Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
|
|
- Haldor Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015
2 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Pendling Næringsstruktur Befolknings- og sysselsettingsvekst sett i sammenheng
3 Befolkning- Utviklingstrekk på 2000-tallet Nasjonal trend: Utvikling med økt fortetting og urbanisering. De største byene vokser og drar til en viss grad med seg omlandet. Nasjonal vekst på 15% og i Oppland 3%. Vekst i regionene Lillehammer, Gjøvik og Hadeland. Indeks, År 2000 = Lhmr.reg Gjøvikreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Oppland Norge
4 Utvikling Antall innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu
5 Befolkningsendring fordelt på flytte- og fødselsoverskudd Norge 2,4 % 5% Oppland Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron -0,7 % 3% -1,5 % 1% -1,1 % 0,5 % -1,4 % 2,4 % Liten befolkningsendring de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet Ringebu -3,0 % 1,3 % -4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Fødselsoverskudd Flytteoverskudd
6 ..og motoren er økt innvandring. Befolkningsendring (fødsels- og flytteoverskudd) etter landbakgrunn. Antall personer Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Ikke innvandrere Europa Asia/afrika Andre land
7 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Nord-Fron 0519 Sør-Fron Sel Oslo Lillehammer 0520 Ringebu 1601 Trondheim Klart størst interaksjon med Sør-Fron 0515 Vågå Ringsaker Gjøvik Hamar Øyer Dovre Innflytting Utflytting
8 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Sør-Fron 0516 Nord-Fron Ringebu 03 Oslo 0501 Lillehammer 0517 Sel 1601 Trondheim 0521 Øyer Klart størst interaksjon med Nord-Fron, men også relative store flyttestrømmer til/fra Ringebu 0502 Gjøvik Bærum 0235 Ullensaker Ringsaker Dovre Innflytting Utflytting
9 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Ringebu 0519 Sør-Fron Oslo Øyer 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0412 Ringsaker Om lag lik stor utflytting til Oslo som til Sør-Fron og Lillehammer 0517 Sel Gausdal Asker Gjøvik Vågå Skedsmo Innflytting Utflytting
10 Antall innbyggere i tettstedene i M.G. har holdt seg stabilt siden tusenårsskiftet Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall Tettsted Utenfor tettsted I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Tettsted korigert Utenfor tettsted korrigert
11 Framskriving 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % Befolkningsframskriving til 2035 etter kommune. Prosentvis vekst fra MMMM og MM00 Midt- Gudbrandsdalen er helt avhengig av økt innflytting for å unngå framtidig befolkningsnedgang i følge SSBs framskrivinger Vekst MMMM Vekst MM00
12 Viktige aldersstrukturelle særtrekk i Midt-Gudbrandsdalen Alle tre kommunene har et høyere alderstyngdepunkt enn Oppland og Norge samlet. I alle tre kommuner er det stor overvekt av kvinner i den eldste aldersgruppen og dels stort kvinneunderskudd i den fertile aldersgruppen (20-39 år). Utvikling : I Nord-Fron kommune har antall innbyggere i den fertile aldersgruppen (20-39 år) gått ned med hele 30 prosent, mens det har vært kraftig vekst i de aller eldste aldersgruppene. I Sør-Fron kommune har det også vært sterk reduksjon i aldersgruppen år (-22 %), mens det har vært god vekst i aldersgruppen år. Aldergruppen over 79 år har holdt seg tilnærmet stabil, mens det har vært 6-7 prosent reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og år. Ringebu kommune skiller seg fra de øvrige kommunene med sterk reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og i den aller eldste aldersgruppen, 80 år og eldre. Ellers er det også her reduksjon i aldersgruppen år og vekst i aldersgruppen år.
13 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,4 % Sør-Fron ,3 % Ringebu ,4 % M.G ,0 % Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Midt-Gudbrandsdalen
14 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Nedgang i antall arbeidsplasser i alle midtdalskommunene, målt over de siste 6 årene. Kun Lillehammer og Skjåk som har hatt vekst i Gudbrandsdalen. Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,8 % Sør-Fron ,7 % Ringebu ,9 % M.G ,6 %
15 Utvikling i antall arbeidsplasser i 2014 Vekst i Sør-Fron og Ringebu og svak nedgang i Nord-Fron. I sum moderat vekst Antall arbeidsplasser Vekst antall Vekst relativt Nord-Fron ,6 % Sør-Fron ,4 % Ringebu ,6 % M.G ,0 %
16 Pendling Midt-Gudbrandsdalen I 2014 var det: 807 personer som pendlet til Nord-Fron kommune og 987 som pendlet ut av kommunen 395 personer som pendlet til Sør-Fron kommune og 884 som pendlet ut av kommunen 622 personer som pendlet til Ringebu kommune og 666 som pendlet ut av kommunen.
17 Pendling Nord-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron Sør-Fron 0520 Ringebu Oslo 0517 Sel Sel Lillehammer Ringebu Vågå Lillehammer Oslo kommune Trondheim Gausdal Modum Dovre Vågå Øyer Hamar Kommunen har størst interaksjon med Sør-Fron kommune. 45 prosent av innpendlingen til Nord-Fron er fra Sør-Fron og 20 prosent av utpendlingen fra Nord-Fron er til Sør-Fron Ringsaker Skjåk
18 Pendling Sør-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Nord-Fron Nord-Fron 0520 Ringebu Ringebu Sel Oslo kommune Øyer Lillehammer Lillehammer Sel Oslo kommune Trondheim Vågå Bærum Gausdal Gausdal Ringsaker Ullensaker Til forskjell fra Nord-Fron er det her større pendlingstrafi kk til Ringebu enn til Oslo. 12 prosent av pendlerne til Sør-Fron er bosatt i Ringebu og 22 prosent av pendlerne i Sør-Fron arbeider i Ringebu
19 Pendling Ringebu 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron 0516 Nord-Fron 0521 Øyer 0501 Lillehammer 0517 Sel 0522 Gausdal 0301 Oslo kommune 0412 Ringsaker Lillehammer 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0301 Oslo kommune 0521 Øyer 0517 Sel 0403 Hamar 0522 Gausdal Denne kommunen er mer koblet opp mot arbeidsmarked et i Lillehammerregionen enn det vi har sett er tilfelle for Fronkommunene Vågå Gjøvik
20 Næringsstruktur Arbeidsplasser 4. kvartal 2014 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fordelt på næringer Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % Bergverksdrift og utvinning 10 0 % 0 0 % 21 1 % Industri 49 2 % 33 3 % % Elektrisitet, vann og renovasjon 97 4 % 8 1 % 28 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % 77 7 % % Transport og lagring % 39 3 % 94 4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 88 8 % % Informasjon og kommunikasjon 48 2 % 2 0 % 2 0 % Finansiering og forsikring 36 1 % 12 1 % 9 0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 95 4 % 19 2 % 43 2 % Forretningsmessig tjenesteyting 26 1 % 41 4 % 62 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 71 6 % 56 3 % 85 Undervisning % 82 7 % % Helse- og sosialtjenester % % % Personlig tjenesteyting 77 3 % 28 2 % 83 4 % 00 Uoppgitt 18 1 % 8 1 % 14 1 % Sum næringer % % % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning 59 2 % 13 1 % 47 2 % Fylkeskommunal forvaltning % 5 0 % 14 1 % Kommunal forvaltning % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % Forholdsvis stor variasjon i næringsstruktur. Sysselsettingsandelene innen industrien varierer fra 2-3 prosent i Sør- og Nord-Fron til 18 prosent i Ringebu. Varehandelen fra 7 prosent i Sør-Fron til 16 prosent i Nord-Fron. Relativt mange ansatte i Midt-Gudbrandsdalen i bygg og anlegg og primærnæringer sammenlignet med landet totalt.
21 Næringsutvikling Nord-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Elektrisitet, vann og renovasjon Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring 85 Undervisning Finansiering og forsikring Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Endring Endring I Nord-Fron har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Blant de som har hatt nedgang skiller spesielt varehandel og industri seg ut. Det siste året har det vært litt vekst innen bygg og anlegg, helseog sosialtjenester, overnatting/servering og varehandel.
22 Næringsutvikling Sør-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Finansiering og forsikring 85 Undervisning Personlig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Varehandel, reparasjon av motorvogner Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Endring Endring Den største vekstnæringen er byggog anleggsvirksomhet. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. På nedsiden skiller overnatting/servering seg ut med sterk sysselsettingsreduksjon de siste seks årene.
23 Næringsutvikling Ringebu (antall) Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Industri 85 Undervisning Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Varehandel, reparasjon av motorvogner 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- og sosialtjenester Endring Endring I Ringebu har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. Innen helse og sosialtjenester, primærnæringer og byggog anleggsvirksomhet har det vært en forholdsvis stor sysselsettingsnedgang de senere årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien. Fallet årene før skyldes i stor grad redusert aktivitet innen treindustrien.
24 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling
25 Endring sysselsetting og Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling i to perioder 15% 13% Øyer Lillehammer 11% Gausdal Ringebu 9% 7% Nord-F. 5% 3% 1% -1% -3% -5% -7% Sør-F. -9% -11% -13% -15% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Endring befolkning og Sysselsettingsvekst Sysselsettingsvekst
26 Befolkningsutvikling etter tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil Kilde: Transportøkonomisk institutt
27 Befolkningsutvikling etter reisetid fra regionsenteret Kilde: Transportøkonomisk institutt Reisetid med bil fra sentrum til sentrum. Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Lillehammer 00:19 00:21 00:45 00:54 01:06 Øyer 00:19 00:24 00:29 00:38 00:50 Gausdal 00:21 00:24 00:39 00:49 01:00 Ringebu 00:45 00:29 00:39 00:09 00:21 Sør-Fron 00:54 00:38 00:49 00:09 00:11 Nord-Fron 01:06 00:50 01:00 00:21 00:11
28 Oppsummering og betraktninger Det siste året har folketallet gått litt ned i Nord-Fron og Ringebu, mens det har økt i Sør-Fron. Liten befolkningsnedgang de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet. De positive flyttetallene kommer av økt innvandring. Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Størrelsen på og tilgjengeligheten til tettstedet avgjør i stor grad hvor store deler av omlandet «motorkraften» fra et tettsted/regionsenter i vekst kan trekke med seg. De fleste tettstedene/regionsentrene i Gudbrandsdalen er for små for å utløse særlig vekstpotensial. Selv Lillehammers innflytelse er relativt begrenset i så måte.
29 Oppsummering og betraktninger Fronskommunene er godt integrert på bo- og arbeidsmarkedet, men Sør-Fron har en sterkere kopling til Ringebu enn hva Nord-Fron har. Integrasjonen er dermed noe uklar i Midt-Gudbrandsdalen, der Ringebu har tilknytning til både midt- og sørdalens bo- og arbeidsmarked. Fra Ringebu er det nesten like store andeler som pendler til Lillehammer/Øyer som til Fronskommunene. Det er sterkere kopling mellom Ringebu og Sør-Fron enn Ringebu og Nord-Fron i flytting og innpendling til Ringebu, mens sørfrøningene er sterkere koplet til arbeidsmarkedet i Nord-Fron enn i Ringebu.
30 Oppsummering og betraktninger En forskyvning av alderstyngdepunktet og økte omsorgsutfordringer framover er en utfordring som gjelder store deler av kommune-norge, og ikke minst kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Økt innflytting kan forynge befolkningssammensetningen noe. Sentralt: Hvordan gjøre seg attraktiv skape flere arbeidsplasser? Antall arbeidsplasser i regionen var ved inngangen til 2015 om lag på samme nivå som for 15 år siden. De to siste årene har det vært en positiv utvikling i regionen, drevet av økt sysselsetting i Sør-Fron og Ringebu. Nord-Fron har i samme periode hatt en svak nedadgående utvikling.
31 Oppsummering og betraktninger Næringsstruktur: Alle kommuner har flest sysselsatt innen helse- og sosialtjenester. Primærnæringen er viktig for samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Industrien er betydelig i Ringebu, men ikke i de andre kommunene. Bygg og anleggssektoren er viktig for alle kommunene. Varehandelen sysselsetter relativt mange i Ringebu og Nord-Fron.
32 Oppsummering og betraktninger Vekstnæringer: I Nord-Fron kommune har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Den største vekstnæringen i Sør-Fron kommune er bygg- og anleggsvirksomhet. Spesielt har det her vært god vekst det siste året. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. I Ringebu kommune har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien.
Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen
ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes
DetaljerGode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR)
Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR) Maria Røhnebæk og Per Kristian Alnes Lillehammer 25. november 2014 Om ByR i Lillehammer og omland
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerMidt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerKonjunkturbarometeret for Innlandet
Konjunkturbarometeret for Innlandet lanseres nå for andre gang av Sparebanken Hedmark. er en kunnskapsdatabase om utviklingen i Innlandet og er utarbeidet i samarbeid med Østlandsforskning. er i hovedsak
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerOslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19
Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter
DetaljerVedlegg - Tallmateriale
Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804
DetaljerArbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland
Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000
DetaljerSysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015
ØF-notat 09/2015 Sysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015 av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har siden 2011 vært organisert som et aksjeselskap
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerHvem flytter til Norge og hva jobber de med?
NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,
DetaljerHvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?
HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal. O3 Oslo 4,5 4,5 4,2 4,2 4,2 0,6 Frogner 3,4 3,5 3,2 3,1 3,2 3,7 St. Hanshaugen 3,5 3,5 3,0 3,1 3,2 4,5 Sagene
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerFunksjonelle samfunnsutviklingsområder
ØF-rapport 3/2015 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Innspill til kommunereformarbeidet i Oppland av Per Kristian Alnes Birgitta Ericsson Katrine Gløtvold-Solbu 0 ØF-rapport 3/2015 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerStatistikk. Folkemengde totalt
Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerMøte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen
Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen
DetaljerBransjefordeling i Stange
Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2
DetaljerMjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN
Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkning: landet fra 1970-2014
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerAntallet i ordinære arbeidsmarkedstiltak er økt med 11,5 % sammenlignet med i fjor.
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2018 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 6 2.1 Historikk... 6 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerSTATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan
STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerOsloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting
ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting av Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting
DetaljerLillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet
Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer
DetaljerInnbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken
Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken Stor nedgang i befolkningsøkningen i Asker i 2015. Røyken opprettholder veksttakten Befolkningsendring per år. Antall antall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerHovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal
Om statistikken Dato for oppdatert per: 20.09.2017 Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Endringsprosent Sykefraværstilfelle Kommune Alder Yrke Næring Sektor Diagnose
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerKommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland
Kommunereform i Oppland Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerHallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard
Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012
ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
Detaljer1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2
1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2 2. Tallfakta om innbyggere og næringslivet i Røyken. Side 4 3. Røyken sammenlignet med 4 nabokommuner. Side 13 Vedlegg. Røyken kommune. Nærings- og
DetaljerPrognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017
Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 5 2.1 Historikk... 5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerNAV forventer økt sysselsetting i flere næringer i 2019, men vil trekke fram følgende:
Prognose for arbeidsmarkedet i Troms 2019 1 Innhold 1. Sammendrag...3 1.1 Vurdering av fjorårets anslag...4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...5 2.1 Historikk...5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall
DetaljerNæringslivet i Mjøsbyen,
Næringslivet i Mjøsbyen, De lange linjene Sammenhenger mellom infrastruktur, befolkningsutvikling og næringsutvikling Mjøsregionens plass/rolle i Norge Kort om handel spesielt 14.mars 2018 Morten Ørbeck
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike
Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerBefolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerVestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen
Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerForord. 04. januar Knut Vareide
Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg
DetaljerSammen blir vi større
Sammen blir vi større En samfunnsanalyse av av Katrine Gløtvold-Solbu Atle Hauge Per Kristian Alnes Og Morten Ørbeck Sammen blir vi større En samfunnsanalyse av av Katrine Gløtvold-Solbu Atle Hauge Per
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerFigur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.
Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene
DetaljerTrekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og
DetaljerUtvalgt statistikk for Ullensaker kommune
Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser
DetaljerUtviklingsanalyse Kragerø. BDO AS Harald Husabø
Utviklingsanalyse Kragerø BDO AS 03.12.2018 Harald Husabø Rapporten er utarbeida for oppdragsgivar basert på engasjementsbrev av 16. november 2018, og dekker berre dei føremål som med denne er avtalt.
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
DetaljerSalten regionråd. Mulighetsstudier for Salten
Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerÅrsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7
Årsrapport 2017 Fond for næringsutvikling Side 1 av 7 Årsrapport - fond for næringsutvikling 2017 Næringslivet i Meldal Næringslivet i Meldal er mangfoldig og har noen forholdsvis store bedrifter: Simpro
DetaljerBedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland
Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.
DetaljerNæringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot
Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerKvinner og økonomi. PM Økonomi og Styring, mars 2018
og økonomi PM Økonomi og Styring, mars 2018 Det er noen forskjeller på kvinner og menn også når det kommer til økonomi. Med denne rapporten bruker vi vår egen kundeinnsikt til å vise hvordan menn og kvinner
DetaljerNæringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning
Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerRingerike sett utenfra
Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerUtvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 38/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Midt-Gudbrandsdalen Næringsforening
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNæringsanalyse for Gjøvikregionen
Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Detaljer