Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2018

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2018 // NAV Aust-Agder //

2 Innhold Sammendrag... 1 Innledning Sysselsettingsforventninger Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder Sysselsettingsforventninger etter fylke Sysselsettingsforventninger etter næring Industrien sysselsettingsforventning i Aust-Agder og landet Industri i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret Rekrutteringsproblemer Mangel på arbeidskraft Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker Rekrutteringskanaler Bedriftenes generelle markedsutsikter Samarbeid med NAV Vedlegg Begrepsavklaringer Næringsgruppering (NACE) Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2) Overgang mellom nivåene Ulike næringers betydning Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse,...25 samt antall ansatte i hver næringsgruppe Tilsvarende fordeling for de 553 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Spørreskjema Resultattabeller - landsdata...30

3 Sammendrag Mangel på arbeidskraft. NAV Aust-Agders bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen av arbeidskraft innenfor fylket og den enkelte næring. Våren 2018 har vi på bakgrunn av virksomhetenenes innrapportering estimert behovet for arbeidskraft til personer. Mangelen på arbeidskraft har økt siden bedriftsundersøkelsen i Dette gir indikasjoner på optimisme i næringslivet i Aust-Agder. Knappheten etter arbeidskraft er størst innen helse- og sosialtjenester. I denne næringen er det anslått et udekket behov for arbeidskraft i underkant av 600 personer. Dette utgjør nesten halvparten av den totale mangelen på arbeidskraft i fylket. Innenfor eiendomsdrift, forretningsmessige og faglig tjenesteyting er det behov for cirka 180 personer, mer enn en dobbling siden i fjor. Overnattings- og serveringsbransjen har styrket seg, mye grunnet svak krone siste året. Bransjen mangler over 100 personer, som er en firedobling siden fjorårets undersøkelse. Ringvirkningene av økt aktivitet innen bygge- og anleggsbransjen og de store prosjektene som har startet i fylket, gir utslag innenfor andre bransjer som varehandel og motorvognreprasjoner, som også har et udekket behov for om lag 60 personer. Sysselsettingsforventninger. NAV Aust-Agder har i tillegg undersøkt virksomhetenes sysselsettingsforventinger for de neste 12 månedene. Resultatene viser at 24 prosent, en økning på 6 prosentpoeng fra i fjor, av virksomhetene forventer flere ansatte, mens 9 prosent forventer færre ansatte om ett år. Netto sysselsettingsforventninger blir 15 prosent for Aust-Agder. Tilsvarende tall for landet er 14 prosent. I fjor var tilsvarende takk for Aust-Agder 10 prosent og landet for øvrig 14 prosent. Markedsutsikter. Videre har NAV Aust-Agder undersøkt virksomhetenes generelle markedsutsikter. For de bedriftene det er aktuelt, har vi spurt om forventinger i forhold til omsetning, driftsresultat, investeringer og eksport. De fleste virksomhetene tror ikke på store endringer i markedsutsiktene for 2018 sammenlignet med Av de virksomhetene som tror det blir endringer, er det to til tre ganger flere som tror på oppgang enn en markedsmessig nedgang. Samarbeid NAV. Virksomheter som samarbeider med NAV i dag er svært fornøyd med den service de mottar fra NAV. Det virksomhetene primært ønsker samarbeid om er rekruttering, men også inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefraværsoppfølging. 1

4 Innledning NAV Aust-Agder gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse. En tilsvarende undersøkelse gjennomføres på samme tid i hvert fylke. Arbeids- og velferdsdirektoratet, som har initiert undersøkelsen, sammenfatter resultatene for hele landet. Bakgrunnen for denne årlige kartleggingen er et ønske fra NAV om å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved formidling av arbeidskraft og kvalifisering av arbeidssøkere. Undersøkelsen avdekker offentlige- og private virksomheters sysselsettingsforventninger for det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsutfordringer. NAV Aust-Agder har i tillegg undersøkt hvordan virksomhetene vurderer markedsutsiktene i forhold til en del andre markedsparametre, utover sysselsettingen. I tillegg har vi også stilt spørsmål om tilfredshet med NAVs service. Det er syvende året respondentene skal svare via internett. Spørreskjemaet ble forenklet i 2012 og spørsmålene ble endret. Resultatene for 2012, og senere kan derfor sammenlignes. Tallene fra undersøkelser før 2012 kan ikke uten videre sammenlignes med resultater for de seks siste årene. Undersøkelsen er sendt til 785 offentlige og private virksomheter i Aust- Agder. Vi har mottatt 553 svar. Dette gir en svarprosent på 71 prosent. Undersøkelsen er valid og representativ for virksomhetene i Aust-Agder når svarprosenten er over 60. De 553 bedriftene som har svart på undersøkelsen utgjør 16 prosent av alle virksomhetene og 26 prosent av alle ansatte i fylket. Kartleggingen ble gjennomført i perioden 29.januar til 9. mars Resultatene er et øyeblikksbilde av arbeidsmarkedssituasjonen i Aust- Agder. Årets undersøkelse viser bedriftenes forventningsbilde om utvikling av antall ansatte i egen bedrift ett år fram i tid. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i undersøkelsen. Bedriftene har hjulpet oss betydelig med å skaffe til veie viktig og nyttig informasjon. 2

5 1. Sysselsettingsforventninger NAVs sysselsettingsbarometer utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Nettoandelen i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de forventer en økning i sysselsettingen i egen virksomhet og andelen virksomheter som forventer nedgang i egen virksomhet. Figur 1: Nettodandel virksomheter som forventer økning i bemanningen de neste 12 månedene (venstre akse), årlig sysselsettingsvekst i følge nasjonalregnskapet og AKU (høyre akse) Resultatet kan ikke vise til om det faktisk vil være en sysselsettingsvekst eller ikke, men indikerer virksomhetens forventning til antall ansatte i egen virksomhet. Ved å sammenligne nettoandel av bedriftene som forventer økt sysselsetting de neste 12 månedene, med årlig sysselsettingvekst i nasjonalregnskapet og AKU, ser man at bedriftenes forventinger har vært ganske sammenfallende med de faktiske resultatene siden Se figur 1. NAVs sysselsettingsbarometer utarbeides basert på resultatene fra bedriftsundersøkelsen. Nettoandelen i sysselsettingsbarometeret viser differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de forventer en økning og andelen virksomheter som forventer en nedgang i sysselsettingen i egen virksomhet.

