Næringsanalyse Lørenskog

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse Lørenskog"

Transkript

1 Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004

2 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i sammenliknet med et sett referansekommuner:,, Aurskog-Høland,, og. Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person. 28. november 2004 Knut Vareide 2

3 - Næringsanalyse - FORORD 2 BEFOLKNING 5 Folketallsutvikling Befolkningsutvikling i og referansekommunene 5 Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner 6 Befolkningsendringer siste år 6 NÆRINGSSTRUKTUR 7 Næringsstruktur i 7 Sysselsetting i hovednæringer 7 SYSSELSETTING 8 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 8 Endringer i den private sysselsettingen etter Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 9 PENDLING 10 Pendling ut fra 10 Pendling inn til 10 Netto pendling 11 Endringer i netto pendling 11 VEKST 12 Omsetningsvekst Vekst i og andre kommuner 12 Andel vekstforetak i 13 Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner 13 3

4 - Næringsanalyse - Andel vekstforetak i og nabokommuner 14 Andel vekstforetak bransjevis 14 NYETABLERINGER 15 Utvikling nyetableringer 15 Etableringsfrekvens i og referansekommuner 15 Etableringsfrekvens i perioden Etableringer i ulike næringer 16 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i 17 Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge 17 LØNNSOMHET 18 Lønnsomhetsutvikling 18 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 18 Lønnsomhet i og referansekommuner 19 Bransjevis lønnsomhet 19 Egenkapital i næringslivet 20 Egenkapital i og referansekommuner 20 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 21 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 22 Utvikling av næringslivsindeksen i 22 4

5 - Næringsanalyse - BEFOLKNING Figur 1: Utviklingen av folketallet i Datakilde: SSB. Folketallsutvikling Antall innbyggere i har steget jevnt og trutt siden Det har vært en vekst i folketallet hvert eneste år i denne perioden. Veksten i folketallet tilsvarer mer enn en prosent pr år, og folketallet har økt fra i 1986 til i Dette er 26,4 prosent på 19 år. Befolkningsutvikling i og referansekommunene Aurskog- Høland Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1 jan 1986 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner. har den sterkeste befolkningsveksten etter 1986 av kommunene på Nedre Romerike., og har nesten samme vekst i folketallet. og særlig Aurskog-Høland har svakere vekst enn de andre kommunene på Nedre Romerike. Figur 2: Folketallsutvikling i og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan1986=100. Datakilde: SSB. 5

6 - Næringsanalyse Enebakk Aurskog- Høland 16,8 % 15,8 % 13,8 % 11,8 % 10,7 % 9,4 % 7,4 % 5,2 % Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3. Veksten i befolkningen i i de siste ti år er på 10,7 prosent. Dette er lavere enn,, Enebakk og, men høyere enn, Aurskog- Høland og. Veksten i folketallet i må likevel karakteriseres som sterk, med over en prosent vekst pr år i gjennomsnitt. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan Datakilde: SSB. 0,2 0,8 0,9 0,9 1,2 1,5 1,7 Naturlig Innenlands flytting Innvandring Aurskog- Høland -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 4: Befolkningsendring i 2003, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsveks i Datakilde: SSB. Befolkningsendringer siste år Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2003 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands. En kan se at veksten i befolkningen i i 2003 var på 0,9 prosent. Det viktigste bidraget til denne veksten var den naturlige tilveksten, det vil si antall fødte minus antall døde. Det var også en del innflytting fra utlandet til. Den innenlandske flyttebalansen mellom og resten av landet var imidlertid negativ. Det flyttet flere personer ut av til andre deler av landet enn den andre veien. En kan se at kommuner som,, og Aurskog-Høland har høy innenlands innflytting. Negativ innenlands flyttebalanse kan bety av kommunen ikke er attraktiv, eller at det er lav boligbygging. 6

7 - Næringsanalyse - NÆRINGSSTRUKTUR Bygg og anlegg 9 % Industri 19 % Primær 2 % Handel 38 % Pers tjeneste 5 % Forr tjeneste 11 % Finans 4 % Transport 8 % Hotell & rest 4 % Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i på hovednæringer i Datakilde: SSB. Næringsstruktur i Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Handelen står for 38 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet i. Handel omfatter både detalj og en gros. Industrien står for 19 prosent. Handel og industri er de viktigste næringene i, og over halvparten av den private sysselsettingen er her. Industri Bygg og anlegg Nedre Romerike Norge 4,6 10,7 Sysselsetting i hovednæringer Handel Hotell & rest Transport Finans Forr tjeneste Pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm 2,1 1,5 3,8 3,9 5,1 5,7 4,6 25,6 32, Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i på hovednæringer, både privat og offentlig, Datakilde: SSB. I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat. I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. har svært mange arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester. Andelen arbeidsplasser innen handel er også langt over landsgjennomsnittet. I de andre hovednæringene er det få arbeidsplasser, spesielt lav andel er det i forretningsmessig tjenesteyting og finans. 7

8 - Næringsanalyse - Sysselsetting Privat Offentlig Antall arbeidsplasser i prosent av folketall Aurskog_Høland Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, Datakilde: SSB. Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid. I figur 7 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i og referansekommuner. har relativt mange arbeidsplasser i forhold til folketallet, bare har flere arbeidsplasser. har spesielt mange arbeidsplasser i offentlig sektor. -4,2-3,6-2,4-1,8 2,4 3,0 6,7 9,6 Enebakk Aurskog_Høland Figur 8: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden Datakilde: SSB. Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 Figur 8 viser endringen i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i og sammenliknbare kommuner. hadde en nedgang i antall ansatte i privat næringsliv på 751, en økning i 2002 på 378 og en nedgang igjen i 2003 på 201. I hele perioden sank den private sysselsettingen i med 3,6 prosent. Dette er dårligere enn alle referansekommunene, unntatt. 8

9 - Næringsanalyse - Helse- og sosial Pers tjeneste Offentlig adm Finans/eiendom Undervisning Transport Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 9 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert. Forr tjeneste Bygg og anlegg Hotell & rest Handel Industri Figur 9: Endringer i antall arbeidsplassr i fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Finans/eiendom Helse- og sosial Bygg og anlegg Nedre Romerike Norge Pers tjeneste Offentlig adm Undervisning Transport Forr tjeneste Handel Hotell & rest Industri -18,3 % -32,5 % -60 % -40 % -4,0 % -7,3 % -7,4 % -9,0 % -20 % 10,8 % 9,3 % 1,3 % 0 % 20 % 32,1 % 21,9 % Figur 10: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. 40 % 60 % 80 % Det er sterk vekst i sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester (offentlig) og personlig tjenesteyting. Antall ansatte i helse- og sosialtjenester økte med 468 fra 2000 til Også innen offentlig administrasjon, finans/eiendom og undervisning økte antall arbeidsplasser i dette tidsrommet. Industrien hadde en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Det forsvant over 771 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i med Nedre Romerike og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. har en svært sterk økning i antall arbeidsplasser innen personlig tjenesteyting. Også innenfor finans/eiendom har det vært en økning, men mindre enn regionen for øvrig. har høyere vekst i sysselsettingen innenfor helse og offentlig administrasjon enn region- og landsgjennomsnitt. Nedgangen innenfor forretningsmessig tjenesteyting, handel, bygg og anlegg, hotell og restaurant og særlig industri har vært sterkere enn regions- og landsgjennomsnittet. 9

10 - Næringsanalyse - Pendling Oslo Bærum Ullensaker Asker Pendling ut fra I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra vist. Oslo sysselsetter desidert flest personer fra, hele 7769 personer bosatt i pendler til Oslo. Det er færre som arbeider i egen kommune, sysselsetter også mange fra, Deretter er det Bærum, Ullensaker,, og Asker som sysselsetter flest Figur 11: Antall personer som bor i, og som har arbeidssted i andre kommuner, Datakilde: SSB. Oslo Det er stadig færre fra som pendler til Oslo. Dette er på grunn av at sysselsettingen i Oslo har sunket i de siste årene. Vi finner ikke særlig stor økning i de andre kommunene som kompenserer for den synkende pendlingen til Oslo, noe som innebærer at antall sysselsatte personer bosatt i har sunket i de siste årene. Ullensaker Aurskog- Høland Nes Figur 12: Antall personer som bor utenfor, og som har arbeidssted i, Datakilde: SSB. Pendling inn til Antall personer som pendler inn til fra ulike kommuner er vist i figur 12. Det er generelt færre som pendler inn til enn som pendler ut. Det er Oslo som har suverent flest arbeidstakere som pendler til. Deretter følger, og Ullensaker. Det er et generelt trekk på Østlandet at svært mange, over personer, pendler til Oslo. Dette forplanter seg i hele regionen, slik at den generelle pendlingsretningen går i fra periferien og mot Oslo. 10

