Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide"

Transkript

1 Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

2 Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI-program, Oslofjordfondet og NHO

3 Arbeidsplassene

4 Privat sektor Offentlig sektor Buskerud Norge Hurum 116,1 114,4 112, Vekst fram til 2007, deretter litt opp og ned Ganske mye svingninger i Hurum, men veksten på lang sikt er omtrent normal

5 Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ arbeidsplassvekst alle sektorer Hurum siste tiårsperiode Vekst -0,1 Vekst 0,0 Vekst -1,5 Vekst 3,6 Andel -1,4 Andel 0,0 Andel -0,3 Andel -3,8 Stat -1,5 Fylke 0,0 Kommune -1,8 Privat sektor -0,2 Siste 10 års utvikling sektorer (obs gunstig startår!) Arbeidsplassvekst -3,5 Fargeskala i forhold til rang: Hurum har lite arbeidsplasser i forhold til folketallet, i alle sektorer. Når økonomien er i vekst, blir vekstimpulsene svake, selv om den prosentvise veksten er god. Hurum må da øke utpendlingen for å holde tritt med veksten på landsbasis i antall sysselsatte

6 Rang Prog snitt Trend Kommune 3 Flå -9,8 4,9-4,4-1,7 1,9 9,4-1,4 4,5 3,0 11,4 3,7 4,8 4,5 0,9 23 Krødsherad -9,2-1,3-1,6 2,4-6,7 4,0 0,2 5,6-1,5 8,8-2,2 5,7 2,4 0,6 33 Kongsberg 1,1 0,9 0,7-1,0 0,6 4,1 2,6 4,4-0,1 1,4 3,4 0,6 1,9 0,1 41 Lier -0,3 1,0 1,6-1,2 4,2-0,4 4,0 3,0 3,4-0,2-0,7 1,8 1,5 0,0 44 Øvre Eiker 0,9 1,7 1,7-3,4 1,6-3,6-2,0 1,0 2,4 4,5 3,8 1,1 1,4 0,5 60 Nedre Eiker 1,0-1,3 7,0 2,8-1,9 3,9 1,1-2,7 0,9 1,6 2,8 0,2 1,0-0,3 79 Hole -6,6 3,3 1,6 1,8 0,1-2,7 5,5-11,1 8,4 3,5 0,6-1,2 0,6 0,0 123 Røyken 9,6 7,6 3,5 6,6-7,5-2,2 0,1 1,2 3,6-1,1-2,3 1,6 0,1-0,2 126 Sigdal 6,6 2,9 1,8 0,9 1,4-0,4 1,2-2,6-0,1-3,9 3,2 1,0 0,1-0,1 182 Hurum -0,8-3,8 10,8 10,9-2,8-0,4-4,0-6,6-3,6 3,6 4,1-3,3-0,5-0,9 196 Drammen 2,1 0,3-1,1 0,7 0,9-1,5-0,7 2,5-6,6 0,9 0,8-1,2-0,7-0,1 200 Modum -2,5 0,0 1,4 2,7-0,7-4,3-1,9-1,6 1,4-0,9-1,3 0,4-0,7-0,1 218 Nore og Uvdal -3,3 0,5 5,2-1,0 4,6-4,2 1,7-3,2 1,8-1,8 1,7-4,9-0,8-0,5 272 Hemsedal -0,3-1,1-2,8 2,1 6,0-4,1 3,9-3,0 4,7-0,6-5,8-4,9-1,2-0,5 280 Ringerike -3,4 0,7 1,6 1,7-3,7-0,1-1,8 1,5-1,2-0,4-1,9-3,7-1,3-0,3 297 Flesberg -1,2 6,5 0,4-6,1 1,1-2,5 7,0 3,6 3,5-10,5-2,5-3,8-1,5-0,3 298 Ål 1,6 6,0-3,7-0,5 1,4-4,7-3,7-3,5 0,9-0,1-4,0 0,6-1,5 0,1 318 Rollag -13,0-5,3 0,1-1,3-8,7 8,0 3,6 0,8-11,8 5,9-2,6-6,2-1,7-0,3 330 Hol -2,3 0,2-3,1-1,3 0,1-2,0-0,9 4,2-0,5-6,1-6,0-0,4-1,9-0,2 335 Gol 1,4-1,7 3,9 6,1-0,3-1,4-3,1-7,4-2,0-1,0-0,5-3,2-2,0-0,7 401 Nes -1,3 2,7 1,4-0,3 1,8 2,4-3,2-6,1-6,9 1,5-4,4-6,4-3,2-0,8 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet: Veldig ujevn vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Hurum 6