6 1.1 Sysselsettingsforventninger i Aust-Agder Resultatet viser at 67 prosent av virksomhetene svarer «like mange ansatt» om ett år, som er en nedgang med 5 prosentpoeng sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Andelen bedrifter som tror de har flere ansatte om ett år har økt fra 19 prosent i 2017 til 24 prosent i Andelen bedrifter som tror de er færre ansatte om ett år er som i fjor på 9 prosent. Se figur 2. Dersom vi legger til grunn at 24 prosent av virksomhetene svarer flere ansatte, 9 prosent svarer færre ansatte, fremkommer en netto forventning hos virksomhetene om en vekst på 15 prosentpoeng (nettovekst). Nettoveksten er fem prosentpoeng høyere enn tilsvarende resultat i 2017 og Dette betyr at flere bedrifter har positive forventninger til økt sysselsettingen i Aust-Agder, og dette er høyeste forventningstall siden Bedriftens forventninger til antall ansatte om ett år - netto 15 % av bedriftene forventer en økning 24 % 9 % 67 % Nedgang Uendret Oppgang Figur 2: Bedriftenes forventinger til antall ansatte i bedriften om ett år i Aust-Agder. Prosent 4

7 Resultatet på 15 prosent netto sysselsettingsforventninger i Aust-Agder er ett prosentpoeng over landet for øvrig Aust-Agder Landet Figur 3: Bedriftenes netto sysselsettingsforventninger siden Prosent For første gang siden 2012 er netto sysselsettingforventning høyere i Aust-Agder enn landet for øvrig. I perioden 2012 til 2014 har bedriftenes sysselsettingsforventninger i Aust-Agder vært lavere enn landet og fra 2015 og 2016 har sysselsettingsforventningene vært sammenfallende med landet for øvrig. 5

8 1.2 Sysselsettingsforventninger etter fylke Sysselsettingsforventningene for landet i årets undersøkelse er på samme nivå som fjorårets undersøkelse, 14 prosent. Bedriftene i Vest-Agder har hatt størst økning i sysselsettingsforventningene fra 2017 til 2018 med 11 prosentpoeng og har landets høyeste på 20 prosent. Telemark har landets nest høyeste sysselsettingsforventning på 17 prosent. Aust-Agder har sysselsettingsforventninger på 15 prosent. Figur 4: NAVs sysselsettingsbarometer. Nettodandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent. Begrepet «netto sysselsettingsforventninger» kan sees på hvor optimistisk bedriftene er i forhold til sysselsettingen. 6

9 1.3 Sysselsettingsforventninger etter næring Figur 5. viser hvor mange prosent av virksomhetene i landet som forventer vekst i sysselsettingen i de ulike bransjene. Bransjen med mest positiv sysselsettingsforventning er informasjon og kommunikasjon (43 %), bygge- og anleggsvirksomhet (25 %) og eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (25 %). Dette er de samme bransjene som også hadde størst netto forventninger i Bransjen bygge- og anleggsvirksomhet har hatt en liten tilbakegang i forventningene siden fjorårets undersøkelse. Bedrifter innenfor bransjen informasjon og kommunikasjon er typiske bedrifter som aviser og IT- og telekom-selskaper. Innenfor bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting finner vi f.eks. bedrifter innen regnskap, revisjon, rekruttering og eiendomsdriftere. Figur 5: Sysselsettingsforventinger etter næring for landet i 2018 og Prosent Lavest sysselsettingsforventninger finner vi innenfor bransjene transport og lagring (8 %), undervisning (3 %) og offentlig forvaltning (-1 %). Industrien samlet forventer en positiv sysselsettingsforventning på 20 prosent ett år fram i tid. Dette er en økning på fem prosentpoeng sammenlignet med fjorårets undersøkelse. 7

10 Ved å sammenligne Aust-Agders sysselsettingsforventninger med landet forøvrig, ser vi at bedriftene i Aust-Agder er mer optimistiske innenfor overnattings- og servicevirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og varehandel og motorvognreperasjoner. Noe av årsaken til optimismen innenfor overnattings- og servicevirksomhet kan skyldes svak krone. Det medfører at flere utlendinger velger Norge som ferieland, samt at flere nordmenn har ferie i Norge. I tillegg har også bransjen fått et oppsving grunnet store infrastrukturelle byggeprosjekter i fylket som også medfører økt omsetning for bransjen. Varehandelen har hatt en positiv utvikling i Aust-Agder siste året, spesielt på handlesområdet Stoa utenfor Arendal. Her er det signalisert videre utbygging og det kan være noe av årsaken til økte sysselsettingsforventinger i bransjen. I tillegg er også denne bransjen positivt påvirket av de store byggeprosjektene som pågår i fylket. Innenfor finansierings- og forsikringsvirksomhet forventer virksomhetene i Aust- Agder en stor tilbakegang. Figur 6: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder og landet (2018). Prosent Netto sysselsettingsforventninger i Aust-Agder ligger ett prosentpoeng høyere enn landet for øvrig. Sysselsettingsforventningene har økt med 5 prosentpoeng siden fjorårets undersøkelse. Se figur 7 neste side. 8

