT FORDELT NÆRINGSGRUPPER MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT FORDELT PÅ YRKER

3 1. SAMMENDRAG Økt forventning til sysselsettingen i Finnmark det kommende året Næringslivet i Finnmark opplever vekst i sysselsettingen, og med veksten følger også mangel på arbeidskraft. De største forventningene til vekst finner vi innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, bergverksdrift og utvinning og elektrisitet vann og renovasjon. Det er også økt optimisme innen industrien. Totalt forventer nesten 12 % av virksomhetene økt netto bemanning det kommende året, mens tilsvarende tall i fjor var 10 %. Store rekrutteringsproblemer i helsevesenet sin bedriftsundersøkelse i 2013 viser at det er størst mangel på sykepleiere, leger og andre helserelaterte yrker. Totalt mangler det rundt 350 personer i disse yrkene. På landsbasis er mangelen estimert til 7000 personer, og mangelen er spesielt stor for virksomhetene i Nord-Norge. Mobilitet blant arbeidssøkere og rekruttering blir viktig i tiden fremover for å tilføre arbeidsmarkedet den nødvendige kompetansen som etterspørres. 8 % av de spurte melder at de har mislyktes i rekruttering i løpet av de tre siste månedene og 10 % av bedriftene melder at de har vært nødt til å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. Dette er en reduksjon sett i forhold til 2012 hvor 25 % oppga å ha hatt rekrutteringsproblemer. Problemene med å rekruttere arbeidskraft er størst innen helse og sosialtjenester, bygg og anlegg, varehandel og motorvogn reparasjoner og innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Innenfor offentlig sektor meldes det og om rekrutteringsproblemer både innen undervisning og annen offentlig forvaltning. Samlet innen alle bransjer er mangelen på arbeidskraft tallfestet til 1100 personer i Finnmark, tilsvarende tall for 2012 var 1275 personer. Dette kan tyde på en lavere etterspørsel etter arbeidskraft i Mangelen på arbeidskraft er stor innen yrker som kokker, servitører, helseyrker, lærere og tradisjonelle yrker som tømrere og anleggsmaskin og industrimekanikere. Undersøkelsen kan ha feilkilder, ikke minst i forhold til hvem som svarer på vegne av bedriften. - 3

4 2. OM NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NAVs bedriftsundersøkelse i Finnmark ble i år gjennomført i februar og mars. Formålet med bedriftsundersøkelsen er å gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og for å kartlegge næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft. Denne kunnskapen er viktig for at NAV skal kunne yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Bedriftsundersøkelsen skal gi NAV kunnskap om hvilke typer kompetanse arbeidsgivere har problemer med å få tak i. Denne kunnskapen vil også kunne være nyttig for utdanningsmyndigheter og personer som skal starte på en utdanning. Bedriftenes forventninger til tiden fremover er nyttig informasjon for både NAV og andre, da dette kan si noe om temperaturen i arbeidsmarkedet og hva vi kan vente oss i månedene som kommer. Av 2297 virksomheter ble det gjort et utvalg på 608 bedrifter som fikk undersøkelsen tilsendt. Utvalget besto av bedrifter med flere enn tre og færre enn hundre ansatte, mens alle virksomheter med hundre eller flere ansatte er med i utvalget. Virksomhetene som ble plukket ut til å delta var tilfeldig valgt. Undersøkelsen foregikk gjennom postal og elektronisk innsamling. På slutten av undersøkelsen ble også telefonintervju benyttet for å innhente svar og for å få opp svarprosenten. I år fikk svar fra 436 virksomheter. Dette tilsvarer en svarprosent på 72. På landsbasis var det en svarprosent på

