Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot"

Transkript

1 Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06

2 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i. Rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved på oppdrag fra Oddbjørn Vassli, som er prosjektleder for forprosjektet. Rapporten ble utarbeidet i februar-mars 2006.

3 Befolkningsutvikling Regionene i Hedmark Folketallet i Norge har økt jevnt med 0,6 prosent pr år i de siste årene. Befolkningen i Hedmark har også økt, men ganske langsomt. Av regionene i Hedmark, er det bare Hamar-regionen som har hatt vekst i de siste årene. Sør-Østerdal hadde litt vekst fra 2000 til 2004, men nedgang etter dette. Glåmdal og Fjellregionen har hatt synkende folketall i de siste årene Norge Hamar Regionen Hedmark Glåmdal Fjellregionen kv2005 Figur 1: Befolkningsutvikling, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB.

4 Befolkningsutvikling Kommunene Det er stor spredning i befolkningsutviklingen mellom kommunene Elverum har hatt en sterk befolkningsvekst, faktisk den sterkeste av alle kommunene i Hedmark etter Åmot har hatt omtrent konstant befolkning. Våler og Stor-Elvdal har hatt sterk nedgang i befolkningen etter Stor-Elvdal har den sterkeste befolkningsnedgangen av alle kommunene i Hedmark Elverum Åmot Våler Stor-Elvdal kv2005 Figur 2: Befolkningsutvikling, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB.

5 Mønstre i befolkningsutvikling Befolkningen øker i og rundt de store sentra: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen og Trondheim. Områder som ligger langt fra storbyene har synkende folketall. I Innlandet danner Mjøsbyen Gjøvik, Lillehammer og Hamar et slikt sentrum.

6 Samlet sysselsetting i regionene I Norge var det en ganske svak vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2004, men omtrent en halv prosent for hele perioden. Veksten i Hedmark var tre ganger så sterk. Både Hamarregionen og Sør Østerdal hadde sterkere vekst i sysselsettingen enn både lands- og fylkesgjennomsnitt. Glåmdal hadde lav vekst, mens Fjellregionen har hatt nedgang i samlet sysselsetting siden Hamar Regionen Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen Figur 3: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.

7 Samlet sysselsetting i kommunene Åmot har hatt den sterkeste veksten i samlet sysselsetting. Her har det vært vekst i både privat og spesielt offentlig sysselsetting. Elverum har også hatt vekst i sysselsettingen, men ganske svak. I Våler og Stor-Elvdal har sysselsettingen falt ganske sterkt i de siste fem årene Åmot Elverum Stor-Elvdal Våler Figur 4: Utvikling i samlet antall ansatte, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF

8 Privat sysselsetting i regionene Norge hadde en nedgang i den private sysselsettingen fra 2000 til Hedmark hadde også nedgang i samme perioden. Hamarregionen hadde derimot vekst i den private sysselsettingen i perioden, selv om det var en nedgang fra 2003 til De andre regionene i Hedmark hadde alle en nedgang i privat sysselsetting sterkere enn landsgjennomsnittet. De prosentvise endringene i privat sysselsetting var imidlertid ganske små Hamar Regionen Hedmark Norge Glåmdal Fjellregionen Figur 5: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.

9 Privat sysselsetting i kommunene De prosentvise utslagene i privat sysselsetting i kommunene er langt større enn for regioner og fylker. Åmot hadde klar vekst i privat sysselsetting, mens Våler og Stor- Elvdal hadde nedgang. I disse kommunene var nedgangen generell, dvs det var ikke spesielle endringer i større hjørnesteinsbedrifter som førte til nedgangen Åmot Elverum Våler Stor-Elvdal Figur 6: Utvikling av privat sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.

10 Offentlig sysselsetting i regionene Det har vært en økning i offentlig ansatte i Norge i de siste årene. I Hedmark har økningen i offentlig ansatte vært sterkere enn landsgjennomsnittet. Regionene Sør-Østerdal og Hamarregionen har hatt sterkere økning enn fylkesgjennomsnittet, mens Glåmdal og Fjellregionene har hatt lavere vekst i offentlig sysselsetting. I Fjellregionen har antall offentlig ansatte gått ned Hamar Regionen Hedmark Glåmdal Norge Fjellregionen Figur 7: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.

11 Offentlig sysselsetting i kommunene 120 Det har vært relativt store endringer i antall ansatte i offentlig sektor i kommunene. Åmot har hatt en kraftig økning i offentlige ansatte. Det er først og fremst antall ansatte i statlig sektor (forsvaret) som har økt. Elverum har også en økning i offentlige ansatte. Både kommunalt ansatte og statlig ansatte (sykehuset) har økt sterkt. Våler har en sterk nedgang. Dette er hovedsaklige kommunalt ansatte, ettersom det er få fylkeskommunale og statlige ansatte i Våler Åmot Elverum Stor-Elvdal Våler Figur 8: Utvikling av offentlig sysselsetting, indeksert slik at 2000=100. Data: SSB, BoF.

12 Næringsstruktur i Sør- Østerdal Norge Hedmark Sør-Østerdal I er det mange ansatte i offentlig sektor og bygg og anlegg. Her er andelen sysselsatte høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnitt. Det er tilsvarende få ansatte i tjenesteytende næringer og i transportbransjen. Her er sysselsettingsandelen lavere i Hedmark enn på landsbasis, men enda lavere i Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 9: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.

13 Næringsstruktur i kommunene Åmot har svært mange ansatte i offentlig administrasjon (som også omfatter forsvaret), samt transport. Våler har en stor andel av syssel-settingen i industrien, i hjørnesteins-bedriftene Forestia og Moelven. Elverum er service og handels-sentrum, med mange ansatte i handel og sykehus og annen tjenesteyting. Også Stor-Elvdal har en stor andel av sysselsettingen i offentlig sektor, spesielt undervisning og helse. Stor- Elvdal og Våler har også en stor landbrukssektor Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Elverum Våler Stor-Elvdal Åmot 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 10: Andel av arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Data: SSB.

14 Strukturendringer i regionene På landsbasis har det vært en nedgang i sysselsettingen i primærnæringene, industrien, transport, hotell og restaurant og offentlig administrasjon. Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste Vekstnæringer har vært helse og sosial, undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, handel og bygg og anlegg. Regionene i Hedmark har for en stor del fulgt det samme mønsteret. har imidlertid nedgang i antall ansatte i personlig tjenesteyting. Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Glåmdal Fjellreg Hamarreg Hedmark Norge Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting fra 2000 til Data: SSB.

15 Strukturendringer i kommunene Det blir lett store prosentvise utslag i sysselsettingen i de enkelte bransjene på kommunenivå, ettersom det er få ansatte i de minste bransjene i de små kommunene. Det mest framtredende trekket i perioden er at Våler har doblet sysselsettingen i hotell og restaurant. Det er imidlertid snakk om en økning fra 15 til 30 ansatte fra 2000 til2004. Ellers har Åmot og Stor-Elvdal en økning i industrisysselsettingen i perioden. Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Bygg og anlegg Handel Industri Primær Våler Elverum Åmot Stor-Elvdal Figur 12: Prosentvis vekst i sysselsetting fra 2000 til Data: SSB.

16 Nettopendling i regionene Alle regionene i Hedmark har netto utpendling. Det skyldes at fylket som helhet har ganske stor utpendling til Akershus og Oslo. Glåmdal har desidert størst underskudd på arbeidsplasser, mens de tre andre regionene har netto utpendling fra 5-8 prosent. Alle regionene unntatt Fjellregionen, har redusert underskuddet på arbeidsplasser fra 2000 til Hamar Regionen -18,3 Glåmdal -15,5 Fjellregionen ,8-7,3-7,2-7,6-5,3-5, Figur 13: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.

17 Nettopendling i kommunene Elverum oppnådde overskudd på arbeidsplasser for første gang i De andre tre kommunene har relativt stor netto utpendling. Stor-Elvdal og Åmot fikk redusert netto utpendling. I Våler økte underskuddet på arbeidsplasser fra 2000 til Stor- Elvdal Åmot Elverum Våler -18,2-13,9-13,8-13,8-12, ,9-1,4 0, Figur 14: Nettopendling, innpendling minus utpendling. Data: SSB.

18 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål på hvor stor grad arbeidsmarkedet i et område har utveksling med arbeidsmarkedet utenfor området. Arbeidsmarkedsintegrasjon er målt ved å summere andelen av arbeidstakerne i området som pendler ut av regionen med andelen innpendlere i prosent av arbeidsplasser i området. De tre regionene, Hamarregionen og Glåmdal har litt over middels arbeidsmarkeds-integrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske regioner. Arbeidsmarkedet i Fjellregionen har svært liten integrasjon med områdene utenfor Hamar Regionen Glåmdal Fjellregionen 17,2 30,0 27,9 33, Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto utpendling i Tallene til venstre angir rangeringen blant 81 regioner i Norge, Data fra SSB.

19 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Av de aktuelle kommunene har arbeidsmarkedet i Våler ganske stor integrasjon med andre kommuner. De andre kommunene, Elverum, Åmot og Stor-Elvdal har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon i forhold til gjennomsnittet blant norske kommuner Stor- Elvdal Åmot Elverum Våler 40,6 46,5 48,4 74, Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon, dvs brutto innpendling + brutto utpendling i Tallene til venstre angir rangeringen blant 433 kommuner i Norge, Data fra SSB.

20 Konkurranseutsatte næringer i regionene Bransjer hvor det er stor andel eksport og import i forhold til innenlandsk produksjon er konkurranseutsatte. Dette gjelder store deler av industrien, fiske og oppdrett, samt sjøfart og forretningsmessig tjenesteyting. Også reiselivsnæringen er regnet med som konkurranseutsatt. Alle regionene i Sør-Østerdal har lavere andel sysselsetting i konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske regioner, som er 21,9 prosent. Hamar ligger tett opp til dette gjennomsnittet, mens Sør-Østerdal ligger langt under Hamar Regionen Glåmdal Fjellregionen 13,1 14,0 16,0 18,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Figur 17: Andel ansatte i konkurranseutsatt næringsliv i Tallene til venstre angir regionene rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte næringer.

21 Konkurranseutsatte næringer i kommunene Våler og Elverum har begge større andel av sysselsettingen i konkurranseutsatte næringer enn gjennomsnittet for norske kommuner. Stor-Elvdal og Åmot hadde relativt sett mindre andel av den private sysselsettingen i de Elverum 19,8 konkurranse-utsatte næringene. 23, Stor- Elvdal Åmot Våler 12,3 11,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 18: Andel ansatte i konkurranseutsatt næringsliv i Tallene til venstre angir kommunenes rangering mht andelen ansatte konkurranseutsatte næringer.

22 Nyetableringer i regionene For å måle nyetableringer i et område, kan vi se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret.Alle regionene i Hedmark hadde lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i Hedmark hadde høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i 2003, ellers har etableringsfrekvensen vært under landsgjennomsnittet. Glåmdal hadde lavest etableringsfrekvens i 2005, og har også lavest etableringsfrekvens i snitt de siste årene. Det er små forskjeller på de andre regionene i Hedmark. 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 Hedmark Norge Fjellregionen Glåmdal Hamar-regionen Figur 19: Etableringsfrekvens. Data: Brønnøysundregistrene.

23 Nyetableringer i kommunene 12,0 Små kommuner som Våler, Åmot og Stor-Elvdal får ofte ganske store variasjoner i etableringsfrekvens fra år til år. Åmot og Våler hadde ganske høy etableringsfrekvens i 2005, mens Elverum og Stor-Elvdal hadde få nyetableringer. 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 Åmot Våler Elverum Stor-Elvdal Figur 20: Etableringsfrekvens. Data: Brønnøysundregistrene.

24 Lønnsomhet i regionene Som mål for den generelle lønnsomheten i næringslivet i et område kan vi bruke andelen foretak som har positivt resultat før skatt. Lønnsomheten i næringslivet har blitt kraftig forbedret i de siste årene. Utviklingen i Hedmark har vært ganske lik landsgjennomsnittet. Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom lønnsomheten i de ulike regionene i Hedmark. Hamarregionen har i hele perioden hatt bedre lønnsomhet enn landsgjennomsnittet, mens Glåmdal har ligget ganske nær landsgjennomsnittet. og Fjellregionen har hatt dårligere lønnsomhet enn gjennomsnittet. har nærmet seg landsgjennomsnittet i de siste par årene. 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Hedmark Norge Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen Figur 21: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.

25 Lønnsomhet i kommunene Elverum har hatt ganske god lønnsomhet i hele perioden. 80,0 75,0 70,0 Elverum Våler Åmot Stor-Elvdal Stor-Elvdal og Våler har hatt varierende lønnsomhet, men i 2004 var lønnsomheten god i Våler, mens Stor-Elvdal hadde få lønnsomme foretak. Åmot har hatt svært stor andel foretak med underskudd i hele perioden. 65,0 60,0 55,0 50,0 45, Figur 22: Andel foretak med positivt resultat. Data: Brønnøysundregistrene.

26 Vekst i regionene For å måle veksten i næringslivet, har vi brukt andelen foretak med omsetningsvekst høyere enn konsumprisindeksen som mål Glåmdal Norge Hedmark Hamar Regionen Fjellregionen Andelen vekstforetak steg kraftig på landsbasis i Regionene i Hedmark har hatt større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene. Glåmdal hadde høyest andel vekstforetak i 2004, mens Sør Østerdal hadde lavest andel vekstforetak. lå likevel på landsgjennomsnittet Figur 23: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Data: Brønnøysundregistrene.

27 65,0 Vekst i kommunene 60,0 Det er ganske store variasjoner mellom de fire kommunene når det gjelder andel vekstforetak. Elverum og Åmot hadde ganske stor andel vekstforetak, mens Våler og Stor-Elvdal hadde relativt få vekstforetak. 55,0 50,0 45,0 40, Elverum Åmot Stor-Elvdal Våler Figur 24: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Data: Brønnøysundregistrene.

28 Næringstetthet i regionene Næringstetthet er et begrep som forteller hvor mye næringsliv det er i et område i forhold til folketallet. Det er målt som antall arbeidsplasser i privat næringsliv i prosent av folketallet. Av kommunene i Hedmark, er det Fjellregionen og Hamarregionen som har høyest næringstetthet. På landsbasis er næringstettheten 34,2 prosent, men de fleste regionene ligger under dette fordi de største regionene, særlig Oslo, drar opp gjennomsnittet. Hamar- og Fjellregionen ligger derfor over gjennomsnittet (medianen) for regionene i Norge. Glåmdal og ligger under dette gjennomsnittet. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 31,3 25,0 30,8 Fjellregionen Glåmdal Hamar Regionen 27,0 Figur 25: Næringstetthet i Data: SSB.

29 Næringstetthet i kommunene Av kommunene i er det Elverum som har mest næringsliv i forhold til folketallet. Åmot og Stor-Elvdal har lavest næringstetthet. Her er også underskuddet på arbeidsplasser stort, med stor netto utpendling. 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 24,3 29,1 26,9 21,3 21,2 Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Figur 26: Næringstetthet i Data: SSB.

30 Næringslivsindeksen regioner Næringslivsindeksen gir et samlet mål for næringsutviklingen i en region eller kommune. Indeksen er sammensatt av andel lønnsomme foretak, andel vekstforetak, etableringsfrekvens og næringstetthet. De regionene som har den beste næringsutviklingen de siste årene er Jæren, Trondheimsregionen, Oslo, Bergensregionen og Sørlandet. Hamarregionen har også gode resultat og er nr åtte av regionene i Norge. Fjellregionen, og Glåmdal ligger noe under gjennomsnittet av norske regioner Jæren Trondheimsreg. Oslo Bergen Sørlandet Hamarregionen Fjellregionen Glåmdal Indre Namdal Indre Troms Øst-Finnmark Nord-Troms Midt-Finnmark P2004 Snitt ,8 7,7 6,5 6,2 6,4 6,1 6,2 6,6 6,0 6,9 5,9 5,7 4,9 4,6 4,7 4,0 4,2 4,4 3,1 3,1 3,1 4,0 3,1 2,5 2,8 3,2 2,5 1,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Figur 27: De fem beste og de fem dårligste regionene i Norge, samt regionene i Hedmark, næringslivsindeksen

31 Næringslivsindeksen kommuner Kommuner i Rogaland dominerer blant de beste kommunene, med Bjerkreim, Hå og Klepp på topp. Verdal er nr fire mens Sola er nr fem. Elverum er nr 107 av 433 kommuner, og dermed langt bedre enn gjennomsnittet. Stor-Elvdal, Våler og Åmot skårer dårligere enn gjennomsnittet. Mange kommuner fra de nordligste fylkene er blant de dårligste ** ** ** * ** * * ** ** Bjerkreim Hå Klepp Verdal Sola Elverum Stor- Elvdal Våler Åmot Bjarkøy Frei Kåfjord Røyrvik Kvalsund 2004 Snitt Figur 28: De fem beste og de fem dårligste kommunene samt kommunene i Sør Østerdal, næringslivsindeksen

32 Næringslivsindeksen

33 Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling regioner Det er en sterk sammenheng mellom regionenes score på næringslivs-indeksen og befolkningsutviklingen. Regioner med positiv befolknings-utvikling har generelt bedre nærings-utvikling. I Hedmark har Hamarregionen og Sør Østerdal befolkningsvekst, mens Fjellregionen og Glåmdal har nedgang. Hamarregionen skårer svært bra på næringslivsindeksen, også korrigert for befolkningsveksten, mens skårer lavere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Fjellregionen har ganske bra resultat tatt i betraktning at regionen har synkende folketall. Glåmdal står omtrent stille befolkningsmessig, men skårer likevel en del under gjennomsnittet. Næringslivsindeksen ,0 5,0 Befolkningsvekstkorrigert næringslivsindeks. Fjellregionen Glåmdal Hamarregionen R 2 = 0,3879 2,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Endring i folketall Figur 29: Regionenes score på næringslivs-indeksen og befolkningsutvikling

34 Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling kommuner Elverum har befolkningsvekst og en næringsutvikling som tilsvarer denne befolkningsveksten. Stor- Elvdal har størst befolkningsnedgang, men skårer likevel ganske bra. Våler og Åmot har dårligere næringsutvikling enn forventet i forhold til befolkningsendringen. Næringslivsindeks Stor-Elvdal Våler Åmot Elverum Befolkingsendring Figur 30: kommunenes score på næringslivsindeksen og befolkningsutvikling

35 Strategiske typer Stor konkurranseutsatt sektor Vi har tidligere i denne rapporten rangert regioner og kommuner med hensyn til hvor integrert arbeidsmarkedet er med omkringliggende områder, og med hensyn til den relative størrelsen til konkurranseutsatt sektor. Disse to dimensjonene kan brukes til å kategorisere regioner i fire ulike strategiske typer. Svakt integrert arbeidsmarked KONKUR- RANSE SKJERMET Liten konkurranseutsatt sektor MOTOR BOSTED Sterkt integrert arbeidsmarked

36 Motor-regioner er områder som har en stor konkurranseutsatt sektor, og samtidig har et arbeidsmarked som er integrert med naboregionene. Næringslivet i slike regioner skaper sysselsetting til omkringliggende områder og fungerer dermed som en regional motor. Konkurranse-regioner har stor konkurranseutsatt sektor, men liten pendling til og fra omkringliggende områder. Disse områdene er dermed avhengige av å opprettholde egne arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Bosted-regioner har lite konkurranseutsatt næringsliv og samtidig sterk integrasjon til arbeidsmarkedet i naboregioner. Dette er regioner hvor store deler av befolkningen pendler til naboregioner, og utviklingen i eget næringsliv er ikke lenger avgjørende. Skjermede regioner har lite konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite pendling til og fra naboregioner. Slike regioner er avhengige av å leve av skjermet sektor, som f eks offentlig virksomhet, eller som handelssentrum for omlandet. I figuren til venstre er regionene på Østlandet sortert etter de to dimensjonene. Østlandet har høyest befolkningstetthet av landsdelene, og har derfor mange regioner med høy grad av arbeidsmarkeds-integrasjon. Det gjør at mange regioner er enten motor- eller bostedsregioner. SSSSBBBBBBBBBBBBBBBKKMMMMMMMMM Akershus Vest Oslo Mosseregionen Ringerike/Hole Halden Sandefjord/Larvik Kongsbergregionen 9K Vestfold Nedre Glomma Gjøvik-regionen Grenland Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Hadeland Midtfylket Drammensregionen Indre Østfold Midt-Telemark Lillehammerregionen Vestmar Vest-Telemark Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Hallingdal Fjellregionen typen. Konkurranse Integrasjon Konkurranse Integrasjon Figur 32: Grad av integrasjon av arbeidsmarked, og størrelse på konkurranseutsatt sektor i regioner på Østlandet. Nullpunktene er medianverdien, og bokstavene til venstre angir

37 Strategiske typer Regioner Ingen av regionene i Hedmark har med konkurranseutsatt næringsliv enn gjennomsnittet blant norske regioner. Hamarregionen er nesten på gjennomsnittet. Glåmdal og har også relativt mye inn og utpendling, men lite konkurranseutsatt næringsliv. Disse regionene er derfor at typen bostedsregioner. Fjellregionen er karakterisert som skjermet region. Det er liten inn og utpendling, men også lite konkurranseutsatt næringsliv. Størrelse på konkurranseutsatt sektor Storfjord Hitra/Frøya Jæren Fjellreg. Figur 33: Regionene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og konkurranse-utsatthet. 5 Strategisk type Hamarreg Midt-Gudbr Sør-Østerdal Indre Troms Oslo Ø Romerike Akershus Vest Øygarden N Romerike Follo Integrasjon i arbeidsmarkedet

38 Strategiske typer Kommuner Våler kommune er en motor-kommune. Det er mye konkurranse-utsatt næringsliv (industri), samtidig er det stor ut- og innpendling slik at også omlandet kan dele arbeids-plassene. Elverum har litt over middels andel konkurranseutsatt næringsliv, men også litt under middels integrasjon med andre arbeidsmarked. Dermed blir kommunen karakterisert som konkurransekommune. Stor-Elvdal og Åmot er skjermede kommuner. Det er lite konkurranse-utsatt næringsliv, og samtidig lite inn og utpendling. Kommunene lever for en stor del av offentlig virksomhet og landbruk. Konkurranse Røst Stor-Elvdal Strategiske typer Elverum Stordal Åmot Våler Sola Integrasjon Figur 34: Kommunene orientert etter grad av arbeidsmarkedsintegrasjon og konkurranseutsatthet.

39 Strategiske kommunetyper Innlandet Det er mange motorkommuner i Oppland og Hedmark, men kommunene Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik er de klart største. De sørligste delene av landsdelen er for en stor grad orientert mot arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo. Den nordlige delen av Hedmark er med unntak av Alvdal, bestående av skjermede kommuner og bostedskommuner.

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Glåmdal Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet i. Rapporten er laget ut fra

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 41/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Næringsanalyse for Gjøvikregionen Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 15/2008 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG).

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Buskerud

Næringsanalyse Buskerud Næringsanalyse Buskerud Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Næringsanalyse Akershus

Næringsanalyse Akershus Næringsanalyse Akershus Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 20/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 19/2006 Næringsanalyse for BTV 2 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Oppland Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2013

Regional analyse for Hedmark 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2013

Regional analyse for Buskerud 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Buskerud 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse 2013 Midt-Telemark

Regional analyse 2013 Midt-Telemark 0 Regional analyse 2013 Midt-Telemark Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 39/2013 Tittel: Regional analyse 2013 Midt-Telemark Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Regional analyse Gjøvikregionen 2013

Regional analyse Gjøvikregionen 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Detaljer