Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Transkript

1 Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier

2 Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har drivkreftene vært? Er Sogn og Fjordane attraktivt for næringsliv og bosetting? Analyse av flytting og bostedsattraktivitet. Analyse av arbeidsplassutvikling i næringslivet og næringsattraktivitet. 3. Hvilken utvikling er sannsynlig og hvilken er mulig? Scenarier for arbeidsplass- og befolkningsvekst fra til

3 Demografi K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall Sogn og Fjordane Folketallet i Sogn og Fjordane har økt siden Folketall indeksert mot Norge Men fylket er blant fylkene med aller svakest vekst

4 Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Sogn og Fjordane har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 1,5 1 0,5 Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Stor og stabil netto utflytting til andre fylker. Innvandring har skapt vekst. 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Folketall dekomponert 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1

5 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert

6 Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,5 Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1, ,5-0,5-0,4 0-0,5-1 -1,2-1 -1,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ siden Gir utviklingen i 2015 grunn til optimisme? Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.

7 Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Sogn og Fjordane , , Arbeidsplasser i Sogn og Fjordane Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,

8 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Sogn og Fjordane har vært negativ i de fleste årene. Flere år sterkt negativ. Hvis arbeidsplassveksten i fylket skal bidra til å få balanse i flyttetallene, må veksten være sterkere i Sogn og Fjordane enn ellers i landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2, Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet

9 Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig 125 Norge - Offentlig Norge - Privat Sogn og Fjordane - Offentlig Sogn og Fjordane - Privat Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svak ,2 115,9 111,7 99,8 Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet siden Arbeidsplassutvikling indeksert Det ble vekst i næringslivet i Men dessverre nedgang i antall ansatte i det offentlige

10 Arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling i næringslivet i perioden Mange fylker har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter Bare litt nedgang i Sogn og Fjordane. Rogaland Akershus Hordaland Finnmark Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Aust-Agder Østfold Hedmark Oppland Telemark -0,7-0,9-1,7-2,2-3,4-4,3-5,1-5,6-6,2 7,5 6,6 4,7 4,6 4,0 3,5 1,5 1,3 1,2 0, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til

11 Arbeidsplasser 1,0 0,5 0,6 0,4 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 0,0-0,5 0,0 0,0-0,3 0,0 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,8-0,7-0,9-1,3-0,9-1,1 Sogn og Fjordane har mange år med svært dårlig utvikling, og bare noen få år med god ble et år der veksten i næringslivet i fylket var nesten lik resten av landet. -2,5-2, Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet

12 Regional * Besøk Basis Arbeidsplasser Næringstyper Basis Besøk Lokal og Kommune Regional Arbeidsplassutvikling indeksert ,1 107,4 78,3 Sogn og Fjordane har sterk nedgang i basisnæringene. Vekst i de regionale næringene. Stagnasjon i besøksnæringene. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 1,8 1,7 1,8 1,7 2,3 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Sogn og Fjordane har mye av bransjer som landbruk, fisk, gruver, prosessindustri og anna industri, overnatting og transport. 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,

13 Mrd kr Verdiskaping 24 Mrd kr 23,2 Verdiskaping er et mål for de verdier en bedrift skaper, og som kan fordeles til ansatte, eiere, finansiører og skatt ,2 22,5 Basert på regnskapspliktige foretak, og fordelt etter hvor de har aktivitet. (får med Hydros aluminiumsproduksjon i Årdal til Årdal) ,2 18,2 19,1 19,5 Sogn og Fjordane har en verdiskaping i næringslivet på 23,2 mrd kr. Det er opp fra 17,2 mrd i , Verdiskaping i næringslivet unntatt olje- og gassutvinning og finans i Sogn og Fjordane. Mrd kr og andel av Norges verdiskaping

14 Mrd kr Prosent av Norges verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping måles i løpende kroner. Hvis vi ser på Sogn og Fjordanes andel av landets verdiskaping, er andelen omtrent uforandret siden ,3 Mrd kr Andel av Norge 1,4 1,4 23,2 1,3 22,5 1,3 1,3 1,3 20,2 19,1 18,2 19,5 1,2 1,40 1,35 1,30 1,25 1, ,2 17,2 1, ,

15 Verdiskaping Hvilke bransjer har høyest verdiskaping i Sogn og Fjordane? Regional 44 % Basis 45 % Transport El-Produksjon Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Prosessindustri Handel Verkstedindustri Fisk Næringsmidler Diverse Agentur og Engros Forr tjenesteyting Anna industri Lokal Tele og IKT Overnatting Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Aktivitet Gruve Olje og gass Olje og gass utvinning Servering Landbruk 9,8 9,7 8,7 7,5 7,5 6,7 6,3 5,2 4,7 3,6 3,3 3,2 2,3 1,8 1,7 1,6 1,2 1,0 0,6 0,5 0,5 0,5 0,1 12, Besøk 11 % Verdiskaping i de enkelte bransjene i Sogn og Fjordane i Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket.

16 Verdiskaping Verdiskaping i kommunene. OBS helt andre resultat enn NHOs kommunenm, som ikke synes å fordele verdiskapingen i flerbedriftsforetak. Førde Flora Årdal Stryn Sogndal Vågsøy Luster Gloppen Eid Aurland Høyanger Bremanger Gulen Vik Fjaler Lærdal Gaular Hyllestad Selje Askvoll Leikanger Jølster Solund Balestrand Hornindal Naustdal

17 Verdiskaping Produktivitet = verdiskaping/ansatte Produktivitet * ansatte = verdiskaping

18 Verdiskaping Veldig store forskjeller i produktivitet mellom bransjer Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering Produktivitet målt som verdiskaping per ansatt i de ulike bransjene i Norge i I tusen kr.

19 Verdiskaping Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Ganske høy produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. I tusen kr

20 Verdiskaping Produktiviteten i Sogn og Fjordane er høy fordi det er mange ansatte i bransjer med høy produktivitet (kraft, prosessindustri m fl) Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Bransjejustert Avvik fra produktiviteten nasjonalt i 2014, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet

21 Verdiskaping Regionale variasjoner i produktivitet Bransjeeffekt Søre Sunnmøre Stavangerregionen Sunnhordland Ålesundregionen Sogn Haugesundregionen Nordmøre Bjørnefjorden Bergen Ryfylke Nordhordland Hordaland Vest Dalane Hardanger Romsdal Sunnfjord Voss Nordfjord Storfjord Osterfjorden HAFS Bransjejustert Aurland Årdal Vik Luster Høyanger Gaular Stryn Flora Leikanger Hornindal Gulen Bremanger Vågsøy Balestrand Sogndal Førde Fjaler Eid Naustdal Solund Selje Jølster Askvoll Gloppen Lærdal Hyllestad Bransjeeffekt Bransjejustert

22 Næringslivsindeks 1=beste fylke 19=dårligste Indikator Arbeidsplassvekst Produktivitet Nyetableringer Lønnsomhet Næringslivsindeksen Sogn og Fjordanes rangering blant de 19 fylkene i Norge, med hensyn til ulike indikatorer for næringsutvikling

23 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Oslo (2) Akershus (3) Rogaland (1) Hordaland (4) Sør-Trøndelag (5) Buskerud (6) Østfold (11) Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 7,0 9,5 10,0 6,6 7,6 10,0 6,3 7,8 10,0 4,8 5,8 10,0 6,7 6,7 6,2 5,0 6,1 7,2 4,7 3,3 7,2 5,3 4,1 3,4 7,0 6,6 4,8 1,2 6,1 6,8 4,5 2,0 2,3 9,9 4,4 2,9 4,0 6,7 1,6 6,8 3,2 7,5 6,0 1,6 5,7 8,2 1,3 3,0 4,8 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,

24 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Bransjejustert Lønnsomhet Vekst Nyetablering Produktivitet Oslo (2) 7,0 9,5 10,0 6,6 Oslo 5,1 9,3 10,0 8,0 Akershus (3) 7,6 10,0 6,3 7,8 Rogaland 10,0 4,2 6,7 10,0 Rogaland (1) 10,0 4,8 5,8 10,0 Akershus 6,5 10,0 5,2 8,9 Hordaland (4) 6,7 6,7 6,2 5,0 Hordaland 5,9 6,3 6,2 5,4 Sør-Trøndelag (5) 6,1 7,2 4,7 3,3 Hedmark 5,2 8,9 1,9 6,3 Buskerud (6) 7,2 5,3 4,1 3,4 Sør-Trøndelag 5,2 7,0 4,6 4,6 Østfold (11) 7,0 6,6 4,8 1,2 Buskerud 6,5 5,2 3,2 5,9 Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 6,1 2,3 4,0 3,2 5,7 4,8 9,9 6,7 6,8 4,5 2,0 4,4 2,9 1,6 6,8 7,5 6,0 1,6 8,2 1,3 3,0 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,0 Troms Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vest-Agder Nord-Trøndelag Oppland Nordland Telemark Aust-Agder Finnmark 2,8 7,1 7,3 3,2 5,8 6,7 4,1 3,2 4,5 6,9 3,0 4,3 5,9 7,6 1,2 3,5 3,2 7,0 7,4 9,5 3,2 4,6 5,4 3,0 4,1 2,8 6,5 3,9 1,9 2,2 1,2 8,0 1,9 2,4 2,0 1,9 3,0 4,4 2,0 3,8 4,8 4,1 3,1 Bransjejustert næringslivsindeks for Tallet i parentes viser rangeringen for perioden Tallene inni figuren viser poengsum for hver indikator, der 10 = beste fylke og 0=dårligste fylke

25 Oppsummering av utviklingen i Sogn og Fjordane Svak befolkningsvekst, stor utflytting til andre fylker Svak arbeidsplassvekst. Ingen arbeidsplassvekst i næringslivet siden 2000 Næringslivet har høy produktivitet og ok lønnsomhet, men lite nyetableringer Bedre vekst i næringslivet i 2014, og bedring av flyttetallene i

26 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting

27 Hva er normal nettoflytting til Sogn og Fjordane? Relativ arbeidsplassvekst Landets nettoinnvandring Relativ nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

28 1,0 0,5 0,0-0,5-0,4-0,3 0,7-0,1-0,4-0,6 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,3-0,3-0,1-0,1-0,1-0,3-0,2-0,2-1,0-1,5-2,0-1,0-1,5-1,0-1,3-1,5-1,1-1,0-0,4-0,5-0,6-0,6-0,5-0,5-2,5-2, , Relativ arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene

29 Relativ nettoflytting Arbeidsplassutviklingen alene forklarer ikke de svake flyttetallene til Sogn og Fjordane Østfold Vestfold Akershus Buskerud Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Fylker som Nordland, Oppland, Hedmark og Telemark har dårligere arbeidsplassvekst, men likevel bedre flyttetall Telemark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Nord- Trøndelag Troms Finnmark y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0, Arbeidsplass-effekt Fylkene i Norge plassert etter arbeidsplasseffekt og nettoflytting i perioden

30 Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Sogn og Fjordane: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Sogn og Fjordane er lav. Det bidrar negativt. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden

31 De strukturelle flyttefaktorene ( ) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner

32 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold Den relative flyttingen til Sogn og Fjordane skal normalt være negativ. Arbeidsplassutvikling og strukturelle forhold trekker ned. 0-0,2-0,4-0,6-0, Drivkrefter for nettoflytting

33 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet Nettoflyttingen til Sogn og Fjordane har vært litt svakere enn forventet i de fleste årene. 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1, Drivkrefter for nettoflytting

34 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Sogn og Fjordane har hatt forholdsvis svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene er litt dårligere enn statistisk forventet. 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Forventet -0,1 0,0-0,4-0,1-0,1 0,1-0,1-0,2-0,1-0,1-0,1 De strukturelle ulempene vil fortsette, og det kan det gjøres lite med. -1-1,2-1, , Arbeidsplassveksten er hovedproblemet. Drivkrefter for nettoflytting

35 Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. For fylket bør arbeidsplassvekst være prioritert. Men den enkelte kommune bør også øke sin bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt

36 Næringsattraktivitet

37 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten

38 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 1,8 1,7 1,8 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 1,7 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 2,3 2,4 2,8 Bransjenes vekst i Norge ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Hva har Sogn og Fjordane mye av? Omtrent alt som det er mye av i Sogn og Fjordane har hatt nedgang

39 Bransjeeffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden Rogaland Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark Buskerud Vestfold Vest-Agder Nordland Telemark Østfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane -0,2-0,6-1,0-1,1-1,6-1,7-1,9-2,1-2,1-2,2-2,6-3,0-3,2-3,2-3,8 0,6 0,5 0,1 4,0 Det tilsvarer arbeidsplasser Bransjeeffekten for fylkene i perioden Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av bransjestrukturen.

40 Rogaland 4,0 1,2 Befolkningseffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har også fått svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet på grunn av svak befolkningsutvikling. Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Finnmark 1,7 1,1 Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 1,2 prosent i perioden Møre og Romsdal Telemark Nordland Nord-Trøndelag Oppland -2,1-2,2-2,3 Det tilsvarer 660 arbeidsplasser. Hedmark Sogn og Fjordane -2,1-1,8-3, Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden

41 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst For Sogn og Fjordane er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogn og Fjordane ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

42 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

43 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

44 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplassvekst Sogn og Fjordane hadde over «normal» vekst fram til Deretter var veksten svakere enn normalt fram til I 2014 hadde Sogn og Fjordane over forventet vekst for første gang siden Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt

45 Næringsattraktivitet Sogn og Fjordane er et attraktivt fylke for næringslivet Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark 1, Samlet næringsattraktivitet, nasjonalt bidrag og struktureffekt i fylkene. Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting.

46 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 46

47 Scenarier

48 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

49 Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2, ,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser

50 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

51 Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet Trend Oljejustert Faktisk Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving

52 4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-0,1 0 Besøk 0,5-0,4 0,6 0 Regional 0,6-0,97 0,7 0 Bosted 0,1-0,15-0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 20 i perioden Lavvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 64 i perioden Historisk Attraktivitet lik den regionen hadde i perioden Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. OBS: I rapporten er det perioden som er brukt

53 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Arbeidsplassvekst Normal Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Fortsette med samme attraktivitet: Scenarier for arbeidsplassvekst

54 Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet Næringslivet I scenariene antar vil Sogn og Fjordane fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Det blir også en negativ befolkningseffekt på grunn av fortsatt negativ struktur, men mindre negativ enn tidligere. Sogn og Fjordane har hatt enkeltår med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet. Det gir en vekst på 245 i 2015, synkende til 120 i Attraktiviteten står for 233 i Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Privat uten Lokal Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv

55 Hvis Norge går inn i en periode med nedgang i næringslivet? Privat uten Lokal Nasjonalt bidrag lav Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst lav Da vil det kunne bli nedgang i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane selv om de har lykkes med å bli attraktive for næringsliv

56 Høyvekstscenario MMMM Lavvekstscenario Historisk Befolkningsvekst Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til Vekst til Scenarier for befolkningsvekst

57 1500 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Sogn og Fjordane lykkes med næringsutvikling og får en vekst i antall arbeidsplasser lik resten av landet Snur negativ bostedsattraktivitet til positiv Befolkningsendringer, dekomponert

58 Takk for meg Knut Vareide

59 Hva skaper attraktivitet

60 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor

61 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

62 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling

63 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

64 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres

65 Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører Fylke, kommuner, institusjoner, næringsliv frivillig sektor Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Finner ut av kommunereformen på en god måte Høgskole og utdanning videreutvikles