11 Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Se tabell 1 under. Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % Gj. snittlig ansatte per bedrift 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 89 2,5 % 795 1,2 % 9 2 Bergverk/energi 54 1,5 % 929 1,4 % 17 3 Industri 212 6,1 % ,9 % 24 4 Bygg og anlegg ,3 % ,8 % 12 5 Varehandel, hotell og restaurant ,0 % ,2 % 13 6 Transport og kommunikasjon 239 6,8 % ,6 % 18 7 Bank/finans ,7 % ,5 % 15 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,1 % ,3 % 27 Totalt ,0 % ,0 % 18 Tabell 1: Antall bedrifter og sysselsatte innen ulike bransjer i Aust-Agder (2018) Bransjer som industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og motorvognreperasjoner, helse og sosialetjenenester og undervisning er bransjer med mange ansatte i Aust-Agder (se tabell 1 ovenfor). Disse bransjenes betydning må derfor tillegges større vekt når det gjelder sysselsettingsforventinger. Figur 7: Sysselsettingsforventinger etter næring i Aust-Agder for 2018 og Prosent 9

12 De fleste bransjene i fylket er positiv i sine netto sysselsettingsforventninger sammenlignet med undersøkelsen i Finansierings- og forsikringsvirksomhet har stor tilbakegang i sysselsettingsforventningene. Hva som er årsaken til dette er ikke avdekket i undersøkelsen, men kan blant annet skyldes en samfunnstrend hvor tjenestene innenfor virksomheter i denne bransjen er under digitalisering. 1.4 Industrien sysselsettingsforventning i Aust-Agder og landet En viktig bransje i Aust-Agder er industrien. Bransjen har en samlet netto sysselsettingsforventning på 17 prosent. Samlet netto sysselsettingsforventinger for denne bransjen i landet er 20 prosent. Vi vil se nærmere på denne næringsgruppen, og har derfor delt den videre i «underbransjer». Figur 8 viser at det er bransjen nærings- og nytelsesmidler (50 %) og produksjon av metallvarer (50 %) som har høyest netto sysselsettingsforventing, noe som er langt over netto sysselsettingsforventninger i disse bransjenen enn ellers i landet. Netto sysselsettingsforventinger i trevare bransjen er 10 prosentpoeng høyere enn landet ellers. Aust-Agder er kjent for å ha store og tradisjonsrike bedrifter innen trevareproduksjonen som blant annet produserer dører, vinduer og andre større og mindre trevarelementer. Siden byggenæringen i Aust-Agder er i en postiv utvikling vi også treindustrien utvikle seg positivt. Figur 8: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder og landet Prosent Ingen av de underliggende bransjene innenfor industrien har negative sysselsettingforventninger. Resultatene må brukes med forsiktighet grunnet små databaser. 10

13 1.5. Industri i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret Totalt for industrien i Aust-Agder er sysselsettingsforventningene omtrent på samme nivå som i fjor, 17 prosent i 2018 og 16 prosent i Sysselsettingsforventningene innenfor nærings- og nytelsesmidler og produksjon av metallvarer har hatt en betydelig økning. Se figur 9 nedenfor. Figur 9. viser at bransjen trevarer fortsatt har høy netto sysselsettingsforventing, men har gått nesten 20 proentpoeng tilbake siden 2017-målingen. Ingen av bransjene innenfor industri har negative sysselsettingsforventninger. Figur 9: Sysselsetningsforventninger i industrien i Aust-Agder sammenlignet med fjoråret. Prosent Resultatene må brukes med forsiktighet grunnet små databaser. 11

14 2. Rekrutteringsutfordringer. Bedriftene ble spurt om de hadde mislykkes 1 i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. I tillegg til de tradisjonelle ja/nei svaralternativene, fikk respondentene et tredje alternativ; at de ikke fikk ansatt personer med riktig bakgrunn, men ansatte folk med lavere eller annen kompetanse. Figur 10: Rekrutteringsproblemer siste tre måneder (2018). Prosent Å ansette folk uten ønsket eller relevant bakgrunn regnes altså i denne sammenheng som om bedriften har mislykkes i rekrutteringen; med andre ord at de har rekrutteringsutfordringer. I Norge opplever 16 prosent av bedriftene rekrutteringsutfordringer. I Nordland opplever nesten 1 av 4 bedrifter rekrutteringsutfordringer. Tilsvarende resultat for Aust-Agder er 12 prosent. 1 Bedriften har uten hell forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. 12

15 Figur 11 viser oversikt over næringsgruppene i Aust-Agder i forhold til opplevde rekrutteringsutfordringer ved ansettelser. De fleste bransjer opplever ingen eller svært få rekrutteringsutfordringer. Selv om andelen med rekrutteringsutfordringer er lav, kan manglende kompetanse føre til lavere verdiskaping for bedriftene. 8 prosent av bedriftene svarer at de ikke har lykkes med å få den faglige kompetansen de har behov for. 4 prosent svarer at de har ansatt medarbeidere med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig kvalifikasjonskrav. Det er derfor svært viktig at den enkelte ledige arbeidstaker viser evne til både yrkesmessig og geografisk mobiliet for å treffe etterspørselen i markedet. Figur 11: Rekrutteringsproblemer i Aust-Agder, siste 3 måneder (2018). Prosent Hvis vi ser litt nærmere på enkelte næringer ser vi at utfordringen er større i noen bransjer. Bedrifter innenfor helse- og sosialtjenester og undervisning har størst rekrutteringsproblemer. Innen helse- og sosialtjenester opplever 29 prosent av bedriftene at de fikk ingen eller få kvalifiserte søkere. Innen undervisning svarer 19 prosent av bedriftene at de ikke fikk tilstrekkelig med kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Dette er også bransjer hvor det er vanskelig å ansette personere med lavere kvalifikasjoner, da utøvelse i mange av disse yrkene er avhengig av en godkjent sertifisering/autorisasjon. 13

16 2.1 Mangel på arbeidskraft På grunnlag av svarene om rekrutteringsutfordringer er bedriftene spurt om hvilke yrker de har mislykkes i å rekruttere til, i tillegg til hvor mange stillinger det dreide seg om innenfor hvert yrke. Totalt sett svarer bedriftene i landet at de mangler ca kvalifiserte personer til stillinger. Dette er cirka flere stillinger enn ved fjorårets undersøkelse. Det er størst etterspørsel etter arbeidskraft i Oslo/Akershus. Figur 13: Estimert mangel på arbeiskraft per fylke i landet (2018). Antall I Aust-Agder er mangelen på arbeidskraft med riktig kompetanse og kvalifikasjoner på cirka personer. 14

17 2.2 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på bransje I Aust-Agder avdekker undersøkelsen at det finnes om lag ubesatte stillinger etter bedriftenes eget anslag. Dette er ca 700 flere ubesatte stillinger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Diagrammet nedenfor viser de 10 bransjene med størst mangel av kvalifisert arbeidskraft i fylket. Figur 14: Estimert mangel på arbeiskraft 2018 Aust-Agder (utvalgte bransjer). Antall Det er positivt at det er et jevnt og godt tilbud av stillinger. For bedriftene er derimot utfordringen å ha tilgang på tilstrekkelig og relevant kompetanse. Den bransjene med helt klart størst mangel av arbeidskraft er innen helse- og sosialtjenester (se figur 14). Dette var også resultatet i undersøkelsene i de fire foregående årene. Økningen er på 280 prosent siden fjorårets undersøkelse. NAV Aust-Agder EURES har inngått avtaler med helsesektoren om rekruttering av kvalifisert helsepersonell fra utlandet for å bistå næringen med tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. 15

18 2.3 Mangel på arbeidskraft i Aust-Agder fordelt på yrker I undersøkelsen er over 110 yrkeskategorier representert i listen over stillinger som bedriftene opplever utfordringer med å rekruttere til. Vi har valgt ut de yrkene hvor det er størst mangel (5 stillinger eller mer). Det er størst mangel på sykepleiere. Det var også størst mangel etter sykepleiere i fjorårets undersøkelse. Figur 15: Estimert mangel på arbeidskraft 2018 fordelt på yrker. Antall Salgsmedarbeidere, grunnskolelærere og fagutdanningsyrker som kokk, elektrikker og sjåfører er det også relativ stor mangel på. Det er derfor vesentlig at NAV gjennom sin veiledning stimulerer til å ta utdanning eller fagbrev i yrker med stor etterspørsel. Digitalisering pågår for fult i næringslivet og vi registrer også at det er mangel på systemanalytikere/-arkitekter og programvareutviklere. 16

19 2.3 Rekrutteringskanaler De fleste bedrifter bruker flere enn en rekrutteringskanal når de søker etter nye medarbeidere. I årets undersøkelse svarer bedriftene at de har brukt nesten 2 ulike kanaler i gjennomsnitt for å rekruttere den sist ansatte. Dette er nesten en dobling siden fjorårets undersøkelse. Alle type rekrutteringskanaler har økt i bruk, med unntak av bruk av rekrutteringsfirma og vikarbyrå som har en tilbakegang på 1,5 prosentpoeng. Noe av årsaken til økt bruk av flere rekrutteringskanaler kan skyldes at det er vanskeligere å få tak i personer med rett kompetanse og derfor annonserer bedriftene i større grad flere steder og kanaler. Vi har spurt bedriftene hvilke eller hvilken kanal som ble brukt for den sist ansatte. Figur 16: Rekrutteringskanal sist ansatt Aust-Agder (2018). Prosent Nesten 1 av 3 av bedriftene har ansatt en person som var kjent fra eget nettverkt eller bekjentskapskrets. Dette er viktig kunnskap for NAV i veiledningen av arbeidssøkere, slik at alle tilgjengelige kanaler brukes for å skaffe seg arbeid. NAV er brukt som rekrutteringskanal i nesten 30 prosent av rekrutteringsprosessene. Dette kan alt fra økt annonsering på nav.no og til økt rekrutteringsbistand til arbeidsgiverne. 17

20 2.4 Bedriftenes generelle markedsutsikter I årets undersøkelse har bedriftene også blitt bedt om å vurdere flere markedsmessige parametere sammenlignet med fjoråret. Generelt vurderer bedriftene utsiktene noe mer optimistik enn ved fjorårets undersøkelse. Nesten 1 av 4 bedrifter vurderer de generelle markedsutsiktene til å bli bedre for 2018, som er en liten tilbakegang sammenlignet med Under 10 prosent av bedriftene tror 2018 blir dårligere enn I overkant av 27 prosent av bedriftene tror på en omsetningsøkning, mot 37 prosent i fjorårets undersøkelse. Figur 17: Generelle markedsforventninger i Aust-Agder (2018 og 2017). Prosent Forventninger til driftsresultat og investeringer er omtrent uforandret sammenlignet med fjorårets undersøkelse. For de bedriftene hvor eksport er aktuelt svarer 2/3 av bedriftene at eksporten blir omtrent som i 2017, mens nesten 1 av 5 av bedriftene tror på en økning i eksporten i

21 2.5 Samarbeid med NAV Nesten 1 av 4 bedrifter i Aust-Agder ønsker å bli kontaktet av vedrørende rekruttering. Dette er en økning på 10 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Omtrent ni prosent av bedriftene ønsker å bli kontaktet av NAV vedrørende IAavtale, mens arbeidsgiverluncher eller informasjon er mindre interessant i årets undersøkelse. Figur 18: Ønsker å bli kontaktet av NAV (2018). Prosent Nesten 10 prosent, 52 bedrifter, har gjennomført en permittering eller nedbemanning som har involvert 10 eller flere ansatte. Dette er omtrent dobbelt så mange som i fjorårets undersøkelse. Av disse ble over ¾ av bedriftene kontaktet av NAV for bistand i forbindelse med nedbemanningsprosessen. Figur 19: Gjennomført nedbemanning/permittering med 10 eller flere og blitt kontaktet av NAV i forbindelse med nedbeammningen (2018) i prosent. 19

22 NAV er opptatt av å levere gode tjenester til sine arbeidsgivere. Bedriftene har svart at de er svært godt fornøyd, med både samarbeid og service fra NAV. Bedriftene er også godt fornøyd med den kunnskap NAV ansatte har om de aktuelle arbeidssøkerene som er aktuelle for bedriften og bedriftens rekrutteringsbehov. Figur 20: Tilfredshet med samarbeidet med NAV (2018) Fornøydheten med NAVs bistand til arbeidsgiverne bidrar til at de ikke har store krav eller ønsker til enda tettere oppfølging fra NAV enn det som allerede er tilfellet i dag. Det er små endringer fra fjorårets undersøkelse. 20

23 3. Vedlegg 21

24 3.1 Begrepsavklaringer Populasjon Alle bedrifter i Aust-Agder som er registrert i Enhetsregisteret i november De bedrifter som fikk tilsendt skjema ble trukket ut fra en begrenset populasjon bestående av alle bedrifter med mer enn 2 ansatte i det samme registeret. Utvalg De 780 bedriftene som har fått undersøkelsen tilsendt. Representativitet Samlede resultater for alle bedrifter i fylket (populasjonen) fremkommer gjennom å veie utvalgsresultatene mot antall bedrifter eller mot antall ansatte i populasjonen. Metodikken som er fulgt i forbindelse med trekking av utvalg og gjennomføring av undersøkelsen sikrer representativitet også for næringsfordelte resultater. Sysselsettingsforventing/Vekstindikator Bedriftenes svar på spørsmål 2 om de forventer fler, samme antall eller færre ansatte. 22

25 3.2 Næringsgruppering (NACE) Vi benytter en internasjonal standard for næringsgruppering (NACE). På detaljert nivå (NACE2) er det 23 ulike næringsgrupper. På hovedgruppenivå (NACE1) finnes det 8 ulike grupper. 3.3 Næringsgrupper deltaljert nivå (NACE2) 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 Bergverksdrift og utvinning 3 Nærings- og nytelsesmidler 4 Tekstil og lærvarer 5 Trevarer 6 Treforedling og grafisk produksjon 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 8 Produksjon av annen industriprod. 9 Produksjon av metallvarer 10 Produksjon av maskin og utstyr 11 Produksjon av elektriske og optiske produkter 12 Elektrisitet, vann og renovasjon 13 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 Varehandel og motorvognreparasjoner 15 Transport og lagring 16 Overnattings- og serveringsvirksomhet 17 Informasjon og kommunikasjon 18 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 19 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 20 Offentlig forvaltning 21 Undervisning 22 Helse og sosialtjeneste 23 Personlig tjenesteyting Tabell 2 Eksempler på hvor noen bransjer befinner seg på 2-sifret NACE nivå: Plast eller maling gruppe 7 - Petroleum og kjemiske produkter Brukskunst, design gruppe 8 - Annen industriproduksjon Plastbåtbransjen gruppe 10 - Produksjon av maskin og utstyr Postkontorer etc. gruppe 17 - Kommunikasjon Sjøfart, jernbane gruppe 16 - Transport Banker gruppe 18 - Finans/Tjenesteyting 23

26 3.4 Overgang mellom nivåene Detaljert nivå (NACE2) Hovedgrupper (NACE1) 1 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk/energi Industri 13 4 Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Bank/finans Offentlig/privat tjenesteyting Tabell Ulike næringers betydning Når en leser undersøkelsen og tolker resultater er det viktig å ha for seg at de ulike næringene har ulik betydning for Aust-Agder, fordi næringsgruppene er ulike i størrelse og antall. Tabellene under gir oversikt over forholdet mellom næringene i Aust-Agder. En annen viktig faktor har vært, spesielt når det gjelder angivelser av yrker i forhold til rekruttering, at bedriftene kan ha hatt en tendens til bare å rapportere ansettelser som ligger innenfor et relativt kort fremtidsperspektiv. Dvs. at de kan ha hatt en tendens til å oppgi ansettelser de vet om på spørretidspunktet. Gjennom å endre på spørsmålsstillingen har man fjernet det meste av denne problematikken. Spørsmål 3 lyder nå: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? 24

27 3.5.1 Oversikt over populasjonen i årets undersøkelse, samt antall ansatte i hver næringsgruppe Næringsgrupper (NACE 2) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % Gj. snittlig ansatte per bedrift 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 89 2,5 % 795 1,2 % 9 2 Bergverksdrift og utvinning 13 0,4 % 311 0,5 % 24 3 Nærings- og nytelsesmidler 35 1,0 % 766 1,2 % 22 4 Tekstil og lærvarer 5 0,1 % 33 0,1 % 7 5 Trevarer 39 1,1 % 864 1,3 % 22 6 Treforedling og grafisk produksjon 7 0,2 % 155 0,2 % 22 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 12 0,3 % 349 0,5 % 29 8 Produksjon av annen industriprod. 31 0,9 % 770 1,2 % 25 9 Produksjon av metallvarer 28 0,8 % 565 0,9 % Produksjon av maskin og utstyr 46 1,3 % ,7 % Produksjon av elektriske og optiske produkter 9 0,3 % 503 0,8 % Elektrisitet, vann og renovasjon 41 1,2 % 618 1,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % ,8 % Varehandel og motorvognreparasjoner ,7 % ,1 % Transport og lagring 181 5,2 % ,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 183 5,2 % ,1 % Informasjon og kommunikasjon 58 1,7 % 719 1,1 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 39 1,1 % 976 1,5 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 334 9,6 % ,0 % Offentlig forvaltning 115 3,3 % ,6 % Undervisning 159 4,5 % ,7 % Helse og sosialtjeneste ,4 % ,7 % Personlig tjenesteyting 204 5,8 % ,3 % 14 Totalt % % 18 Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % Gj. snittlig ansatte per bedrift 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 89 2,5 % 795 1,2 % 9 2 Bergverk/energi 54 1,5 % 929 1,4 % 17 3 Industri 212 6,1 % ,9 % 24 4 Bygg og anlegg ,3 % ,8 % 12 5 Varehandel, hotell og restaurant ,0 % ,2 % 13 6 Transport og kommunikasjon 239 6,8 % ,6 % 18 7 Bank/finans ,7 % ,5 % 15 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,1 % ,3 % 27 Totalt ,0 % ,0 % 18 25

28 Tabell Tilsvarende fordeling for de 553 respondentene som har besvarte undersøkelsen i utvalget, samt antall ansatte i hver næringsgruppe 26

29 Næringsgrupper (NACE 2) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % Gj. snittlig ansatte per bedrift 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 24 4,3 % 223 1,3 % 9 2 Bergverksdrift og utvinning 9 1,6 % 282 1,7 % 31 3 Nærings- og nytelsesmidler 21 3,8 % 501 3,0 % 24 4 Tekstil og lærvarer 3 0,5 % 23 0,1 % 8 5 Trevarer 21 3,8 % 438 2,6 % 21 6 Treforedling og grafisk produksjon 7 1,3 % 155 0,9 % 22 7 Petroleums- og kjemisk produksjon 11 2,0 % 344 2,0 % 31 8 Produksjon av annen industriprod. 22 4,0 % 670 4,0 % 30 9 Produksjon av metallvarer 21 3,8 % 469 2,8 % Produksjon av maskin og utstyr 20 3,6 % 639 3,8 % Produksjon av elektriske og optiske produkter 7 1,3 % 479 2,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 20 3,6 % 291 1,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 39 7,1 % 460 2,7 % Varehandel og motorvognreparasjoner 49 8,9 % 852 5,1 % Transport og lagring 27 4,9 % 365 2,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 30 5,4 % 624 3,7 % Informasjon og kommunikasjon 21 3,8 % 278 1,7 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 22 4,0 % 713 4,2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 31 5,6 % 297 1,8 % Offentlig forvaltning 32 5,8 % ,5 % Undervisning 36 6,5 % ,6 % Helse og sosialtjeneste 52 9,4 % ,1 % Personlig tjenesteyting 28 5,1 % 602 3,6 % 22 Totalt % % 30 Hovednæringsgrupper/1-sifret NACE-nivå (NACE 1) Antall bedrifter Fordeling bedrifter Antall ansatte Fordeling ansatte % Gj. snittlig ansatte per bedrift 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 24 4,3 % 223 1,3 % 9 2 Bergverk/energi 29 5,2 % 573 3,4 % 20 3 Industri ,1 % ,2 % 28 4 Bygg og anlegg 39 7,1 % 460 2,7 % 12 5 Varehandel, hotell og restaurant 79 14,3 % ,8 % 19 6 Transport og kommunikasjon 48 8,7 % 643 3,8 % 13 7 Bank/finans 53 9,6 % ,0 % 19 8 Offentlig/privat tjenesteyting ,8 % ,7 % 59 Totalt ,0 % ,0 % 30 Tabell 6 27

30 3.6 Spørreskjema NAVs bedriftsundersøkelse 2018 Kartlegging av arbeidsmarkedet Spar tid på skjemaer: Opplysninger dere gir i dette skjemaet kan helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. (Lov om Oppgaveregisteret 5 og 6.) Ønsker dere samordning? Ta kontakt med Oppgaveregisteret på telefon Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? (flette inn tall fra registeret som hjelp her?) Ta med disse gruppene: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre virksomheter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. Ja Gå til spørsmål 4. Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4. Nei Gå til spørsmål Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere (Gå til spørsmål 5) Annet (Gå til spørsmål 6) 28

31 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Stillingsdatabase på internett Egen hjemmeside NAV Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Intern rekruttering Eget nettverk/bekjentskapskrets CV-database på internett Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Annet:

32 NAVs bedriftsundersøkelse 2018 Kartlegging av arbeidsmarkedet TILLEGGSPØRSMÅL AUST-AGDER 1. Hvordan vurderes utsiktene for 2018 sammenlignet med 2017 når det gjelder? Kun ett kryss per linje Ned Stabilt Opp Ikke aktuelt Markedsutsiktene Driftsresultat (overskudd) Omsetning Investeringer Eksport 2. Er det aktuelt for din bedrift å bli kontaktet av NAV vedrørende: Flere kryss mulig. Rekruttering Nedbemanning/omstilling IA-avtale Arbeidsgiverlunch med ulike tema, f.eks sykefraværsoppfølging Ikke aktuelt 3a. Har bedriften siste 12 måneder gjennomført en permittering eller nedbemanning som omfattet minst 10 ansatte? Stilles kun til bedrifter med mer enn 10 ansatte Ja Nei Gå til spørsmål 4 3b. Hvis ja på spørsmål 3a, har dere kontaktet/blitt kontaktet av NAV i forbindelse med denne permitteringen/nedbemanningen? Stilles kun til bedrifter med mer enn 10 ansatte Ja Nei

33 4. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Svar på en skala fra 1 til 6 der 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig» Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke 99 De vi hadde kontakt med hos NAV hadde kunnskap om vårt rekrutteringsbehov De vi hadde kontakt med hos NAV hadde tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle arbeidssøkernes kompetanse Min bedrift ønsker en tettere oppfølging fra kontaktpersonen i NAV Min bedrift har hatt et godt samarbeid med NAV Min bedrift har fått god service fra NAV 5. Bedriften samtykker i at opplysninger gitt i dette skjemaet kan ansvendes av NAV til å tilby bedriften konkret informasjon/bistand?: Ja Nei

34 3.7 Resultattabeller - landsdata Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft etter fylke Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Prosentvis andel virksomheter med alvorlige rekrutteringsproblemer Østfold ,8 15 Akershus ,4 17 Oslo ,3 13 Hedmark ,6 10 Oppland ,2 11 Buskerud ,6 10 Vestfold ,2 11 Telemark ,4 14 Aust-Agder ,2 11 Vest-Agder 850 1,0 9 Rogaland ,8 9 Hordaland ,2 14 Sogn og Fjordane 950 1,7 11 Møre og Romsdal ,3 13 Trøndelag ,8 10 Nordland ,3 19 Troms ,8 17 Finnmark ,8 18 Totalt ,7 13