11 - Næringsanalyse - Netto pendling Aurskog- Høland -70,3-49,3-56,5-33,3-35,8-8,9 3, Figur 13: Netto innpendling i prosent av arbeidsstyrken Datakilde: SSB. Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. I figur 13 ser vi netto innpendling i og sammenliknbare kommuner. har et underskudd på 8,9 prosent. Det betyr at 8,9 prosent av arbeidsstyrken (netto) pendler ut av kommunene. Av de andre kommunene i regionene er det bare som har et overskudd på arbeidsplasser. De andre kommunene har alle et langt større underskudd enn. Endringer i netto pendling 2,6 2,9 Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. I figur 14 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. Aurskog- Høland 0,8 0,7 De fleste kommunene på Nedre Romerike har forbedret netto pendling. Dette innebærer av veksten av arbeidsplasser har vært sterkere enn veksten i sysselsatte personer som bor i kommunen. -2,9-0,3 0,4 og har begge en reduksjon i antall arbeidsplasser, og har dermed forverret forholdet mellom arbeidsplasser og arbeidstakere i kommunen Figur 14: Prosentvis endring av netto innpendling i prosent av antall arbeidstakere, Datakilde: SSB. 11

12 - Næringsanalyse - Vekst Prosentvis vekst i omsetnin Det er mange alternative måter en kan måle vekst i næringslivet på. I denne rapporten vil vi først se på samlet vekst i omsetning, og dernest se på prosentvis andel vekstforetak i et område. Omsetningsvekst AKERSHUS 5,5 2,4 5,2 3,1-8,6 2,0 Norge u olje 9,9 0,3 8,2 2,7-0,9 2,9 11,1 6,3 9,8 8,1 7,8 2,9 Figur 15: Prosentvis vekst i den samlede omsetningen alle regnskapspliktige foretak. Datakilde: Foretaksregisteret. Utviklingen i foretakenes samlede omsetning i perioden er vist i figur 15. Foretakene i har hatt høyere omsetningsvekst enn gjennomsnittet for Akershus og Norge i alle år, unntatt i Ullensaker Gjerdrum Aurskog_Høl Hurdal Nes Eidsvoll Nesodden Enebakk Vestby Ski Nannestad Ås Asker Oppegård Bærum Frogn \ -0,2-0,7-2,6-4,1 7,5 7,0 6,4 6,2 4,7 4,7 4,3 3,9 3,3 3,0 3,0 2,9 2,7 1,7 1,6 1,5 1,0 0, Figur 16: Prosentvis årlig vekst i samlet omsetning, gjennomsnitt for Datakilde: Foretaksregisteret. Vekst i og andre kommuner Vekst i samlet omsetning i næringslivet i kommuner fra år til år kan variere som følge av forskjellige tilfeldige faktorer. Dette gjør at det kan være mer hensiktsmessig å se på gjennomsnittlig omsetningsvekst over en lengre periode, f eks fem år som i diagrammet til høyre. Det kommer da fram at har hatt en sterk vekst i næringslivets omsetning i de siste fem årene, på hele syv prosent årlig. Bare Ullensaker kommune har hatt sterkere vekst av kommunene i Akershus. De øvrige kommunene i Nedre Romerike har varierende vekst. Aurskog Høland har nesten like sterk vekst som, mens har nedgang i omsetningen i de siste fem årene. 12

13 - Næringsanalyse Akershus Norge Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i En annen metode for å måle næringslivsvekst i et område, er å måle andelen vekstforetak i et område. Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i, Akershus og Norge i perioden hadde tidlig i perioden en høy andel vekstforetak, på høyde med gjennomsnittet for Akershus og over landsgjennomsnittet. I de siste årene har hatt en lav andel vekstforetak. I 2003 hadde 30,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Akershus og Norge var 34,1 og 34,3 prosent Aurskog-Hø Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner I diagrammet er andelen vekstforetak i i perioden sammenliknet med andre kommuner i Nedre Romerike. Det er vanskelig å se noe klart mønster, ettersom disse kommunenes interne rangering veksler fra år til år. Hvis vi beregner et gjennomsnitt for de siste fem årene, har Aurskog-Høland og flest vekstforetak, mens og har lavest andel vekstforetak. 13

