Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Transkript

1 Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv kommune de neste årene? Knut Vareide

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

3 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk

4 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale

5 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Region ale

6 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Region ale Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

7 De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Osterøys «normale» utvikling + - Osterøy kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling

8 Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Osterøy de siste årene?

9 Demografi Hordaland Norge Osterøy ,8 116,6 114, K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K3 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketall Osterøy Folketall indeksert Folketallet i Osterøy har vokst med 980 siden Veksten tilsvarer 14 prosent. På samme tid har Hordaland hatt en vekst på 19,8 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,

10 Demografi Innenlands flytting Innvandring 2,5 2 1,5 1 Fødsel Nettoflyttingprosent Osterøy har hatt et fødselsoverskudd på omtrent ½ prosent årlig. 0,5 0 Osterøy har hatt høy netto innflytting siden ,5-1 Innvandringen var høyest mellom 2007 og ,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Folketall dekomponert 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1

11 Arbeidsplasser

12 Arbeidsplasser Norge Hordaland Osterøy 124,1 117,2 110,3 Offentlig Privat Arbeidsplasser i Osterøy Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser 10,3 prosent høyere på slutten av 2014 enn det var i Hordaland har hatt vekst på 24,1 prosent. Norge har hatt vekst på 17, Flere arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i 2000, men færre enn i Flere arbeidsplasser i det offentlige.

13 Arbeidsplasser Norge - Offentlig Osterøy - Offentlig Norge - Privat Osterøy - Privat 125 Næringsliv - offentlig 120,2 Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært best. Det har vært en vekst på 12,3 prosent i antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2000 i Osterøy. I Norge har det vært en vekst på 15,9 prosent ,9 112,3 106,0 Osterøy har hatt lav vekst i antall offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplassutvikling indeksert

14 Næringsstruktur Anna industri Fisk 0,7 2,0 Næringstyper Basis Besøk Regional Basis Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,1 1,2 2,1 140 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,0 0, ,3 Verkstedindustri Aktivitet 0,6 2,2 120 Besøk Handel Overnatting 0,4 0,3 110 Servering 0, ,6 93,3 * Regional Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 1,0 0,9 1, Arbeidsplassutvikling indeksert Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Osterøy har hatt nedgang i basisnæringene. Også nedgang i besøksnæringene. Kraftig vekst i de regionale næringene. Osterøy har mye: Verkstedindustri, næringsmiddelindustri, fisk, landbruk og bygg og anlegg

15 Næring Bransje Basis Anna industri Næringsmidler Prosessindustri 1 Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal og Kommune Lokal Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum En del industri lagt ned (tekstil, møbler) Vekst i verksted- og næringsmiddelindustri Nedgang i handel Vekst i bygg og anlegg Sterk dynamikk i næringslivet. Mye har blitt lagt ned, mens andre har hatt sterk vekst

16 Pendling Innpendling Utpendling Osterøy har vekst i antall personer som pendler ut Vekst i antall som pendler inn Netto utpendling økt fra til Underskudd på arbeidsplasser? Eller overskudd på folk? Antall personer som pendler ut og inn av Osterøy

17 De fleste som pendler, pendler til og fra Bergen Bergen Lindås Kontinental Sokkel Oslo Vaksdal 40 Kvam 24 Fjell 18 Voss Antall som pendler ut av Osterøy

18 Pendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Osterøy har et middels integrert arbeidsmarked sammenlignet med de andre kommunene i Norge. Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Meland - 40 Austrheim - 49 Fjell - 52 Sund - 79 Lindås - 82 Øygarden - 84 Sveio - 86 Askøy Samnanger Radøy Granvin Modalen Fitjar Os (Hordaland) Masfjorden Vaksdal Fedje Fusa Osterøy Ullensvang Etne Ulvik Tysnes Jondal Eidfjord Stord Bømlo Austevoll Bergen Kvam Odda Voss Kvinnherad Innpendling 16,0 44,6 Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de kommunene til høyre for kommunenavnet.

19 Er Osterøy en attraktiv bostedskommune? Analyser av drivkrefter for flytting

20 Hva er normal nettoflytting til Osterøy? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

21 6,0 5,0 4,9 4,0 3,3 3,0 2,3 2,0 2,0 1,1 1,0 0,0-0,4-0,3-1,0-0,8-2,0-1,3-3,0-2,2-4,0-3,4-3,7-3,3-3,6-5, Relativ arbeidsplassvekst i Osterøy 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,5 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1-0,2-0,4-0,4-0, Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon og sterkere i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. I Osterøy har arbeidsplassveksten bidratt med vekslende fortegn

22 Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Osterøy: Størrelse: Osterøy er en stor kommune. Det bidrar positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til (Bergen), påvirker nettoflyttingen positivt. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: er omtrent middels og påvirker nettoflyttingen lite. Fjell - 20 Sund - 32 Meland - 42 Askøy - 51 Lindås - 56 Bergen - 59 Øygarden - 68 Os (Hordaland) - 82 Austrheim - 88 Sveio - 99 Radøy Osterøy Samnanger Stord Vaksdal Fitjar Fusa Etne Masfjorden Bømlo Voss Kvinnherad Kvam Odda Ullensvang Tysnes Granvin Austevoll Ulvik Jondal Fedje Modalen Eidfjord Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden

23 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassutvikling Forventet Strukturelle forhold 1 Den relative flyttingen til Osterøy blir påvirket av egen arbeidsplassvekst, som har variert. 0,5 0-0,5 Osterøy skal dessuten ha noe lavere innflytting enn landsgjennomsnittet på grunn av sin størrelse og beliggenhet. -1-1, Drivkrefter for nettoflytting

24 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassutvikling Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 1 Nettoflyttingen til Osterøy har vært bedre enn forventet siden ,5 0-0,5-1 -1, Drivkrefter for nettoflytting

25 Bostedsattraktivitet: Osterøy har trukket til seg mange innflyttere utover det som er statistisk normalt. Det betyr at Osterøy har hatt en positiv bostedsattraktivitet. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Arbeidsplassutvikling Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Forventet 0,6 0,9 0,3 0,3 0,5 0,2-0,2-0,1 0,1 0,2-0,3-1, Drivkrefter for nettoflytting

26 Osterøy har vært en attraktiv bostedskommune etter Det har styrket flyttingen og ført til en ekstra vekst i befolkningen tilsvarende 1,9 %, omtrent 150 innbyggere. Drivkrefter for relativ nettoflytting Struktur Arbeidsplasser Attraktivitet Jondal Meland Os (Hordaland) Ulvik Austrheim Ullensvang Modalen Sveio Øygarden Osterøy 1,9 Austevoll Etne Eidfjord Kvam Stord Askøy Sund Granvin Odda Fusa Fitjar Lindås Bømlo Vaksdal Kvinnherad Masfjorden Bergen Radøy Voss Fjell Fedje Samnanger Tysnes

27 Næringsattraktivitet

28 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

29 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 100 Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 80 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Osterøy er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Osterøy ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

30 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 100 Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 0-20 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. For Osterøy har de strukturelle forholdene bidratt negativt i de fleste årene, men positivt i de siste Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

31 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 100 Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-20 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet

32 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Osterøy har hatt varierende næringsattraktivitet. I sju av årene har næringsattraktiviteten bidratt positivt. I de andre årene har næringsattraktiviteten vært negativ I de tre siste årene har den positive næringsattraktiviteten bidratt til en ekstra vekst på 26 arbeidsplasser per år Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Tre års glidende gjennomsnitt

33 Nasjonalt Bidrag Attraktivitet Struktur Osterøy Har hatt en lite gunstig bransjestruktur. Mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Har likevel klart å skape vekst i næringslivet. Har hatt samlet sett positiv næringsattraktivitet mellom 2000 og Austevoll - 4 Fjell - 5 Meland - 42 Fusa - 60 Tysnes - 70 Modalen - 85 Eidfjord - 86 Austrheim - 98 Lindås Askøy Bergen Sveio Voss Sund Bømlo Radøy Osterøy Øygarden Os (Hordaland) Stord Fitjar Kvinnherad Etne Masfjorden Samnanger Kvam Jondal Odda Ullensvang Vaksdal Fedje Ulvik Granvin Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet ,

34 Hvor attraktiv kan en kommune være? Næringsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Attraktiv som bosted Befolkningsvekst og økt utpendling Befolkningsvekst og næringsvekst Attraktiv for næringsliv -4,0 Nedgang i både folketall og næringsliv Skaper arbeidsplasser men får bare økt innpendling -6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet

35 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? Norske kommuner Næringsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring

36 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 [CELLEREF] Osterøy har hatt positiv attraktivitet for både næringsliv og bosetting. Næringsattraktivitet 2,0 0,0 [CELLEREF] [CELLEREF] [CELLEREF] [CELLEREF] Men det er potensiale for enda høyere attraktivitet. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring

37 Oppsummering attraktivitet Osterøy er over middels stor, og ligger innenfor pendlingsavstand til Bergen. Det gir visse fordeler når det gjelder å trekke til seg innflyttere. Innflyttingen har imidlertid vært høyere enn forventet, noe som indikerer at Osterøy er en attraktiv bostedskommune. Osterøy har mye av næringslivet i bransjer med nedgang. Det er en ulempe. Veksten i næringslivet har vært bedre enn forventet, noe som indikerer at Osterøy har vært en attraktiv næringskommune. Besøksnæringene har imidlertid hatt en svak utvikling

38 Scenarier

39 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

40 Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere enn dette, hvis befolkningsveksten blir lavere enn SSB har framskrevet. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2, Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,

41 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

42 4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-1,4 0,3 0 Besøk 1,8-1,1-1,2 0 Regional 2,5-1,2 0,8 0 Bosted 0,2-0,3 0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet

43 Normal Historisk Høyvekst Arbeidsplassvekst 4000 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til i lavvekstscenariet Vekst til i høyvekstscenariet Med nøytral attraktivitet går antall arbeidsplasser ned til Fortsetter Osterøy med samme attraktivitet som før, vokser antall arbeidsplasser til Osterøy må ha minst middels attraktivitet for å få vekst Arbeidsplasser Scenarier for arbeidsplassvekst

44 Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Osterøy fortsatt ha en negativ bransjeeffekt Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Osterøy må ha en næringsattraktivitet som tilsvarer at det skapes omtrent 30 ekstra arbeidsplasser per år for å oppnå høyvekstscenariet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv

45 10500 Normal Høyvekst Historisk Lavvekst Befolkningsvekst SSB 4M Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Vekst til Vekst til Hvis den nasjonale veksten (innvandringen) blir som forutsatt vil Osterøy få vekst i befolkning, også med lav attraktivitet Folketall SSBs framskriving er usannsynlig optimistisk. Scenarier for befolkningsvekst

46 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 200 Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Osterøy vil ha et fødselsoverskudd de neste årene som vil gi et vesentlig bidrag til befolkningsveksten Nettoinnvandring til Norge vil gi et positivt bidrag Med høy næringsattraktivitet som bringer arbeidsplassveksten over gjennomsnittet for Norge, og samtidig høy bostedsattraktivitet, vil Osterøy kunne få vekst i befolkningen tilsvarende nye innbyggere per år Befolkningsendringer, dekomponert

47 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, k1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2016K1 Innvandringen til Norge har falt. Mye mer enn i SSBs framskrivinger. Hva hvis dette fortsetter? Nettoinnvandring til Norge 12 månedsperiode overlappende

48 1,20 Faktisk MMMM Alternativ 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Alternativ bane for innvandring til Norge

49 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fodselsbalanse Arbeidsplasseffekt Hvis innvandringen til Norge faller tilbake til normale nivå (før 2004) og Osterøy har lav attraktivitet Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Vil veksten i folketallet forsvinne helt

50 Hvordan kan Osterøy bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting?

51 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

52 Osterøy Norge 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Boligbygging Antall nye boliger per 1000 innbyggere.

53 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

54 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

55 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres

56 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer

57 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Identitet og kultur Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal gjøre Osterøy til en attraktiv kommune i de neste årene? Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som gjør Osterøy attraktivt?

58 Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit Felles mål Felles strategier og felles innsats

59 Takk for meg Knut Vareide