Bedriftsundersøkelsen 2018 NAV Telemark 3. mai 2018

Transkript

1 3. mai 2018 HOVEDKONKLUSJONER Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 2018 viser en markant høyere optimisme blant bedriftene i Telemark sammenlignet med undersøkelsen i prosent av bedriftene forventer å øke antall ansatte i sin bedrift det kommende året, imens 9 prosent forventer en nedbemanning. De resterende 66 prosent av bedriftene forventer en uendret situasjon fremover. Netto forventning og sysselsettingsvekst blir 17 prosent etter at de ulike næringsgruppene er vektet. På landsbasis er det kun ett fylke som har en høyere forventning enn Telemark. Åtte av fylkene har hatt en økning i netto forventning sammenlignet med i fjor. Størst optimisme finner vi blant bedriftene i Vest - Agder som har en netto forventing på 20 prosent. I andre enden er Sogn og Fjordane med landets laveste netto forventning på tre prosent. De mest optimistiske næringene er blant annet produksjon av metallvarer, bergverksdrift og utvinning, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, produksjon av maskiner og utstyr, informasjon og kommunikasjon samt bygge- og anleggsbransjen. Den eneste næringen med en negativ netto forventning er undervisning. 14 prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen helse- og sosialtjeneste, undervisning samt bygge og anleggsbransjen. Det estimeres at bedriftene i Telemark har en mangel på personer. Det er vanskeligst å rekruttere tømrere og snekkere, andre helseyrker, sykepleiere samt helsefagarbeidere. Ved siste ansettelse oppga 34 prosent å ha benyttet seg av NAV som rekrutteringskanal imens 31 prosent benyttet seg av eget nettverk eller bekjentskapskrets. Offentlig sektor lysere ofte ut stillinger gjennom en offentlig kanal imens private bedrifter benytter seg mer av eget nettverk eller bekjentskapskrets. Et særlig aktuelt tema i dagens arbeidsmarked er digitalisering og automatisering. har spurt bedriftene om de tror digitalisering vil berøre bedriften de neste tre årene. 34 prosent forventer at støttefunksjoner i bedriften vil bli berørt, imens 27 prosent av bedriftene forventer at kjerneoppgaver vil bli berørt. Det er særlig næringene finansiering og forsikringsvirksomhet samt offentlig forvaltning som forventer en digitalisering av kjerneoppgaver. Blant de 27 prosent av bedriftene som har svart bekreftende på at kjerneoppgaver vil berøres (ytterligere) av digitalisering svarer tre av fire at digitalisering vil medføre en kostnadseffektivisering. Tre av fire svarer også at det ikke gjør fremtiden til bedriften usikker. 10 prosent av bedriftene mener de vil få et økt bemanningsbehov, imens 28 prosent svarer at de vil få et redusert behov for bemanning som følge av digitalisering.

2 Innhold NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Datagrunnlaget for... 3 Spørsmålsformulering... 3 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark... 5 Sysselsetting i næringene... 5 Ledighet... 5 Bedriftenes forventninger... 6 Næringenes forventninger... 7 Mislykket rekruttering... 8 Rekrutteringsproblemer... 9 Arbeidskraftsbehovet i Telemark Arbeidskraftbehov - næring Arbeidskraftbehov - yrker Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Helse- og sosialtjeneste Bygg og anlegg Varehandel og motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnatting og servering Undervisning Personlig tjenesteyting Industri Informasjon og kommunikasjon Rekrutteringskanaler Digitalisering/automatisering Næringsvise forskjeller Følger av digitalisering Referanser Vedlegg 1 Spørreskjema Vedlegg 2 Invitasjon per e-post

3 NAVs bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelsen er en landsomfattende årlig undersøkelse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjennomføres for 25. gang. Før etableringen av NAV ble undersøkelsen gjennomført av Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft det kommende året. Hvilke næringsgrupper som venter etterspørsel eller reduksjon i etterspørsel av arbeidskraft, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og hvilke rekrutteringskanaler som blir brukt. Undersøkelsen er en viktig kilde til å bedre kunnskapen til NAV om bedriftenes behov for arbeidskraft. vil benytte anledning til å takke alle som har besvart spørreskjemaet og dermed gjort undersøkelsen mulig. Dere har hjulpet oss betydelig med å innhente viktig og nyttig informasjon. Ved å kjenne til næringslivets behov og forventninger kan NAV på en bedre måte bidra til kvalifisering og rekruttering av arbeidskraft. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen brukes også som grunnlag til å utarbeide arbeidsmarkedsprognoser både nasjonalt og fylkesvis da det gir en god indikasjon på utviklingen i arbeidsmarkedet. Datagrunnlaget for Statistikkseksjonen hos Arbeids- og velferdsdirektoratet trakk et representativt utvalg av virksomheter i de enkelte fylker. NAVs bedriftsundersøkelse i Telemark inkluderte i år et utvalg på 944 bedrifter og foretak, både offentlig og private med tre eller flere ansatte. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt ut 29. januar sendte i år kun ut invitasjoner elektronisk og dermed ingen per post. Det ble innhentet e-post adresser til 756 bedrifter som mottok invitasjon elektronisk, se vedlegg 2. De resterende 188 bedrifter som ikke hadde en registrert e-post adresse ble kontaktet direkte per telefon. Bedrifter som ikke hadde respondert på e-post ble kontaktet per telefon i perioden 6. februar 5. mars 2017 av de lokale NAV kontor og. 21 bedrifter ble tatt ut av utvalget under innhenting av svar, på grunn av nye opplysninger om konkurs eller fusjon. Det er et krav fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at svarprosenten overstiger 60 prosent. Det ble innhentet svar fra 599 bedrifter, noe som ga en svarprosent på 65 prosent. De 599 bedriftene i utvalget utgjør 11 prosent av bedriftene i Telemark fylke med 3 ansatte eller flere. Tekniske problemer under datainnsamlingen medførte at 210 bedrifter som besvarte undersøkelsen digitalt ikke ble stilt spørsmål 7 og 8. Dette medfører en ekstra usikkerhet rundt resultatene av disse to spørsmålene da svarprosenten her er 42. Spørsmålsformulering De seks første spørsmålene i undersøkelsen er felles for hele landet og måler behov for arbeidskraft, eventuelle rekrutteringsproblemer samt rekrutteringskanaler. I første spørsmål blir bedriftene bedt om å oppgi antall ansatte i dag, og i spørsmål to blir man spurt om å oppgi hvor mange ansatte man forventer å ha om ett år. Svaralternativene i spørsmål to er: 1) Flere enn i dag 2) Like mange som i dag 3) Færre enn i dag. I spørsmål tre blir det spurt om bedriftene har mislykket i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, og eventuelt om dette skyldes få/ingen kvalifiserte søkere. Bedriftene som har mislykket i å rekruttere blir bedt om å spesifisere innenfor hvilke yrker de har rekrutteringsproblemer. Under spørsmål seks kan det markeres flere alternativer vedrørende hvilke rekrutteringskanaler som ble benyttet for den siste ansettelsen i bedriften. I år ble det i tillegg inkludert to ekstra spørsmål fra. Formålet med

4 disse spørsmålene var å kartlegge om bedriftenes kjerneoppgaver eller støtteoppgaver blir berørt av digitalisering/automatisering. Bedriftene som oppga at deres kjerneoppgaver ble berørt, ble videre spurt om hvilke konsekvenser dette medførte. 4

5 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Telemark Ifølge Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingstall var det i personer sysselsatt i Telemark, opp 539 personer eller 0,7 prosent fra året før. Dette utgjør 62,1 prosent per 4. kvartal opp 0,3 prosentpoeng fra 4. kvartal Til sammenligning var 66 prosent i hele landet sysselsatt per 4. kvartal Telemarkingene har en høyere gjennomsnittsalder for sysselsatte med 43,1 år mot 41,9 på landsbasis. Ifølge tall fra SSB var det registrert bedrifter i Telemark per januar Dette er en økning på 1,9 prosent fra samme periode i fjor. Sysselsetting i næringene Figur 1 viser sysselsatte i Telemark fordelt på ulike næringer. Tallene er per 4. kvartal Fordelingen tar utgangspunkt i registrert bosted. Helse- og sosialtjenester er den næringen som sysselsetter flest i Telemark. 23 prosent av alle sysselsatte, det vil si personer, arbeider innen denne sektoren. Deretter følger varehandel og reparasjon av motorvogner med 14 prosent og bygge- og anleggsvirksomhet med 10 prosent. «Annet» inneholder næringene off.adm., forsvar, sosialforskning (5 prosent), forretningsmessig tjenesteyting (5 prosent), teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift (5 prosent), transport og lagring (4 prosent), personlig tjenesteyting (4 prosent), overnattings- og serveringsvirksomhet (3 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (2 prosent), bergverksdrift og utvinning (2 prosent), elektrisitet, vann og renovasjon (2 prosent), informasjon og kommunikasjon (2 prosent), finansiering og forsikring (1 prosent) og uoppgitt (1 prosent). Undervi sning 8 % Figur 1: Sysselsatte med bosted i Telemark fordelt på næring, per 4. kvartal 2017 (andel). Kilde: SSB Ledighet Figur 2 viser at arbeidsledigheten i Telemark nå er nærmere et nasjonalt nivå etter den kraftige økningen i 2010 samt økningen i I januar 2018 var ledigheten 2,7 prosent imens ledigheten på landsbasis var 2,6 prosent. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Annet 34 % Industri 11 % Helseog sosialtje nester 23 % Byggeog anleggsv irksomh et Varehan del, reparasj on av motorvo gner 14 % Figur 2: Arbeidsledighet i Telemark, januar 2010 januar Telemark Landet Yrker og næringer presenterer resultater for både yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelse viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. 5

6 Bedriftenes forventninger I spørsmål ett og to i spørreskjemaet ble bedriftene spurt om hvor mange ansatte virksomheten hadde ved undersøkelses tidspunktet, og om hvor mange ansatte de trodde virksomheten kom til å ha om ett år, se vedlegg 1. Ut fra svarene kan man lage et sysselsettingsbarometer, se tabell 1. Alle bedrifter som forventer en økning i sysselsettingen blir betegnet som positive, mens bedrifter som forventer nedbemanning blir betegnet som negative. I et slikt barometer teller 15 ansettelser i en bedrift like mye som én ansettelse i en annen bedrift. Dette blir derfor et mål på hvor stor andel av bedriftene som ser positivt på framtiden, i stedet for et kvantitativt estimat på sysselsettingsendringen. Differansen mellom positive og negative bedrifter kaller vi netto forventning. Årstall Positiv Negativ Netto forventning % 11 % 9 % % 16 % -1 % % 12 % 9 % % 13 % 10 % % 9 % 22 % % 8 % 27 % % 6 % 27 % % 15 % 6 % % 13 % 7 % % 11 % 8 % % 11 % 8 % % 14 % 8 % % 15 % 1 % % 18 % -4 % % 11 % 12 % % 10 % 9 % % 9 % 17 % år. I perioden 2009 til 2013 var netto forventningen relativt stabil, imens forventningene i 2014 ble redusert før en økning fra NAVs sysselsettingsbarometer På spørsmålet om bedriftenes sysselsettingsforventninger det kommende året, skiller vi mellom bedrifter som forventer økt, uendret eller redusert sysselsetting. Netto forventningen i sysselsettingsbarometeret beregnes ved å se differansen mellom andelen som forventer stigende utvikling og andelen som forventer fallende utvikling. Netto forventningen kan tolkes som et mål på hvordan stemningen er blant bedriftene. På landsbasis er det kun ett fylke som har høyere netto forventning enn Telemark. Åtte av fylkene har hatt en økning i netto forventning sammenlignet med i fjor. Vest - Agder ligger på topp med en netto forventning på 20 prosent. Fylkene med lavest netto forventning er Sogn og Fjordane med tre prosent, Nordland med ni prosent samt Finnmark og Rogaland som begge har 11 prosent. Gjennomsnittet på landsbasis var 14 prosent som er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i fjor, se figur 3. Tabell 1: Sysselsettingsbarometer i Telemark, Tabellen viser at det er en økning i andel bedrifter med en positiv netto forventning sammenlignet med i fjor. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere netto forventning enn i 6

7 Vest-Agder Telemark Trøndelag Østfold Hedmark Hordaland Aust-Agder Akershus Oppland Møre og Romsdal Vestfold Oslo Buskerud Troms Rogaland Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Totalt Figur 3: Sysselsettingsbarometer for 2017 og 2018, etter fylke Analyse og endring av metode til vekting I de tilfeller hvor resultatene presenteres i form av andeler og ikke absoluttverdier, vektes resultatene. Siden næringene varierer i størrelse er det nødvendig å tildele de store næringene mer vekt enn de små. Vektingen konstrueres ut fra forholdet mellom antall virksomheter i næringen og antall virksomheter totalt. Fordi utvalget har en overrepresentasjon av store virksomheter, må resultatene innenfor hver næring også vektes i forhold til små og store virksomheter i populasjonen. Fra 2018 er det byttet vektemetode som kan medføre en usikkerhet i forbindelse med sammenligning med tidligere år. 4. Igjen må det presiseres at barometeret ikke sier noe om antall ansatte som er involvert. Hvis det for eksempel er mange negative bedrifter med få ansatte og en positiv bedrift med mange ansatte innen en næring, kan denne ene bedriften bidra til en positiv sysselsettingsvekst totalt sett. I sysselsettingsbarometeret vil likevel denne bransjen være negativ. Figuren viser at det er et stort flertall av positive næringer (17). Seks næringer forventer en stabil situasjon frem over og en næring har en negativ netto forventning. De positive næringene er produksjon av metallvarer (netto forventning 50), bergverksdrift og utvinning (netto forventning 50), eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (netto forventning 42), produksjon av maskiner og utstyr (netto forventning 40), informasjon og kommunikasjon (netto forventning 40), byggeog anleggsvirksomhet (netto forventning 34), produksjon av annen industri (netto forventning 33), nærings- og nytelsesmidler (netto forventning 33), samt jordbruk, skogbruk og fiske (netto forventning 25), personlig tjenesteyting (netto forventning 21), overnattings- og serveringsvirksomhet (netto forventning 17), elektrisitet, vann og renovasjon (netto forventing 17), transport og lagring (netto forventning 16), varehandel og motorvognreparasjoner (netto forventning 13), helse- og sosialtjeneste (netto forventning 2). Næringene som forventer en stabil situasjon fremover er offentlig forvaltning, finansierings- og forsikringsvirksomhet, produksjon av elektriske og optiske produkter, treforedling og grafisk produksjon, trevarer samt tekstil- og lærvarer. Undervisning er den eneste næringen som har en negativ netto forventning (-4). Næringenes forventninger Vi kan lage et tilsvarende sysselsettings barometer fordelt på ulike næringer, se figur 7

8 I alt Bergverksdrift og Eiendomsdrift, Informasjon og Bygge- og Produksjon av annen Petroleum og kjemisk Nærings- og Jordbruk, skogbruk og Industrien samlet Personlig tjenesteyting Overnattings- og Elektrisitet, vann og Transport og lagring Varehandel, Helse- og sosialtjeneste Offentlig forvaltning Finansierings- og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Undervisning -4% 17% % % 33% 33% 33% 25% 21% 21% 17% 17% 16% 13% 2% Figur 4: Næringsfordelt sysselsettingsbarometer. Differansen mellom andel bedrifter som forventer å øke sysselsettingen og andelen som forventer å nedbemanne (i prosent) innenfor hver næring. Industrien samlet innebærer næringene: Næringsog nytelsemidler, tekstil- og lærvarer, trevarer, treforedling og grafisk produksjon, petroleum og kjemisk produksjon, produksjon av annen industri, produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr samt produksjon av elektriske og optiske produkter. I forhold til fjorårets undersøkelse har 16 næringer hatt en økning og syv næringer har hatt en nedgang av netto forventning, imens en næringsgruppe ikke har noen endring. Industrien samlet har en nettoøkning på 2, se figur 5. Næringene som har størst positiv endring er jordbruk, skogbruk og fiske samt bergverksdrift og utvinning. Den største endringen i negativ retning ser vi innen produksjon av elektriske og optiske produkter samt trevarer. I alt Jordbruk, skogbruk Bergverksdrift og Transport og lagring Petroleum og Bygge- og Informasjon og Eiendomsdrift, Overnattings- og Elektrisitet, vann og Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Nærings- og Industrien samlet Tekstil- og lærvarer Undervisning Offentlig forvaltning Finansierings- og Varehandel, Treforedling og Trevarer Figur 5: Næringsfordelt sysselsettingsbarometer, endring fra i fjor (i prosent). Mislykket rekruttering 4% 2% -1% -2% -5% 6% -6% -9% 7% 1-13% 14% 13% -43% 22% 22% 22% 2 19% 18% 17% 31% 43% 42% I spørsmål tre ble bedriftene spurt om de har mislykket med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Vi ser av figur 6 at andelen som har mislykket med å rekruttere arbeidskraft er 11 prosent, mens seks prosent av bedriftene måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de søkte etter. Figuren viser også at andelen bedrifter som har mislykket 8

9 med rekruttering har økt fra fire prosent siden Andelen av bedriftene som måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner er to prosentpoeng høyere enn i fjor Ja - mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Figur 6: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark. Næringene hvor flest har mislykket med rekruttering eller ansatt noen med lavere kvalifikasjoner er helse- og sosialtjeneste, se figur 7 på neste side. Offentlig Finansierings- og Elektrisitet, vann Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og Nærings- og Bergverksdrift og Varehandel, Undervisning Industrien samlet Overnattings- og Transport og Jordbruk, I alt Personlig Informasjon og Eiendomsdrift, Bygge- og Helse- og Figur 7: Andel bedrifter som har mislykket med rekruttering i Telemark, etter næring. Rekrutteringsproblemer Ja, mislykket rekruttering siste 3 mnd Måtte ansette noen med lavere kvalifikasjoner Bedriftene ble i tillegg spurt om ingen/få søkere var årsaken til at de mislykket med rekruttering eller ansatte noen med lavere kvalifikasjoner. Dersom bedriftene svarte ja på dette ble de definert som bedrifter med rekrutteringsproblemer. Svarene som ble avgitt viser at 14 prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer i 2018, På landsbasis har 13 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. 9

10 Telemark 11 % 9 % 5 % 8 % 7 % 14 % Landet 11 % 10 % 8 % 7 % 8 % 13 % Tabell 2: Rekrutteringsproblemer. Figur 8 viser rekrutteringsproblemene fordelt på næring. Næringen med de største rekrutteringsproblemene er helse- og sosialtjeneste, undervisning samt bygge- og anleggsvirksomhet. overnattings- og serveringsvirksomhet. I alt Helse- og Undervisning Bygge- og Eiendomsdrift, Personlig Informasjon og Transport og lagring Industrien samlet Overnattings- og Varehandel, Offentlig forvaltning Finansierings- og Elektrisitet, vann Petroleum og Treforedling og Trevarer Tekstil- og lærvarer Nærings- og Bergverksdrift og Jordbruk, skogbruk 14% 25% 22% 22% 21% % 1 9% 4% 4% Figur 8: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, etter næring. Størst økning i rekrutteringsproblemene ser vi innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt helse- og sosialtjeneste. Størst nedgang er det innen overnattings- og serveringsvirksomhet samt produksjon av metallvarer. 10

11 I alt Eiendomsdrift, Helse- og Undervisning Personlig tjenesteyting Bygge- og Informasjon og Industrien samlet Transport og lagring Offentlig forvaltning Finansierings- og Petroleum og Treforedling og Tekstil- og lærvarer Nærings- og Bergverksdrift og Varehandel, Jordbruk, skogbruk Elektrisitet, vann og Trevarer Overnattings- og -1% -1% -4% -6% 3% -1-11% 7% 6% 8% 14% 13% 12% 16% 16% Figur 9: Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer, endring fra i fjor, etter næring. 18%

12 Arbeidskraftsbehovet i Telemark I Bedriftsundersøkelsen 2018 forventer 25 prosent av bedriftene i Telemark en økning av antall ansatte i løpet av året. Ni prosent av bedriftene forventer en nedgang, imens 66 prosent forventer en uendret situasjon. Dette gir en differanse mellom optimistiske og pessimistiske bedrifter på 17 prosentpoeng. 11 prosent av alle bedriftene i Telemark har mislykket i et forsøk på å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene. Seks prosent av bedriftene har rekruttert personer med lavere kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. Andelen bedrifter som svarer at dette skyldes ingen eller for få søkere er 14. Det innebærer at 14 prosent av bedriftene i Telemark har rekrutteringsproblemer. Arbeidskraftbehov - næring I Telemark er det estimert en mangel på arbeidskraft på personer, se tabell 3. Til sammenligning ble det estimert en mangel på 850 personer i fjor og 875 personer i Det er størst mangel innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, helse- og sosialtjeneste samt bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenlignet med fjoråret er det størst økning av mangel på arbeidskraft innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. I 2017 var det en mangel på 125 personer i denne næringen, noe som har økt til 350 personer i Størst reduksjon i mangel på arbeidskraft finner vi innen helse- og sosialtjeneste. I 2017 var det en mangel på 275 personer, noe som har sunket til 225 personer i Næring Antall personer Eiendomsdrift, forretningsmessig. 350 og faglig tjenesteyting Helse- og sosialtjeneste 225 Bygge- og anleggsvirksomhet 200 Varehandel, 75 motorvognreparasjoner Transport og lagring 50 Overnattings- og 50 serveringsvirksomhet Undervisning 50 Personlig tjenesteyting 50 Industrien samlet 25 Informasjon og kommunikasjon 25 I alt 1100 Tabell 3: Mangel fordelt på næring i Telemark. Avrundet til nærmeste 25. Kun næringer hvor det er estimert mangel er tatt med. På landsbasis er det estimert en mangel på personer, opp personer fra i fjor. I likhet med Telemark er det på landsbasis næringsgruppen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting som har hatt størst økning i mangel på arbeidskraft. Innen denne næringen er det nå estimert en mangel på personer. Til forskjell fra Telemark er det på landsbasis en økning i mangel på arbeidskraft innen helse- og sosialtjeneste med personer. Det er estimert en mangel i alt på personer innen næringen. Mangel på arbeidskraft - definisjon For å kunne kartlegge omfanget av bedriftenes rekrutteringsproblemer er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. I NAVs bedriftsundersøkelse blir dette gjort gjennom tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller måttet ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter. Dersom svaret er ja, bes bedriften om 3) å oppgi hvor mange stillinger dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangelen på arbeidskraft hos den enkelte bedrift er lik antall personer bedriften velger å oppgi på det tredje spørsmålet. Svarene benyttes til å estimere mangel fordelt på næring, ut fra næringen som bedriften tilhører 12

13 samt mangel innen enkelte yrker i Telemark. Mangelen blir et mål på hvor mange stillinger som ikke ble besatt eller besatt med en annen kompetanse enn ønsket. Det vil knytte seg usikkerhet til disse estimatene. Jo mer detaljert kjennetegn det søkes på, desto større er usikkerheten til estimatet. For eksempel er det større usikkerhet knyttet til estimatene for yrker enn det vil være for næringer. Dette fordi det er færre virksomheter som har oppgitt mangel på et yrke enn innen en næring, og estimatet blir dermed mer følsomt dersom en bedrift oppgir svært høy mangel sammenlignet med andre. Arbeidskraftbehov - yrker Tabell 4 viser en oversikt over de yrkene hvor det er størst mangel på arbeidskraft. Alle tall er avrundet til nærmeste 25. Vi presiserer at dersom et yrke ikke er med på lista, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er etterspurt, men at datagrunnlaget kan være for spinkelt til å trekke konklusjoner. De fleste mangelyrkene er gjengangere på listen over yrker med rekrutteringsproblemer de siste årene. Yrker som også var på lista i 2017 er tømrere og snekkere, sykepleiere, helsefagarbeidere, betongarbeidere, rørleggere og VVS montører, lastebil- og trailersjåfører, elektrikere og anleggsmaskinførere. Yrke Antall personer Tømrere og snekkere 125 Andre helseyrker 75 Sykepleiere 75 Helsefagarbeidere 50 Betongarbeidere 50 Rørleggere og VVS-montører 50 Lastebil- og trailersjåfører 25 Kokker 25 Revisorer, regnskapsrådgivere 25 Andre ingeniører 25 Bussjåfører og trikkeførere 25 Kontormedarbeidere 25 Grunnskolelærere 25 Regnskapsmedarbeidere 25 Elektrikere 25 Bygningsingeniører 25 Spesialsykepleiere 25 Religiøse yrker 25 Anleggsmaskinførere 25 Anleggsmaskin- og 25 industrimekanikere Tabell 4: Mangelyrker i Telemark Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting består av ulike virksomheter, bl.a. regnskaps-, reklame- og bemanningsbyråer, arkitekter og rengjøringstjenester, men også kommunale tjenester knyttet til drift og vedlikehold av bygningsmasse sorterer innunder næringen. Innen næringen forventer to prosent en nedgang i sysselsettingen, mens 44 prosent forventer en økning. Dette gir en netto forventning på 42 prosent, som er en økning på 18 prosentpoeng fra I denne næringen har 21 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. Totalt sett er det estimert en mangel på 350 personer som er en økning på 225 personer fra Mange ulike yrkesgrupper kan være ansatt her. Eksempel på yrke med mangel i år er revisorer, regnskapsrådgivere eller kontormedarbeidere. 13

14 Helse- og sosialtjeneste Innen helse- og sosialtjenester forventer 14 prosent av bedriftene en økning i antall ansatte, imens 11 prosent forventer en nedgang i antall ansatte. Netto forventning blir dermed to prosent. Til sammenligning var netto forventningen i fjor -8 prosent. På landsbasis er netto forventning åtte prosent. 25 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer, opp fra ni prosent i På landsbasis har 26 prosent rekrutteringsproblemer. Dette er bransjen hvor det er mest utfordrende å rekruttere både på landsbasis og i Telemark. Det er estimert en mangel på 225 personer innen helse- og sosialtjenester i Telemark. Dette er en nedgang fra i fjor på 50 personer. Andre helseyrker, sykepleiere, helsefagarbeidere samt spesialsykepleiere topper listen over mangelyrker. I NAVs ledighetsstatistikk var det per april 2018 registrert 178 ledige personer fra helse, pleie og omsorg, en nedgang på 12 prosent fra året før. Den største gruppen var omsorgs- og pleiearbeidere med 105 personer, mens det var 29 ledige sosionomer. Bygg og anlegg I Bedriftsundersøkelsen 2018 forventer 36 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg i Telemark en økning i antall ansatte. To prosent forventer en nedgang. Netto forventning i denne bransjen er derfor 34 prosent. Dette er en økning fra i fjor da netto forventning var 10 prosent. På landsbasis er netto forventning i denne bransjen 25 prosent, en nedgang på 2 prosentpoeng fra prosent av bedriftene innen bygg og anlegg har rekrutteringsproblemer, opp fra 10 prosent i fjor. Bygg og anleggsbransjen er en av bransjene hvor det er vanskeligst å få tak i folk. 18 prosent av bedriftene har mislykket i å rekruttere de siste månedene, mens åtte prosent har rekruttert personer med lavere kvalifikasjoner enn de var ute etter. Disse resultatene gjenspeiler seg også i oversikten over mangel på arbeidskraft, der det ble estimert at denne bransjen mangler 200 personer. Tømrere og snekkere er det størst etterspørsel etter, hvor det er estimert en mangel på 125 personer som er identisk med i fjor. Per april 2018 er 313 arbeidsledige registrert med bakgrunn fra bygg og anlegg i Telemark. Varehandel og motorvognreparasjoner I årets bedriftsundersøkelse oppgir seks prosent av bedriftene at de forventer en nedgang i sysselsettingen innen denne næringen og 19 prosent oppgir at de forventer en økning som samlet gir en positiv forventning på 13 prosent. Dette er en nedgang på fem prosentpoeng fra i fjor. I denne næringen er det estimert en mangel på 75 personer. 93 prosent av bedriftene oppgir at de ikke har rekrutteringsproblemer. I mars 2018 var det registrert 310 ledige innen butikk- og salgsarbeid imens det var utlyst 164 stillinger innen samme bransje. Transport og lagring Innen transport og lagring forventer 21 prosent av bedriftene en økning i sysselsettingen imens 5 prosent forventer en nedgang. Dette gir en positiv netto forventning på 16 prosent. Til sammenligning var netto forventing -7 prosent i I denne næringen estimeres det en mangel på 50 personer. 10 prosent av bedriftene har rekrutteringsproblemer. På landsbasis har også 10 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemer. Dette gjenspeiler ledighetstalla hvor det per april 2018 er 39 arbeidsledige personer registrert med erfaring innen transport og lagring. 14

15 Overnatting og servering Innen overnatting og servering forventer 30 prosent av bedriftene en økning i antall ansatte, mens 13 prosent forventer en nedgang i antall ansatte som gir en netto forventning på 17 prosent. Næringen er altså betydelig mer optimistisk enn i 2017 hvor netto forventning var fire prosent. Fire prosent av bedriftene i denne bransjen i Telemark har rekrutteringsproblemer. På landsbasis har 11 prosent rekrutteringsproblemer. Ni prosent har mislykkes med rekruttering de siste tre måneder i Telemark. I april 2018 var det registrert 35 ledige kokker og 88 ledige personer med bakgrunn som kjøkkenassistent, servitør eller hjelpepersonell. Denne bransjen har tradisjon med å ansette fra utlandet, blant annet ved hjelp fra NAV Eures. Undervisning Andelen negative bedrifter er -23 prosent imens det er 19 prosent av bedriftene som tror på en oppgang som gir en netto forventning på -4 prosent.. Næringen er den eneste med en negativ netto forventning i Telemark. Til sammenligning var netto forventningen -3 prosent i fjor. Det er estimert en mangel på 50 personer innen undervisning, en økning på 25 personer fra Ledigheten blant undervisningspersonale er lav i Telemark. I april 2018 var det registrert 57 ledige personer med bakgrunn fra undervisning. Personlig tjenesteyting Flere ulike bedrifter sorterer under denne næringen bl.a. religiøse organisasjoner og begravelsesbyrå. Kulturelle tjenester som bibliotek eller teater. Men også skisenter, treningssenter, spa/velvære eller frisører. Innen personlig tjenesteyting forventer 33 prosent en økning i antall ansatte det kommende året imens 13 prosent forventer en nedgang. Den samlede netto forventningen blir 21 prosent. 20 prosent av bedriftene i denne næringen har rekrutteringsproblemer. På landbasis har ni prosent rekrutteringsproblemer. Industri I Bedriftsundersøkelsen blir svarene fra bedriftene innen industri fordelt på ni ulike industrinæringer. Ingen av de ni industrinæringene har en negativ netto forventning. Blant de mest positive finner vi produksjon av metallvarer, produksjon av maskiner og utstyr samt petroleum og kjemisk produksjon. Samlet har næringen en positiv netto forventning på 21 prosent. Til sammenligning var netto forventning 18 prosent i Innen produksjon av maskiner og utstyr opplyser 20 prosent å ha rekrutteringsproblemer. Bedriftene innen industri estimeres til å ha en mangel på 25 personer totalt, identisk med I listen over mangelyrker finnes bl.a. betongarbeidere, rørleggere og VVS montører, Ved utgangen av april 2018 var det registrert 269 ledige personer med bakgrunn fra industri i Telemark. Ledigheten innen industrien har sunket med 37 prosent i Telemark det siste året. Informasjon og kommunikasjon Innen informasjon og kommunikasjon forventer 60 prosent av bedriftene en økning i antall ansatte det kommende året imens 20 prosent forventer en nedgang som gir en samlet forventning på 40 prosent. Næringen er en av de mest optimistiske i Telemark. På landsbasis er dette den mest optimistiske 15

16 bedriften med en netto forventning på 43 prosent. 17 prosent av bedriftene i Telemark innen denne næringen har rekrutteringsproblemer, litt flere enn på landsbasis hvor 16 prosent oppgir å ha rekrutteringsproblemer. 16

17 Rekrutteringskanaler Bedriftene ble spurt om hvilke rekrutteringskanaler som ble brukt ved siste ansettelse. Det kunne velges opp til 11 ulike alternativer. 34 prosent av bedriftene benyttet seg av NAV ved siste ansettelse samtidig som 31 prosent benyttet seg av eget nettverk/bekjentskapskrets. Fordi det var mulig å velge flere alternativer overstiger andelen 100 prosent. Rekrutteringskanal Andel NAV 34 % Eget nettverk/bekjentskapskrets 31 % Egen hjemmeside 26 % Aviser, tidsskrifter eller andre trykte 23 % medier Intern rekruttering 20 % Stillingsdatabase på internett 17 % Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, 16 % Twitter o.l.) Personen som ble rekruttert tok selv 12 % kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller 4 % lignende Annet 4 % CV-database på internett 0 % stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler. Innen næringen personlig tjenesteyting benyttet 32 prosent seg av sosiale medier ved siste ansettelse. I offentlig sektor skal som hovedregel alle ledige stillinger lyses ut offentlig. Unntak kan blant annet gjøres for enkelte midlertidige stillinger eller der det foreligger fortrinnsrett. Det samme er ikke tilfellet i privat sektor. Dette er med på å forklare den høye andelen av offentlige utlysninger innen offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester. Tabell 5: Rekrutteringskanal ved siste ansettelse Det er store næringsvise forskjeller i bruk av rekrutteringskanaler. 63 prosent av bedriftene innen offentlig forvaltning lyste ut sin siste stilling i aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier samtidig som 74 prosent innen samme bransje også har benyttet seg av NAV. Blant bedriftene innen helse- og sosialtjeneste benyttet 51 prosent seg av NAV ved siste rekruttering. Innen jordbruk, skogbruk og fiske samt byggog anleggsvirksomhet benyttet henholdsvis 67 og 42 prosent seg av eget nettverk/bekjentskapskrets ved siste ansettelse. 29 prosent av bedriftene innen overnatting og servering svarer at den siste personen de ansatte tok selv direkte kontakt uten at 17

18 Digitalisering/automatisering I spørsmål syv spurte vi bedriftene om egne utsikter hva gjelder digitalisering og automatisering (heretter kalt digitalisering). For å sikre at bedriftene hadde omtrent samme forståelse av begrepet, startet spørsmålene med at digitalisering «kan medføre at ulike arbeidsprosesser erstattes/forenkles av for eksempel software eller maskiner». Med denne definisjonen antar vi at begrepet vil anses relevant også for produksjonsbedrifter som tar i bruk nye maskiner eller roboter. Dersom en bedrift svarte at kjerneoppgavene vil berøres ble spørsmål åtte stilt som går ut på hva de tror følgene blir med hensyn til innovasjon og arbeidskraftsbehov, se vedlegg 1. For å fange opp kommende endringer i arbeidsmarkedet, er det kun spurt om hvorvidt bedriftene mener at oppgaver vil berøres av digitalisering de neste tre årene. Spørsmålene fanger dermed ikke opp endringer i virksomheten som tidligere har blitt berørt Færre respondenter på spørsmål syv og åtte Tekniske problemer under datainnsamlingen medførte at 210 bedrifter som besvarte undersøkelsen digitalt ikke ble stilt spørsmål syv og åtte. Dette medfører en ekstra usikkerhet rundt resultatene av disse spørsmålene da det er en lavere svarprosent (42) enn resten av undersøkelsen (65) Kjerneoppgaver Ja Nei Vet ikke Figur 10: Berøres av digitalisering neste tre år Figuren viser at 27 prosent forventer at kjerneoppgaver i bedriften vil bli berørt av digitalisering i løpet av de neste tre år imens 34 prosent forventer at støttefunksjoner vil bli berørt. Generelt sett er effektivisering av støttefunksjoner noe mer utbredt. Næringsvise forskjeller Undervisning og offentlig forvaltning er næringene hvor størst andel av bedriftene forventer en (ytterligere) digitalisering av støttefunksjoner med henholdsvis 61 og 60 prosent Støttefunksjoner Når det gjelder kjerneoppgaver svarer alle bedriftene innen finansierings og forsikringsvirksomhet at de forventer å bli berørt av digitalisering innen de neste tre år. 60 prosent av bedriftene innen offentlig forvaltning mener det samme. Innen helse- og sosialtjeneste, som er den næringen som sysselsetter flest i Telemark, forventer 28 prosent å bli berørt av digitalisering av kjerneoppgaver. 18

19 Følger av digitalisering De 27 prosent av bedriftene som har svart bekreftende på at kjerneoppgavene vil berøres av digitalisering, er spurt videre om hvilke konsekvenser dette får for virksomheten. Tre av fire bedrifter svarer at digitalisering vil medføre en kostnadseffektivisering samtidig som 75 prosent også svarer at det ikke gjør fremtiden til bedriften usikker Ja Nei Vet ikke digitalisering er varehandel, motorvognreparasjoner, finansierings og forsikringsvirksomhet samt offentlig forvaltning. I forhold til økt bemanningsbehov er det informasjon og kommunikasjon samt overnattings og serveringsvirksomhet som peker seg ut positivt. Når det gjelder krav til høyere utdanning blant medarbeiderne som følge av digitalisering er det næringene produksjon av annen industri, produksjon av maskiner og utstyr, elektrisitet, vann og renovasjon, informasjon og kommunikasjon samt finansiering og forsikringsvirksomhet som peker seg ut. Det presiseres igjen at det er vesentlige usikkerhetsmomenter ved spørsmål syv og åtte som følge av lavere svarprosent enn resten av undersøkelsen, som igjen medfører at de små underutvalgene ikke tillater fordeling på alle næringer Figur 11: Følger av digitalisering De fire siste spørsmålene berører behovet for arbeidskraft. 64 prosent av bedriftene svarer at digitalisering vil medføre behov for en annen kompetanse enn i dag, samtidig som 66 prosent ikke mener det vil bli behov for høyere utdannelse. 10 prosent av bedriftene mener de vil få økt bemanningsbehov imens 28 prosent svarer at de vil få et redusert behov for bemanning. Næringene som peker seg ut i forhold til redusert bemanningsbehov som følge av 19

20 Referanser (2017). Bedriftsundersøkelsen 2017 Nyberg, T.E. (2018). Bedriftsundersøkelsen 2018: NAV Vestfold (2017). Prognose for arbeidsmarkedet. 20

21 NAVs bedriftsundersøkelse 2018 Kartlegging av arbeidsmarkedet Vedlegg 1 Spørreskjema 1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Ta med disse gruppene og oppgi antall personer, ikke årsverk: Fast ansatte, midlertidig ansatte, lærlinger, permitterte, personer på arbeidsmarkedstiltak som dere har lønnsutgifter for og personer som er utleid til andre bedrifter, men som er ansatt hos dere. Følgende tas ikke med: Innleid arbeidskraft. Antall ansatte i dag: 2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Ta med de samme gruppene som i spørsmål 1. Gi en vurdering ut fra bedriftens forventninger i dag. Flere enn i dag Like mange som i dag Færre enn i dag Sett kun ett kryss. 3. Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Vi ønsker svar selv om dere ikke venter en økning i antall ansatte det kommende året. Med mislyktes menes her at bedriften uten hell har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende. Ja Gå til spørsmål 4 Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Gå til spørsmål 4 Nei Gå til spørsmål 6 4. Hva skyldes dette: Ingen/for få kvalifiserte søkere Gå til spørsmål 5 Annet Gå til spørsmål 6 21

22 5. Innen hvilke yrker har dere mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, og hvor mange stillinger dreier det seg om? Spesifiser hvilke yrker det gjelder. Ta både med stillinger hvor dere ikke har fått ansatt noen og stillinger hvor dere har måttet ansette personer med lavere eller andre kvalifikasjoner enn dere søkte etter. Hvis dere for eksempel har søkt etter en førskolelærer, men i stedet har måttet ansette en assistent, skal dere føre opp én førskolelærer. Korttidsengasjement på under 4 uker skal ikke tas med. Yrke Antall stillinger 6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen? (Flere kryss mulig) Aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier Stillingsdatabase på internett Egen hjemmeside NAV Sosiale medier (LinkdIn, Facebook, Twitter o.l.) Rekrutteringsfirma, vikarbyrå eller lignende Intern rekruttering Eget nettverk/bekjentskapskrets CV-database på internett Personen som ble rekruttert tok selv kontakt, uten at stillingen ble gjort kjent gjennom andre rekrutteringskanaler Annet: 7. Digitalisering/automatisering kan medføre at ulike arbeidsprosesser erstattes/forenkles av for eksempel software eller maskiner. Hvilke oppgaver i din bedrift mener du at i nevneverdig grad vil berøres av automatisering de neste tre årene? 22

23 Kjerneoppgaver (eks. produkter, tjenester eller utvikling av disse) Støttefunksjoner (eks. administrasjon, HR, regnskap) Ja Nei Vet ikke Spørsmål 8 stilles bare hvis det er svart «ja» på det første spm. om kjerneoppgaver i matrisen over. 8. Digitalisering/automatisering kan medføre at ulike arbeidsprosesser erstattes/forenkles av for eksempel software eller maskiner. Hvilke påstander angående automatisering mener du generelt at gjelder din bedrift? Gjør våre kjerneoppgaver mer kostnadseffektive. Endrer i betydelig grad måten kjerneoppgavene utføres på. Betyr nye muligheter (i form av for eksempel kunder og markeder) Gjør bedriftens fremtid usikker. Krever en annen kompetanse hos medarbeidere enn hva vi har i dag. Krever høyere utdanning hos medarbeidere enn hva vi har i dag. Medfører økt bemanningsbehov, sammenlignet med tidligere. Medfører redusert bemanningsbehov, sammenlignet med tidligere. Ja Nei Vet ikke 23

24 Vedlegg 2 Invitasjon per e-post Til Navn på bedriften, NAV gjennomfører hver vår en bedriftsundersøkelse blant et utvalg av bedrifter. Det er viktig for NAV å ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og eventuelle rekrutteringsproblem som bedriftene opplever. Denne kunnskapen bruker NAV blant annet for å yte best mulig service overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere ved rekruttering av arbeidskraft og i forbindelse med opplæring og omstilling i bedriftene. Dersom deres bedrift/etat er oppdelt i flere enheter, ønsker vi opplysninger om den delen av bedriften/etaten som er navngitt i spørreskjemaet (vennligst se bedriftsnummer på skjemaet). Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Undersøkelsen er kort, og tar 5-10 minutter å svare på. Klikk på lenken nedenfor for å komme til undersøkelsen: Klikk her for å besvare spørreskjema Dersom du har spørsmål vennligst kontakt Linn Farstad ved på linn.farstad@nav.no eller mobil På forhånd tusen takk for hjelpen! Med hilsen NAV 24