35 Tabell 2: Mangel på arbeidskraft våren 2018 etter yrkesgruppe, sammenlignet med antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i februar 2018 Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 5 100

36 Tabell 3. Sysselsettingsforventninger. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Tabell 4. Sysselsettingsforventninger etter næring. Prosentandel virksomheter som venter redusert, uendret eller økt sysselsetting Nedgang Uendret Økning Nettoandel Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien totalt Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemisk prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting

37 Tabell 5. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer Mangel på 95 % konfidensintervall for arbeidskraft i antall estimert mangel personer Prosentvis andel NAVs bedrifter med stramhetsind alvorlige ikator rekrutterings problemer Jordbruk, skogbruk og fiske 350 0,6 5 Bergverksdrift og utvinning 50 0,1 5 Industrien ,7 8 Nærings- og nytelsemidler 200 0,4 6 Tekstil- og lærvarer 50 0,7 6 Trevarer 100 0,8 10 Treforedling og grafisk prod. 50 0,4 4 Petroleum og kjemiske prod. 50 0,3 5 Prod. av annen industri 250 1,3 11 Prod. av metallvarer 300 1,1 11 Prod. av maskiner og utstyr 450 0,8 10 Prod. av elektriske og optiske produkter 50 0,2 5 Elektrisitet, vann og renovasjon 100 0,3 3 Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 15 Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 7 Transport og lagring ,6 10 Overnattings- og serveringsvirksomhet ,5 11 Informasjon og kommunikasjon ,2 16 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 200 0,5 6 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,2 9 Offentlig forvaltning 450 0,3 8 Undervisning ,8 16 Helse- og sosialtjeneste ,8 26 Personlig tjenesteyting ,3 9 Totalt ,7 13

38 Tabell 6. Estimert mangel på arbeidskraft fordelt på næringer og regioner Østfold, Vestfold og Telemark Oslo og Akershus Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industrien Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting I alt

39 Tabell 7. Stramhetsindikatoren, etter næring og region Østfold, Vestfold Oslo og og Akershus Telemark Hedmark, Oppland og Buskerud Agderfylkene og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag Nord- Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 0,7 0,9 0,5 0,6 0,3 0,3 1,2 Bergverksdrift og utvinning 0,1 0,1 0,3 0,1 0,0 0,0 0,2 Industrien 0,6 0,7 0,7 0,3 0,6 0,9 1,6 Nærings- og nytelsemidler 0,2 0,4 0,5 0,3 0,6 0,2 0,6 Tekstil- og lærvarer 1,2 1,3 0,9 0,1 0,6 0,0 0,8 Trevarer 0,9 1,2 1,1 0,3 0,9 0,6 1,1 Treforedling og grafisk prod. 0,4 0,3 0,0 0,3 0,3 1,0 0,4 Petroleum og kjemiske prod. 0,2 0,3 0,2 0,6 0,3 0,4 1,2 Prod. av annen industri 1,3 1,8 1,7 0,9 1,2 0,7 2,3 Prod. av metallvarer 1,3 1,2 0,7 0,4 0,7 2,5 3,4 Prod. av maskiner og utstyr 1,1 0,7 0,6 0,2 0,5 2,5 3,1 Prod. av elektriske og optiske produkter 0,1 0,5 0,1 0,1 0,2 0,1 1,3 Elektrisitet, vann og renovasjon 0,2 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 2,7 2,9 2,9 0,7 1,3 1,4 3,6 Varehandel, motorvognreparasjoner 1,1 1,3 1,0 0,6 0,9 1,6 2,6 Transport og lagring 0,8 1,9 1,2 0,6 0,9 1,4 4,3 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,7 2,5 1,9 2,0 3,4 1,1 3,7 Informasjon og kommunikasjon 1,1 3,0 0,8 1,3 2,1 0,8 1,9 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0,8 0,5 0,5 0,3 0,3 0,2 1,3 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 3,9 4,5 4,2 2,2 3,2 4,8 7,8 Offentlig forvaltning 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3 0,2 0,6 Undervisning 0,9 0,6 0,6 1,0 0,5 0,4 1,8 Helse- og sosialtjeneste 1,3 1,1 1,4 1,7 1,6 2,8 4,3 Personlig tjenesteyting 1,5 1,1 0,9 1,2 1,5 0,7 2,5 I alt 1,5 1,9 1,5 1,0 1,3 1,8 3,2

40 Tabell 8. Estimert mangel på arbeidskraft for utvalgte yrker. Sortert etter antall personer bedriftene mangler Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel NAVs stramhetsindikator Mangel på arbeidskraft i antall personer 95 % konfidensintervall for estimert mangel Sykepleiere ,2 % Andre personlige tjenesteytere 100 9,9 % Tømrere og snekkere ,5 % Butikkavdelingssjefer 100 1,9 % Helsefagarbeidere ,4 % Fengselsbetjenter 100 2,4 % Andre helseyrker ,2 % Andre sikkerhetsarbeidere 100 5,7 % Spesialsykepleiere ,2 % Havbruksarbeidere 100 1,9 % Systemanalytikere/-arkitekter ,6 % Gulv- og flisleggere 100 5,8 % Programvareutviklere ,2 % Overflatebehandlere og lakkerere 100 3,7 % Betongarbeidere ,7 % Serviceelektronikere 100 6,9 % Kokker ,9 % Møbelsnekkere 100 3,8 % Lastebil- og trailersjåfører ,2 % Montører av mekaniske produkter ,4 % Rørleggere og VVS-montører 900 4,8 % Montører av elektriske og elektroniske produkter 100 4,4 % Grunnskolelærere 850 1,0 % Andre montører ,3 % Bussjåfører og trikkeførere 850 6,6 % Andre rengjørere ,5 % Sveisere ,9 % Finans- og økonomisjefer 50 0,6 % Andre salgsmedarbeidere ,7 % Strategi- og planleggingssjefer 50 8,1 % Vernepleiere 700 4,8 % Ledere av industriproduksjon mv. 50 0,4 % Telefon- og nettselgere 650 5,3 % Ledere av IKT-enheter 50 0,5 % Anleggsmaskin- og industrimekanikere 650 2,6 % Ledere av helsetjenester 50 1,4 % Elektrikere 600 2,0 % Ledere av eldreomsorg 50 0,8 % Kontormedarbeidere 550 1,2 % Restaurantsjefer 50 0,6 % Legespesialister 500 3,6 % Andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter 50 2,3 % Regnskapsmedarbeidere 500 3,2 % Sivilingeniører (geofag, petro- leumsteknologi, metallurgi 50 0,5 % mv.) Servitører 500 2,8 % Sivilingeniører (elkraftteknikk) 50 1,1 % Butikkmedarbeidere 500 0,3 % Sivilingeniører (telekommunikasjon) 50 10,3 % Andre håndverkere ,9 % Sivilarkitekter 50 0,9 % Anleggsmaskinførere 450 1,8 % Rådgivere innen kompetanseutvikling 50 36,8 % Revisorer, regnskapsrådgivere 400 1,7 % Salgskonsulenter innen IKT-produkter 50 45,2 % Platearbeidere ,5 % Databasedesignere og -administratorer 50 4,0 % Bilmekanikere 400 1,7 % Systemadministratorer 50 2,8 % Bygningsingeniører 350 1,4 % Sikkerhetsanalytikere mv. 50 1,2 % Andre ingeniører 350 1,7 % Andre juridiske yrker 50 2,8 % Frisører 350 2,4 % Rådgivere/forskere, humanistiske fag 50 3,4 % Bil-, drosje- og varebilførere 350 1,8 % Geistlige yrker 50 1,2 % Ledere av bygge- og 300 2,2 % Journalister 50 0,3 % Sivilingeniører (bygg og anlegg) 300 1,7 % Elkraftingeniører 50 0,8 % Førskolelærere 300 1,0 % Elektronikkingeniører 50 0,2 % Andre programvare- og applikasjonsutviklere 300 1,3 % Maskiningeniører 50 1,1 % Renholdere i bedrifter 300 0,6 % Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi 50 0,3 % Malere og byggtapetserere 250 4,0 % Kontrolloperatører innen kjemisk prosessindustri 50 Allmennpraktiserende leger 200 1,7 % Forsikringsagenter 50 0,6 % Universitets og høyskolelektorer/-lærere 200 0,7 % Arbeidsformidlere 50 1,1 % Lektorer mv. (videregående skole) 200 0,7 % Andre yrker innen forretningstjenester 50 12,2 % Spesiallærere / spesialpedagoger 200 5,0 % Trenere og idrettsdommere 50 0,2 % Applikasjonsprogrammerere ,6 % Sjefskokker 50 1,3 % Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv ,7 % Andre yrker innen estetiske fag 50 3,1 % Taktekkere ,6 % Internett-teknikere 50 8,6 % Tele- og IKT-installatører 200 4,8 % Teknikere innen telekom 50 7,0 % Andre hjelpearbeidere i industri 200 3,9 % Kundesentermedarbeidere 50 2,0 % Andre administrative ledere 150 0,6 % Sentralbordoperatører 50 1,5 % Salgs- og markedssjefer 150 0,9 % Hotellresepsjonister 50 1,3 % Andre ledere av produksjon og tjenesteyting 150 3,5 % Transportfunksjonærer 50 0,8 % Spesialister i pedagogikk 150 5,8 % Arkivassistenter 50 2,4 % Andre lærere 150 1,8 % Bartendere 50 0,6 % Nettverks- og systemteknikere, IKT ,7 % Kosmetologer mv. 50 0,9 % Barnehage- og skolefritidsassistenter mv ,2 % Vaktmestre 50 0,2 % Andre pleiemedarbeidere 150 0,3 % Gateselgere, mat 50 Melke og husdyrprodusenter 150 0,7 % Dørselgere 50 15,7 % Murere 150 3,0 % Gartnere 50 0,4 % Andre bygningsarbeidere 150 4,3 % Plante- og husdyrprodusenter 50 0,7 % Gips- og sparklingsarbeidere 150 Steinhoggere mv. 50 7,5 % Kopper- og blikkenslagere 150 3,0 % Glassarbeidere 50 3,0 % Bakere, konditorer mv ,8 % Kuldemontører mv. 50 0,7 % Arealplanleggere 100 4,3 % Verktøymaker, låsesmeder mv. 50 1,2 % Yrkesfaglærere 100 5,1 % Metalldreiere mv. 50 3,5 % Andre språklærere ,0 % Trykkere 50 2,1 % Finans- og investeringsrådgivere 100 2,1 % Automatikere 50 0,6 % Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 100 0,2 % Energimontører 50 0,5 % Reklame- og markedsføringsrådgivere 100 0,7 % Slaktere, fiskehandlere mv. 50 3,0 % Psykologer 100 1,1 % Skreddere, buntmakere mv. 50 7,4 % Rådgivere innen sosiale fagfelt 100 0,7 % Yrkesdykkere 50 8,3 % Protese- og tannteknikere 100 5,0 % Operatører innen næringsmiddelproduksjon 50 0,3 % Regnskapsførere 100 0,2 % Kran- og heisførere mv. 50 1,3 % Andre yrker innen offentlig forvaltning 100 1,6 % Dekks- og maskinmannskap (skip) 50 1,0 % Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt 100 0,3 % Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon 50 6,3 % Religiøse yrker 100 2,4 % Hjelpearbeidere i anlegg 50 0,7 % Driftsteknikere, IKT 100 0,9 % Kjøkkenassistenter 50 0,5 % Andre opplysningsmedarbeidere 100 Reklamedistributører mv ,1 % Forsikrings- og finansmedarbeidere 100 Andre hjelpearbeidere 50 6,2 % Lagermedarbeidere og materialforvaltere 100 0,4 % Kjøreskolelærere 100 3,7 % NAVs stramhetsindikator

41 // NAV Aust-Agder // // Bedriftsundersøkelsen 2018 //