Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
|
|
- Hildur Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier
2 Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier for Sogndal?
3 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden
4 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
5 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
6 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
7 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
8 De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Sogndals «normale» utvikling + - Sogndal kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
9 Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Sogndal de siste årene?
10 Demografi Norge 0014 Sogn og Fjordane 1401 Flora 1420 Sogndal 1432 Førde 123,0 117,7 115, , , Folketall Sogndal K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Sogndal har økt Folketall indeksert mot Norge Sterk vekst etter
11 Demografi Innenlands flytting Innvandring 3 Fødsel Nettoflyttingprosent Sogndal har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Den innenlandske flyttebalansen har vært variabel. Men positiv siste år. -0,5-1 -1,5-2 -2, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Innvandring har bidratt mest til veksten. Folketall dekomponert
12 Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert
13 Demografi Innenlands flytting Innvandring, relativ 3 2,5 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 2 1,5 1 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,4 1,1 1,5 0,5 1 0, ,5-0,5-0, ,5-1,5-2 -2,5-2 -2,0-3 -2,5 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen har vært høy siden 2009, unntatt i Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
14 Arbeidsplasser
15 Arbeidsplasser Offentlig Privat Norge Sogn og Fjordane Sogndal ,0 117,2 103, Arbeidsplasser i Sogndal Arbeidsplassutvikling indeksert Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,
16 Arbeidsplasser 4,0 3,0 3,2 3,1 Relativ arbeidsplassvekst 2,0 1,9 2,1 1,4 1,6 1,0 0,6 Den relative arbeidsplassveksten i Sogndal var negativ i årene Positiv i årene ,0-1,0-2,0 0,1-1,4-1,3-1,1-0,3 Relativ arbeidsplassvekst har direkte sammenheng med flyttebalansen. -3, , , Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet
17 Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i det offentlige at veksten har vært sterkest. Næringslivet i Sogndal har imidlertid hatt god vekst siden Norge - Offentlig Sogndal - Offentlig ,6 Arbeidsplassutvikling indeksert Norge - Privat Sogndal - Privat ,0 120,2 115,9 114,
18 Arbeidsplasser 6,0 5,0 4,8 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 4,0 3,0 2,0 1,7 2,3 2,6 1,7 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Sogndal hadde dårlige år mellom God periode etter Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-2, ,7 0, , ,7-2, , , Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet ,
19 Regional * Besøk Basis Anna industri 1,0 Arbeidsplasser Næringstyper 2000 Basis Besøk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert ,8 119,2 82,4 Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,1 0,3 0,3 0,3 0,8 0,7 0,6 0,5 0,7 0,7 1,1 1,1 1,5 1,4 1,7 2,1 2,0 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. 2,4 2, Sogndal har hatt sterk vekst i besøksnæringer og regionale næringer. Ganske sterk nedgang i basisnæringene. Ganske variert næringsliv i Sogndal. Mye besøksnæringer. Omtrent ikke oljebasert næringsliv
20 Næringslivsindeks 1=beste kommune 428=dårligste Arbeidsplassvekst Etablering Lønnsomhet Næringslivets størrelse Produktivitet Indeks Sogndal skårer ganske bra på de fleste indikatorer for næringsutvikling, unntatt produktivitet
21 Oppsummering av utviklingen i Sogndal Høy befolkningsvekst etter 2007 Høy vekst i antall arbeidsplasser etter 2009 God vekst i næringslivet etter
22 Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
23 Hva er normal befolkningsvekst i Sogndal? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
24 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 3,2 1,9 2,1 1,4 1,6 0,6 0,1-0,3-1,1-1,4-1,3-2,4-2,6-3, Relativ arbeidsplassvekst i Sogndal 3, ,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,2-0,4-0,3-0,5-0,5-0, Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene
25 Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til kommunene: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Naustdal Gaular Førde Leikanger Jølster Sogndal Flora Luster Eid Gulen Gloppen Våler Stryn Høyanger Fjaler Askvoll Hyllestad Lærdal Årdal Os Selje Hornindal Vik Aurland Balestrand Solund Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden
26 De strukturelle flyttefaktorene ( ) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner
27 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold 2 Den relative flyttingen til Sogndal skal normalt være (litt) positiv siden ,5 1 Strukturelle forhold trekker ned, arbeidsplassveksten trekker opp. 0,5 0 God arbeidsplassvekst mer enn kompenserer for strukturelle ulemper. -0,5-1 -1, Drivkrefter for nettoflytting
28 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 2 Nettoflyttingen til Sogndal har vært bedre enn forventet i de fleste årene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1, Drivkrefter for nettoflytting
29 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i ,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting
30 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Sogndal har hatt høy bostedsattraktivitet mellom 2007 og ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Plutselig svakere i ,5-1 -0,2-0,1-1,0 0,4 0,1 0,1-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting
31 Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet Nettoflyttingen ble mye bedre i ,5 1 0,5 0,6 0,6 1,3 0,4 0,5 Så bostedsattraktiviteten er fremdeles høy. 0-0,5-1 -0,2 0,4-0,1 0,1 0,1-1,0-0,7-1, Drivkrefter for nettoflytting
32 Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt
33 Næringsattraktivitet
34 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
35 Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,3 1,1 0,8 0,3 0,1 1,5 0,7 1,1 0,3 1,4 0,7 0,7 0,6 1,7 0,5 2,1 2,0 2,4 2, * Lokal og Kommune Bransjenes vekst i Norge Hva har Sogndal mye av? De bransjene som Sogndal har mye av har både vekst og nedgang
36 Bransjeeffekten Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden Det tilsvarer arbeidsplasser. Men Sogndal har ikke spesielt ugunstig næringsstruktur. Flora Leikanger Førde Sogndal Lærdal Fjaler Vågsøy Naustdal Aurland Eid Gulen Jølster Gloppen Selje Gaular Stryn Balestrand Vik Solund Hyllestad Luster Askvoll Høyanger Bremanger Årdal Hornindal -10,4-10,8 Bransjeeffekten for fylkene i perioden Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av bransjestrukturen. -7,4-7,5-5,8-5,9-5,9-6,0-5,0-5,0-5,2-5,4-5,4-3,9-4,1-4,2-4,3-3,1-3,4-2,5-2,6-1,3-1,5-1,8-1,0-0,
37 Befolkningseffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekten Sogndal Førde Gaular Stryn -1,5 1,1 Luster Bremanger Sogndal har hatt en positiv befolkningseffekt. Jølster Hornindal Flora Naustdal Årdal Som nesten har kompensert for bransjeeffekten. Leikanger Vågsøy Selje Aurland Solund Askvoll Kommuner med høyere befolkningsvekst enn gjennomsnittet for landet får en positiv impuls. Høyanger Fjaler Gloppen Hyllestad Eid Gulen Lærdal Balestrand Vik Befolkningseffekten og bransjeeffekten i kommunene for perioden
38 Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Sogndal er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogndal ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
39 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Arbeidsplassvekst Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
40 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
41 Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Sogndal hadde lav næringsattraktivitet mellom 2005 og Høy bæringsattraktivitet mellom 2010 og Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt
42 Scenarier
43 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
44 Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2, ,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser basert på SSBs befolkningsframskriving og uendret sysselsettingsandel på hvert årstrinn
45 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater
46 Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet Trend Oljejustert Faktisk Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving
47 4 Scenarier for Sogndal Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-1,3 0 Besøk 0,5-0,4 3,8 0 Regional 0,6-0,97 1,8 0 Bosted 0,1-0,15 0,2 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet
48 11000 Normal Høyvekst SSB 4M Historisk Lavvekst Faktisk Befolkningsvekst Mulighetsrommet er mellom: Vekst til Vekst til Folketall Scenarier for befolkningsvekst
49 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 250 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Høyvekstscenariet er en fortsettelse at Sogndals attraktivitet de siste seks årene Men Sogndal var lite attraktiv mellom 2005 og Ingen garanti for at attraktiviteten fortsetter Befolkningsendringer, dekomponert
50 Takk for meg Knut Vareide
51 Hva skaper attraktivitet
52 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
53 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
54 Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted, isolert sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
55 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
56 Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
57 Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører: fylke, regioner, kommuner, institusjoner, næringsliv, etc Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Jobber med utvikling mens en finner ut av kommunereformen Høgskole og utdanning styrkes og videreutvikles
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerSogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerStatus og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015
Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerTF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerLister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerTrysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016
Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Lav attraktivitet
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerSogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
Detaljer6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerOm attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerFosen Utvikling drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Fosen Utvikling drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerRegional analyse Årdal Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE
Regional analyse Årdal 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 414 2017 Tittel: Regional analyse for Årdal 2017 Undertittel: Næringsutvikling,
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
Detaljer