Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030"

Transkript

1 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23

2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen 3.4 Boligpriser 4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov 4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder 4.2 Boligbehov Ansvarlige: Kari Jøsendal Torbjørn Rathe

3 1. Bakgrunn I 213 vil enkelte fylkeskommuner i Norge publisere prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Prognosene utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet. Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike forutsetninger. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig. I arbeidet med å produsere prognoser kan fylkeskommunene få etablert en mer enhetlig ramme for å vurdere utviklingen innen sentrale samfunnsområder. Dette vil være viktig i forhold til utarbeidelse av ulike planer og strategier innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 2. Sammendrag Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. På grunn av høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper. Prognosene viser at Rogaland vil ha 56 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til 23. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 7 år vil øke fra 38 til over 7, det vil si med 32 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for om lag 53 nye boliger innen 23. Etter 22 er det spesielt aldersgruppen over 6 år som vil ha behov for nye boliger.

4 3. Forutsetninger for prognosene Kapittel 3 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 23. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting. 3.1 Sysselsetting Figur 1 viser utviklingen i sysselsettingen i ulike næringer i Rogaland i perioden 2 til 211. Det er en reduksjon i sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske samt industri- og bergverksdrift i perioden. I de andre næringsgruppene har sysselsettingen økt. Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2 og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figur 1. Næringsstruktur i Rogaland fra 2 til 211. Antall sysselsatte. Kilde: PANDA Fra 4. kvartal 21 til 4. kvartal 211 økte antall sysselsatte i Rogaland med 3,5 prosent i følge SSB. Sekundærnæringene hadde den største økningen med 3 prosent på landsbasis. Utvinning av olje- og gass samt bygge- og anleggsvirksomhet hadde størst økning med henholdsvis 6,6 og 4,3 prosent. I Rogaland økte sekundærnæringene med 6,4 prosent (kun Oslo og Akershus hadde større økning). Antall sysselsatte i tjenesteytende næringer økte med 1,8 prosent fra 21 til 211 i Norge. Prosentvis økning var størst i Akershus og Rogaland med henholdsvis 3,3 og 2,8 prosent. Den prosentvise økningen var størst innenfor arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, utleie av arbeidskraft og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, der alle hadde en økning på over åtte prosent. For offentlige tjenester, som administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester var økningen på 1,9 prosent. Sjøfart hadde en nedgang på 7,7 prosent. Aktivitetsnivået i olje- og gass sektoren vil legge sterke premisser for næringsutvikling i Rogaland de kommende årene. I følge Rystad Energy 1 forventes en topp i olje- og gassproduksjon i starten på 22 tallet. Mellom 8 og 9 felt forventes å komme i produksjon innen 22. På grunn av høy leteaktivitet, høy aktivitet innen nybygg samt store vedlikeholdsutgifter forventes en markant økning i investeringene i olje- og gassektoren. Samtidig antas en reduksjon i fastlandsinvesteringene og store utfordringer på eksportmarkedet. Dette kan ha en dempende effekt på aktiviteten i næringslivet i Rogaland. Høy aktivitet i næringslivet i Rogaland kan stimulere til fortsatt positiv nettoflytting til Rogaland. Prognosene om befolkningsutvikling og boligbehov baseres på disse antagelsene. Imidlertid antas at denne trenden avtar i slutten av prognoseperioden. 1 Utviklingen i det norske offshore-markedet og innvirkningene på Stavangerregionen. Rapport, mars 212

5 3.2 Arbeidsledighet I følge NAV var1,7 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland helt ledig i desember 212. Det var en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med samme måned i 211. I desember 212 var det 46 personer som var helt uten arbeid i fylket. Arbeidsmarkedet har vært svært godt i Rogaland i 212. Spesielt positivt er at de unge og de som har vært ledige i mer enn seks måneder i stor grad har kommet inn på arbeidsmarkedet dette året. Videre har omløpshastigheten i arbeidsmarkedet også vært høy i Rogaland i 212. Det antas at helt arbeidsløse i Rogaland i 213 fortsatt vil være lavere enn landsgjennomsnittet i følge NAV Rogaland. Investeringsnivået i olje- og gass sektoren vil være høyt i 213, og dette vil bidra til høy sysselsetting. Grunnet høy aktivitet i næringslivet antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er også en av faktorene som kan bidra til positiv nettoflytting. 3.3 Befolkningsutviklingen Figur 2 viser befolkningstilvekst i Rogaland fra 199 til 211. Fødselsoverskuddet er relativt jevnt i hele perioden. Figuren viser at den største variasjonen i befolkningsutviklingen er nivå på innvandringen. Fra 26 og fram til 212 har det vært en markant økning i innvandringen, og dette er i stor grad arbeidsinnvandring Befolkningsutvikling i Rogaland innvandring innenlandsk Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst -1 Figur 2. Befolkningsutvikling i Rogaland fra 199 til 211. Antall. Kilde: PANDA For å lage prognoser om befolkningstilvekst i Rogaland er det flere størrelser som har betydning. Det må tas stilling til forventet utvikling vedrørende fødselsrater, dødsrater, flytting og innvandring. Å se framover i tid vurderes både ut i fra den historiske utviklingen, samt forutsetninger om hvordan disse størrelsene vil utvikle seg framover. Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter spiller fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter i ulike aldersgrupper en stor rolle ved beregning av befolkningsprognoser. Ved korte tidshorisonter er det derimot flytting som er den viktigste faktoren for å bestemme befolkningsutviklingen i en region. I modellen benyttes dødssannsynligheter som er forskjellige mellom kjønnene, og varierer med alderen. Vi får i tillegg nye barn, og fødselsfrekvensene varierer med alderen. Alder ved død innen de ulike alderstrinnene er lik for alle kommunene innenfor en region. Regionen får videre et tilskudd av personer gjennom positiv nettoflytting. For å beregne nettoflyttingen må vi vite mer om hva som styrer denne. Siden 26 har nettoflyttingen til Rogaland vært rekordhøy. Figur 2 viser at dette i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 25 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for

6 så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Nettoflytting til/fra Rogaland Vestlandet Oslo_Akershus Sør_Østlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 3. Nettoflytting til og fra Rogaland fra 2 til 211. Antall. Kilde: Panda Figur 3 viser at det har vært en jevn utflytting fra Rogaland til Østlandet /Oslo området og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra de andre landsdelene. Flytting fra andre steder i Norge til Rogaland utgjør en liten andel av total befolkningsutvikling sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd Total nettoflytting etter alder Rogaland nettoflytting innenlands innvandring Alder Figur 4. Nettoflytting til Rogaland i perioden Antall. Kilde: Panda Figur 4 viser total flytting til og fra Rogaland i tidsrommet fordelt på alder. Det framkommer av figuren at det er en liten innenlands utflytting i aldersgruppen 18 til 24 år og en tilsvarende innflytting til Rogaland fra års alderen. Figuren viser at i perioden fra 25 til og med 211 har totalt 16 personer på 28 år flyttet til Rogaland. De aller fleste av disse innvandrere. Tilsvarende viser figur 4 at totalt 2 personer på 2 år flyttet fra Rogaland til andre deler av Norge i perioden 25 til 211.

7 Når det gjelder innvandring fra utlandet ser vi at det i alle aldersgrupper er flere som flytter til Rogaland enn som flytter fra Rogaland. Dette gjelder spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år. Flere av innvandrerne er barn, noe tallene for innvandring for aldersgruppen ett til tre år viser. Flyttetrendene varierer innenfor fylket. Figur 5 viser innenlands og utenlands flytting til Stavanger i perioden 25 til 211. I tillegg framkommer også flytting mellom Stavanger og Sandnes. Det er positiv nettoflytting fra utlandet til Stavanger i alle aldersgrupper. Når det gjelder flytting til Stavanger fra andre deler av landet er det flere som flytter til Stavanger enn fra Stavanger i aldersgruppen 18 til 28 år. I de andre aldersgruppene er det flere som flytter fra Stavanger enn til kommunen. Figur 5 viser at en stor del av den unge befolkningen med små barn velger å flytte ut av kommunen. Mangel på egnede boliger og generelt høyt boligprisnivå antas å være en av hovedårsakene for denne trenden. Som det framkommer av figur 5 flytter mange av disse til nabokommunen Sandnes. 8 Total nettoflytting til Stavanger Sandnes Innenlandsk Utenlandsk Alder Figur 5. Nettoflytting til Stavanger i perioden Antall. Kilde: Panda 3.4 Boligpriser Lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå tilsier fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland. Dagens lave renter og høy oljepris vil også bidra til at boligprisene holder seg høye i Rogaland. Tabell 1 viser SSB sine prognoser for endring i boligprisene i Norge i 213, 214 og 215: Tabell 1. Utvikling i boligprisene. Prosentvis økning fra året før ,8 6,2 5,9 Det forventes fortsatt høy vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene. Dette kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper.

8 4. Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov Figur 6 viser at i 23 vil Rogaland ha 56 innbyggere. En slik utvikling innebærer en befolkningsvekst på 11 personer fra 212 til Befolkningsprognose Rogaland med alternativer (pr 31.12) 6 Befolkning Prognose RFK, desember 212 Ren fremskriving (ingen flytting ) SSB - (MMMM) Middelalternativet SSB - (MMMH) Høy innvandring Figur 6. Befolkningsprognose. Kilde: Panda I figur 6 framkommer også alternative utviklingsbaner. Den prikkede linjen viser en befolkningsutvikling uten flytting. Det vil være situasjonen dersom befolkningsutviklingen kun baseres på fødsels- og dødsrater. Befolkningen i Rogaland vil uten flytting være 5 personer i 23. Innbyggertallet vil avta på sikt da fruktbarheten er lavere enn det som kreves for å opprettholde nivået på dagens befolkning. Den mørke stiplede linjen i figur 6 angir nivå på befolkningen i Rogaland i henhold til Statistisk sentralbyrå sin beregning med middels høy innvandring. Vi ser at befolkningen da vil være 57 personer i Rogaland i 23. Dette utgjør 1 flere innbyggere enn det som framkommer ved Rogaland fylkeskommunes egne beregninger. Den lyse stiplede linjen viser antall personer i Rogaland i 23 basert på at den høye innvandringen vi har hatt de seneste årene fortsetter fram til 23. I følge SSB vil det da være om lag 61 innbygger i Rogaland i 23. Det innebærer en befolkningsvekst på 16 personer. Det var i 212 over 5 direkte innvandrere eller barn født av innvandrerforeldre i Rogaland, hvilket utgjør om lag 12 prosent av total befolkning. (Kilde: SSB). Selv om det i forutsetningene i Rogaland fylkeskommune sin prognose antas at at den høye innvandringen fra de siste årene gradvis vil avta, vil innvandring fra utlandet utgjøre en stor andel av total befolkningsvekst frem mot 23. Gruppen innvandrere og barn av innvandrerforeldre vil vokse til nærmere 12 personer i Rogaland i følge SSB, og dermed utgjøre over 2 prosent av total befolkning i fylket innen 23.

9 4.1 Befolkningsveksten fordelt på alder Figur 7 viser befolkningen i Rogaland i 212 og 23 fordelt på 1 års aldersgrupper. Det er størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Aldersgruppen over 7 år vil øke med om lag 32, fra 38 til over 7. Fram til 23 er det aldersgruppen mellom 7 og 8 år som vokser mest. Figur 8 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 6 år utgjør 44 prosent av den totale veksten. Aldersgruppen over 75 år vil stå for 18 prosent av befolkningsutviklingen fram mot 23. Befolkning fordelt på alder Rogaland, 212 og 23 Befolkningsvekst fordelt på aldersgruppe % 15 % % år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59år 6-69 år 7-79 år 8-89 år over 9 år 26 % 24 % 11 % Figur 7. Alderssammensetning, Rogaland 212 og 23 Kilde: Panda Figur 8. Befolkningsvelkst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda

10 4.2 Boligbehov En befolkningsvekst på 11 innbyggere innebærer et boligbehov på om lag 53 nye boliger innen 23. Figur 9 viser at det etter 22 er spesielt aldersgruppen over 6 år som har behov for nye boliger. 25 Boligbehov i Rogaland 23, aldersgruppe over og under 6 år over 6 år -59 år 5 Figur 9. Boligbehov i Rogaland i 23, fordelt på aldersgrupper under og over 6 år Kilde: Panda Figur 1 viser at i dag utgjør eneboliger 6 prosent mens boliger i blokk utgjør 12 prosent av alle boliger i fylket. I byområdet på Nord-Jæren og i Haugesund er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Knapphet på sentrumsnære boarealer i tillegg til endringer i husholdnings- og aldersstruktur vil føre til at en stor del nybygging vil måtte komme som leiligheter i blokk eller rekkehus. Boligstruktur Rogaland 211 Behov for nye boliger fordelt på husholdningstype, % 4 % 1 % Enebolig 41 % 4 % Aleneboende 14 % 6 % Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Husholdninger med barn Andre husholdninger 19 % Figur 1. Boligstruktur Rogaland 211 Kilde: Panda Figur 11. Behov nye boliger, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda Det var i 211 om lag 176 boliger i Rogaland i følge beregninger i Panda. Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 prosent, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og gruppen andre husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen andre husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne barn og flerfamiliehusholdninger (det vil si husholdninger med to eller flere familier) uten barn.

11 Figur 11 og 12 viser behovet for nye boliger frem mot 23 fordelt på de samme husholdningstypene. Gruppen husholdninger med barn utgjør kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger tilsammen utgjør 81 prosent. Figur 12 viser at det etter 22 hovedsaklig er gruppen aleneboende og gruppen andre husholdninger som har behov for nye boliger. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppen andre husholdninger vil være den sterkt økende andel eldre. Andre årsaker kan være økende antall flerfamiliehusholdninger. 25 Boligbehov i Rogaland 23, fordelt på husholdningstyper Aleneboende Andre husholdninger Husholdninger med barn Figur 12. Boligbehov mort 23, fordelt på husholdningstype Kilde: Panda

12

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PAND Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til www.fylkeprognoser.no. For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) Dette notatet gir en kort innføring i PANDA som modellsystem. For utfyllende beskrivelser av hele modellsystemet,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001 06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001 025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 029 3. nov. 990... 7 627 3. nov. 200... 8 646 Folkemengden er oppgitt i henhold

Detaljer