5 3. SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET Årets bedriftsundersøkelse viser at bedriftene er mer optimistiske med tanke på sysselsettingen det neste året enn de var på samme tid i fjor. Bedriftene forventer å ha flere sysselsatt om tolv måneder enn det de har i dag. Private og offentlige virksomheters forventning til netto sysselsettingsutvikling er økt med 2,0 prosentpoeng (fra 10,0 % -12,0 %). Dette er i tråd med utviklingen vi har sett den siste tiden, hvor aktiviteten i markedet og sysselsettingen gradvis tar seg opp. I s arbeidsmarkedsprognose for 2013 forventes også en økning på 360 arbeidstakere. Et stramt arbeidsmarked med lav ledighet, samt mangel på fagutdannet personell, gjør at rekruttering utenfor fylkets grenser blir stadig mer aktuelt for mange bedrifter i Finnmark. Den største utfordringen for sammenhengen mellom arbeidsledighet og sysselsetting er misforhold mellom de arbeidsledige sin kompetanse og etterspurt kompetanse, samt liten grad av yrkesmessig og geografisk mobilitet. Markedet endres og krav til kvalifisert kompetanse blir høyere. Mobilitet innenfor ulike spesialiserte yrker er også vanskeligere ettersom teknologien endres. 3.1 SYSSELSETTINGSBAROMETER Tallverdiene i sysselsettingsbarometeret (fig.3 1) er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang, altså nettoendringen. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsbarometeret blir utarbeidet fra spørsmålene i undersøkelsen der bedriftene blir spurt om hvor mange ansatte de har i bedriften i dag, og hvor mange ansatte de forventer å ha om et år. Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftens vurdering av den forventede størrelsen på arbeidsstokken i det kommende året. Bedriftene kan med relativ stor grad av sikkerhet gi utrykk for hvorvidt de forventer en oppgang, nedgang eller en uendret sysselsettingssituasjon, mens usikkerheten er større når det gjelder faktisk antall om denne forventningen. Tallgrunnlaget for figur 3.1, 3.2 og 3.3 er av den grunn ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til. Fig 3.1. NAV sysselsettingsbarometer. KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE

6 Nettoøkning i sysselsettingen har steget gradvis fra 2003 frem til Årsaken kan skyldes det gode arbeidsmarkedet i Finnmark og de utviklingsmulighetene som har vært på arbeidsmarkedet. Vi har fått økt antall sysselsatte i perioden innenfor bergverksdrift og utvinning og innenfor industrien. Bedriftenes forventninger har vært optimistiske i takt med utviklingen i fylket. Finnmark har i perioden fått flere arbeidsplasser sentralisert rundt de store kommunene (Alta, Hammerfest og Sør-Varanger), som gjør at man sysselsetter flere. De siste oppdaterte tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at Finnmark har i overkant av 40 % sysselsatte innenfor den offentlige forvaltning (omfatter både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning). Finnmark har derfor i liten grad vært påvirket av finanskrisen ute i Europa slik som resten av landet. 1. kvartal 2013 var det ca sysselsatte i Finnmark. De største næringene med flest sysselsatte er innenfor helse og sosial tjenester. Se tabell nedenfor som viser siste tilgjengelige tall over antall sysselsatte fordelt på næringer 4.kvartal Sysselsatte personer etter bosted Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Forventninger til sysselsettingen Figur 3.2 viser forventningene til sysselsettingen for virksomhetene de siste 10 årene for alle næringene slik de har kommet til uttrykk i årets, og de foregående årenes undersøkelser. - 6

7 Fig 3.2. Forventet endring i % for alle næringene fra 2003 til 2013 KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2013 Figuren viser at 25 % av bedriftene forventer en økning i sysselsettingen for 2013, og det er marginalt flere enn i fjor. Andel bedrifter som forventer en uendret sysselsettingssituasjon er redusert fra 63 % i 2012 til 62 % i 2013, mens de som forventer en nedgang i sysselsettingen er på 13 % i undersøkelsen. Årets undersøkelse viser liten forventet endring i sysselsettingen sammenlignet med fjoråret. Det er hos de private virksomhetene en ser en større andel som forventer en økning i antall ansatte enn tilfellet er for de fleste offentlige virksomhetene. Det kan til dels ha sammenheng med usikkerhet knyttet til budsjettsituasjonen og de økonomiske betingelser for offentlig sektor generelt. Dette gjør at en ikke bør sammenligne nivået på sysselsettingsforventningene i offentlig sektor med de private, men heller se på endringene i forhold til fjoråret Noen utvalgte næringer Helse- og sosialtjeneste Helse og sosialtjenester er den største næringen i Finnmark med flest sysselsatte. Næringsgruppen forventer en nedgang i antall sysselsatte for 2013, med en reduksjon på 12 prosent. I 2012 forventet disse en nedgang på 3 prosent. Årsaken skyldes nok i stor grad de økonomiske betingelsene i offentlig sektor. Flere kommuner i Finnmark har varslet kutt i budsjettene sine og det er derfor nærliggende å tro at dette gjelder også innenfor helse- og sosialtjeneste. I tillegg sliter denne næringen med å rekruttere fagfolk, for eksempel leger og sykepleiere. Dette er en næringsgruppe hvor vi i lang tid fremover vil se behov for økende sysselsetting. Befolkningen blir eldre og lever lenger, og det vil bli et økende behov for tjenester innenfor helsesektoren. Undervisning For undervisning er det flere skoler som har utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Dette i tillegg til at det er et generasjonsskifte innen læreryrket. Årets undersøkelse viser at man forventer en nedgang i antall sysselsatte, en nedgang på 40 %. Årsaken kan skyldes faren for nedleggelser av skoler og enkelte linjer. For eksempel fare for nedleggingen av flere linjer ved de videregående skolene i Finnmark og sammenslåing av grunnskoler. - 7

8 Det er stort sett full barnehagedekning i de fleste kommuner i Finnmark, men mangelen på førskolelærere gjør at det blir tilsatt assistenter i stedet for fagutdannede. Offentlig forvaltning I Finnmark er det i overkant av 40 % som er sysselsatt innenfor offentlig forvaltning. I undersøkelsen svarer 11 % at en forventer en økning i antallet sysselsatte, i 2012 forventet man en økning i sysselsatte på 1 %. Effektiviseringer, omorganiseringer og fortsatt svak kommuneøkonomi vil gi lite rom for økning i antall sysselsatte. Det er heller ingen ting som tilsier noen markant økning innenfor statlige arbeidsplasser i tiden fremover for Finnmark. Offentlig forvaltning sysselsetter Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Dette er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessige tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. De store kommunene i Finnmark vokser og sysselsettingen øker. I Finnmark sysselsetter man ca personer i denne næringen, og næringen forventes en økning i sysselsettingen i 2013 med 45 %. Overnattings- og serveringsvirksomhet I 2012 var et godt år for reiselivsnæringen i fylket og landsdelen Nord-Norge Det har vært en omsetningsvekst både innenfor overnatting og serveringsvirksomhet, dette viser årsrapporten utarbeidet av NHO. Reiselivsnæringen består av flere sentrale aktører, hvor overnatting og servering er av de mest sentrale. Bedriftsundersøkelsen for 2012 viser at bedriftene forventet ingen økning i sysselsettingen. I 2013 er optimismen større, og næringen forventer en økning på 32 %. I Finnmark er 1278 personer sysselsatt innenfor næringen. Og som tidligere år er det spesielt kokker og servitører det er mangel på. Transport og lagring Næringen transport og lagring består av post og distribusjonsvirksomhet, samt passasjer og godstransport på vei, lufttransport eller sjø. Næringen sysselsatte i overkant av 2300 personer ved utgangen av Næringen forventer en reduksjon i sysselsettingen det kommende året. Årsaken skyldes trolig at flere postkontor nedbemanner/avvikler i løpet av 2013/2014. Varehandel og motorvognreparasjoner Denne næringen er blant de største og raskt-voksende næringene i Finnmark. Det har vært jevn sysselsettingsvekst de siste årene. Økt sysselsetting og økt befolkningsgrunnlag vil automatisk føre til optimisme i næringen og i 2013 forventer bedriftene i undersøkelsen en nettoøkning på 21 %. Bygge - og anleggsvirksomhet Vi ser en positiv utvikling innen bygg og anlegg som også er en næring som blir påvirket av befolkningsvekst og stor aktivitet i de øvrige næringene. Her er flere bedrifter som forventer en økning eller en uendret sysselsetting i næringen. Flere bedrifter innenfor bygg og anlegg tar nå på seg oppdrag i hele fylket og konkurransen innen næringen er større enn tidligere. I fylket er det flere prosjekter innen bygg og anlegg som skal starte opp, kan nevne for eksempel vei utbygging i vestfylket, Europas lengste kraftlinje fra Ofoten-Hammerfest, Statsbyggs nye stasjon ved grenseovergangen i Sør-Varanger og boligbygging generelt, særlig i de største kommunene. Nærings- og nytelsesmidler Fiskeforedling er den største og mest betydningsfulle næringen innenfor denne gruppen. Næringen sysselsetter mange arbeidsinnvandrere, og da særlig fra de baltiske landene. Det er stor optimisme innenfor fiskerinæringen, som igjen forplanter seg videre til fiskeforedlingsindustrien. Dette har gitt - 8

9 grunnlag for etablering av virksomheter på nye områder, som for eksempel eksport og bearbeiding av ulike typer avskjær fra fiskeindustrien. I 2013 forventes en nettoøkning på 14 %. Bergverksdrift og utvinning Bergverksdrift og utvinning er en relativt liten næring i Finnmark. Aktiviteten i bergverksindustrien er helt avhengig av etterspørsel og prisutvikling på verdensmarkedet. Økningen i denne næringen er derfor veldig avhengig av det som skjer i markedet til enhver tid. I årets undersøkelse forventer man en oppgang i sysselsettingen. Årsaken er trolig at næringen forventer økt leveranse innenfor olje og gass, i tillegg til at gruven i Sør-Varanger forventer å utvide produksjonen. Næringen forventer en nettoøkningen på 34 % i Figur 3.3 viser den prosentvise nettoendringen i de 10 største næringene og deres forventninger slik de har framkommet i undersøkelsen i 2012 og Figur 3.3 Nettoendringen 10 største næringene og deres forventninger KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE

10 4. MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT I dette avsnittet presenteres resultater av mangel på arbeidskraft, både innenfor de ulike næringsgruppene og de ulike yrkesgruppene. Rekrutteringsproblemer er definert som at en bedrift har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse, i løpet av de siste tre månedene. Benevnelsen «næringsgruppe» viser hva slags produksjon som hovedsakelig blir produsert i bedriften, mens yrkesgruppebetegnelsen viser hvilke arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Det vil innenfor en næringsgruppe finnes et bredt spekter av yrkesgrupper. Finnmark er et geografisk stort fylke med et høyt innslag av små bedrifter. Mangel på arbeidskraft og fagkompetanse lokalt kan være et vesentlig hinder for en bedrifts utviklingsmuligheter, da dagpendling mellom kommuner innad i fylket er begrenset på grunn av lange avstander og vanskelige værforhold. Det er heller ingen tradisjon for ukependling internt i fylket. Finnmark har et forholdsvis stort innslag av arbeidsinnvandring. En rapport utarbeidet av NAV Eures for 2011 viste at 23 % av bedriftene i Finnmark hadde benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft. Det er særlig innenfor helse og omsorgssektoren, bygg og anlegg og varehandel en ser en økning av utenlandske arbeidstakere. For å kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av i alt tre spørsmål. Bedriften blir først bedt om å besvare om virksomheten har mislyktes i rekruttering av arbeidskraft de siste tre måneder (figur 4.1). Med mislyktes menes her om bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere nye medarbeidere ved å lyse ut stillinger, headhunte eller lignende. Dersom bedriften har mislyktes i å rekruttere nye medarbeidere, ber NAV videre om å få informasjon om hva årsaken til dette var (tabell 4.2). Til sist bes det svar på innen hvilke yrker man har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft til, og hvor mange stillinger dette dreier seg om (tabell 4.3 og figur 4.4). 4.1 Rekruttering av arbeidskraft Årets undersøkelse viser at totalt 18 % av bedriftene i Finnmark oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer i løpet av den siste tiden. Dette er en reduksjon sett i forhold til 2012 hvor 25 % oppga å ha hatt problemer med rekrutteringen. Dette kan bety at det har blitt lettere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i løpet av det siste året. Av de bedriftene som hadde rekrutteringsproblemer var det 55 % som måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse, dette er vesentlig stor økning sammenlignet med 2012 hvor denne svarprosenten var 36 %. Det betyr at bedrifter i Finnmark ikke får dekket opp for sine krav til kompetanse. - 10

11 Figur 4.1. Rekruttering KILDE: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2013 At 82 % av bedriftene oppgir ikke å ha hatt rekrutteringsproblemer betyr ikke nødvendigvis at bedriftene har lyktes i rekrutteringen, men kan også bety at disse ikke har hatt behov for å rekruttere ny arbeidskraft i løpet av de tre siste månedene. I 2012 svarte 75 % av bedriftene at de hadde lyktes i rekrutteringen. Dette innebærer en økning på 7 prosentpoeng, noe som kan tyde på at bedriftene generelt sett i Finnmark har større tilgang på arbeidstakere, enn tilfellet var i fjor på samme tid. Figur 4.2 viser mangel på arbeidskraft våren 2013 etter yrkesgruppe, sammenlignet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i april 2013 Mangel på arbeidskraft I alt Ledere 8 0 Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid 79 0 Meglere og konsulenter 5 0 Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt

12 4.2 Mangel på arbeidskraft fordelt næringsgrupper Mangel på arbeidskraft varierer mellom næringene. Det er spesielt innenfor næringsgruppen helseog sosialtjeneste at mangelen for kvalifisert arbeidskraft er størst i Men undersøkelsen viser at også innen næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og eiendomsdrift er det forholdsvis stor mangel. Helse- og sosialtjeneste er den næringsgruppen som har lyst ut flest stillinger i løpet av 1. kvartal 2013; totalt 430 stillinger i Finnmark, hvorav 329 stillinger var lyst ut som sykepleiere, jordmødre eller annet helsepersonell. Tabellen nedenfor viser mangel på arbeidskraft fordelt på næringsgrupper. Antall bedrifter med rekrutteringsproblemer er i prosent av totalt antall bedrifter som har svart på (436) undersøkelsen. Mangel på arbeidskraft i antall stillinger (avrundet til nærmeste 25) Prosentvis andel bedrifter med rekrutteringsproblem pga for få kvalifiserte søkere Næringsgrupper Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industrien generelt % Nærings- og nytelsesmidler 0 9 % Produksjon av metallvarer 0 25 % Produksjon av maskiner og utstyr % Elektrisitet, vann og renovasjon 0 4 % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel og motorvognreparasjoner % Transport og lagring 25 3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % Informasjon og kommunikasjon % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 20 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting % Offentlig forvaltning 50 5 % Undervisning % Helse- og sosialtjeneste % Personlig tjenesteyting % I alt % Tabell 4.2 Mangel på arbeidskraft Kilde: NAV BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2013 I alt 14 % av bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde opplevd rekrutteringsproblemer på grunn av ingen/for få kvalifiserte søkere. Dette er en reduksjon sammenlignet med fjoråret hvor rekrutteringsproblemene ga en svarprosent på 21 %. I landet for øvrig svarte 11 % av deltagende bedrifter at de hadde opplevd rekrutteringsproblemer. Selv om rekrutteringsproblemene innenfor næringsgruppen bergverksdrift og utvinning ikke var blant de største i mangel på antall personer, oppga 41 % av de forespurte bedriftene i næringsgruppen at det var for få kvalifiserte eller ingen søkere til de utlyste stillingene. Dette er en voksende næring i Finnmark som til tider krever både formell kompetanse og arbeidserfaring. - 12

13 4.3 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker I NAVs bedriftsundersøkelse er bedriftene bedt om å oppgi innen hvilke yrker de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft til, de siste tre måneder, og samtidig oppgi hvor mange stillinger dette kan dreie seg om (tabell 4.3). Svarene på dette spørsmålet beregner mangelen på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Avrundet til nærmeste 25 Legespesialister 25 Spesialsykepleiere 50 Sykepleiere 125 Grunnskolelærere 25 Førskolelærere 25 Journalister 25 Andre helseyrker 75 Regnskapsmedarbeidere 25 Kokker 25 Servitører 25 Andre salgsmedarbeidere 25 Helsefagarbeidere 75 Havbruksarbeidere 25 Tømrere og snekkere 25 Sveisere 25 Platearbeidere 25 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 25 Elektrikere 25 Andre håndverkere 25 Renholdere i bedrifter 25 Tabell 4.3. Mangel på arbeidskraft fordelt på yrkesgrupper Kilde: NAV Bedriftsundersøkelse 2013 Det foreligger ikke beregninger for alle yrkesgrupper. Dette er begrunnet i at mangelen på arbeidskraft ikke kan estimeres innenfor yrker der det kun er noen få bedrifter i utvalget som har oppgitt mangel på arbeidskraft. Det kan også være yrker hvor kun én bedrift har oppgitt en mangel på én person, og som dermed får en estimert mangel på null. Andre yrker som ikke blir fanget opp kan være fordi bedrifter ikke har svart på eller deltatt i undersøkelsen. - 13

14 Figur 4.4 viser yrkesgruppene samlet i seks kategorier. Figur 4.4 Figuren illustrerer at bortimot 50 % av arbeidskraftmangelen i Finnmark de tre siste månedene er innenfor helse- og omsorgskategorien. Det er spesielt yrker som krever høyere formell kompetanse at mangelen er størst, for eksempel spesialistleger, sykepleiere og andre helseyrker. Mangelen innenfor denne kategorien har økt betydelig fra 2012 og vil trolig også være en stor mangel i årene fremover. Utdannelse og rekruttering blir derfor viktig i tiden som kommer. Mangelen innenfor håndverkerfaget utgjør 21 % og yrkene her er tømrer, elektrikere, industrimekanikere og sveisere. Neste store yrkeskategori er serviceyrket på 17 %. Disse yrkene var den gruppen som hadde størst rekrutteringsproblemer i 2012, og da spesielt kokk og servitør. I 2013 viser undersøkelsen en endring, og mangelen er 50 personer mot 225 personer i Inne i denne yrkeskategorien har vi regnskapsmedarbeidere og andre salgsmedarbeidere. Bedriftene i undersøkelsen er positiv til bistand fra NAV ved rekrutteringsproblemer. NAV ser at mobilitet og kompetanseheving blir viktig for å dekke opp arbeidskraftbehovet i Finnmark. - 14

15 Utgitt av: