Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
|
|
- Torhild Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016.
2 Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K Østre Agder Norge Aust-Agder 116,6 113,5 113, K4 2000K4 2001K4 2002K4 K4 K4 K4 K4 K4 Folketall Østre Agder K4 K4 K4 K4 K4 K4 k4 K4 95 Folketall indeksert Folketallet i Østre Agder har økt med siden Veksten tilsvarer 13,5 prosent. På samme tid har Aust-Agder hatt en vekst på 13,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,
3 Demografi 1,6 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,6 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,4 1,2 1 0,3 0,8 0,6 0 0,4 0,2 0-0,3-0,2-0,4 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1-0,6 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Østre Agder har et fødselsoverskudd på omtrent 0,2 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært positiv. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har variert mellom å være negativ og positiv. Et hopp i 2. kvartal Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
4 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0, K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert
5 Arbeidsplasser 135 Arendalregionen Offentlig Privat Aust-Agder Kristiansandregionen Mandalsregionen Norge Arbeidsplasser i Østre Agder Flere arbeidsplasser både i næringslivet og i det offentlige på slutten av enn det var i Nedgang i, men delvis pga ny tellemetode i SSB. Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Næringslivet i Østre Agder har hatt 8,6 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten 4,3 prosentpoeng lavere
6 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Østre Agder har vært negativ i årene etter. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Østre Agder enn i resten av landet. Dersom Østre Agder hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet Relativ vekst Totalvekst Nasjonalt Bidrag Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet
7 Arbeidsplasser 105 Næringsliv - offentlig ,0 Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest Offentlig Privat 95,7 91,4 Næringslivet har hatt 8,6 prosentpoeng lavere vekst enn landet. Ganske sterk relativ nedgang etter. I offentlig sektor er veksten 4,3 prosentpoeng lavere Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet
8 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv Nasjonalt Bidrag Relativ vekst Totalvekst 496 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Østre Agder har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet siden Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i og. I disse årene var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Østre Agder var sterkere enn i resten av landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet
9 Næringsstruktur Næringstyper Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert 101,0 94,9 71,5 Østre Agder har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Besøksnæringene har vokst, men mindre enn ellers i landet. De regionale næringene vokste sterkere enn snittet fram til, men lavere vekst etter det. Verkstedindustri Fylke Lokal Handel Kommune Anna industri Servering Bygg og anlegg Transport Landbruk Finans, eiendom, uteie Stat Gruve Aktivitet Overnatting Forr tjenesteyting Diverse Teknisk/vitenskap Olje og gass Agentur og Engros Tele og IKT Næringsmidler Prosessindustri Fisk Utleie av arbeidskraft Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Østre Agder har en næringsstruktur uten bransjer som dominerer. Verkstedindustrien var stor før. 1,1 1,1 1,1 1,3 1,4 1, ,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5
10 Pendling Østre Agder har vekst både i antall personer som pendler ut og som pendler inn Innpendling Utpendling Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene Det har vært en vekst i antall personer som pendler ut på lang sikt, men mye lavere vekst i antall personer som pendler inn Antall personer som pendler ut og inn av Østre Agder
11 Antall som pendler ut fra Østre Agder: Radetiketter Arendalregionen Kristiansandregionen Oslo Kontinental Sokkel Stavangerregionen Grenland Sterk økning i pendling til Kristiansand
12 Pendling Vestviken 1 47,3 60,4 Arbeidsmarkedsintegrasjon Drammensregionen 9 Nedre Glomma 32 15,2 26,9 19,9 35,7 Østre Agder har litt under middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Glåmdal 37 Gjøvikregionen 43 9,6 11,8 22,5 16,1 Utpendlingen er langt høyere enn innpendlingen. Sunnfjord 51 11,9 12,3 Innpendling Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Arendalregionen Østre Agder 52 Grenland 62 7,3 8,1 16,6 14,0 Utpendling Ranaregionen 84 5,27, Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet
13 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
14 Hva er normal nettoflytting til Østre Agder? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
15 Relativ arbeidsplassvekst i Østre Agder Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Østre Agder tapte 324 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og
16 Størrelse Nabovekst Arb.integrasjon Intern arb.integrasjon Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Østre Agder: Størrelse: Østre Agder er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Østre Agder positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Østre Agder svakt positivt. Stavangerregionen Kristiansandregionen Grenland Mandalsregionen Arendalregionen Midt-Telemark Haugesundregionen Ryfylke Dalane Øst-Telemark Lister -1,5 0,8 1,6 Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Under middels. Trekker nettoflyttingen ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Østre Agder er forholdsvis høy. Det bidrar positivt. Vest-Telemark Setesdal Strukturelle flyttefaktorer
17 Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 2,0 1,5 1,0 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,5 0,0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet
18 Bostedsattraktivitet: Østre Agder har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 2,0 1,5 1,0 Innvandring Struktur Arbeid 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting
19 Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Østre Agder blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. Forventet nettoflytting til Østre Agder blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 2,0 1,5 1,0 0,5 Innvandring Struktur Arbeid Forventet 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting
20 Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Østre Agder har vært bedre enn forventet i de fleste årene. I noen år langt over forventet. 2,0 1,5 Innvandring Struktur Arbeid Nettoflytting Forventet 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting
21 Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Østre Agder har hatt «unormalt» gode flyttetall. 2,0 Nettoflytting Forventet Det er en indikator for at Østre Agder har vært attraktiv som bosted. 1,5 1,0 0,3 0,0 0,0 0,3 0,7 0,3 0,2 0,2 0,4 0,5 0,2 0,2 0,1 0,0-0,1-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting
22 Næringsattraktivitet
23 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
24 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst For Østre Agder er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Østre Agder ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet
25 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet
26 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet
27 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Struktur Arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst Østre Agder har hatt langt under «normal» vekst fra til Bare tre år med positiv næringsattraktivitet: 2001, og Siden har mer enn arbeidsplasser i næringslivet gått tapt uten at vi finner noen strukturell forklaring Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser
28 Næringsattraktivitet 300 Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. I Østre Agder har næringsattraktiviteten vært lav i alle næringstypene de siste årene
29 Scenarier
30 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
31 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate Vekstrate Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater
32 Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
33 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 96,0 95,0 94,0 93,0 92,0 Syssandel 95,2 Neppe bærekraftig. 91,0 90,0 90,8 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 89,0 88, Andel sysselsatte i Østre Agder som prosent av andel sysselsatte i Norge
34 Bostedsattraktivitet 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Stjørdalsregionen 2,0 0,0-2,0 Kongsberg/Numedal Hordaland Vest -4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet Periode:
35 Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Østre Agder: 10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Hitra/Frøya 4,0 Historisk Høyvekst Stjørdalsregionen 2,0 0,0 Normal Kongsberg/Numedal -2,0 Lavvekst Hordaland Vest -4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet Periode:
36 Arbeidsplassvekst Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Arbeidsplasser Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Scenarier for arbeidsplassvekst
37 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Naringsattraktivitet I scenariene antar vi at Østre Agder vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt Østre Agder har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som og. Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten i forhold til de siste fem årene. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv
38 Folketall Befolkningsvekst Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Vekst til Vekst til Normal Historisk Høyvekst Lavvekst SSB 4M Faktisk Gammel prognose: Scenarier for befolkningsvekst Folketall
39 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 1750 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet Struktureffekten vil forbli litt negativ Befolkningsendringer, dekomponert
40 Takk for meg Knut Vareide
Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerSogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerTrysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016
Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerTF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerØst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerLister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
DetaljerRegional analyse for Lister 2016
Regional analyse for Lister 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 70/2016 Tittel: Regional analyse for Lister
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerRegional analyse for Sarpsborg 2016
Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerRegional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås
Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
Detaljer