14 - Næringsanalyse Aurskog- Høland snitt siste 5 år ,3 26,8 33,4 33,3 33,0 30,4 34,8 33,5 32,9 36,4 36,6 34,2 39,7 39, Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i og nabokommuner Andelen vekstforetak i i 2003 kan sammenliknes med de andre kommunene i Nedre Romerike, slik som vist i figuren. Landsgjennomsnittet i 2003 var på 34,3 prosent. Det er bare av kommunene i Nedre Romerike som har høyere andel vekstforetak enn gjennomsnittet for Norge. De andre kommunene har lavere andel vekstforetak. Også i et femårs perspektiv har kommunene i Nedre Romerike relativt svak vekst. Kommunene og Aurskog Høland har noe bedre vekst enn gjennomsnittet for Norge (37,5 prosent), mens de andre kommunene er under gjennomsnittet. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Norge ,3 26,8 30,6 30,0 31,9 31,0 29,8 34,0 37,4 36,4 36,2 40,8 40,0 39, Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak bransjevis De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 20. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i sammenliknet med landsgjennomsnittet. I er det transportnæringen, og bygg og anlegg som har flest vekstforetak, mens det er lavest andel vekstforetak i industri og handel. Andelen vekstforetak i er lavere enn tilsvarende andel på landsbasis i fem av syv bransjer. Innen transport og hotell og restaurant har flere vekstforetak enn resten av landet. 14

15 - Næringsanalyse - 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Norge Akershus Figur 21: Etableringsfrekvens i, Akershus og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Utvikling nyetableringer For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak. hadde høyere etableringsfrekvens enn både Akershus og landsgjennomsnittet i 1997, 2001 og 2002, men lavere etableringsfrekvens i 1999 og I 2003 hadde samme etableringsfrekvens som Akershus, men lavere enn landsgjennomsnittet. 5,0 6,9 6,6 7,0 7,1 6,7 7,9 7,3 7,8 7,6 8,3 7,9 6,9 7,5 7,1 7,7 7,9 7,6 7,6 7,5 7,6 8,4 Gjerdrum 12,6 Nannestad 10,5 Nes 9,3 9,2 8,9 Ullensaker 8,5 7,7 Aurskog_Høland 7,6 Nesodden 7,4 Vestby 7,2 7,2 Bærum 7,2 7,2 Ås 7,0 Eidsvoll 6,7 Asker 6,6 Enebakk 6,5 Oppegård 6,5 Ski 6,3 5,9 Frogn 5,6 Hurdal 4, Etableringsfrekvens i og referansekommuner I figuren er etableringsfrekvensen i sammenliknet med referansekommuner og andre kommuner i Akershus. hadde nest lavest etableringsfrekvens sammenliknet med de andre kommunene i Nedre Romerike, men omtrent middels i forhold til Akershus. Etableringsfrekvensen i i 2003 var 7,2 prosent, det vil si at det ble registrert 111 nye foretak, og at det var 1537 eksisterende foretak i kommunen. Figur 22: Etableringsfrekvens i Tallene helt til venstre angir gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden Datakilde: Foretaksregisteret. 15

16 - Næringsanalyse - Gjerdrum Bærum 8,4 8,3 Etableringsfrekvens i perioden Asker Ullensaker Ås Nannestad Nes Nesodden 7,9 7,9 7,9 7,8 7,7 7,6 7,6 7,6 7,6 7,5 7,5 Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 23, hvor gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden er målt for og referansekommuner. Eidsvoll Aurskog_Høl Oppegård Ski Frogn Vestby Enebakk Hurdal 5,0 7,3 7,1 7,1 7,0 6,9 6,9 6,7 6,6 Her kommer litt bedre ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er middels i forhold til referansekommuner, og litt over middels blant kommunene i Akershus Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringer i ulike næringer Handel Forretningsm. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri I figur 24 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det er desidert flest etableringer innen forretningsmessig tjenesteyting og handel. Omtrent 65 prosent av etableringene er i disse bransjene. Dette er imidlertid de bransjene hvor det generelt er flest foretak. Hotell og restaurant Transport Primær Her må det påpekes at det er mange som etablerer ny virksomhet uten å registrere foretaket i foretaksregisteret. Dette gjelder spesielt etableringer av enkeltmannsforetak i de tjenesteytende næringene. Figur 24: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i i Datakilde: Foretaksregisteret. 16

17 - Næringsanalyse - Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Handel 7,4 % 9,3 % 17,1 % Etableringsfrekvenser i hovednæringer i I figur 25 ser vi etableringsfrekvensene i de ulike hovednæringene i. Forretningsm. tjenesteyting Industri Bygg og anlegg Transport 3,2 % 7,1 % 6,8 % 5,5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 25: Etableringsfrekvenser i innenfor hovednæringer i Datakilde: Foretaksregisteret. Selv om det er mange nyetableringer innen handel og forretningsmessig tjenesteyting i, er etableringsfrekvensen omtrent middels. Dette skyldes at det er mange foretak fra før i disse bransjene. Hotell og restaurantnæringen har klart høyest etableringsfrekvens. Andre undersøkelser har vist at det også er mange nedleggelser i denne bransjen, og dette er sannsynligvis også tilfelle i. Hotell og restaurant Norge 11,1 % 17,1 % Bransjevis etableringsfrekvens i og Norge Personlig tjenesteyting Handel Forretningsm. tjenesteyting Industri Bygg og anlegg Transport 9,3 % 8,4 % 7,4 % 7,3 % 7,1 % 7,9 % 6,8 % 5,8 % 5,5 % 7,9 % 3,2 % 5,9 % Hvis vi sammenlikner de bransjevise etableringsfrekvensene i med landsgjennomsnittet, får vi et resultat som vist i figur 26. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet innen hotell og restaurant, personlig tjenesteyting, handel og industri. Etableringsfrekvensen er lavere innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og transport. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 26: Etableringsfrekvens i innenfor hovednæringer, sammenliknet med tilsvarende etableringsfrekvens for Norge, Datakilde: Foretaksregisteret. 17

18 - Næringsanalyse Akershus Norge Lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har overskudd. Næringslivet i har i hatt høyere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle årene etter 1997, unntatt i De fleste årene har andelen lønnsomme selskap i ligget under nivået for Akershus. Figur 27: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2003 hadde 67,8 prosent av foretakene i overskudd. Tilsvarende andel i Akershus er 68,7, mens landsgjennomsnittet er 66,8 prosent Enebakk Aurskog-Høl Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner I figur 28 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i sammenliknet med de andre kommunene i Nedre Romerike. I diagrammet er kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge benyttet Figur 28: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har stort sett vært blant de kommunenes med lavest andel lønnsomme foretak., og Enebakk har hatt best lønnsomhet i de siste årene. Enebakk har vært rangert blant de mest lønnsomme kommunene i hele perioden. har vært rangert mellom 92 og 175 i perioden etter Dette plasserer i øvre halvdel av kommunene i Norge når det gjelder lønnsomhet. 18

19 - Næringsanalyse Aurskog_Hø 2003 snitt siste 5 år 66,3 68,1 67,8 66,7 64,9 71,1 72,6 69,8 71,7 70,5 67,5 66,9 69,0 67, Figur 29: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet i og referansekommuner I Figur 29 er lønnsomheten i og referansekommunene illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden og hadde den høyeste andelen overskuddsforetak i næringslivet i 2003, og disse kommunene hadde også den beste lønnsomheten i siste femårsperiode. Næringslivet i er litt under middels lønnsomt i forhold til Nedre Romerike, men litt over middels lønnsomt dersom vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. er rangert som nr 140 av 434 kommuner når det gjelder lønnsomhet i siste fem år. Bransjevis lønnsomhet Personlig tjenesteyting Forretningsm. tjenesteyting Norge ,5 67,0 68,1 69,0 Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene. Transport Hotell og restaurant Handel 73,3 64,6 70,0 52,9 69,1 66,6 Av figur 30 kan vi se at næringslivet i er mer lønnsomhet enn landsgjennomsnittet i transport, hotell og restaurant og handel. I de andre bransjene er næringslivet i mindre lønnsomt enn landsgjennomsnittet. Bygg og anlegg Industri 66,7 63,8 65,2 72, Figur 30: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Datakilde: Foretaksregisteret. Både innen transport og særlig hotell og restaurant er det en svært høy andel vekstforetak i. Det er imidlertid ganske få foretak i disse bransjene i, slik at dette kan være basert på tilfeldigheter. 19

20 - Næringsanalyse - 86,0 % 85,5 % 85,0 % 84,5 % 84,0 % 83,5 % 83,0 % 82,5 % 82,0 % 81,5 % 81,0 % Akershus Norge Egenkapital i næringslivet Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital. I figur 31 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for, Akershus og Norge. Figur 31: Andel foretak med positiv egenkapital i, Akershus og Norge i perioden Datakilde: Foretaksregisteret Gjerdrum Oppegård Ski Nannestad Enebakk Ullensaker Hurdal Bærum Asker Aurskog_Høland Nesodden Vestby Frogn Nes Eidsvoll Ås 79,9 % 83,4 % 83,4 % 83,3 % 82,4 % 85,4 % 85,0 % 85,0 % 84,5 % 84,4 % 86,6 % 86,5 % 86,5 % 86,3 % 86,2 % 86,1 % 86,0 % 85,9 % 88,0 % 87,6 % 87,6 % 87,5 % 75 % 80 % 85 % 90 % Figur 32: Andel foretak med positiv egenkapital i Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. har med unntak av 1999 hatt høyere andel foretak med positiv egenkapital enn landsgjennomsnittet, men lavere andel enn gjennomsnittet for Akershus. I 2003 var forskjellen mellom og gjennomsnittet for Akershus svært liten. Egenkapital i og referansekommuner Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i med referansekommunene, slik som i figur 32. I har 85,4 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er et middels nivå i forhold til de andre referansekommunene, og også middels i forhold til de andre kommunene i Akershus. I forhold til de andre kommunene i landet, er rangert som nr 170 av 434 kommuner. 20

21 - Næringsanalyse Ullensaker Bærum Asker Oppegård Ski Hurdal Vestby Gjerdrum Aurskog_Høland Ås Enebakk Nannestad Nes Nesodden Eidsvoll Frogn 4,2 4,0 4,8 4,7 4,7 4,5 4,5 4,4 5,2 5,1 5,1 5,1 5,0 4,9 4,9 5,5 5,5 5,3 5,3 5,9 5,7 6, Figur 33: Rangering av næringslivet i kommunene i Akershus, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre. Næringslivsindeksen Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. I figur 33 er næringslivet i kommunene i Akershus rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. er rangert som nummer åtte i Akershus. s rangering blant landets 434 kommuner er 158, dvs en del bedre enn middels. Det er bare av kommunene på Nedre Romerike som har høyere score på næringslivsindeksen enn. De andre kommunene i regionen rangeres enten rundt gjennomsnittet (Aurskog- Høland, og ) eller blant de laveste ( og ). 21

22 - Næringsanalyse - De fire indikatorene i næringslivsindeksen Snitt 5 år 8,0 7,6 5,9 5,4 5,0 5,0 4,6 Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Størrelse I figur 34 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i vist for 2003, og for gjennomsnitt for Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for Næringslivet i skårer best når det gjelder lønnsomhet. Når det gjelder indikatoren for nyetableringer er poengsummen 5,0 som er median blant kommunene i Norge. Figur 34: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 i. Indikatoren for vekst er under gjennomsnittet i skårer klart dårligere i 2003, enn for gjennomsnittet de siste fem årene på alle delindikatorene Utvikling av næringslivsindeksen i Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 5 ser vi hvordan næringslivet i er rangert i hvert av årene Figur 35: Rangeringen av næringslivets utvikling i, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge. 158 Rangeringen i 2003 som nr 158 av 434 kommuner er den dårligste plasseringen som næringslivet i har oppnådd i de seks siste årene. 22

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Næringsanalyse for Skedsmo

Næringsanalyse for Skedsmo Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 24/2008 TF-arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport: 24-2008 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Næringsanalyse for Lørenskog

Næringsanalyse for Lørenskog Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 04/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 04-2009 Forfatter : Knut Vareide Dato: 20. Januar

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Follo Næringsanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 59-2009 1 TF-notat Tittel: Næringsanalyse TF-notat nr: 59/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 9. desember 2009

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Kragerø

Næringsanalyse for Kragerø Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 51/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 51/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5. desember 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 35 ISBN: 978-82-7401-331-5

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 23/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse for Årdal

Næringsanalyse for Årdal Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 37/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 37/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 20. oktober 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISBN: 978-82-7401-316-2

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 58/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 58/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 36/2008 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Befolkning... 4 Arbeidsplasser og næringsstruktur... 7 Pendling...

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 57/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 57/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 23/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 23-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-arbeidsrapport nr. 35/28 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapp nr: 35-28 Forfatter(e):

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse Akershus

Næringsanalyse Akershus Næringsanalyse Akershus Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 20/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Næringsanalyse for Trondheimsregionen

Næringsanalyse for Trondheimsregionen Næringsanalyse for sregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet mot -, s- og regionen KNUT VAREIDE TF-notat nr. 15/29 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for sregionen TF-notat nr:

Detaljer

Næringsanalyse for Notodden

Næringsanalyse for Notodden Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 22/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 22-2008 Forfatter(e):

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den åttende

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer