Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015"

Transkript

1 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

2 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Pendling Næringsstruktur Befolknings- og sysselsettingsvekst sett i sammenheng

3 Befolkning- Utviklingstrekk på 2000-tallet Nasjonal trend: Utvikling med økt fortetting og urbanisering. De største byene vokser og drar til en viss grad med seg omlandet. Nasjonal vekst på 15% og i Oppland 3%. Vekst i regionene Lillehammer, Gjøvik og Hadeland. Indeks, År 2000 = Lhmr.reg Gjøvikreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Oppland Norge

4 Utvikling Antall innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

5 Befolkningsendring fordelt på flytte- og fødselsoverskudd Norge 2,4 % 5% Oppland Midt-Gudbrandsdalen Nord-Fron Sør-Fron -0,7 % 3% -1,5 % 1% -1,1 % 0,5 % -1,4 % 2,4 % Liten befolkningsendring de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet Ringebu -3,0 % 1,3 % -4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Fødselsoverskudd Flytteoverskudd

6 ..og motoren er økt innvandring. Befolkningsendring (fødsels- og flytteoverskudd) etter landbakgrunn. Antall personer Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Ikke innvandrere Europa Asia/afrika Andre land

7 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Nord-Fron 0519 Sør-Fron Sel Oslo Lillehammer 0520 Ringebu 1601 Trondheim Klart størst interaksjon med Sør-Fron 0515 Vågå Ringsaker Gjøvik Hamar Øyer Dovre Innflytting Utflytting

8 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Sør-Fron 0516 Nord-Fron Ringebu 03 Oslo 0501 Lillehammer 0517 Sel 1601 Trondheim 0521 Øyer Klart størst interaksjon med Nord-Fron, men også relative store flyttestrømmer til/fra Ringebu 0502 Gjøvik Bærum 0235 Ullensaker Ringsaker Dovre Innflytting Utflytting

9 Innenlandske flyttestrømmer summert over årene Ringebu 0519 Sør-Fron Oslo Øyer 0501 Lillehammer 0516 Nord-Fron 0412 Ringsaker Om lag lik stor utflytting til Oslo som til Sør-Fron og Lillehammer 0517 Sel Gausdal Asker Gjøvik Vågå Skedsmo Innflytting Utflytting

10 Antall innbyggere i tettstedene i M.G. har holdt seg stabilt siden tusenårsskiftet Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall Tettsted Utenfor tettsted I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Tettsted korigert Utenfor tettsted korrigert

11 Framskriving 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % Befolkningsframskriving til 2035 etter kommune. Prosentvis vekst fra MMMM og MM00 Midt- Gudbrandsdalen er helt avhengig av økt innflytting for å unngå framtidig befolkningsnedgang i følge SSBs framskrivinger Vekst MMMM Vekst MM00

12 Viktige aldersstrukturelle særtrekk i Midt-Gudbrandsdalen Alle tre kommunene har et høyere alderstyngdepunkt enn Oppland og Norge samlet. I alle tre kommuner er det stor overvekt av kvinner i den eldste aldersgruppen og dels stort kvinneunderskudd i den fertile aldersgruppen (20-39 år). Utvikling : I Nord-Fron kommune har antall innbyggere i den fertile aldersgruppen (20-39 år) gått ned med hele 30 prosent, mens det har vært kraftig vekst i de aller eldste aldersgruppene. I Sør-Fron kommune har det også vært sterk reduksjon i aldersgruppen år (-22 %), mens det har vært god vekst i aldersgruppen år. Aldergruppen over 79 år har holdt seg tilnærmet stabil, mens det har vært 6-7 prosent reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og år. Ringebu kommune skiller seg fra de øvrige kommunene med sterk reduksjon i aldersgruppen 0-19 år og i den aller eldste aldersgruppen, 80 år og eldre. Ellers er det også her reduksjon i aldersgruppen år og vekst i aldersgruppen år.

13 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,4 % Sør-Fron ,3 % Ringebu ,4 % M.G ,0 % Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Midt-Gudbrandsdalen

14 Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden Nedgang i antall arbeidsplasser i alle midtdalskommunene, målt over de siste 6 årene. Kun Lillehammer og Skjåk som har hatt vekst i Gudbrandsdalen. Antall Vekst Vekst arbeidsplasser antall relativt Nord-Fron ,8 % Sør-Fron ,7 % Ringebu ,9 % M.G ,6 %

15 Utvikling i antall arbeidsplasser i 2014 Vekst i Sør-Fron og Ringebu og svak nedgang i Nord-Fron. I sum moderat vekst Antall arbeidsplasser Vekst antall Vekst relativt Nord-Fron ,6 % Sør-Fron ,4 % Ringebu ,6 % M.G ,0 %

16 Pendling Midt-Gudbrandsdalen I 2014 var det: 807 personer som pendlet til Nord-Fron kommune og 987 som pendlet ut av kommunen 395 personer som pendlet til Sør-Fron kommune og 884 som pendlet ut av kommunen 622 personer som pendlet til Ringebu kommune og 666 som pendlet ut av kommunen.

17 Pendling Nord-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron Sør-Fron 0520 Ringebu Oslo 0517 Sel Sel Lillehammer Ringebu Vågå Lillehammer Oslo kommune Trondheim Gausdal Modum Dovre Vågå Øyer Hamar Kommunen har størst interaksjon med Sør-Fron kommune. 45 prosent av innpendlingen til Nord-Fron er fra Sør-Fron og 20 prosent av utpendlingen fra Nord-Fron er til Sør-Fron Ringsaker Skjåk

18 Pendling Sør-Fron 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Nord-Fron Nord-Fron 0520 Ringebu Ringebu Sel Oslo kommune Øyer Lillehammer Lillehammer Sel Oslo kommune Trondheim Vågå Bærum Gausdal Gausdal Ringsaker Ullensaker Til forskjell fra Nord-Fron er det her større pendlingstrafi kk til Ringebu enn til Oslo. 12 prosent av pendlerne til Sør-Fron er bosatt i Ringebu og 22 prosent av pendlerne i Sør-Fron arbeider i Ringebu

19 Pendling Ringebu 10-på topp innpendlingstall på topp utpendlingstall Sør-Fron 0516 Nord-Fron 0521 Øyer 0501 Lillehammer 0517 Sel 0522 Gausdal 0301 Oslo kommune 0412 Ringsaker Lillehammer 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0301 Oslo kommune 0521 Øyer 0517 Sel 0403 Hamar 0522 Gausdal Denne kommunen er mer koblet opp mot arbeidsmarked et i Lillehammerregionen enn det vi har sett er tilfelle for Fronkommunene Vågå Gjøvik

20 Næringsstruktur Arbeidsplasser 4. kvartal 2014 Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Fordelt på næringer Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % Bergverksdrift og utvinning 10 0 % 0 0 % 21 1 % Industri 49 2 % 33 3 % % Elektrisitet, vann og renovasjon 97 4 % 8 1 % 28 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % 77 7 % % Transport og lagring % 39 3 % 94 4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 88 8 % % Informasjon og kommunikasjon 48 2 % 2 0 % 2 0 % Finansiering og forsikring 36 1 % 12 1 % 9 0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 95 4 % 19 2 % 43 2 % Forretningsmessig tjenesteyting 26 1 % 41 4 % 62 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 71 6 % 56 3 % 85 Undervisning % 82 7 % % Helse- og sosialtjenester % % % Personlig tjenesteyting 77 3 % 28 2 % 83 4 % 00 Uoppgitt 18 1 % 8 1 % 14 1 % Sum næringer % % % Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning 59 2 % 13 1 % 47 2 % Fylkeskommunal forvaltning % 5 0 % 14 1 % Kommunal forvaltning % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % Forholdsvis stor variasjon i næringsstruktur. Sysselsettingsandelene innen industrien varierer fra 2-3 prosent i Sør- og Nord-Fron til 18 prosent i Ringebu. Varehandelen fra 7 prosent i Sør-Fron til 16 prosent i Nord-Fron. Relativt mange ansatte i Midt-Gudbrandsdalen i bygg og anlegg og primærnæringer sammenlignet med landet totalt.

21 Næringsutvikling Nord-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Elektrisitet, vann og renovasjon Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring 85 Undervisning Finansiering og forsikring Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Informasjon og kommunikasjon Industri Varehandel, reparasjon av motorvogner Endring Endring I Nord-Fron har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Blant de som har hatt nedgang skiller spesielt varehandel og industri seg ut. Det siste året har det vært litt vekst innen bygg og anlegg, helseog sosialtjenester, overnatting/servering og varehandel.

22 Næringsutvikling Sør-Fron (antall) Bygge- og anleggsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Finansiering og forsikring 85 Undervisning Personlig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Varehandel, reparasjon av motorvogner Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Informasjon og kommunikasjon Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Jordbruk, skogbruk og fiske Overnattings- og serveringsvirksomhet Endring Endring Den største vekstnæringen er byggog anleggsvirksomhet. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. På nedsiden skiller overnatting/servering seg ut med sterk sysselsettingsreduksjon de siste seks årene.

23 Næringsutvikling Ringebu (antall) Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Industri 85 Undervisning Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Varehandel, reparasjon av motorvogner 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Bygge- og anleggsvirksomhet Jordbruk, skogbruk og fiske Helse- og sosialtjenester Endring Endring I Ringebu har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. Innen helse og sosialtjenester, primærnæringer og byggog anleggsvirksomhet har det vært en forholdsvis stor sysselsettingsnedgang de senere årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien. Fallet årene før skyldes i stor grad redusert aktivitet innen treindustrien.

24 Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling

25 Endring sysselsetting og Sammenhengen mellom befolknings- og næringsutvikling i to perioder 15% 13% Øyer Lillehammer 11% Gausdal Ringebu 9% 7% Nord-F. 5% 3% 1% -1% -3% -5% -7% Sør-F. -9% -11% -13% -15% -10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% Endring befolkning og Sysselsettingsvekst Sysselsettingsvekst

26 Befolkningsutvikling etter tilgang på arbeidsplasser innenfor 45 minutter med bil Kilde: Transportøkonomisk institutt

27 Befolkningsutvikling etter reisetid fra regionsenteret Kilde: Transportøkonomisk institutt Reisetid med bil fra sentrum til sentrum. Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sør-Fron Nord-Fron Lillehammer 00:19 00:21 00:45 00:54 01:06 Øyer 00:19 00:24 00:29 00:38 00:50 Gausdal 00:21 00:24 00:39 00:49 01:00 Ringebu 00:45 00:29 00:39 00:09 00:21 Sør-Fron 00:54 00:38 00:49 00:09 00:11 Nord-Fron 01:06 00:50 01:00 00:21 00:11

28 Oppsummering og betraktninger Det siste året har folketallet gått litt ned i Nord-Fron og Ringebu, mens det har økt i Sør-Fron. Liten befolkningsnedgang de senere årene på regionnivå skyldes at flytteoverskuddet nesten oppveier for fødselsunderskuddet. De positive flyttetallene kommer av økt innvandring. Det generelle bildet nasjonalt er at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. I Midt-Gudbrandsdalen går også folketallet samlet sett ned i de spredtbygde strøkene, men utfordringen er at nedgangen oppveies ikke av vekst i tettstedene. Størrelsen på og tilgjengeligheten til tettstedet avgjør i stor grad hvor store deler av omlandet «motorkraften» fra et tettsted/regionsenter i vekst kan trekke med seg. De fleste tettstedene/regionsentrene i Gudbrandsdalen er for små for å utløse særlig vekstpotensial. Selv Lillehammers innflytelse er relativt begrenset i så måte.

29 Oppsummering og betraktninger Fronskommunene er godt integrert på bo- og arbeidsmarkedet, men Sør-Fron har en sterkere kopling til Ringebu enn hva Nord-Fron har. Integrasjonen er dermed noe uklar i Midt-Gudbrandsdalen, der Ringebu har tilknytning til både midt- og sørdalens bo- og arbeidsmarked. Fra Ringebu er det nesten like store andeler som pendler til Lillehammer/Øyer som til Fronskommunene. Det er sterkere kopling mellom Ringebu og Sør-Fron enn Ringebu og Nord-Fron i flytting og innpendling til Ringebu, mens sørfrøningene er sterkere koplet til arbeidsmarkedet i Nord-Fron enn i Ringebu.

30 Oppsummering og betraktninger En forskyvning av alderstyngdepunktet og økte omsorgsutfordringer framover er en utfordring som gjelder store deler av kommune-norge, og ikke minst kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Økt innflytting kan forynge befolkningssammensetningen noe. Sentralt: Hvordan gjøre seg attraktiv skape flere arbeidsplasser? Antall arbeidsplasser i regionen var ved inngangen til 2015 om lag på samme nivå som for 15 år siden. De to siste årene har det vært en positiv utvikling i regionen, drevet av økt sysselsetting i Sør-Fron og Ringebu. Nord-Fron har i samme periode hatt en svak nedadgående utvikling.

31 Oppsummering og betraktninger Næringsstruktur: Alle kommuner har flest sysselsatt innen helse- og sosialtjenester. Primærnæringen er viktig for samtlige kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Industrien er betydelig i Ringebu, men ikke i de andre kommunene. Bygg og anleggssektoren er viktig for alle kommunene. Varehandelen sysselsetter relativt mange i Ringebu og Nord-Fron.

32 Oppsummering og betraktninger Vekstnæringer: I Nord-Fron kommune har vekstnæringene de siste seks årene vært bygg- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon. Den største vekstnæringen i Sør-Fron kommune er bygg- og anleggsvirksomhet. Spesielt har det her vært god vekst det siste året. Blant øvrige næringer er det i hovedsak dem tilhørende offentlig sektor, så som undervisning, helse- og sosialtjenester, som har hatt vekst i løpet av de siste seks årene. I Ringebu kommune har det vært sterkest vekst i personlig tjenesteyting de siste seks årene. I 2014 skiller industrien seg ut som den klart største vekstnæringen. Veksten har her fortrinnsvis kommet innen næringsmiddelindustrien.

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 5/2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes

Detaljer

Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR)

Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR) Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland en samfunnsanalyse i Byregionprogrammet (ByR) Maria Røhnebæk og Per Kristian Alnes Lillehammer 25. november 2014 Om ByR i Lillehammer og omland

Detaljer

Konjunkturbarometeret for Innlandet

Konjunkturbarometeret for Innlandet Konjunkturbarometeret for Innlandet lanseres nå for andre gang av Sparebanken Hedmark. er en kunnskapsdatabase om utviklingen i Innlandet og er utarbeidet i samarbeid med Østlandsforskning. er i hovedsak

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Sysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015

Sysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015 ØF-notat 09/2015 Sysselsetting og næringsliv i Oppland i 2015 av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har siden 2011 vært organisert som et aksjeselskap

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting av Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder ØF-rapport 3/2015 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Innspill til kommunereformarbeidet i Oppland av Per Kristian Alnes Birgitta Ericsson Katrine Gløtvold-Solbu 0 ØF-rapport 3/2015 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken

Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken Innbyggerne i Asker - og Bærum og Røyken Stor nedgang i befolkningsøkningen i Asker i 2015. Røyken opprettholder veksttakten Befolkningsendring per år. Antall antall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Kommunereform i Oppland Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2

1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2 1. Sammenstilling av mål skisse til tidsplan. Side 2 2. Tallfakta om innbyggere og næringslivet i Røyken. Side 4 3. Røyken sammenlignet med 4 nabokommuner. Side 13 Vedlegg. Røyken kommune. Nærings- og

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017

Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2017 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1 Vurdering av fjorårets anslag... 4 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet... 5 2.1 Historikk... 5 2.1.1 Næringer med nedgang i antall

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Sammen blir vi større

Sammen blir vi større Sammen blir vi større En samfunnsanalyse av av Katrine Gløtvold-Solbu Atle Hauge Per Kristian Alnes Og Morten Ørbeck Sammen blir vi større En samfunnsanalyse av av Katrine Gløtvold-Solbu Atle Hauge Per

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Næringsanalyse for Gjøvikregionen Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 38/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Midt-Gudbrandsdalen Næringsforening

Detaljer

Industriutvikling i Gudbrandsdalen

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen Tittel: Forfatter:

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det

Detaljer

Ringerike sett utenfra

Ringerike sett utenfra Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Sørum: Status for 2015. Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum

Sørum: Status for 2015. Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum Sørum: Status for 2015 Vedlegg 1 til strategi for næringsutvikling i Sørum Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Innhold 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 3 1.1 Befolkningsvekst... 3

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Oppland Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Gjøviks rolle som regionsenter

Gjøviks rolle som regionsenter ØF-rapport 18/2012 Gjøviks rolle som regionsenter av Per Kristian Alnes Katrine Gløtvold-Solbu Svein Erik Hagen Morten Ørbeck Østlandsforskning Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har siden

Detaljer

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m.

Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Pensjonsforum, 15. april 2016 Utviklingstrekk for privat AFP: Uttak, sysselsetting m.m. Oie Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen ole.christian.lien@nav.no Agenda Uttaksrater

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2011 Skrevet av Lars Seland Gomsrud

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2011 Skrevet av Lars Seland Gomsrud ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2011 Skrevet av Lars Seland Gomsrud. 20.12.2011 // NOTAT Nedgang i sykefraværet 1,2 Det totale sykefraværet

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer