Bærekraftige og attraktive Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftige og attraktive Telemark"

Transkript

1 Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide

2 Hva ønsker staten av kommunene skal? legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer Fylkeskommunen og kommunene sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur Det tas hensyn til Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig Fylkeskommunene legger til rette for bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov. Fylkeskommunene og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning sikrer tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen

3 Hva ønsker kommunene? Høyere befolkningsvekst Høyere vekst i antall arbeidsplasser. Helst høyt lønnede kompetansearbeidsplasser hvis mulig. Høyere skatteinntekter Høyere utdanningsnivå i befolkningen Mindre utpendling En kommune må ikke bare passivt planlegge ut fra behov, de må stimulere utviklingen for å nå sine mål

4 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall indeksert slik at 2000=100

5 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Folketall indeksert slik at 2000=100 og relativt til Norge Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland

6 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke

7 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? Bø Norge Porsgrunn Skien Siljan Notodden Seljord Kragerø Bamble Nissedal Drangedal Nome Sauherad Fyresdal Vinje Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke

8 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Notodden

9 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Tinn

10 Befolkningsendringer siste 12 mnd absolutt Befolkningsendringer siste 12 mnd relativt Seljord

11 Skien Porsgrunn

12 Skien Porsgrunn

13 Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Rogaland Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Norge Vestfold Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Oslo Finnmark Troms Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Arbeidsplasser, indeksert 2000=100 Arbeidsplasser, indeksert relativt 2000=100

14 Norge - Offentlig Telemark - Offentlig Norge - Privat Telemark - Privat Rogaland Akershus 6,6 7, ,2 Hordaland Finnmark 4,7 4,6 115,9 Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag 4,0 3, ,1 Troms Møre og Romsdal 1,5 1,3 Vest-Agder 1,2 Buskerud 0, ,8 Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane -0,7-0,9 Nordland -1,7 Vestfold -2, Aust-Agder Østfold Hedmark -3,4-4,3-5,1 Oppland -5,6 Utvikling arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemark -6, Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til 2014.

15 Vinje Bø Hjartdal Nome Kviteseid ,1 Nissedal ,8 Sauherad ,3 Skien ,1 Tinn ,0 Seljord ,7 Drangedal ,3 Tokke ,2 Bamble ,5 Notodden ,2 Kragerø ,7 Porsgrunn ,9 Fyresdal ,5 Siljan ,9 4,3 3,6 0,9 0, Arbeidsplassvekst i privat sektor i kommunene fra 2009 til 2014.

16 Vi kan i dag beskrive utviklingen svært nøyaktig og godt. Det er en enorm mengde data, og gode maskiner. Men forstår vi utviklingen? Og hvordan ting henger sammen? Hvordan kan vi bruke forståelsen av drivkreftene til å si noe mer om framtiden? Og kan vi gjøre noe for å påvirke utviklingen? I så fall hva? Attraktivitetsmodellen: Hvilke krefter driver flytting og arbeidsplassvekst? Hvor mye kan vi forklare? Av ytre drivkrefter (strukturelle forhold) Av indre drivkrefter (attraktivitet)

17 Drivkrefter for befolkningsvekst

18 Faktisk Nettoflytting arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) - Forventet Nettoflytting = Brutto bostedsattraktivitet

19 Relativ nettoflytting 3 Akershus 2 1 Østfold Buskerud Oslo 0 Vestfold Rogaland -1-2 Telemark -3-4 Nordland Sogn og Fjordane y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0, Arbeidsplass-effekt

20 Noen kjennetegn ved kommunene har en signifikant og stabil sammenheng med nettoflyttingen Størrelse (folketall) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon (regioner og fylker)

21 Arbeidsplassvekst i nabokommuner: også delt opp i samme år, + de to foregående

22 Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Strukturelle flyttefaktorer

23 - = Brutto bostedsattraktivitet Strukturelle effekt Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse (log) (Intern arbeidsmarkedsintegrasjon) Arbeidsplassvekst i nabokommuner t0,t-1,t-2

24 0,4 Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting 0,2 0,3 0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1-0,2-0,2-0,1 0,0-0,2 0,0 0,0-0,4-0, Drivkrefter bak flytting i Telemark

25 Arbeidsplass Struktur Attraktivitet Østfold Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Nordland Hedmark Sør-Trøndelag Troms Hordaland Oppland Telemark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo (Fylke) Rogaland Akershus

26 Notodden Tinn

27 Bamble Kviteseid

28 Drivkrefter for arbeidsplassvekst

29 4 sektorer 4 næringstyper Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 22 ulike bransjer Aktivitet Handel Overnatting Servering

30 Bransje-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Bransjene vokser svært ulikt. Steder med en høy andel vekstbransjer vil vokse mer.

31 Regional Besøk Basis De store variasjonene i vekst mellom ulike sektorer og bransjer gir svært ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Landbruk -19,2 Fisk -4,5 Gruve Olje og gass utvinning Næringsmidler -1,4 Prosessindustri -19,0 Verkstedindustri Anna industri Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Fylke Stat -4,5-17,9-1,7-4,4-3,5-3,7-11,7 12,0 29,3 15,9 16,6 4,0 4,1 13,0 11,1 1,4 9,1 12,7 10,2 7,6 15,6 92,8-50,0 0,0 50,0 100,0 Vekst i antall arbeidsplasser i perioden

32 Hvordan regne ut bransjeeffekten: Prosentvis vekst på stedet dersom alle bransjer vokser som gjennomsnittet for landet - = Prosentvis vekst i landet Bransje-effekten

33 Bransje-effekten i tall Rogaland Troms Oslo Finnmark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Nordland Telemark Vestfold Vest-Agder Buskerud Hedmark Oppland Østfold Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -0,6-0,7-1,2-1,3-1,4-1,4-1,6-1,6-1,7-1,9-2,3-2,5 0,9 0,4 0,4 0,3 0,1 0,1 2,

34 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer

35 Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer

36 Befolknings-effekten Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane -2,5-1, Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden

37 Attraktivitet for næringsliv Høyere vekst enn forventet ut fra strukturelle forhold Hvis et sted har høyere vekst enn forventet ut fra sine strukturelle betingelser, har de vært attraktive for næringsliv

38 Arbbeidsplassvekst Finnmark 0-2 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Aust-Agder Østfold y = 1,0678x + 0,0085 R² = 0, Bransjeeffekt + befolkningseffekt

39 Næringsattraktivitet over tid.

40 Det er tilsynelatende ingen grunn til at Telemark skal ha den dårligste næringsutviklingen av fylkene. Ytre forhold og strukturelle årsaker er ikke hovedproblemet. Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark -2,6-3,

41 Vinje

42 Kviteseid

43 40 Basis Besøk Regional Næringsattraktivitet Nome

44 En liten oppsummering av arbeidsplassmodellen grafisk:

45 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer

46 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering

47 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Besøksnæringer Befolkningsvekst Befolkningseffekt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningseffekt Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering

48 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Vekst i næringslivet - - Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningseffekt Strukturelle forhold = Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Næringsattraktivitet

49 Scenarier

50 Noen grunnleggende forutsetninger for scenariomodellene: Scenariene baserer seg på SSBs 4M når det gjelder Norges netto innvandring. Fødselsbalansene er de samme som SSBs 4M i alle kommuner. Modellen har en annen mekaniske for nettoflyttingen mellom kommuner, regioner og fylker Vi har en modell for arbeidsplassvekst i tillegg, som også påvirker flyttingen

51 Årlig vekstrate i prosent Antall arbeidsplasser i mill Arbeidsplasser vekstrate Arbeidsplasser Vekstrate prognose Arbeidsplasser prognose 4 3,5 3 2,65 2, ,26 1,2 0,8 2,5 2 1, , SSBs framskriving for befolkningsvekst i Norge, arbeidsplassvekst i scenariene i tråd med denne vekssten

52 Scenariene ble opprinnelig laget for å vise hva det betyr å være attraktiv

53 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

54 Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om

55 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten

56 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren

57 Arbeidsplass-scenariene

58 Forutsetninger om utvikling i bransjer og sektorer i scenariene Veksten i antall arbeidsplasser i Norge skal følge befolkningsveksten, som er som SSBs 4M. Olje- og gassutvinning og tjenester til olje- og gassutvinning går fra vekst til sterk nedgang, verkstedindustri fra litt vekst til litt nedgang. Alt annet får en vekst i tråd med trend, men oppjustert slik at den samlede veksten blir som 4M. Vekst Vekst Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Snitt årlig vekst i antall arbeidsplasser

59 Alle de 26 sektorene får samme vekst som den nasjonale i hver region. Ulik sammensetning mellom sektorene vil gi ulik vekst. (bransje-effekten) Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass utvinning Olje og gass tjenester Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering

60 Fem sektorer blir påvirket av befolkningsveksten. De som vokser raskere enn landet får en ekstra vekst, og de som vokser saktere får lavere vekst. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst år t -1

61 Hva betyr det for framtidig arbeidsplassvekst i ulike regioner at oljenæringene går fra sterk vekst til nedgang? Forutsatt at andre bransjer og sektorer vokser mer, slik at framtidig arbeidsplassvekst blir lik med og uten oljevekst. Rogaland Oljejustert Trend Rogaland taper arbeidsplasser i forhold til trend

62 Høy- og lavvekstscenarier Høyvekstscenario Historisk Faktisk Lavvekstscenario Normal Legger inn attraktivitet som nummer 100 av kommunene i høyvekstscenariet Nr 328 i lavvekstscenariet Notodden

63 2 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Sauherad

64 4 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Tinn

65 2 500 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk Seljord

66 Hvordan den demografiske delen av scenariemodellen er bygd opp

67 Output til arbeidsplassmodellen Input fra arbeidsplassmodellen Arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) Fra SSBs 4m Empirisk sammenhenger fra attraktivitetsanalysene Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

68 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

69 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)

70 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,90-3,84-1,40 Besøk 1,80-0,35-1,10 Regional 2,50-0,78-1,20 Bosted 0,2 0,28-0,30 Scenarier for Notodden: Kan få nedgang eller vekst, avhengig av egen attraktivitet. Scenarier for Notodden

71 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 4,5-1,4 Besøk 1,8-0,1-1,1 Regional 2,5-1,2-1,2 Bosted 0,2-0,5-0, Høyvekstscenario MMMM Normal Lavvekstscenario Historisk Faktisk Sauherad

72 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9-0,8-1,4 Besøk 1,8 0,5-1,1 Regional 2,5 0,4-1,2 Bosted 0,2-0,3-0, Høyvekst-scenario MMMM Normal Lavvekst-scenario Historisk Faktisk Tinn

73 Høyvekstscenario Historisk Lavvekstscenario Basis 0,9 2,3-1,4 Besøk 1,8 0,6-1,1 Regional 2,5-0,4-1,2 Bosted 0,2 0,0-0, Høyvekst-scenario MMMM Normal Lavvekst-scenario Historisk Faktisk Seljord

74 Takk for meg Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Scenarier Østfold. Medvirkningsseminar 4. november 2015

Scenarier Østfold. Medvirkningsseminar 4. november 2015 Scenarier Østfold Medvirkningsseminar 4. november 2015 130 Befolkningsveksten Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 125 120 115 110 105 100 Oslo Akershus

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Metodeseminar 17 september:

Metodeseminar 17 september: Metodeseminar 17 september: Hvorfor gjør vi dette? Hva er de vi vil forstå? Hvor henter vi data? Attraktivitetsmodellen drivkrefter for arbeidsplass- og befolkningsvekst Scenariomodellen framtidig arbeidsplass

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Regional analyse Samisk område 2014

Regional analyse Samisk område 2014 Besøk 0,7 Basis 0,8 Uheldig struktur Bosted Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional 0,6 Gunstig struktur Regional analyse Samisk område 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Regional analyse for Nordland 2014

Regional analyse for Nordland 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2014

Regional analyse for Buskerud 2014 Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Besøk Regional analyse for Buskerud 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer