Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Transkript

1 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016

2 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold ,3 117, , K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall Fredrikstad Folketall indeksert Folketallet i Fredrikstad har økt med siden Veksten tilsvarer 17,2 prosent. På samme tid har Østfold hatt en vekst på 17,3 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,

3 Demografi 1,8 Innenlands flytting Innvandring 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,6 1,4 1 1,2 1 0,5 0,8 0,6 0 0,4 0,2-0,5 0-0,2 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Fredrikstad har et fødselsoverskudd på omtrent 0,1 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært positiv. Det er først og fremst nettoinnflyttingen som står bak befolkningsveksten. Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært positiv. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.

4 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0, K1 k1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert

5 Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Østfold Fredrikstad 114, , , Arbeidsplasser i Fredrikstad Arbeidsplassutvikling indeksert Flere arbeidsplasser i næringslivet på slutten av enn det var i Nedgang i næringslivet i delvis pga ny tellemetode i SSB. Nedgang i offentlig sektor. Fredrikstad har hatt 17,8 prosentpoeng lavere vekst i samlet antall arbeidsplasser enn landet

6 Arbeidsplasser 110 Næringsliv - offentlig Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i offentlig sektor at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Dette skyldes nedgangen i. Næringslivet har hatt 8,8 prosentpoeng lavere vekst enn landet. I offentlig sektor er veksten 29,3 prosentpoeng lavere. Opp til var det kun 4,7 prosentpoeng lavere vekst Offentlig Privat 2002 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 91,2 70,

7 Arbeidsplasser Nasjonal vekst Relativ vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Fredrikstad har vært negativ i de fleste årene Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Fredrikstad enn i resten av landet Dersom Fredrikstad hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet

8 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Fredrikstad har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet i største delen av perioden fra 2001 til. Dersom Fredrikstad hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært flere arbeidsplasser i næringslivet i dag Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet

9 Næringsstruktur Næringstyper Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert, og normalisert mot landet 104,3 93,5 71,1 Basisnæringene har hatt sterkest nedgang. Besøksnæringene og de regionale næringene har hatt vekst. Besøksnæringene har vokst mer enn på landsbasis. Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg Anna industri Servering Lokal Handel Agentur og Engros Forr tjenesteyting Teknisk/vitenskap Aktivitet Transport Finans, eiendom, utleie Diverse Tele og IKT Overnatting Landbruk Fisk Gruve 0,1 0,1 0,4 0,4 0,6 0,5 0,6 0,9 0,8 0,9 0,9 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 1,1 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,1 I Fredrikstad er næringsmidler og prosessindustrien de dominerende bransjene. LQ til næringsmidler i Fredrikstad har vært betydelig større i enn i. 9 1,3 1,5 1, ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0

10 Pendling Innpendling Utpendling Fredrikstad har vekst både i antall personer som pendler inn og antall personer som pendler ut Men utpendling har økt betydelig mer Antall personer som pendler ut og inn av Fredrikstad

11 Pendling Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Råde 6 Hobøl 7 Rygge 18 61,9 52,0 57,9 69,4 78,9 65,1 Våler 19 48,0 74,1 Fredrikstad har over middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Spydeberg 22 Moss 49 Askim 53 Eidsberg 60 53,4 49,7 45,1 46,8 66,8 53,7 56,4 51,3 Utpendlingen er litt høyere enn innpendlingen. Trøgstad 63 Skiptvet 68 Aremark 81 35,3 31,7 28,0 62,4 64,7 61,2 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Hvaler 84 Rømskog 105 Sarpsborg 110 Rakkestad 125 Marker ,9 30,9 43,5 30,4 23,9 59,0 52,1 37,9 46,1 45,4 Fredrikstad ,6 36,5 Halden ,7 27, Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 428 kommuner til høyre for navnet

12 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting

13 Hva er normal nettoflytting til Fredrikstad? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

14 Relativ arbeidsplassvekst i Fredrikstad -800 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Fredrikstad tapte 673 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og

15 Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad: Størrelse: Fredrikstad er en relativ stor kommune. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Fredrikstad positiv. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Negativ. Trekker nettoflyttingen litt ned. Størrelse Nabovekst Arbeidsmarkedsintegrasjon Moss Hobøl Rygge Askim Råde Spydeberg Fredrikstad Våler Sarpsborg Eidsberg Skiptvet Trøgstad Halden Rakkestad Hvaler Marker Aremark Rømskog - 6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Strukturelle flyttefaktorer

16 Bostedsattraktivitet: Norges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. 1,2 1,0 0,8 Innvandring Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,4 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet

17 Bostedsattraktivitet: Fredrikstad har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt høyere enn landsgjennomsnittet. 1,2 1,0 Struktureffekt Innvandring 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Drivkrefter for nettoflytting

18 Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Fredrikstad blir dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,5 Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Innvandring Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Fredrikstad blir da litt lavere enn gjennomsnittet for landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting

19 Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Fredrikstad har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 2,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Forventet nettoflytting 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting

20 Bostedsattraktivitet: Fredrikstad har hatt «unormalt» gode flyttetall i årene fra til. Det er en indikator for at Fredrikstad har vært attraktiv som bosted. 2,5 2,0 Struktureffekt Innvandring Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Relatv nettoflytting Forventet nettoflytting 1,5 1,0 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,2 0,0 0,9 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting

21 Næringsattraktivitet

22 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

23 Næringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Fredrikstad er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Fredrikstad ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

24 Næringsattraktivitet Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Forventet arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

25 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

26 Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeidsstruktur Fredrikstad har hatt under «normal» vekst i de fleste årene Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Forventet arbeidsplassvekst I alt har Fredrikstad tapt arbeidsplasser i næringslivet fra 2001 til uten at vi finner noen strukturell forklaring Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser

27 Næringsattraktivitet Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres I Fredrikstad har næringsattraktiviteten i de regionale næringer vært lav i

28 Scenarier

29 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

30 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate Vekstrate Anna industri -2,4-1,4 Næringsmidler -0,6-0,9 Olje og gass utvinning 3,2-2,5 Prosessindustri -2,1-2,1 Verkstedindustri -0,8-1,1 Fisk -0,5-0,7 Gruve -0,8-1,1 Landbruk -4,0-2,6 Olje og gass tjenester 7,0-2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel -0,2-0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros -0,4-0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie -1,0-1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport -0,7-0,9 Utleie av arbeidskraft -1,5-0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater

31 Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet

32 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel ,5 95,5 Neppe bærekraftig. Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp ,8 92,1 Andel sysselsatte i Fredrikstad som prosent av andel sysselsatte i Norge

33 Bostedsattraktivitet Alle kommuner Kommuner i Østfold Periode: - 15 Hvaler 10 5 Spydeberg 0 Fredrikstad Skiptvet Hobøl Råde Rømskog Næringsattraktivitet

34 Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Fredrikstad: Historisk 5 Høyvekst 0 Normal -5 Lavvekst Næringsattraktivitet Periode: - 34

35 Arbeidsplassutvikling Normal Historisk Høyvekst Lavvekst Faktisk Mulighetsrommet fram til 2030 er: Vekst til arbeidsplasser med høy attraktivitet Nedgang til med lav Scenarier for arbeidsplassvekst

36 Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Fredrikstad vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Fredrikstad har hatt ett år med likeså høy næringsattraktivitet som i høyvekstscenariet i perioden fra 2001 til. Høyvekstscenariet forutsetter at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv

37 Befolkningsutvikling Normal Høy vekst MMMM Historisk Lav vekst Faktisk Mulighetsrommet fram til 2030 er: Vekst til innbyggere med høy attraktivitet Omtrent 0-vekst Scenarier for befolkningsutvikling

38 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Forutsetning om høy og jevn bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet Struktureffekten vil forbli litt negativ Befolkningsendringer, dekomponert

39 Takk for meg Knut Vareide