Regional analyse Trysil. Minirapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse Trysil. Minirapport"

Transkript

1 Regional analyse Trysil Minirapport

2 Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Trysil. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Trysil uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 215. Tallene for 215 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 6 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.

3 Arbeidsplassutvikling Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil hadde en svært negativ utvikling fram til 214. Da var utviklingen langt svakere enn ellers i landet. Nå vokser antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil mer enn i resten av landet. Det er også bedre vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Trysil etter Offentlig Privat SUM Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Trysil. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 9,5 85,5 82,7 Arbeidsplassene er indeksert slik at 2=1. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 215. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.

4 Arbeidsplassutvikling Vokser mest: Kommunen Aktiviteter Forretningsmessig tjenesteyting Transport Synker mest: Landbruk Arbeidsplass-statistikken for landbruk er usikker. Den store nedgangen i registrerte arbeidsplasser i 216 trenger ikke å reflektere reelle endringer. Bransje Vekst Anna industri Landbruk Næringsmidler Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokal SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offfentlig SUM arbeidsplasser Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Trysil.

5 Arbeidsplassutvikling Trysil har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet av kommunene i Hedmark i 216. På landsbasis sank antall arbeidsplasser i næringslivet med,3 prosent i 216 Stange Trysil Rendalen Kongsvinger Tolga Åmot Tynset Ringsaker Eidskog Elverum Hedmark Os Engerdal Hamar Løten Alvdal Grue Åsnes Nord-Odal Folldal Stor-Elvdal Våler Sør-Odal 3, 2,3 1,7 1,1,7,4 -,1 -,1 -,6 -,6 -,8-1,1-1,6-1,7-1,9-2,7-2,9-3,8-4,3-4,4-4,4-4,5-6, Prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet fra 215 til 216.

6 Næringsstrukturen i Trysil i dag: Mye landbruk, men lokaliseringskvotienten er på vei ned. Mye av alle besøksnæringer, og Trysil får stadig større andel besøksnæringer. Landbruk Overnatting Aktivitet Anna industri Kommune Fylke Lokal Bygg og anlegg Handel Servering Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Transport Diverse Næringsmidler Gruve Utleie av arbeidskraft Teknisk/vitenskap Stat Verkstedindustri Agentur og Engros Fisk Tele og IKT 1,6 1,5 1,4 1,2 1,2 1,2 1,1,8,7,5,5,5,4,3,3,2,2,1,1, 2,8 3,1 3, Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Trysil.

7 Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Trysil, ville det gitt 3,1 % lavere vekst enn gjennomsnittet for landet. Bransjeeffekten er -3,1 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Trysil har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er derfor -7,7 %. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Trysil er det forventet at næringslivet skal vokse 1,9 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Hamar Elverum Kongsvinger Hedmark Stange Tynset Ringsaker Sør-Odal Åmot Løten Nord-Odal Trysil Åsnes Alvdal Eidskog Grue Folldal Våler Os Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Bransjeeffekt -7,2-3,5-4,7-6,9-5,3-8,9 Befolkningseffekt -6,5-1,5-3,2-6,9-6,1-3,7-4,4-1,6-2,5-3,9-4,6-7,7-14, -1,7-13, -11,4-13,2-3,5-3,7-1,1-9,1-9,5-6,6-7,3-8,2 -,8-1,6-3,6 -,9-5,3-4,8-4,6-4, -5,9-5,9-1,41,9-3,4-3,4-3, Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 27 til 216. Prosent.

8 Næringsattraktivitet Trysil var forventet å ha en vekst som var 1,9 prosentpoeng under gjennom-snittet. Veksten ble i stedet 13,2 prosentpoeng under snittet. Arbeidsplassveksten i Trysil har dermed vært 2,3 prosentpoeng under forventet. Det er en indikator for nærings-attraktivitet. Trysil har hatt en negativ næringsattraktivitet de ti siste årene. Tolga Alvdal Nord-Odal Ringsaker Stange Våler Os Eidskog Hedmark Løten Trysil Sør-Odal Hamar Elverum Grue Stor-Elvdal Åmot Tynset Åsnes Rendalen Kongsvinger Folldal Engerdal Struktur Næringsattraktivitet -2,3-1, Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet.

9 Drivkrefter for næringslivsvekst 1 Nasjonal vekst I utgangspunktet vil en kommune forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Trysil vil få med gjennomsnittlig vekst i næringslivet Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 215 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

10 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst 1 Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Trysil har bransjestrukturen vært negativ i de fleste årene, men har blitt positiv den siste perioden (etter oljekrisen) Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. Er negativ for Trysil Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

11 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske Dersom er et positivt avvik, har kommunen vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.

12 Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk I Trysil hadde næringslivet en periode med svært lav næringsattraktivitet mellom 211 og 215. I den perioden var veksten langt svakere enn forventet. Nå har veksten i næringslivet blitt bedre enn forventet. Den høye veksten i næringslivet er bedre enn forventet. Trysil er nå en attraktiv næringskommune Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Trysil, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt

13 Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Hvilke næringer som har hatt høyest og lavest attraktivitet har variert mye fra år til år i Trysil. 8, 6, 4, 2, Basis Besøk Regional I den siste perioden har besøksnæringene og de regionale næringene hatt bedre utvikling enn forventet, mens basisnæringene har hatt svakere utvikling enn forventet., - 2, - 4, - 6, I basisnæringene var det sterk nedgang i antall arbeidsplasser i landbruket. Disse - 8, tallene er usikre. - 1, Næringsattraktiviteten i Trysil (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt

14 Befolkning

15 Befolkningsutvikling Folketallet i Trysil sank med over 5 fra 2 til slutten av 3. kvartal 215. På det laveste var folketallet Siden 3. kvartal 215 har folketallet i Trysil vokst. På slutten av 2. kvartal 217 var det innbyggere i Trysil K4 2K4 21K4 22K4 23K4 K4 25K4 26K4 27K4 28K4 29K4 K4 211K4 212K4 213K4 214k K4 215K4 Folketallet i Trysil

16 Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Befolkningsveksten kan dekomponeres i tre: 1,5 1 Fødselsbalansen har vært negativ i alle perioder.,5 Netto innvandring har bidratt positivt, særlig i årene Trysil hadde netto innenlandsk utflytting mellom og 215. I 216 og første halvår 217 har Trysil fått netto innflytting fra andre deler av landet. Det er et sterkt positivt tegn. Den økte innenlandske innflyttingen tyder på at arbeidsplassveksten er god, eller at bostedsattraktiviteten har blitt bedre enn tidligere. -,5-1 -1,5-2 -2,5 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Befolkningsutvikling i Trysil dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1

17 Befolkningsutvikling Befolkningsendringene kan gjøres relative med å trekke fra gjennomsnittet for Norge. Da ser vi at den negative fødselsbalansen i Trysil har stor betydning. 1,5 1,5 -,5-1 -1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Innvandringen har vært vekselvis høyere og lavere enn gjennomsnittet. De siste 12 månedene har den vært lavere. Den innenlandske flyttingen har gjort at befolkningsveksten har vært bedre enn gjennomsnittet det siste året. -2-2,5-3 2K1 21K1 22K1 23K1 K1 25K1 26K1 27K1 Relativ befolkningsutvikling i Trysil, dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 28K1 29K1 K1 211K1 212K1 213K1 214K1 215K1 216K1 217K1

18 Strukturelle flyttefaktorer Størrelse Nabovekst Arb.m.integrasjon Konstantledd De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Trysil er litt større enn gjennomsnittet og tjente,3 % på det. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommunen blir det bedre nettoflytting. Trysil har lav arbeidsmarkedsintegrasjon og tapte 2,2 % på grunn av det. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. For Trysil var naboveksten negativ, tilsvarende,2 % Samlet sett er Trysil ugunstige strukturelle betingelser for å få tilflytting. Forventet nettoflytting til Trysil er 4,4 % lavere enn landet de siste ti årene. Hamar Løten Sør-Odal Ringsaker Kongsvinger Våler Elverum Nord-Odal Grue Åsnes Eidskog Tolga Os Tynset Åmot Alvdal Stor-Elvdal Trysil Rendalen Engerdal Folldal - 2,3 -,2-2,2 Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting ,

19 Bostedsattraktivitet Den relative nettoflyttingen skyldes da tre drivkrefter: 1. Strukturelle flyttefaktorer (som vist på forrige side). 2. Arbeidsplassvekst 3. Bostedsattraktivitet Trysil er forventet å ha 4,4 % svakere nettoflytting som landet ut fra de strukturelle flyttebetingelsene. Svak arbeidsplassutvikling reduserer forventet nettoflytting med ytterligere 3 %. Innflyttingen ble imidlertid 1,4 % bedre enn forventet. Trysil har dermed vært attraktiv for bosetting. Åmot Rendalen Elverum Tynset Åsnes Hamar Kongsvinger Trysil Nord-Odal Eidskog Stor-Elvdal Våler Stange Grue Folldal Engerdal Sør-Odal Løten Ringsaker Os Alvdal Tolga Struktur Arbeid Attraktivitet -3, -4,4 1, Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i perioden Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

20 Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag Fallende innvandring til Norge gir fallende nettoflytting til Trysil Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

21 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Struktur Trysils størrelse og beliggenhet tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn gjennomsnittet, tilsvarende 29 personer per år Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

22 Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til fra Trysil har lite å si for flyttingen. Det er fordi det pendles lite til andre kommuner Nasjonalt bidrag Struktur Nabovekst Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

23 Arbeidsplassvekst år for år i Trysil, splittet i relativ vekst og nasjonal vekst. Arbeidsplassvekstens bidrag til flytting. Det er den relative arbeidsplassveksten som teller for flyttingen, dvs om veksten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Den relative veksten er vist til venstre. Effekten av arbeidsplassvekst varer i tre år. Flyttetallene i 216 påvirkes av den relative arbeidsplassveksten i 214, 215 og 216. Vi kan se at arbeidsplassveksten i Trysil bidro til ekstra innflytting i 216. Det er første gang siden 23.

24 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Forventet flytting Struktur Nabovekst Arbeidsplassveksten i Trysil bidro negativt mellom 25 og 215, men positivt i De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Trysil Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

25 Bostedsattraktivitet 15 Nasjonalt bidrag Arbeid Flytting Struktur Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. 1 5 Trysil fikk mer innflytting enn normalt i Trysil var en attraktiv bostedskommune i Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

26 Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Struktur Nabovekst Flytting Den positive næringsattraktiviteten i Trysil tilsvarte 4 ekstra innflyttere i 216. Så langt i 217 er det enda bedre flyttetall. Det ser ut til at den positive utviklingen fortsetter Drivkrefter for nettoflytting i Trysil. Antall personer.

27 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet,8,6 Mange kommuner i Hedmark har vært attraktive som bosteder, men lite attraktiv for næringsliv de ti siste årene. Trysil er en av dem. Trysil hadde imidlertid svært høy attraktivitet både som bosted og for næringsliv i 216. Hvis det fortsetter vil det skape langt høyere befolkningsvekst de neste årene.,4,2, -,2 -,4 -,6-4, -3, -2, -1,, 1, 2, 3, 4, Næingsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden

28 Scenarier for Trysil

29 Veksten i Trysil vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Trysil Trysil er en middels stor kommune med svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon vil få høyere innflytting enn gjennomsnittet alt annet likt. Trysil har mye besøksnæring. Blir gradvis mer avhengig av at denne næringen går bra. Trysils attraktivitet: Trysils attraktivitet som bosted Trysils attraktivitet for næringsliv

30 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til,2 % 1,2 1,,8,6,4,2, Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1,5 Lav SSBs 4M Faktisk

31 Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 2 15 Tre scenarier for Trysils attraktivitet: 1 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 5-5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden

32 Trysils flytteprofil I scenariene legger vi inn at Trysil beholder sin flytteprofil, dvs hvordan de som flytter fordeler seg på alder og kjønn. I figuren ser vi hvordan de som har flyttet ut og inn av Trysil de ti siste årene fordelers seg på alder. Trysil har netto utflytting mellom 18 og 28 år. Men der et også mange i 2-årene som flytter inn til Trysil. Det er netto innflytting av folk over 3 og barn. Trysil har også relativt høy innflytting i aldersgruppen Utflytting Innflytting,5,1,15,2 Inn- og utflytting til Trysil

33 Normalscenariet: Hvis innvandring og fruktbarhet blir som framskrevet av SSB Dersom Trysil er middels attraktiv for bosetting og næringsliv vil folketallet vil synke med neste 5 fram til 23, og ende opp i 6 74 innbyggere. Dersom attraktiviteten blir lav kan nedgangen i folketallet bli neste 1 innbyggere de neste 13 årene Norm Høy Lav Faktisk Med høy attraktivitet både for bosetting og næringsliv kan Trysil få en vekst på neste 3 innbyggere fram til 23. Trysil har høy attraktivitet i 216, som faktisk er bedre enn høyattraktivitetsscenariet Scenarier for folketallet i Trysil, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.

34 Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB 75 7 Norm Høy Lav Faktisk 769 Med lavere nasjonal vekst vil Trysil i beste fall opprettholde folketallet, dersom attraktiviteten er høy både for bosetting og næringsliv Nedgangen kan da i verste fall bli på over 1 2 innbyggere fram til Scenarier for folketallet i Trysil lavvekstscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv i Trysil.

35 Antall barn i «worst case»-scenario I scenariet med lav nasjonal vekst og svak attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke fra 659 til 455. Antall barn i førskolealder vil synke fra 322 til Antall -5 Antall Antall barn i «best case»-scenario I scenariet med nasjonal vekst og fruktbarhet som SSB framskriver og høy attraktivitet i Trysil, vil antall barn i grunnskolealder synke litt fram til 224, før antallet begynner å stige. Antall barn i førskolealder vil øke fram til Antall -5 Antall

36 Oppsummering Trysil hadde en sterk vekst i antall arbeidsplasser i 216, både i næringslivet og offentlig sektor. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Trysil har blitt bedre etter oljekrisen. Veksten i næringslivet er likevel høyere enn forventet. Trysil hadde derfor høy næringsattraktivitet i 216. Samtidig har flyttetallene til Trysil blitt langt bedre og folketallet økte i 216. Trysil har nå netto innflytting fra andre kommuner i Norge i tillegg til netto innvandring. Noe av de bedrede flyttetallene kan tilskrives at arbeidsplassveksten har blitt god. Men flyttetallene har bedret seg mer enn forventet. Trysil har dermed også vært attraktiv som bosted i 216. Framtidig vekst i Trysil vil bli påvirket av endringer i nettoinnvandring til Norge og fruktbarhet. Det kan se ut til at både nettoinnvandring og fruktbarhet utvikler seg langt svakere enn tidligere antatt, blant annet i SSBs middelframskriving. Det vil gjøre det vanskeligere for Trysil å oppnå vekst i folketallet. På den annen side er Trysils attraktivitet for både næringsliv og bosetting svært høy i 216. Hvis denne høye attraktiviteten opprettholdes vil det bety mye for befolkningsveksten i de neste årene.

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016 Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Besøk Uheldig struktur Basis Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Regional analyse for Glåmdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015

Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015 Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2016

Regional analyse for Buskerud 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel:

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015 Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse for Lister 2016

Regional analyse for Lister 2016 Regional analyse for Lister 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 70/2016 Tittel: Regional analyse for Lister

Detaljer