Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial"

Transkript

1 Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017

2 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

3 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 3

4 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Basis Befolkning Arbeidsplasser Offentlig Næringsliv Regionale næringer Besøk

5 Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Konjunkturer nasjonale og internasjonale Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur

6 Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Region ale

7 Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Region ale Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

8 Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser for vekst Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

9 Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

10 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

11 Arbeidsplasser og næringsattraktivitet

12 Arbeidsplasser Offentlig Privat Seljord hadde vekst i antall arbeidsplasser fram til Etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Seljord. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Seljord uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

13 Arbeidsplassutvikling Næringslivet i Seljord vokste mer enn i resten av landet fram til Deretter har utviklingen vært svakere. Antall ansatte i offentlig sektor har også vært svakere enn i resten av landet Offentlig Privat ,2 89,0 Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Seljord. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.

14 Arbeidsplassutvikling Vokser mest: Kommunen Forr tjenesteyting Aktivitet Handel Synker mest: Anna industri Verkstedindustri Lokale næringer Servering Vekst i regionale næringer og besøksnæringer. Nedgang i basisnæringene Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Basis Totalt Aktivitet Handel Overnatting Servering Besøk Totalt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Regional Totalt Lokale næringer Næringsliv totalt Kommune Fylke Stat Offentlig totalt Sum arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Offentlig Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Seljord.

15 Arbeidsplassutvikling Det har vært en liten nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Seljord de siste ti årene. Men det har også de fleste kommunene hatt. Utviklingen i Seljord er omtrent som middels av kommunene i Norge i denne perioden. Hjartdal Vinje Siljan Skien Nissedal Seljord Bø Drangedal Kviteseid Porsgrunn Nome Tinn Kragerø Tokke Notodden Bamble Sauherad Fyresdal-22,5-14,7-14,7-17,1-7,8-8,4-8,5-9,9-10,3-3,1-3,3-5,2-5,7 2,1 1,6 0,6 9,9 30, Prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet fra 2006 til 2016.

16 Næringsstrukturen i Seljord i dag: Mye besøksnæringer: Overnatting, handel, aktiviteter og servering. Besøksnæringene er viktig for Seljord. Landbruk Overnatting Handel Aktivitet Transport Anna industri Kommune Bygg og anlegg Teknisk/vitenskap Fylke Næringsmidler Servering Forr tjenesteyting Diverse Tele og IKT Finans, eiendom, uteie Stat Agentur og Engros Lokal Fisk Utleie av arbeidskraft Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Gruve Verkstedindustri 1,9 1,9 1,7 1,6 1,4 1,4 1,2 1,1 1,1 1,0 1,0 0,7 0,5 0,4 0,4 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,4 3,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Seljord.

17 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Seljord, ville det gitt 2,0 % lavere vekst. Bransjeeffekten er -2,0 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Seljord har befolkningsveksten vært lavere enn landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er dermed -5,1 %. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Seljord er det forventet at næringslivet skal vokse 7,1 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet. Bø Skien Notodden Porsgrunn Seljord Kragerø Nissedal Vinje Drangedal Sauherad Hjartdal Tinn Fyresdal Tokke Kviteseid Nome Bamble Siljan Bransjeeffekt Befolkningseffekt -5,1-2, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2006 til Prosent. Rangering blant alle 426 kommuner etter samlet struktureffekt.

18 Næringsattraktivitet Hjartdal Vinje Struktur Næringsattraktivitet Siljan Seljord var forventet å ha en vekst som var 7,1 % under gjennomsnittet. Veksten ble i 11,8 % under snittet. Nissedal Skien Drangedal Sauherad Kviteseid Arbeidsplassveksten i Seljord har dermed vært 4,7 % under forventet. Nome Seljord Tinn -4,7-7,1 Det er en indikator for næringsattraktivitet. Seljord har ikke vært en attraktiv næringskommune i denne perioden. Tokke Porsgrunn Bamble Kragerø Bø Notodden Fyresdal Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet unntatt lokale næringer i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Tallet til venstre er rangering for næringsattraktivitet blant alle 426 kommuner.

19 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Seljord vil få med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Serljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

20 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Så kan vi korrigere for bransje-strukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Seljord har det vært flest arbeidsplasser i næringer som har svak arbeidsplassutvikling på landsbasis. Det trekker forventet vekst nedover I den siste perioden er bransje-effekten svakt positiv. Det er dermed lettere for Seljord å få en arbeidsplassvekst lik gjennomsnittet Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

21 Drivkrefter for næringslivsvekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet Seljord har hatt lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet. Det trekker forventet arbeidsplassvekst ned Vi kan nå kalkulere forventet vekst i næringslivet. Den forventede veksten er vist med den prikkede linjen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

22 Drivkrefter for næringslivsvekst Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

23 Drivkrefter for næringslivsvekst Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Seljord hadde en positiv næringsattraktivitet fram til Forventet arbeidsplassvekst Faktisk Etter det har næringsattraktiviteten vært svak de fleste årene Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Seljord, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

24 Befolkning og bostedsattraktivitet

25 Befolkningsutvikling Folketallet i Seljord har stått omtrent stille de siste årene K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketallet i Seljord

26 Befolkningsutvikling 2,5 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 2 Seljord har fødselsunderskudd. 1,5 1 0,5 Må ha netto innflytting for å unngå nedgang. 0-0,5-1 -1, K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 18: Befolkningsutvikling i Seljord dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal.

27 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Størrelse Konstantledd De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Seljord er Mindre enn gjennomsnittet. Ga 0,6 % svakere nettoflytting. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Positivt for Seljord tilsvarende 0,5 %. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Negativt for Seljord, tilsvarende 0,9 %. En gjennomsnittskommuner vil få lavere nettoflytting tilsvarende 2,6 %. (konstantleddet). Porsgrunn Skien Bamble Notodden Sauherad Bø Siljan Nome Seljord Kragerø Kviteseid Tokke Tinn Vinje Drangedal Hjartdal Nissedal Fyresdal Samlet sett har Seljord strukturelle betingelser som har ført til at forventet nettoflytting vil være 3,5 % lavere enn landsgjennomsnittet Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting

28 Bostedsattraktivitet Bostedsattraktiviteten til Seljord har vært omtrent nøytral de siste ti årene. Med bostedsattraktivitet som Bø ville det vært 250 flere innbyggere i Seljord i dag. Bø Notodden Fyresdal Nissedal Kragerø Tinn Drangedal Porsgrunn Skien Seljord Hjartdal Vinje Nome Kviteseid Tokke Sauherad Bamble Siljan Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsplassvekst Nabovekst Bostedsattraktivitet Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Telemark i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 426 kommuner i landet.

29 Bostedsattraktivitet 30 Innvandring Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner I figuren ser vi hvilken netto innvandring Seljord ville hatt dersom de fikk sin forventede andel Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

30 Bostedsattraktivitet 30 Innvandring Struktur Seljords størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn gjennomsnittet Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

31 Arbeidsplassvekst år for år i Seljord. Arbeidsplassvekstens bidrag til flytting. Det er den relative arbeidsplassveksten som teller for flyttingen. Effekten av arbeidsplassvekst varer i tre år. Flyttetallene i 2016 påvirkes av den relative arbeidsplassveksten i 2014, 2015 og 2016.

32 Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten bidro positivt til nettoflyttingen fram til Etter 2010 har arbeidsplassveksten i Seljord vært svakere enn gjennomsnittet Innvandring Struktur Arbeidsplass Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

33 Bostedsattraktivitet 40 Innvandring Nabovekst Forventet Struktur Arbeidsplass Arbeidsplassveksten i kommunene det pendles til fra Seljord har bidratt negativt i alle periodene, De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Seljord Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

34 Bostedsattraktivitet 40 Innvandring Nabovekst Nettoflytting Struktur Arbeidsplass Forventet Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede Nettoflyttingen var svakere enn forventet fram til I de siste årene har nettoflyttingen blitt bedre enn forventet Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

35 Bostedsattraktivitet 50 Innvandring Nabovekst Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplass Nettoflytting Seljord hadde forholdsvis lav bostedsattraktivitet fram til Men i de siste årene har bostedsattraktiviteten blitt positiv De tre siste årene har gevinsten blitt 7 ekstra innbyggere per år Drivkrefter for nettoflytting i Seljord. Antall personer. Tre års glidende gjennomsnitt.

36 Pendling Seljord har overskudd av arbeidsplasser. Skaper arbeidsplasser for bosettingen i andre kommuner Innpendling Utpendling Antall som pendler ut og inn av Seljord

37 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

38 Bostedsattraittivitet Samla attraktivitet Noen kommuner har hatt høy samlet attraktivitet. Frøya har økt befolkningsveksten med 1,8 prosent hvert år de siste ti årene som følge av sin attraktivitet. Seljord har hatt svak næringsattraktivitet, noe som har redusert befolkningsveksten med 0,3 prosent per år. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Bostedsattraktiviteten har vært nær null i snitt, men har vært god de siste årene. -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet Attraktivitetsverdier for norske kommuner Verdiene viser effekten på årlig nettoflytting i prosent.

39 Attraktivitetsverdier for norske kommuner Verdiene viser effekten på årlig nettoflytting i prosent. Samla attraktivitet Seljord må skape attraktivitet for både næringsliv og bosetting samtidig for å få vekst i folketallet. -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Bostedsattraittivitet Næringsattraktivitet

40 Bostedsattraktivitet 2,0 Alle Høy Lav Normal 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet Tre scenarier for vekst Med høy, nøytral eller lav attraktivitet

41 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

42 Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vil bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2, Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,

43 Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater

44 Scenarier arbeidsplassutvikling Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet Faktisk Seljord vil med nøytral attraktivitet få uendret antall arbeidsplasser Med lav attraktivitet vil antall arbeidsplasser kunne synke med 250 fram til Vekst potensialet med høy attraktivitet er 450 nye arbeidsplasser Scenarier for arbeidsplassvekst for Seljord.

45 Scenarier befolkningsutvikling Normal Lav attraktivitet Faktisk Høy attraktivitet MMMM Seljord får nedgang i befolkningen dersom de ikke er attraktive. Kan få sterk nedgang med lav attraktivitet. Men kan også vokse med nesten 300 innbyggere dersom attraktiviteten for både bosetting og næringsliv er høy Scenarier for befolkningsutvikling for Seljord.

46 Scenarier befolkningsutvikling 80 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt 60 Seljord må ha stabil og høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv for å nå høyvekstscenariet Seljord har potensial for å vokse med 20 innbyggere årlig Nesten halvparten av vekstpotensialet kommer fra innvandring. Den kan bli lavere Drivkrefter i befolkningsveksten i Seljord i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

47 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

48 To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

49 Hvilke bransjer og type næringsliv bør en kommune satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år De som ønsker å flytte bedriften til Seljord Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser?

50 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

51 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

52 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

53 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

54 Tillit og samarbeid Kommunen Politikere med hverandre Administrasjon Fylket, IN, FM Nabokommuner Besøkende Næringslivet med hverandre Næringslivet Frivillig sektor Innbyggerne Folket Skap et tillitsfullt samarbeid mot felles mål

55 Takk for meg Knut Vareide

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016 Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015 Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016

Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016 Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer