Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november
|
|
- Lisa Enoksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november
2 Arbeids- og næringsutvikling
3 Arbeidsplasser Offentlig Privat Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Midt-Telemark. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Midt-Telemark uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.
4 Arbeidsplassutvikling Antall arbeidsplasser i det offentlige har hatt omtrent samme vekst om elles i landet Offentlig 99,3 95,5 92,7 Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet er 7,3 prosent lavere enn i resten av landet Privat SUM Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Midt- Telemark. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.
5 Arbeidsplassutvikling Vokser : Teknisk/vitenskapelige tjenester Servering Lokale næringer Stat Kommune Synker: Landbruk Overnatting Transport Fylke Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Midt-Telemark.
6 Regionale Besøk Basis Næringsstrukturen Næringsstrukturen i Midt-Telemark i dag: Høy andel av: Gruve (sand, stein og pukk) Landbruk Anna industri (betong) Overnatting Servering Gruve Landbruk Anna industri Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Prosessindustri Olje og gass utvinning Olje og gass Overnatting Servering Handel Aktivitet Bygg og anlegg Diverse Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Kommune Lokal Fylke Stat 0,6 0,5 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,3 1,1 1,1 0,8 0,7 0,5 0,5 0,5 0,4 0,1 1,3 1,2 0,8 0,6 2,0 3,2 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Midt-Telemark.
7 Midt-Telemark Norge Utpendling 16 % Basis 12 % 13 % 17 % Stat og fylke 8 % Besøk 16 % 23 % 15 % Kommune/lokal 29 % Regionale 19 % 32 % Mye kommune Besøksnæringer Utpendling
8 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Midt-Telemark, ville det gitt 1,3 % lavere vekst. Bransjeeffekten er -1,3 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Midt-Telemark har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er dermed -1,0%. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Midt- Telemark er det forventet at næringslivet skal vokse2,3prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Midt-Telemark Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø Skien Porsgrunn Notodden Seljord Kragerø Vinje Kviteseid Nissedal Sauherad Drangedal Tinn Bamble Tokke Hjartdal Fyresdal Nome Siljan -1,0-1, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2007 til Prosent.
9 Næringsattraktivitet Sauherad har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som er 6,0 prosentpoeng under forventet. Bø har hatt en vekst som er 9,2 prosentpoeng under forventet. Midt-Telemark har vært en lite attraktiv kommuner for næringsliv. 10 Hjartdal 130 Vinje 186 Siljan 212 Nissedal 251 Skien 264 Nome 283 Drangedal 288 Tinn 324 Sauherad 345 Tokke 346 Kviteseid 356 Porsgrunn 358 Bø 368 Bamble 384 Seljord 386 Notodden 392 Kragerø 405 Fyresdal -6,0-9, Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i perioden Tallet til venstre angir rangering for næringsattraktivitet blant de 426 kommunene.
10 Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil en region forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Midt-Telemark ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Nasjonal vekst Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt
11 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har regionen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Midt- Telemark har det vært flest arbeidsplasser i næringer som har svak arbeidsplassutvikling på landsbasis. Det har redusert forventet vekst, men ikke i den siste perioden. Befolkningsveksten påvirker også dersom den avviker fra gjennomsnittet. Det har gitt et svakt negativt bidrag til arbeidsplassveksten i Midt-Telemark. Den nasjonale veksten, bransjesammensetningen og befolkningsveksten vil til sammen gi forventet vekst. Vist med den prikkede linjen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 2016
12 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
13 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Midt-Telemark har i noen perioder vært attraktivt for næringsliv. I andre perioder har Midt-Telemark ikke vært attraktiv De siste to årene har næringsutviklingen vært ganske dårlig Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
14 Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Midt-Telemark har hatt en svært god utvikling i basisnæringene. Besøksnæringene utviklet seg svakt fram til 2014, men har hatt over forventet vekst de siste to årene. Problemet er utviklingen i de regionale næringene, som bygg og anlegg og transport m.m Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten i Midt-Telemark (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt.
15 Notodden Nome Nome Skien Oslo Seljord Porsgrunn Notodden Seljord Skien Oslo Kongsberg Kviteseid Utpendling fra Midt-Telemark Innpendling fra Midt-Telemark Det er mye pendling til og fra Notodden og Nome, samt Seljord og Grenland. For Midt-Telemark er arbeidsplassutviklingen i disse stedene viktig. Men har vært svært dårlig.
16 Befolkning
17 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K3 2016K2 2017K1 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K4 2016K3 2017K2 Befolkningsutvikling , Norge Telemark MT 112, , Folketallet i Midt-Telemark Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100. Folketallet i Midt-Telemark har vokst. Veksten er langt bedre enn ellers i Telemark, men svakere enn landet.
18 Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 1, ,5 0, ,5-0, ,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 Befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Relativ befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Midt-Telemark har hatt mye innflytting og høy innvandring de to siste årene.
19 Strukturelle flyttefaktorer De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommuner blir det bedre nettoflytting. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Samlet sett er Midt-Telemark OK strukturelle betingelser for å få nettoflytting. Men svak arbeidsplassutvikling ellers i fylket har bidratt negativt. Innvandring Sentralisering Nabovekst Porsgrunn Skien Bamble Notodden Sauherad Siljan Bø Nome Seljord Kragerø Kviteseid Tokke Vinje Tinn Drangedal Hjartdal Nissedal Fyresdal Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting
20 Bostedsattraktivitet Bø har vært svært attraktivt som bosted. Sauherad har vært lite attraktivt. Men i sum har Midt- Telemark vært en svært attraktiv bostedskommune. Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Bø 8,4 Notodden Fyresdal Nissedal Kragerø Tinn Drangedal Seljord Porsgrunn Skien Nome Vinje Hjartdal Kviteseid Tokke Sauherad -3,1 Bamble Siljan Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Akershus i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 426 kommuner i landet.
21 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle regionene Innvandring Innvandring Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
22 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Sentralisering 250 De strukturelle flyttefaktorene tilsier at nettoflyttingen til Midt- Telemark blir litt lavere enn landsgjennomsnittet Sentraliseringseffekt Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
23 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i egen kommune har bidratt negativt etter Arbeidsplassvekst i nabokommuner har også bidratt negativt De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Midt- Telemark Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Midt- Telemark. Antall personer
24 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Flytting Sentralisering Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede Midt-Telemark har hatt høyere innflytting enn normalt i de siste tre årene Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
25 Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Bostedsattraktiviteten til Midt-Telemark har variert, men har vært skyhøy de siste tre årene Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
26 Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet
27 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1,0 0,8 0,6 Bø Midt-Telemark har vært attraktiv som bosted, men lite attraktiv for næringsliv 0,4 0,2 0,0 Notodden Fyresdal Kragerø Seljord Porsgrunn Midt-Telemark Nissedal Drangedal Skien -0,2-0,4 Nome Kviteseid Sauherad Bamble Hjartdal -0,6 Siljan -0,8-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet Attraktivitetsverdier for norske regioner
28 Utdanningsnivå og sysselsettingsgrad
29 ,0 Utdanning i den sysselsatte befolkningen 35,0 30,0 26,8 37,8 34,9 25,0 25,7 20,0 15,0 Ullensaker Norge 10,0 5,0 0,0 Utdanningsnivå i den sysselsatte befolkningen i Midt-Telemark og Norge
30 ,0 37,8 35,0 34,7 Utdanning i arbeidslivet 30,0 25,0 26,8 24,3 20,0 15,0 10,0 5,0 Serie1 Norge 0,0 Utdanningsnivå blant de som arbeider i Midt-Telemark og Norge
31 ,0 Utdanningsnivå blant inn- og utpendlere 40,0 35,0 38,1 37,3 Utdanningsnivået til innpendlere har økt sterkere enn utdanningsnivået til utpendlere. 30,0 25,0 20,0 Ser ut til at Midt-Telemark blir mindre attraktiv for folk med høyere utdanning. Alternativt har Midt-Telemark vært svært attraktivt for folk uten utdanning de siste tre årene. 15,0 10,0 5,0 0,0 Utdniva Utpendling Utdniva Innpendling
32 Differanse mellom utdanningsnivå utpendlere og innpendlere: Bamble -2,8-3,0-2,6-1,2-1,5-3,3-1,3-1,8-2,0-0,6-0,9-0,2-1,3-1,5-2,7-2,5-2,0 Bø 9,0 9,3 13,0 12,9 11,5 9,6 11,8 10,9 10,7 13,1 10,1 9,4 11,0 8,5 6,7 4,6 4,5 Drangedal -5,7-11,0-6,0-12,0-9,6-12,2-12,5-12,3-9,2-14,3-12,8-17,0-18,2-19,8-17,0-20,2-23,0 Fyresdal 10,5 6,3 2,3-5,5-0,7 3,1 9,4 8,5 4,5 1,2-1,3 0,3-5,5-10,3-3,5-0,6 4,9 Hjartdal -3,7-6,6-7,5-9,5-12,7-8,5-13,5-12,9-14,4-15,6-16,3-16,6-18,6-12,3-15,6-3,3-2,2 Kragerø 6,9 8,4 9,0 10,7 10,5 10,0 8,2 7,0 8,6 7,5 6,5 4,4 5,8 7,5 4,9 3,8 2,5 Kviteseid -0,4 1,6-0,5-1,0-1,6-1,3 0,7-3,0-6,2-9,2-7,3-4,6-6,4-5,3-5,1-2,2-1,8 Nissedal -19,3-20,5-10,7-8,1-1,9-11,5-6,6-11,6-9,4-6,1-3,1-6,1-5,4-5,0-0,1-2,7 2,8 Nome -9,2-10,5-12,8-12,9-13,7-10,1-11,8-9,0-10,0-10,5-6,1-8,7-8,5-4,7-5,0-9,3-7,5 Notodden -2,8-2,0-3,3-2,1-3,3-5,1-2,1-3,1-5,9-1,7-2,2-4,1-0,8-7,4-6,2-8,5-7,0 Porsgrunn 4,7 4,7 2,9 2,8 3,0 3,5 3,2 4,3 4,1 4,9 5,6 6,2 5,5 5,3 4,8 3,9 4,3 Sauherad -3,8-7,2-1,9-3,3 0,7-1,9-3,9-1,0-3,4-6,2-6,2-4,4-4,8-5,0-7,4-4,3-6,4 Seljord -0,2-3,0-6,7-1,3-2,9-1,2-6,5-1,5 1,6 4,9 5,1-0,4-1,5-1,4-2,9-0,4-3,6 Siljan -11,8-12,2-11,8-12,6-13,9-12,5-8,9-8,2-7,8-8,5-14,6-12,5-9,5-16,8-12,8-17,3-11,1 Skien -1,2-1,6-0,6-1,5-2,1-3,1-4,1-3,8-4,7-5,6-6,1-6,4-5,4-6,6-6,1-5,7-5,3 Tinn -0,5-3,4-9,6-5,6-5,8-9,0-2,7-4,9 3,8 0,4 0,0 1,2-2,9-2,9-4,3-0,3-0,7 Tokke -21,5-15,8-24,3-19,0-15,5-17,0-16,5-18,1-15,3-13,3-11,4-14,0-14,2-16,1-14,3-13,1-13,3 Vinje 1,2 0,5 3,5 0,1 1,6-2,8-8,0-5,9-8,5-9,2-4,6-3,1-11,8-11,0-17,8-17,2-14,3 Totalsum -0,2-0,5-0,6-0,8-0,8-1,3-1,4-0,9-1,3-1,1-1,2-1,5-1,5-2,2-2,6-2,9-2,4
33 Scenarier for Midt-Telemark Hva er vekstpotensialet?
34 Veksten i Midt-Telemark vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Midt-Telemark Midt-Telemark er en sentral kommune tett på store arbeidsmarkeder. Midt-Telemark har en næringsstruktur med mye besøksnæringer og lite regionale næringer. Midt-Telemarks attraktivitet: Midt-Telemarks attraktivitet som bosted Midt-Telemark attraktivitet for næringsliv
35 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 % 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1 0,5 Lav SSBs 4M Faktisk
36 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet Tre scenarier for Midt- Telemarks attraktivitet: 2,0 1,5 1,0 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 0,5 0,0-0,5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden
37 Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Høy attraktivitet Lav nasjonal vekst Nasjonal Scenario 4 Lav attraktivitet Lav nasjonal vekst Attraktivitet Scenario 1 Høy attraktivitet Høy nasjonal vekst vekst vkst Scenario 2 Lav attraktivitet Høy nasjonal vekst Høy vekst Lav attraktivitet
38 Normalscenariet: Hvis veksten i Norge blir omtrent som framskrevet av SSBs middelframsriving Da vil folketallet i Midt-Telemark kunne vokse til over innbyggere i 2030, hvis kommunen oppnår høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. SSB har en lavere vekst i folketallet enn dette i sin middelframskriving. Med nøytral attraktivitet vil folketallet øke til nesten Hvis attraktiviteten blir lav vil folketallet nesten ikke øke. Det blir uansett vekst Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M Faktisk Scenarier for folketallet i Midt-Telemark, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
39 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M Faktisk Hvis det blir lav vekst i Norge, vil Midt- Telemark i beste fall ha innbyggere i Med lav attraktivitet vil folketallet falle til Midt-Telemark må bli attraktiv, elles synker folketallet Scenarier for folketallet i Midt-Telemark lavvekst-scenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
40 Scenarier for arbeidsplassutvikling Midt-Telemark Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.
41 Scenarier for antall barn i skolealder Scenario 1 Scenario 4 Scenario 2 Scenario Det blir flere barn i skolealder hvis Midt- Telemark er attraktiv Faktisk Kan bli sterk nedgang med lav attraktivitet Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.
42 Scenarier for forsørgerbyrde Antall eldre vil vokse sterkt i Norge de neste årene. Forsørgerbyrden, antall personer i arbeidsdyktig alder (20-66) per person over 67, vil øke. Forsørgerbyrden øker i alle scenariene, men er Antall personer år per person over 66 år i ulke scenarier for Midt- Telemark og Norge.
43 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
44 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
45 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet
46 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
47 Hvordan skape attraktivitet? Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift X X X X X X X Ameniteter X X X X X X Omdømme X X X X X X Stedlig kultur og identitet X X X X X X Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
48 Hva er tillit på et sted? 1. Kompetanse Gjensidig tillit 2. Velvilje mellom aktører 3. Integritet + Optimisme Stedsidentitet
49 Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
50 Kommunen min er preget av en høy grad av tillit Fjell Lindås Meland Os 25 24,7 Høy generell tillit i Os. Lavest i Lindås ,3 9,7 5 3, Respondentene ble bedt om å angi om de var enige i dette fra en skala fra 1: helt uenig til 6: Helt enig.
51 OS Næringslivet er spesielt positive til kommunen. Kommunen har forholdvis lav tillit til næringslivet. Sterk stedsidentitet og høy optimisme. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
52 +0,53-0,29 Politikere +0,01 +0,20 +0,11 Ansatte +0,20 Regionalt tillitskart Bø Sauherad +0,40 +0,37 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,06 Regionale institusjoner: MTNU utvikling Nome
53 Kommunen min er preget av en høy grad av tillit Enig Os 4,66 Sauherad 66,7 Bø 4,56 Nome 69,5 Meland 4,32 Fredrikstad 72,6 Fjell 4,04 Bø 85,9 Nome 4,02 Os 82,7 Fredrikstad 3,97 Meland 78,3 Sauherad 3,92 Lindås 73,0 Lindås 3,83 Fjell 79,0 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
54 Bø Fredrikstad Nome Sauherad Høy tillit på stedet 4,6 4,0 4,0 3,9 Høy tillit til kommunepolitikerne 4,1 3,8 3,5 3,8 Høy tillit til Kommunens ansatte 4,4 4,4 4,3 4,3 Høy tillit til Næringslivet 4,0 3,8 3,9 3,9 Høy tillit til Fylkeskommunen 3,6 3,9 3,5 3,8 Høy tillit til MTNU 4,5 4,3 4,7 Vi gleder oss når det går bra i nabokommuner 4,9 4,4 4,8 5,0 Vi burde samarbeide mer med nabokommunene 5,1 5,3 4,9 5,2
55 Hvordan bli attraktiv? Høy grad av tillit generelt og mellom aktører som kommunepolitikere, administrasjon, næringsliv og folket er en forutsetning. På regionalt nivå også tillit mellom kommunene og det regionale nivået. Vilje til vekst og aksept av forandring som må til. Kontinuerlig forbedring, nyskaping og forandring i mange år, med innsats fra både kommune og næringsliv. Ingen fasit på hva som skaper attraktivitet. Hvert sted må finne sin egen oppskrift. Den bør ikke være den samme som alle andre steder.
56 Lykke til og takk for meg! Knut Vareide
Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne
Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerArbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerStåsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
DetaljerRegional analyse Indre Østfold. Minirapport
Regional analyse Indre Østfold Minirapport Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerØst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHva er attraktivitet?
Midt-Telemark Om tillit og attraktivitet - utvikling og scenarier Sammendrag av Knut Vareides presentasjon for Bø og Sauherad kommuner 28. november 2017 Hva er attraktivitet? Attraktivitet handler om stedets
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerRegional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018
Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerTillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)
Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold
DetaljerSogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerScenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv
Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerMeløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerVågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015
Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerRegional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE
Regional analyse Time 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 415 2017 Tittel: Regional analyse for Time 2017 Undertittel: Næringsutvikling,
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerSelje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015
Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.
DetaljerKan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke
Detaljer