Ringerike sett utenfra

Transkript

1 Ringerike sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin Agenda Kaupang AS

2 Befolkningsutvikling på Ringerike Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Ringerike ,3 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % 0,6 % 0,4 % 0612 Hole ,1 % 0,9 % 1,3 % 2,0 % 3,0 % 2,0 % 0532 Jevnaker ,3 % 0,4 % 1,1 % -0,1 % 0,6 % 0,5 % Regionen ,4 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,9 % 0,6 % Det er ingen krise; alle tre kommunene har hatt vekst i befolkningen Særlig gjelder dette Hole, som de siste 25 år har vokst med 2 % pr år, og langt over dette de siste årene! Ringerike og Jevnaker vokser også noe, men skulle gjerne hatt større vekst for å kunne holde en god alderssammensetning i befolkningen En vekst på rundt 1 % pr år i disse kommunene hadde vært ønskelig Hva skal til for å skape en vekst på 1 % pr år?

3 Befolkningsprognose SSB alt MMMM Bygger på tall Tatt hensyn til feil første året Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Ringerike ,0 % 0,9 % 0,7 % 0,5 % 0,4 % 0,8 % 0612 Hole ,9 % 2,4 % 2,0 % 1,6 % 1,4 % 2,5 % 0532 Jevnaker ,4 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 1,3 % Regionen ,3 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 1,1 % SSBs befolkningsframskriving viser for regionen samlet en vekst på vel 1 % de første årene, men fallende utover i tid Særlig Ringerike forventes å ha en svak befolkningsvekst framover Situasjonen ventes å være bedre på Jevnaker og særlig i Hole To forhold kan bedre denne situasjonen: Lokal næringsutvikling og regionforstørring

4 Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Utdanningsnivå i dag Ringerike 0612 Hole 0532 Jevnaker 06 Buskerud Landsgjennomsnittet Universitets- og høgskolenivå lang 4,5 8,8 2,7 5,8 7,7 Universitets- og høgskolenivå kort 18,8 24, ,7 22,1 Videregående skole-nivå 44,3 43, ,3 42 Grunnskolenivå 32,3 22,6 34,3 30,1 28,2 Regionen har store forskjeller i utdanningsnivå: Hole ligger over landsgjennomsnittet, Ringerike og særlig Jevnaker langt under

5 Andel personer over 16 år etter utdanningsnivå (Prosent) Høyere utdanning i dag Ringerike 0612 Hole 0532 Jevnaker 06 Buskerud Landsgjennomsnit tet Universitets- og høgskolenivå lang 4,5 8,8 2,7 5,8 7,7 Universitets- og høgskolenivå kort 18,8 24, ,7 22,1 Hole ligger langt over landsgjennomsnittet mht. høyere utdanning Ringerike og særlig Jevnaker ligger svært lavt

6 Tettsteder og senterstruktur Hønefoss er by og regionsenter på Ringerike, med nær innbyggere i tettstedet Men dette er bare halvparten av kommunens befolkning. Resten bor utenfor byen, enten spredt, eller i tettsteder som Vang, Tyristrand, Sokna og Hallingby De største tettstedene utenfor Hønefoss er Jevnaker, med innbyggere, Vang med og Steinsåsen med 1 670, men også Tyristrand, Hallingby og Sundvollen er store tettsteder med vel 800 innbyggere hver. For byutviklingen i Hønefoss er dette spredte bosettingsmønsteret lite heldig. En konsentrasjon av boligbyggingen mot Hønefoss og utvikling av byens bostedskvaliteter hadde vært ønskelig

7 Sysselsetting i Ringeriksregionen Endring fra 2008 til 2012 Regionen Sysselsatte personer, etter bosted Sysselsatte personer, etter arbeidssted Næringsfordeling etter arbeidsted Netto innpendling Endring Endring Endring Endring Jordbruk, skogbruk og fiske ,8 % 3,1 % 0,3 % Bergverksdrift og utvinning ,3 % 0,3 % 0,0 % Industri ,6 % 11,2 % -4,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,7 % 1,0 % 0,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 % 8,5 % 0,9 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % 14,7 % -0,2 % Transport og lagring ,4 % 3,2 % -0,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,5 % 3,7 % 0,2 % Informasjon og kommunikasjon ,9 % 0,9 % 0,0 % Finansiering og forsikring ,1 % 1,0 % -0,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % 7,3 % 0,6 % Forretningsmessig tjenesteyting ,3 % 4,3 % -0,1 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,1 % 6,1 % 1,1 % Undervisning ,2 % 7,6 % 0,4 % Helse- og sosialtjenester ,6 % 23,4 % 0,7 % Personlig tjenesteyting ,8 % 3,1 % 0,3 % Uoppgitt ,5 % 0,6 % 0,1 % Totalt ,0 % 100,0 % 0,0 % Regionen har vel arbeidsplasser til yrkesaktive, og et stort og økende underskudd på arbeidsplasser Særlig industrisysselsettingen har gått kraftig ned i perioden

8 Endring i sysselsetting fordelt på kommune Hvor i regionen er endringen kommet. Endring fra 2008 til 2012 Sysselsatte personer, etter bosted 0532 Jevnak er 0605 Ringeri ke 0612 Hole Region en 0532 Jevnak er Sysselsatte personer, etter arbeidssted 0605 Ringeri ke 0612 Hole Region en 0532 Jevnak er Netto innpendling 0605 Ringeri ke Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt Mesteparten av sysselsettingsnedgangen har kommet i Ringerike. Hole har hatt sysselsettingsvekst i perioden Nedgangen har særlig skjedd i industri, men også i varehandel 0612 Hole Region en

9 De største bedriftene på Ringerike (kroner i tusen) Verdiskapning Omsetning 1 SPAREBANK 1 RINGERIKE HADELAND BANKVIRKSOMHET SMURFIT KAPPA NORPAPP AS PRODUKSJON AV BØLGEPAPP OG EMBALLASJE ANDRITZ HYDRO AS PRODUKSJON AV MOTORER OG TURBINER PM RETAIL AS BUTIKKHANDEL MED KLÆR AS HADELAND GLASSVERK PRODUKSJON AV EMBALLASJE COOP ØSTAFJELLS SA BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG RINGERIKS-KRAFT PRODUKSJON AS PRODUKSJON AV ELEKTRISITET FRA VANNKRAFT TRONRUD ENGINEERING AS PRODUKSJON AV SPESIALMASKINER VIKEN SKOG SA ENGROSHANDEL MED TØMMER LEIV VIDAR AS PRODUKSJON AV KJØTT- OG FJØRFEVARER MOELVEN SOKNABRUKET AS SAGING, HØVLING OG IMPREGNERING AV TRE HUHTAMAKI NORWAY AS PRODUKSJON AV VARER AV PAPIR OG PAPP THE FIELD GROUP MANAGEMENT AS UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT TRONRUD BYGG AS OPPFØRING AV BYGNINGER RINGERIKS-KRAFT SERVICE AS BYGGING AV ANLEGG FOR ELEKTRISITET OG TELEKOM NOR-REG SYSTEMS AS PRODUKSJON AV MASKINER OG UTSTYR TRONRUD ENTREPRENØR AS OPPFØRING AV BYGNINGER EIENDOMSMEGLEREN RINGERIKE HADELAND AS EIENDOMSMEGLING SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNET RELIGIØSE ORGANISASJONER AS RINGERIKES BLAD UTGIVELSE AV AVISER Omsetningsmessig dominerer engrosbedriftene Viken Skog og COOP Sparebank 1 har klart størst verdiskapning Ellers har regionen fortsatt mange store industri- og BA-bedrifter

10 Bosted Pendling på Ringerike 2012 Sysselsatte år 4 kvartal Regionen Gran og Lunner Arbeidssted Oppland for øvrig Krødsh erad og Modum Dramm ensregi onen Busker ud for øvrig Oslo, Asker og Bærum Andre Totalt 0605 Ringerik e Regionen 0605 Ringerike % 63 % 0612 Hole % 11 % 0532 Jevnaker % 13 % Regionen % 86 % Gran og Lunner % 3 % Oppland for øvrig % 1 % Krødsherad og Modum % 2 % Drammensregionen % 1 % Buskerud for øvrig % 1 % Oslo, Asker og Bærum % 3 % Andre % 3 % Totalt % 100 % 0605 Ringerike 69 % 5 % 3 % 77 % 1 % 1 % 2 % 3 % 1 % 13 % 4 % 100 % Regionen 56 % 9 % 8 % 73 % 2 % 1 % 1 % 2 % 1 % 15 % 4 % 100 % Internt i regionen er det tett sammenheng mellom Ringerike og Hole og Ringerike og Jevnaker, men betydelig mindre mellom Jevnaker og Hole Eksternt dominerer pendling mot Oslo, Asker og Bærum, særlig for Hole og Ringerike

11 Regionale bolig- og arbeidsmarkeder Ringerike har fortsatt sitt eget regionale bolig og arbeidsmarked, sentrert rundt Hønefoss Men møter en arm av Oslo-områdets bolig og arbeidsmarked omtrent ved Røyse/Steinsåsen Store deler av Hole er derfor i dag mer tilknyttet Oslo-området enn resten av Ringerike, og har en boligstyrt utvikling

12 Infrastrukturutbygging er avgjørende Ringerike har i dag fortsatt i hovedsak sitt eget bolig og arbeidsmarked, men planlagt infrastrukturutbygging vil gi regionforstørring Utbygging av E16 mot Bærum og Oslo, gjør at større deler av regionen kommer innenfor Oslo-områdets bolig og arbeidsmarked, og får en boligstyrt befolkningsutvikling Ringeriksbanen fra Sandvika som planlegges utbygd etter 2018, vil dramatisk redusere reisetiden mot Oslo-området og gi større vekst i befolkningen rundt Hønefoss Det er store regionale endringer på gang, men det vil ta opp mot ti år å realisere planene Hva skal Ringerike gjøre i mellomtiden?

13 Hva skjer næringsmessig framover? Trendmessig viser næringsutviklingen klare trekk: Landbrukssysselsettingen vil i beste fall holde seg på dagens nivå, selv i et kjerneområde som Ringerike Industrisysselsettingen vil trolig fortsette å falle som følge av økt nærhet til Oslo-området. Gjenværende produksjon vil robotiseres og få et høyere teknologinivå og tjenesteinnhold Varehandel og offentlig tjenesteyting vokser i takt med befolkningsveksten Nye arbeidsplasser må ellers hentes i statlig virksomhet og i forretningsmessig og privat tjenesteyting Kompetansesamfunnet er på vei til Ringerike!

14 Fra ansatt til entreprenør Mange gamle industrisamfunn som Ringerike sliter i dag med rask nedbygging av industriarbeidsplasser og liten vekst i øvrig næringsliv De fleste har det samme problemet; folk har alltid vært ansatt, gjerne i store industribedrifter. De har ingen tradisjon for å se muligheter og etablere egen virksomhet Dessuten oppfordrer ikke samfunnet til gründer-virksomhet og entreprenørskap. Snarere tvert imot! Her må det skje en holdningsendring. Entreprenørskap må bli populært. Det må være lov å prøve!

15 Noen tunge samfunnstrender Norge, herunder også Ringerike, er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: Jakten på det gode bosted blir helt sentral Økt reisevillighet gir et stort arbeidsmarked Jakten på næringskompetanse blir viktig både for bedriftene og kommunen Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo

16 Jakten på det gode bosted Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted Særlig gjelder dette hos jentene, de er de som bestemmer bostedet! Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. Hva kan Rauma gjøre for å bli et godt bosted?

17 Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: En akseptabel arbeidsreise, og først når det er i orden: Attraktive, sentrumsnære boligtomter Greie naboer og et godt sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet, 5 min regionen Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt utviklet kommunesenter med bykvaliteter og et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften

18 Reisevillighet I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet på arbeid I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand økt til 31 km. Folk hadde fått bil. I 2010 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand rundt 45 km Jo høyere utdanningsnivå en arbeidstaker har, desto mer spesialisert arbeid ønsker han, og desto lenger er han villig til å reise

19 Kampen om næringskompetansen Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby. Særlig mangler ingeniører Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene og kommunene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter. Hva kan Ringerike gjøre med dette?

20 Image; kompetansesamfunnets mantra Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted Steder med en utviklingspreget og utviklingsrettet image vinner kampen om kompetansen En slik image skapes gjennom: Suksess med befolknings og næringslivsvekst Gode bostedskvaliteter og kommunal service Kulturelle vannhull og møteplasser Urbane bykvaliteter Aktiv markedsføring, profilering, kulturarrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image!

21 Og hva skal så Ringerike gjøre med dette? Bør Ringerike henge seg enda mer på Oslo-området, og satse på tilflytting og utvikling av bostedskvaliteter? Eller bør regionen de første årene satse på egen næringsutvikling, og utvikle nye markeder og entreprenørskap? Hva skal man i så fall satse på: Kan man få noe ut av treklyngen og treforedlingskompetansen? Kan knoppskyting fra eksisterende bedrifter gi nye produkter? Kan samarbeid med høgskolen gi nye muligheter? Er det muligheter i et raskt økende petroleumsmarked? Eller er det andre områder en bør satse på Og hvordan kan man forberede seg på kompetansesamfunnet? Dette er tema for denne utviklingsstudien