Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Transkript

1 Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning

2 Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store trekkene ved denne utviklingen Ø Kan trenden brytes

3 Datagrunnlaget i rapporten Utvikling i befolkning og sysselsetting i alle norske kommuner Fokus på uttynningskommuner (112 kommuner) Studier av fire kommuner; Aurland (Sogn og Fjordane), Hattfjelldal (Nordland), Måsøy (Finnmark), Rindal (Møre og Romsdal) Gjennomgang av dokumenter, særlig planer Intervjuer, på kommunalt og fylkesnivå. Litteratur

4 Litt raskt om nasjonale utviklingstrekk Norge - sysselsatte Norge - befolkning Siden årtusenskiftet har det blitt nesten flere innbyggere og ca flere sysselsatte

5 .. og trenden med økt sentralisering vedvarer Befolkningsutvikling i tettbygd og spredtbygd strøk. Indeks 2000 = tusen flere bosatt tettbygd i dag enn ved årtusenskiftet. Nedgang på 30 tusen i spredtbygde strøk. Ser ut til at antallet i spredtbygd strøk er i ferd med å stabilisere seg i underkant av 100 tusen, mens veksttakten i tettbygd strøk har holdt seg forholdsvis stabil de senere årene Tettbygd strøk Spredtbygd strøk

6 Lynraskt om kommunale utviklingstrekk Utvikling de siste 15 årene ( ) 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% -20% -40% -60% 179 Befolkningsvekst innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere eller flere innbyggere eller flere innbyggere innbyggere innbyggere 172 Sysselsettingsvekst eller flere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere eller flere innbyggere eller flere innbyggere av 179 kommuner med befolkningsnedgang har færre enn innbyggere per i dag. 133 av 172 kommuner med sysselsettingsnedgang har færre enn innbyggere per i dag.

7 Store tettsteder og store kommuner vokser i folketall. Spredtbygde strøk avtar Sammenheng mellom befolkningsvekst og kommunestørrelse etter befolkning Befolkningsvekst % 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% y = 0,0008x - 0,1157 R² = 0,46921 Generelle trekk for regioner: befolkningsveksten øker med regionsenterets størrelse, dvs. at den er høyest for storbyregioner (største tettsted har over innbyggere) etterfulgt av småbyregioner (5 000<største tettsted< ) og svakest i tettstedsregionene (største tettsted< 5 000). Ikke overraskende er befolkningsveksten også sterkere i senterkommunen enn i omlandskommunene for alle tre regiontypene. -40% Kommuner rangert fra 1 = minst til 426 = størst

8 Fire typer kommuner Utviklingskommuner; vekst i både befolkning og sysselsetting Arbeidskommuner; vekst i sysselsetting, men ikke i befolkning Befolkningskommuner; vekst i befolkning, men ikke i sysselsetting Uttynningskommuner, nedgang i både befolkning og sysselsetting

9 Sysselsettings- og befolkningsvekst alle kommuner 100% 80% Arbeidskommuner Utviklingskommuner Sysselsettingsvekst % 40% 20% 0% -20% y = 1,0145x + 0,042 R² = 0, % Uttynningskommuner Befolkningskommuner -60% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% Befolkningsvekst

10 Hovedtrekk Ø Det er kun i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Rogaland vi ikke finner uttynningskommuner. Noen trekk ved uttynningskommunene: Ø En stor del er distriktskommuner med i utgangspunktet lavt innbygger- og sysselsettingstall. Nær halvparten har under 2000 innbyggere, og alle har under innbyggere Ø Ø høyt alderstyngdepunkt; 21% over 67 år. For landet totalt 14% over 67 år. Ugunstig næringsstruktur med tanke på vekst

11 Ofte avhengig av hjørnesteinsbedrifter - som Arbor i Hattfjelldal Foto: Per Kristian Alnes

12 Hvor du setter nåla er av betydning! 10,0 % 8,0 % Aurland - utvikling Befolknings- og sysselsettingsutvikling i Aurland kommune. Indeksert, 2002 = 100 6,0 % 102 Sysselsettingsvekst. 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % ,0 % ,0 % -3,5 % -2,5 % -1,5 % -0,5 % 0,5 % 1,5 % Befolkningsvekst. 2,5 % 3,5 % Røde punkter: Grønne punkter: Befolkning Sysselsetting Per Endring Endring Endring Befolkning Sysselsatte

13 Hvor du setter nåla er av betydning, likevel ser vi at en del kommuner forblir uttynningskommuner når vi deler opp perioder 30% 20% Uttynningskommuner Vekstpunkt Sysselsettingsvekst 10% 0% -10% -20% -30% -30% -25% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Befolkningsvekst

14 Hvorfor (for)blir noen uttynningskommuner? Ugunstig næringsstruktur med tanke på vekst. For dårlig kommunikasjon og integrasjon med vekstområder Nedadgående spiral: færre innbyggere, reduserte kommunale inntekter, mindre markeder, redusert privat og offentlig tjenestetilbud, færre arbeidsplasser, redusert boattraktivitet, færre innbyggere osv. Lite kapasitet i kommunen til å tenke og handle offensivt og arbeide seg ut av spiralen - Lite rom for langsiktig og strategisk tenkning - Kommunen har «nok med å overleve» små administrasjoner

15 - Aurland er ett eksempel på en kommune som har snudd utviklingen Foto: Hans Olav Bråtå

16 Hva skjer over tid?

17 Arbeidsinnvandring i uttynningskommuner - de fleste fra Europa Arbeidsinnvandringen fra Europa øker for landet som helhet fra 2006 Måsøy; stor andel arbeidsinnvandrere i fiskeindustrien - økning fra 2007 Aurland Øvrig innvandring Innvandring fra Europa unntatt Tyrkia Befolkning ekskl. innvandring

18 Arbeidsinnvandrere Bidrar til å opprettholde folketall eller redusere takt i nedgang Varierende andel mellom kommunene Varierende interesse for å bli værende eller ikke I kommunene Lite fokus på arbeidsinnvandrenes betydning for befolkningsog sysselsettingsutvikling Få eller ingen tiltak mot denne gruppen

19 Levekår og livskvalitet i uttynningskommuner Mange i små kommuner synes de har det bra Levekår, ungdom og livskvalitet vektlegges over alt Mindre befolkning gir tendens til færre tilbud Kan kompensere ved pendling

20 Kan en bryte uttynningstendensen? Uttynningskommuner ligger ofte i uttynningsregioner Liten «drahjelp» fra resten av regionen

21 Tiltak kan være å bli sterkere integrert med vekstkommuner/- regioner Bedre kommunikasjoner, særlig veger Øker mobilitet eksternt Øker mobilitet internt i regioner Gir bedre mulighet for eksport av produkt og import av kunder Tiltak kan være å satse på verdiskaping basert på egne ressurser «Hvor vil vi», «hva har vi», «hvordan kommer vi dit» Koble seg til voksende trender Koble voksende trender og eksisterende næringer

22 Foto: Hans Olav Bråtå

23 Måsøy; satsing på nasjonal turistveg og turistfiske Foto: Hans Olav Bråtå Foto: Hans Olav Bråtå

24 Planleggingens muligheter Planloven vektlegger strategiske sider av planleggingen hvor langsiktig, politisk tenkning er viktig Utnyttes dette til langsiktig strategisk satsing i kommunene? Dilemma: Holde fast på det langsiktige samtidig som en må gripe muligheter. Utviklingsorienterte oppgaver kan lett bli nedprioritert for liten kapasitet. De lovpålagte oppgaver prioriteres.

25 Mulige tiltak /grep til diskusjon Bedre kommunikasjoner, særlig veger: Øker mobilitet, knytter uttynningskommuner til vekstregioner og øker intern mobilitet i regioner Satse på verdiskaping basert på egne ressurser «Hvor vil vi», «hva har vi», «hvordan kommer vi dit» Koble seg til voksende trender Koble voksende trender og eksisterende næringer Kombinere næringsutvikling og samfunnsplanlegging For eksempel utvikle klarere og mer kompakte sentra Styrke lokale og regionale miljø innen planlegging Mange kommuner har for liten kapasitet til følge opp planer og komme ut av spiralen ofte sårbare

26 Rindal utvikler et mer kompakt sentrum Ny bru over Sunna gir gangavstand til skoler og sentrum Foto: Tormod Ellingsen

27 Andre tiltak og satsinger Utvikle helårsarbeidsplasser Utvikle bolyst og varierte boligtyper, mht størrelse og eie/leie Utvikle nettverk der kommunen er en aktiv medspiller i næringsliv og samfunnsutvikling Tiltak som gir økt arbeidsinnvandring og at de blir værende og utvikler næringslivet Beholde, utvikle og bruke lokale og regionale næringsmiljø Styrke lokale FoU- og kompetansemiljø

28 Bør en planlegge medstrøms eller motstrøms? Vi har en sterk sentralisering Distriktskommunene taper terreng Bør det planlegges ut fra fortsatt stagnasjon/nedgang? Eller skal det planlegges for å motvirke trenden?

29 Takk for meg