7 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Lokal % Kommune % Besøksnæringer % Fylke og stat 52 2 % Regionale næringer % Basisnæringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Hurum

8 Basisnæringer

9 Hurum mye basisnæringer dersom vi regner andel av arbeidsplasser, middels hvis vi regner som andel av sysselsatte. Kongsberg Sigdal Rollag Krødsherad Flå Lier Ringerike Hurum Nore og Uvdal Gol Nes (Buskerud) Øvre Eiker Drammen Ål Modum Flesberg Nedre Eiker Hemsedal Hol Hole Røyken 1,6 14,0 1,6 natur industri teknologi

10 Industri Natur Tekn tjenester Ujevn nedgang i industrien. Blir dramatisk nedgang i Jevn nedgang i landbruk Vekst i teknologiske tjenester, som er en vekstbransje, men fra et lavt nivå Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Hurum

11 Normalis ert vekst Rang Bransjejustert Bransjeeffekt Bransjejustert Kommune Litt flatterende bilde av basisnæringene i Hurum når vi tar utgangspunkt i siste ti år. Men det er klart at bransjestrukturen har vært veldig ugunstig. Mye arbeidsplasser i bransjer med nedgang. 3 Kongsberg 19,8-1,2 21,0 7 Sigdal 4,9-7,6 12,5 36 Flå 5,5-2,7 8,2 109 Øvre Eiker 0,7-2,4 3,1 111 Nore og Uvdal -1,8-4,9 3,1 114 Nedre Eiker 1,1-1,9 3,0 135 Krødsherad -4,2-6,5 2,3 142 Hurum -3,7-5,9 2,2 150 Ål -1,1-3,0 1,9 152 Hole 1,3-0,7 1,9 173 Flesberg -1,7-3,0 1,4 181 Lier -2,5-3,6 1,1 285 Røyken -1,7-0,3-1,4 305 Drammen -2,6-0,4-2,2 322 Hemsedal -6,5-3,9-2,6 326 Hol -4,8-2,2-2,7 354 Modum -6,0-2,3-3,7 355 Ringerike -6,5-2,7-3,8 364 Gol -7,4-3,1-4,3 374 Nes (Buskerud) -7, ,1 11-4,6

12 Besøksnæringer

13 Lite besøksnæring i Hurum. Hurum er nummer 251 av 428 kommuner når det gjelder andelen besøksnæringer av samlet sysselsetting. Gol Hol Flå Hemsedal Krødsherad Drammen Lier Ringerike Nes Kongsberg Nore og Uvdal Nedre Eiker Ål Sigdal Modum Hole Flesberg Øvre Eiker Hurum Rollag Røyken -0,7-1,2-4,8 0,8 Handel Overnatting Aktivitet Servering Besøksoverskudd: Andel av samlet sysselsetting, utover det som folketallet tilsier

14 600 Besøksattraktivitet - besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering 200 Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene Overskudd i besøksnæringene Vekst fra 2002 til 2005

15 Rang Vekstimpuls totalt vekstimpuls befolkning Vekstimpuls overskudd Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Hurum har hatt sterk vekstimpuls fra besøksnæringenes vekst. Besøksunderskuddet har blitt redusert. Befolkningsvekst har også bidratt Kommune 1 Flå 14,2-0,4 14,7 5 Krødsherad 6,1-0,4 6,5 65 Sigdal 2,6 0,1 2,4 73 Hurum 3,6 1,3 2,2 77 Nedre Eiker 3,9 1,7 2,2 94 Lier 3,8 2,1 1,7 199 Nore og Uvdal -1,1-1,4 0,4 250 Flesberg 0,6 0,8-0,2 258 Drammen 2,4 2,7-0,3 272 Ringerike 0,7 1,1-0,4 274 Rollag -1,2-0,7-0,5 278 Modum 0,4 0,9-0,5 284 Øvre Eiker 1,8 2,5-0,7 312 Kongsberg 0,8 1,9-1,1 354 Hemsedal 1,1 2,7-1,5 376 Ål -1,8 0,1-1,9 381 Røyken 0,7 2,7-2,0 401 Hole 1,3 3,9-2,5 411 Gol -1,8 1,5-3,2 418 Nes (Buskerud) -3,5 0,2-3,7 427 Hol -5,5-0,7-4,9

16 Rang Kommune Prog snitt 1 Flå -3,1 1,5-1,0-0,4-0,2 5,3-3,5 1,2-1,0 8,4 2,4 2,0 2,0 3 Krødsherad -3,2-0,5-0,5 0,1-1,1 1,1-1,2 1,0 3,4 1,6-0,8 2,0 0,9 55 Lier 0,7-0,3 0,1 0,3 0,6 0,5 1,6 1,0-0,5-0,1 0,3-0,2 0,3 58 Nedre Eiker 0,6 0,4 0,6 0,4 0,7 0,7 0,6 0,5-0,1 0,0 0,4-0,2 0,3 91 Sigdal 0,7 0,8 0,7 1,2-0,8 0,5 0,1-0,4 1,0-0,1 0,0 0,4 0,2 108 Øvre Eiker 0,3 0,4 0,0 0,1 0,2 0,5 0,0 0,5 0,2-0,2 0,4 0,0 0,2 115 Drammen 0,1 0,3 0,2 0,1 0,4 0,2 1,0 0,7-0,6 0,4-0,1-0,2 0,2 137 Flesberg 0,2 0,6 0,0-0,7-0,2 0,2 0,3 0,5 0,6-0,8 1,2-0,5 0,1 144 Hole -0,1 0,2-0,3 0,5-0,4 0,8 1,3-0,8 0,3 0,0-0,1 0,1 0,1 171 Røyken 0,8-0,1 0,0 0,1-0,2 0,3-0,3 0,6-0,1 0,3-0,1 0,0 0,1 213 Modum -0,2 0,8 0,1 0,9-1,0-0,1 0,1 1,2-1,0-0,8 0,8 0,1 0,0 227 Ringerike -0,6 0,8-0,1 0,2 0,2 0,2 0,7 0,3-0,5 0,3-0,4-0,2 0,0 234 Hurum -0,2 0,7 2,7 2,0 0,6-0,9 0,5-1,9 0,7 0,0 0,9-0,9 0,0 248 Hemsedal 1,4 2,6-4,4 1,5 4,5-1,2 5,4-1,4 0,9 0,9-4,3-0,2 0,0 272 Rollag 0,0 1,5-1,1 0,7-2,3 0,7-0,1 1,5-0,3 0,7-0,1-0,9-0,1 274 Kongsberg 0,8 0,7 0,4 0,1-0,1 1,0 0,6 0,1-0,7 0,2-0,6-0,2-0,1 331 Ål 0,0 0,6-1,2-0,7 0,5 0,1 1,5-0,8-0,5-0,3-1,0 0,6-0,1 375 Gol 0,7-1,9-1,5 0,9-0,3-0,2 1,7 0,2-2,0 0,2 0,1-0,9-0,2 377 Nore og Uvdal -0,1 1,8-0,9 0,2-0,9 1,3 2,1-0,6-0,5-0,1 0,1-1,7-0,2 426 Nes (Buskerud) 0,5 0,5-0,2 1,8-0,6 0,7-0,2-1,2-1,2-0,8 0,4-2,2-0,7 428 Hol -1,1 0,2-1,4-0,9 1,1 0,0 1,2-0,1-2,2-1,3-1,0-0,9-0,7 Men mesteparten av veksten i besøksnæringene skjedde i 2003 og 2004.

17 De regionale næringene

18 Andelen av regionale næringer i forhold til sysselsettingen er lav. Lier Drammen Gol Ål Modum Nore og Uvdal Krødsherad Hemsedal Hol Ringerike Øvre Eiker Hole Kongsberg Nes (Buskerud) Sigdal Røyken Nedre Eiker Rollag Flesberg Hurum Flå Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport

19 Rang Vekst-impuls Bransjeeffekt Bransjejustert Kommune Forholdvis bra vekst i de regionale næringene i Hurum. 13 Lier 9,9-0,2 10,2 62 Nore og Uvdal 6,7 2,0 4,6 63 Gol 5,9 1,3 4,6 125 Krødsherad 4,5 2,3 2,2 134 Hole 1,5-0,5 2,0 145 Modum 2,4 0,7 1,7 152 Hol 3,0 1,4 1,6 181 Nedre Eiker 1,6 0,8 0,8 194 Hurum 1,0 0,5 0,6 198 Røyken 0,3-0,2 0,4 222 Flå 0,0 0,1-0,1 225 Øvre Eiker 0,9 1,0-0,1 246 Kongsberg -0,3 0,3-0,6 260 Drammen -0,8 0,0-0,8 273 Ringerike -0,5 0,6-1,1 277 Ål 0,6 1,7-1,1 Nes 279 (Buskerud) 0,6 1,7-1,2 301 Flesberg -2,6-0,8-1,8 312 Hemsedal 0,0 2,0-2,0 336 Sigdal -1,2 1,5-2,7 338 Rollag -1, ,1 19-2,8

20 Hurum siste tiårsperiode Lokale næringer 0,4 Offentlig sektor -3,3 Privat sektor -0,2 Samlet andelseffekt -4,4 Arbeidsplassvekst -3,5 Andelseffekt for de tre sektorene Fargeskala i forhold til rang: Vekst Basis 0,0 Vekst Regionale 1,0 Vekst Besøk 2,7 Veksteffekten for de tre sektorene Bransjeeffekt -3,9 Bransjejustert 3,9 Bransjeeffekt 0,5 Bransjejustert 0,6 Befolkningseffekt 0,5 Besøksoverskudd 2,3 Veksteffekten dekomponeres i bransjeeffekt (befolkningseffekt) og andre forhold: bransjejustert vekst (besøksoverskudd)

21 Befolkningsutvikling

22 Norge Hurum Hurum Norge ,1 1,8 1,5 110,7 109, , , , Folketallet i 0,3 0,0-0, Hurum går opp -0, K3 2013K1 2012K3 2012K1 2011K3 2011K1 2010K3 2010K1 2009K3 2009K1 2008K3 2008K1 2007K3 2007K1 2006K3 2006K1 2005K3 2005K1 2004K3 2004K1 2003K3 2003K1 2002K3 2002K1 2001K3 2001K1 2000K3 2000K1 Ganske ujevn vekst

23 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ 2 2 1,5 1, ,5 0, ,5-0, ,5-1, K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling, dekomponert for Hurum Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet

24 Attraktivitet som bosted

25 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

26 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

27 Relativ nettoflytting Hurum ligger til høyre i den siste treårsperioden. Det betyr at det har vært en relativ vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene Alle Buskerud Hurum Lineær (Alle) Hol Rollag Hole Øvre Eiker Sigdal Hurum Flå Krødshera d Nettoflyttingen i Hurum er litt svakere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi y = 0,29x - 0,14 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden

28 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet Hurum har en fordel gjennom å ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon 28

29 Oslo Røyken Drammen Asker Bærum Lier Ås Ullensaker Røyken Drammen Oslo Asker Svelvik Lier Frogn Nedre Eiker Utpendling Innpendling Langt å pendle til store og voksende arbeidsmarkeder

30 Arbeidsmarkedsintegrasjon: Summen av ut og innpendling i prosent. Lier Hole Røyken Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Flesberg 83,4 101,3 94,8 126,3 119,3 117,0 114,0 Hurum har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, selv om det er en del kommuner med høyere. Hurum Modum Krødsherad Gol Ringerike Rollag Flå Sigdal 57,9 57,3 53,9 53,6 52,0 79,8 73,7 69,1 Ganske sterk økning i arbeidsmarkedsintegrasjon en. Ål Kongsberg Nes (Buskerud) Hemsedal Nore og Uvdal Hol 51,5 50,9 48,0 39,1 35,6 34, Arbeidsmarkedsintegrasjon: Sum av innpendling og utpendling i prosent av arbeidsplasser og sysselsetting

31 Utpendling Innpendling

32 Perioden Struktureffekten på flytting

33 Faktisk nettoflytting Hurum burde ha hatt høyere nettoflytting. Bostedsattraktiviteten er litt under middels Alle Buskerud Hurum Hurum Forventet nettoflytting

34 Ganske mye variasjon i bostedsattraktiviteten til Hurum. Lav bostedsattraktivitet de siste periodene. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Nabovekst Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting 0,2 0,7 0,7 0,7 0,2 0,7 0,2 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2-0,2-0,2-0,3 0,0-0,2-0,2-0,3-0,5-0,5-0, Bostedsattraktivitet og struktureffekt, 3-års glidende gjennomsnitt

35 Oppsummering

36 Hurum, siste ti års utvikling Befolkningsvekst -4,0 Flytting -0,6 Fødselsbalanse -3,5 Offentlig sektor -3,3 Strukturfaktorer -6,9 Attraktivitet Basis 3,9 Arbeidsplassvekst -3,5 Privat sektor -0,2 Attraktivitet Regionale 0,6 Arbeidsplassutvikling Attraktivitet Besøk 2,3 Flyttefaktorer 3,5 Attraktivitet Bosted 1,1 Strukturelle faktorer 2,4 Befolkningsutvikling Fargeskala i forhold til rang:

37 Oppsummering 10 siste år: Strukturelle forhold: Lav vekst i offentlig sysselsetting Mye næringsliv i bransjer med lav vekst eller nedgang Høy og økende arbeidsmarkedsintegrasjon Attraktivitet: Hurum har fått økt attraktivitet for besøk, men ikke de siste årene Hurum har vært attraktivt som bosted, men ikke de siste årene Hurum har vært attraktivt for bedrifter og næringsliv utenom besøksnæringene, men ikke i

38 Takk for meg Knut Vareide

39 Hva skaper attraktivitet?

40 Strukturelle forhold God integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

41 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

42 Fullførte boliger i Hurum

43 Fullførte boliger pr 1000 innbyggere siden 2000: Hurum har hatt lite boligbygging Drammen Kongsberg Ringerike Hole Hemsedal Nes Flå Gol Ål Sigdal Krødsherad Hol Modum Øvre Eiker Lier Nedre Eiker Hurum Røyken Rollag Flesberg Nore og 112,8 92,6 73,7 71,8 70,3 69,9 69,3 64,8 55,8 55,6 54,4 53,6 43,5 40,3 38,5 31,7 31,7 29,9 28,2 15,4 181,

44 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

45 ,5 26,3 Antall hytter pr innbygger: Hurum er nummer 129 av de 428 kommunene i landet. Var nummer 86. Bygges ikke hytter mer. 25,7 25,7 25,7 25,6 25, ,3 25,2 25,3 25,2 25,1 25,

46 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

47 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

48 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

49 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

50 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest?

51 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem?

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer