Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland. Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2015

Transkript

1 Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2015 NAV Oppland Lillehammer, 17. november 2014

2 Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2014 til Tilbudet på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose for registrert arbeidsledighet i Historikk Prognose - arbeidsledighet Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg uendret på 2165 registrerte helt ledige fra 2014 til Dermed vil ledighetsprosenten i fylket forbli på 2,2 prosent av arbeidsstyrken som i 2014, svakt ned fra 2,3 prosent i Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært forholdsvis stabil de siste 4,5 årene. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -275 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 450 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -50 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med -150 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 25 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene små endringer. Størst økning ventes innen bygg- og anlegg, samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 275 personer, tilsvarende 0,3 prosent. 2

3 Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 450 personer (0,5 %) til snaut i Det er basert på at folkemengden i fylket i arbeidsfør alder mellom 15 og 74 år vil øke med ca personer når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe de senere årene, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisen, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra Fra 2014 til 2015 antas det at disse endringene vil fortsette. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse, finnes det til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1101 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet økte til 1291 i 2012, og økte ytterligere til 1418 i 4. kvartal Før 2011 var det store svingninger i denne gruppen. Dette, kombinert med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir grunn til å vente noe reduksjon i antall arbeidstakere på korttidsopphold. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2013 på drøyt Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. De senere årene har flere store bedrifter på Hadeland foretatt masseoppsigelser. Disse faktorene kan kombinert påvirke pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling som i årene frem mot finanskrisen i Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i alle nabofylkene enn i Oppland, anslås det at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2015 legges til grunn en viss nedgang i antall tiltaksplasser bidrar dette til å øke arbeidsledigheten med drøyt 25 personer. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor i den situasjonen man nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2014 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 750 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på fagarbeidere som rørleggere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger. Ellers er det registrert noe mangel innen undervisning etter førskole-, 3

4 grunnskole- og yrkesfaglærere, samt innen transport og lagring etter sjåfører til buss, lastebil og vogntogførere. I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: Påse at arbeidssøkernes CVer er oppdatert, slik at arbeidsgivere kan finne aktuelle kandidater i våre databaser. Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre pendlevei til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving rettet mot yrker som arbeidsgivere har problemer med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert , ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville øke med 175 personer fra 2013 til Denne økningen på 175 flere ledige ble antatt å komme som en følge av et kutt på tilsvarende antall tiltaksplasser i statsbudsjettet for Videre forutsatte fjorårets prognoser uendrede yrkesfrekvenser. Det ble ikke tatt høyde for svekkede yrkesfrekvenser med færre i arbeidsstyrken, ved at flere yngre studerer lenger og flere eldre pensjonerer seg. Denne nedgangen var på drøyt 575 personer, og forklarer trolig noe av årsaken til at Oppland har lavere arbeidsledighet enn landet som helhet i Effekten av svekkede yrkesfrekvenser oppveier også mer enn tilstrekkelig for kuttet i antall tiltaksplasser, som ikke fikk innvirkning på arbeidsledigheten. Fasiten per oktober 2014 er at ledigheten hittil i år gjennomsnittlig har blitt redusert med ca. 50 personer (-2,2 %). Dette vil trolig også være den omtrentlige fasiten når året er omme. Per oktober 2014 er antallet helt ledige 171 færre enn i oktober

5 Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2013 til oktober 2014 sammen med prognosen for Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en svak økning i 2008, og samme år kom finanskrisen som resulterte i nedgang i Oppland hentet seg like raskt inn igjen som landet for øvrig, med sysselsettingsvekst allerede i Imidlertid stagnerte utviklingen i 2011 og fylket hadde nedgang i I 2013 gikk utviklingen i positiv retning igjen. Selv om sysselsettingstallene for Oppland er på nivå med oppgangsperioden før finanskrisen, er denne oppgangen prosentmessig langt svakere enn landet for øvrig. Utviklingen i Oppland sammenlignet med tilsvarende utvikling for landet, indikerer at fylket generelt sett har hatt lavere vekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal Antall sysselsatte i Oppland Endring fra året før Endring i prosent, Oppland 0,3 % -1,7 % 0,8 % 0,4 % -0,3 % 0,2 % Antall sysselsatte i Norge Endring fra året før Endring i prosent, Norge 1,7 % -1,1 % 0,8 % 1,8 % 1,1 % 1,2 % 5

6 Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2012 og 2013 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med snaut 160 personer (0,2 %) fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal i I offentlig sektor kom den største økningen innen offentlig forvaltning, herunder forsvar med 181 og undervisning med 82. For privat sektor sank totalt antall sysselsatte med drøyt 50, med visse forskjeller mellom næringsgruppene. For industrien samlet sett var nedgangen på 99 personer (mot en nedgang på 282 i 2012). Størst nedgang innen denne gruppen hadde produksjon av annen industri, trevarer og metallvarer. Økningen er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet med 199 flere sysselsatte. Tilsvarende har det vært en viss økning innen overnattings- og serveringsvirksomhet, samt informasjon og kommunikasjon. Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2012 til kv kv kv Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 % Bergverksdrift og utvinning ,4 % Industri samlet ,2 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler ,0 % - Tekstil- og lærvarer ,7 % - Trevarer ,4 % - Treforedling og grafisk prod ,4 % - Petroleum og kjemiske prod ,1 % - Prod. av annen industri ,4 % - Prod. av metallvarer ,8 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,3 % - Prod. av maskiner og utstyr ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,2 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring ,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,7 % Informasjon og kommunikasjon ,4 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,5 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,4 % Offentlig forvaltning, forsvar ,5 % Undervisning ,1 % Helse- og sosialtjeneste ,2 % Personlig tjenesteyting ,0 % Uoppgitt ,3 % Sum alle næringer ,2 % 6

7 Anslag på sysselsettingsutviklingen fra 2014 til 2015 Fra SSB har man foreløpige tall for antall arbeidstakere i de to første kvartalene i I første kvartal var det om lag 70 flere enn i første kvartal året før, og i andre kvartal var det drøyt 650 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2014, oppga 16 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, mens 8 prosent ventet reduksjon. Dette var langt mer optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk NAV Oppland i 2014 inn svar fra virksomheter med til sammen drøyt ansatte, noe som utgjør ca. 23,6 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 5 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 9 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ti første månedene i 2014 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 42 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var 76. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år kan gi noe høyere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2014 til 2015: Statistisk sentralbyrå ( ): 0,6 % Nasjonalbudsjettet ( ): 0,8 % Norges Bank (september 2014): 0,75 % Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ): 0,8 % Som man så i tabell 1 foran hadde Oppland svakere utvikling i antall sysselsatte i 2013 enn det landet hadde. Med unntak av 2010, har Oppland i de foregående år hatt svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda mer alvorlige økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil vedvare i 2015 med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2014 og Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2013 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 200 personer (0,2 %) fra 2013 til For 2015 er anslaget en økning på 275 personer eller 0,3 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. 7

8 Tabell 3: Sysselsatte år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2013, anslag for 2014 og Faktisk 2013 Anslag 2014 Anslag 2015 Anslag endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Herav: - Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum alle næringer Endring fra året før Endring i prosent 0,2 % 0,3 % Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket i retning av nedleggelser, sambruk med færre bruksenheter, samt økt effektivisering i maskinparken synes å fortsette. Dette gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. Bedriftsundersøkelsen indikerer at bemanningen står på stedet hvil, med like mange optimister som forventer økning kontra pessimister som forventer nedgang. Industri Foreløpig statistikk fra SSB viste gjennomgående i 2013 og i første kvartal 2014 kvartalsvis stadig synkende antall arbeidstakere for industrien samlet. Dette endret seg i positiv retning til bemanningsøkning i andre kvartal For bedriftsundersøkelsen i 2014 er det samlet sett i industrien et lite flertall som venter økning i bemanningssituasjonen ett år fram i tid. Økonomien i eurosonen viser tegn til svekkelse, med nullvekst og resesjon i de største økonomiene. I USA har veksten tiltatt, mens den norske krona har svekket seg noe i forhold til dollar. Det ventes derfor stabilitet og forsiktig økning i sysselsettingen innen eksportrettet industri som produksjon av metallvarer, samt maskiner og utstyr. Bransjene trevarer, samt 8

9 treforedling og grafisk produksjon har hatt betydelige utfordringer de siste årene, som kan føre til ytterligere nedgang i sysselsettingen for disse bransjene. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med drøyt 1350 sysselsatte. Her har det vært jevn økning i sysselsettingen i 2013 og i de to første kvartalene i år. I følge bedriftsundersøkelsen ventet et lite flertall av bedriftene økning i sysselsettingen. Bygge- og anleggsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser at bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt vekst i antall sysselsatte i 2013, samt første og andre kvartal i Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en nedgang på 8,0 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele nedgangen gjelder færre igangsatte boliger som har gått ned med -27 prosent fra samme periode året før. Det forventes likevel betydelig bemanningsøkning i anleggsdelen av denne bransjen med oppstart og gjennomføring av store prosjekter innen vei og kraftutbygging flere steder i Oppland. Bedriftsundersøkelsen indikerer at en liten overvekt av optimister forventer bemanningsøkning. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viste økning i antall arbeidstakere i 2013, men dette snudde til nedgang i de to første kvartalene i I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 2,7 prosent i 2015 mot 2,1 prosent i inneværende år. Bedriftsundersøkelsen viser en svak overvekt av optimister som forventer økning i sysselsettingen. Transport og lagring Foreløpig statistikk viser en jevn økning i antall arbeidstakere frem til tredje kvartal 2013, med nedgang i fjerde kvartal og første kvartal Fra andre kvartal 2014 økte sysselsettingen svakt igjen. Bedriftsundersøkelsen indikerer at en liten overvekt av optimister forventer økning i sysselsettingen det kommende året. Behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, gjør at en kan forvente en liten økning i sysselsettingen. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken indikerer at nedgang i sysselsettingen i deler av 2013 har snudd til stabilisering og økning i de to første kvartalene i år. Statistikk fra SSB viser en reduksjon på drøyt 20 overnattingsbedrifter over en toårsperiode, som kan tyde på en effektivisering innen bransjen for å møte nedgang i antall overnattinger. Dette henger trolig dels sammen med at en nylig sterk norsk krone har dempet turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen indikerer en overvekt av optimister som venter økning i bemanningen. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppen har hatt en viss kvartalsvis reduksjon i bemanningen til økning i fjerde kvartal 2013 og første kvartal Dette snudde til svak nedgang i andre kvartal Ifølge bedriftsundersøkelsen er optimismen blant de høyeste av alle bransjene, med en klar overvekt av optimister som venter økning i bemanningen. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser nedgang gjennom hele 2013, frem mot andre kvartal i år. Bedriftsundersøkelsen antyder likevel en liten overvekt av optimister som venter oppbemanning. Omstillingene i sektoren med økt bruk av nettbank og nedleggelse av filialer kan likevel tilsi en ytterligere nedgang i denne bransjen. 9

10 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Med unntak av nedgang i første kvartal 2013, tyder foreløpig arbeidstakerstatistikk på at bransjen er i vekst med bemanningsøkning fra andre kvartal 2013 til andre kvartal Ifølge bedriftsundersøkelsen venter et lite flertall av bedriftene i bransjen økt sysselsetting. Offentlig forvaltning, forsvar Bedriftsundersøkelsen indikerer at et lite flertall av foretakene venter økt sysselsetting det kommende året. Arbeidstagerstatistikken viser en jevn økning i antall ansatte fra første kvartal i 2013 frem mot andre kvartal i Mye av dette baserer seg anslagsvis på administrative stillinger som har kommet som følge av samhandlingsreformen som trådte i kraft i Økningen i antallet offentlige ansatte påvirkes også av satsningen på forsvaret i Oppland, fortrinnsvis i Lillehammer-regionen. Undervisning Arbeidstagerstatistikken viser jevn vekst i denne bransjen gjennom hele 2013 og de to første kvartalene av Bedriftsundersøkelsen indikerer at denne sektoren har flest optimister som venter økt sysselsetting ett år fram i tid. Det ventes derfor en viss økning i denne bransjen. Helse- og sosialtjeneste Den foreløpige arbeidstagerstatistikken viser at sysselsettingen økte jevnt til tredje kvartal 2013, for så å falle noe i fjerde kvartal og første kvartal I andre kvartal 2014 har sysselsettingen derimot økt jevnt igjen. Bedriftsundersøkelsen viser en klar overvekt av optimister, som indikerer økt sysselsetting et år fram i tid. Med økning i antall eldre og pleietrengende de kommende årene, kan det også ventes et økt behov for flere omsorgspersoner i denne sektoren for å kunne håndtere dette. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, år, har hatt en jevn økning de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene , samt endring i totaltallet fra året før. For 2014 og 2015 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. 10

11 Tabell 4: Folkemengde i Oppland, år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for , framskrevet for 2014 og Faktisk Framskrevet Endring Antall Prosent år ,2 % år ,2 % år ,2 % år ,6 % år ,5 % år ,9 % år ,8 % Sum år ,7 % Endring fra året før Endring i prosent 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % I årene 2010 og 2011 økte gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder med ca personer eller 0,9 prosent per år. Denne utviklingen stagnerte fra 2012 og i 2013 hadde Oppland en langt svakere vekst. Ifølge disse framskrivningene vil denne trenden fortsette i 2014 og 2015 med en økning på 0,7 prosent i 2014 og I nasjonalbudsjettet for 2015 fremgår det ikke hva regjeringen legger til grunn for landet samlet sett, men i årene økte befolkningen i arbeidsfør alder årlig i gjennomsnitt med 1,5 prosent, 1,7 prosent i 2012 og 1,5 prosent i I perioden mellom 2010 og 2013 har veksten i gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder i Oppland vært mellom 0,6 og 1,0 prosent lavere enn på landsbasis. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2013 var det 7359 innvandrere (8,4 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2572 personer). Blant de 2175 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV i desember 2013 var det 583 innvandrere (26,8 %), hvorav 211 fra OECD-land og 372 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2014 og 2015 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1101 lønnstakere på korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet økte til 1291 i 2012, og økte ytterligere til 1418 i 4. kvartal De største gruppene blant disse 1418 kom fra EU-land i Øst-Europa med 760, 443 fra Norden utenom Norge og 37 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen landbruk med 314, bygg- og anlegg med 285, 232 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter, 141 i overnatting og servering, og 64 i industrien. Før 2011 var det store svingninger i denne gruppen. Dette, kombinert med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir grunn til å vente at antall arbeidstakere på korttidsopphold reduseres noe. 11

12 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland ca personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 69,6 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil reduseres fra 71,2 % i 2013 til 70,6 % i 2014 og 70,4 % i Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2014 lagt til grunn at yrkesandelen vil gå ned fra 70,9 prosent i 2014 til 70,6 i Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 88 % for gruppa år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 500 personer fra 2013 til 2014, og drøyt 525 fra 2014 til Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i over ett år korrigert for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. Tall fra NAV viser også at antallet alderspensjonister i alderen år har økt noe det siste året, og kan tyde på at færre kombinerer pensjon med redusert arbeidstid. Dette kan bidra til noe redusert yrkesfrekvens i den eldste yrkesgruppen. I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland synker noe i de yngste og eldste aldersgruppene fra 2013 til 2014 og 2014 til De andre aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 450 personer eller 0,5 prosent til neste år. Pendling Omkring 15,1 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 8,1 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for 4. kvartal I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Fra 2009 til 2010 minket både inn- og utpendling som en konsekvens av finanskrisen, og netto utpendling ble redusert med til sammen 866 personer. I 2011 snudde dette ved at situasjonen bedret seg mer i nabofylkene enn i Oppland, da særlig Oslo-området. Ved utgangen av 2012 var effekten av utpendlingen fra året før utvisket, men økte markant igjen i Her spiller det også inn at Hadelandsregionen har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. De siste årene har flere store bedrifter i denne regionen foretatt masseoppsigelser. Det antas at denne kombinasjonen har påvirket pendlingsstrømmene med økt netto utpendling som resultat, slik man hadde det i årene frem mot finanskrisen i

13 Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene anslås det fra 2014 til 2015 noe økning i netto utpendling. Videre fra 2015 til 2016 vil man trolig se den samme utviklingen, men omfanget er høyst usikkert. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2014 til 2015 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen følgende bransjer: nærings- og nytelsesmidler produksjon av maskiner og utstyr; elektrisitet, vann og renovasjon; bygge- og anleggsvirksomhet; transport og lagring; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; samt helse- og sosialtjeneste. Totalsummen av antatt økning for alle næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 275 personer samlet sett, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgruppene hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på fagarbeidere som rørleggere, tømrere og snekkere. NAV-kontorene i de fleste regionene bekrefter at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 40 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: NAV-kontorene i de fleste regionene har meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppen. Dette gjelder særlig elektrikere. Varehandelen: Det er generelt liten mangel, men i Lillehammer og Gjøvik-regionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe frisører. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det fortsatt vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 60 stillinger innen denne bransjen. Industri: Innen produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr er det mangel på sveisere og platearbeidere. Dette gjelder særlig i Gjøvik-regionen, og må ses i sammenheng med industrien i denne regionen. EURES-rådgiveren har så langt i år bistått i formidlingen av omtrent 20 stillinger for industrien samlet sett. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere/spesialsykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 70 stillinger innen denne bransjen. 13

14 Undervisning: Her er det mangel på førskole-, grunnskole- og yrkesfaglærere i flere regioner i Oppland. Transport og lagring: Det er kun rapportert om mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntog og til mindre biler i en region. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 15 stillinger i denne sektoren. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. De fleste regioner i fylket, har per oktober 2014 arbeidsledighet noe under landsgjennomsnittet. Unntaket er Hadeland, som ligger på landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan det igjen bli store vansker for industrien, noe som i så fall særlig vil kunne ramme Gjøvik/Toten området. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2015 Historikk I årene fra 1986 til jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt og anslag for Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent ,3 % ,9 % ,8 % ,3 % ,3 % ,7 % ,4 % ,7 % ,2 % ,5 % ,5 % ,9 % ,4 % ,4 % ,5 % ,4 % ,2 % ,4 % ,7 % ,3 % ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % 2014**) ,2 % ,0 % *) For årene omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2014 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. 14

15 I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2015, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland i gjennomsnitt får midler til 339 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er drøyt 25 færre tiltaksplasser enn tildelt for Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2014 til 2015: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -275 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 450 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -50 Netto utpendling vil øke og dermed redusere ledigheten med -150 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 25 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg stabilt uten økning fra 2014 til Dette vil i grove trekk fortsette den samme trend man har hatt i fire og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2014 til desember Faktisk Faktisk Prognose Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,3 % 2,2 % 2,2 % Endring fra året før Endring fra året før i prosent 4,6 % -3,4 % 0,0 % 15

16 Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan okt. 2014, prognose for nov des Det nyeste anslaget fra Statistisk sentralbyrå (publisert ) er at arbeidsledigheten for Norge vil økes fra 3,4 til 3,7 prosent fra 2014 til 2015, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). I sine rapporter fra september/oktober anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at den registrerte ledigheten henholdsvis vil øke fra 2,8 til 3,0 prosent, mens Norges Bank på sin side antar at den vil øke fra 2,75 prosent i 2014 til 3,0 prosent i Oppland har betydelig lavere arbeidsledighet på 1,9 prosent mot 2,7 prosent på landsbasis i oktober Noe av forklaringen er synkende yrkesfrekvenser med færre yngre og flere eldre yrkesaktive. Gitt at denne utviklingen fortsetter, vil Oppland også i 2015 gjennomgående ha noe lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. På bakgrunn av dette ligger det an til at arbeidsledigheten i Oppland i 2015 justert for sesongvariasjoner vil følge det samme mønsteret som tidligere år med stabilitet og små endringer. 16