Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden Delrapport for Buskerud

Transkript

1 Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr

2 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen i Buskerud 6 Buskerud i forhold til andre fylker 6 Lønnsomhet 7 Lønnsomhet i 2002 alle fylker 7 Lønnsomhetsutvikling landsdeler 7 Lønnsomhetsutvikling i Buskerud 8 Lønnsomhet regionvis 8 Bransjevis lønnsomhet 9 De mest lønnsomme enkeltbransjene 9 De minst lønnsomme enkeltbransjene 10 Bransjevis lønnsomhet i Buskerud 10 Lønnsomhet i kommunene i Buskerud 11 Egenkapital 11 Egenkapital regionvis 12 Egenkapital kommunevis 12 Vekst 13 Omsetningsvekst Omsetningsvekst i de ulike fylkene 13 Omsetningsvekst i hovednæringer 14 Enkeltbransjer med sterk vekst Enkeltbransjer med sterk vekst Databransjens utvikling 15 Omsetningsvekst i Buskerud Omsetningsvekst i ulike næringer i Buskerud 16 Omsetningsvekst i regionene i Buskerud 17 Omsetningsvekst i kommunene i Buskerud 17 Sysselsetting og næringsstruktur 18 Næringsstruktur i Buskerud 18 Strukturelle endringer 19 Enkeltbransjer med sterk vekst i sysselsetting 20 2

3 Enkeltbransjer med sterk nedgang i sysselsetting 20 Strukturendringer i Buskerud 21 Næringsstruktur i regionene 21 Nyetableringer 22 Nyetableringer i Norge Nyetableringer i fylkene 22 Nyetableringer i ulike hovednæringer 23 Nyetableringer i Buskerud 23 Enkeltbransjer med høy etableringstakt 24 Enkeltbransjer med høy dødelighet 24 Nyetableringer regionvis 25 Etableringsfrekvens i kommunene i Buskerud 25 Pendling 26 Pendlingsmønstre på Østlandet 26 Endringer i antall arbeidsplasser 26 Netto pendling i kommunene i Buskerud 27 Nettopendling i kommunene i Buskerud, prosent 27 Rangering av næringslivet i kommunene 28 Rangering av næringslivet i kommunene i Buskerud 28 Økning i arbeidsgiver-avgiften - virkninger 29 Virkning av arbeidsgiver-avgift kommunevis 29 Noter: 30 3

4 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra fem av fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. Det er utarbeidet en delrapport som denne, for hvert av fylkene. Hensikten er å bruke registeropplysninger fra bedrifter i landsdelen til å utarbeide analyser over utvikling og struktur for næringslivet i landsdelen. Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå, trygderegisteret og fra Market Informs base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. Disse basene er koblet og bearbeidet og for å få fram analysene i denne rapporten. Det er satt ned en prosjektgruppe, som har definert de problemstillinger som er tatt med i denne rapporten, bestående av: Enok Bye Amarjit Singh Atle J. Hauge Magne Kjelstad Hans Erik Fosby Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Denne gruppen har diskutert tema, presentasjonsform og resultater underveis i arbeidet. Denne rapporten er den femte rapporten i en serie, og er utarbeidet i tidsrommet oktober 2003 til februar 2004, og tar for seg utviklingen i næringslivet på Østlandet i perioden 1997 til Der det er tilgjengelige data, er også utviklingen i 2003 beskrevet. Rapporten er også tilgjengelig på Internett. Rapporten finnes på adressen Knut Vareide fra Telemarksforsking-Bø har vært prosjektleder, og gjennomført analysene og skrevet rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er hans ansvar. 4

5 Rapportens hovedsignaler Analysen er basert på alle regnskap fra regnskapspliktige foretak for årene I tillegg er det benyttet offentlig statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Figur 1: Samlet vekst i omsetning for alle foretak. Data fra alle regnskapspliktige foretak. Figur 2: Andel av foretak med positivt resultat før skatt. Data fra alle regnskapspliktige foretak. Analysen viser at næringslivet er inne i en lavkonjunktur. Den samlede omsetningen i alle foretak økte med 0,8 prosent, noe som er lavere enn prisstigningen. Den samlede sysselsettingen i privat sektor sank også med 0,7 prosent, og viser at næringslivet hadde et lavere aktivitetsnivå enn året før. Det er imidlertid regionale forskjeller, spesielt mellom sentrum og periferi. Næringslivet i de mest sentrale områdene, Oslo med Bærum og Asker, er rammet hardere enn næringslivet i distriktene. I Oslo og omegn var det en nominell nedgang i foretakenes samlede omsetning, økning i antall foretak som går med underskudd, og nedgang i antall nyregistrerte foretak. Sysselsettingen i Oslo sank i 2002, til tross for at antallet offentlige arbeidsplasser økte sterkt. I Østlandet utenom Oslo, Bærum og Asker er utviklingen bedre. Den samlede omsetningen i foretakene øker nominelt, det er et økende antall foretak som har overskudd, og antall nyregistreringer er økende. Utviklingen er dermed langt bedre på Østlandet utenfor Oslo, enn i hovedstaden. Sysselsettingen i privat næringsliv på Østlandet økte i alle fylker utenom Oslo og Telemark. Figur 3: Prosentvis andel foretak registrert i 2003 av total antall foretak. Data fra alle regnskapspliktige foretak. 5

6 Utviklingen i Buskerud De ulike indikatorene for næringslivets utvikling i Buskerud trekker i forskjellig retning. Næringslivet i Buskerud hadde en økning i andelen foretak med positivt resultat fra 2001 til Samtidig økte også andelen foretak med positiv egenkapital. På den andre siden sank den årlige prosentvise veksten i foretakenes omsetning. Antall nyregistrerte foretak i foretaksregisteret økte fra 2001 til 2002, men sank igjen i Figur 4: Utvikling i lønnsomhet, målt med prosentvis andel foretak med positivt resultat, og prosentvis vekst i samlet omsetning i Buskerud. Data: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Det er den lave vekst i industrien som ser ut til å svekke veksten i næringslivet i Buskerud. Industrien har lav vekst både i omsetning, og en kraftig nedgang i sysselsettingen. I de andre næringene er det mange positive trekk. Buskerud i forhold til andre fylker Næringslivet i Buskerud er det mest lønnsomme i landet. Andelen av foretak med positivt resultat i Buskerud er høyere enn noe annet fylke både i 2002 og Etter flere år med god lønnsomhet, bedres også egenkapitalen i foretakene. Næringslivet i Buskerud forbedre rangeringen av ande foretak med positiv egenkapital fra syvende til tredjeplass fra 2001 til Figur 5: Rangering av næringslivet i Buskerud i forhold til de andre fylkene i Norge, med hensyn til etableringsfrekvens, samlet vekst i omsetning i foretakene, andel foretak med positiv egenkapital og andel foretak med positivt resultat. Data: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Buskerud hadde den laveste etableringsfrekvensen av alle fylkene i I 2002 økte antall nyregistrerte foretak sterkt, slik at Buskerud kom ut som nr 12 av 19 fylker. Hele landet opplevde en lav vekst i Nedgangen i veksten i omsetning var imidlertid sterkere i Buskerud enn i mange andre fylker. 6

7 Lønnsomhet Lønnsomhet i 2002 alle fylker Lønnsomheten i i næringslivet varierer fra fylke til fylke. Mønsteret er at lønnsomheten er best i sør, og dårligst i nord. I 2002 var Buskerud det fylket som hadde størst andel foretak med overskudd. 68,9 prosent av foretakene i Buskerud hadde positivt resultat før skatt. Det er nesten en prosent bedre enn Rogaland som er nr to. Buskerud var også mest lønnsomme fylke i Av de seks mest lønnsomme fylkene, er fem fra Østlandet. Oslo og Telemark har dårligere lønnsomhet enn gjennomsnittet for fylkene. Figur 6: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, pr fylke. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. Lønnsomhetsutvikling landsdeler Hvis vi ser på utviklingen av lønnsomheten over tid, ser det ut til at 2002 representerer et trendskifte. Lønnsomheten har blitt dårligere hvert år siden 1997, men i 2002 var det for første gang flere bedrifter med overskudd enn året før. Dette trendskiftet har skjedd i alle landsdeler, unntatt Oslo. I Oslo fortsetter trenden med svakere lønnsomhet. Oslo har pleid å ha mange lønnsomme bedrifter, men har i de siste to årene hatt en dårligere utvikling enn resten av landet. Figur 7: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, årene Datakilde: Regnskap for alle foretak i Norge. Ellers er det et trekk at utviklingen av lønnsomheten i næringslivet i stor grad går i takt i Norge. Svekkes eller bedres lønnsomheten i en landsdel, skjer ofte det samme i andre landsdeler. Når det gjelder nivået på lønnsomheten er liten forskjell på landsdelene, hvis vi ser bort fra Nord-Norge. I Nord-Norge er lønnsomheten markert dårligere enn i Sør. 7

8 Lønnsomhetsutvikling i Buskerud I figuren til venstre er utviklingen i næringslivets lønnsomhet i Buskerud og Norge illustrert for de seks siste årene. Lønnsomheten er målt ved den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd, dvs positivt resultat før skatt i regnskapet. Næringslivet i Buskerud har vært mer lønnsomt enn resten av landet i hele perioden. Forskjellen mellom Buskerud og resten av landet er økende, og i 2002 var det nesten fire prosent større andel overskuddsbedrifter i Buskerud enn ellers i Norge. Figur 8: Prosentvis andel av foretakene i Buskerud som har positivt resultat. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Lønnsomhet regionvis I figuren til venstre er Buskerud fylke delt opp i fem regioner, og den prosentvise andelen av foretak med overskudd er illustrert. Midtfylket har klart relativt flere overskuddsbedrifter enn de andre regionene. Denne regionen er samtidig den regionen på Østlandet som har høyest andel overskuddsbedrifter. Kongsberg/Numedal har flest underskuddsbedrifter. Denne regionen hadde mer positive tall noen år tidligere, men har fått flere underskuddsbedrifter i de siste årene. Figur 9: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Datakilde: Regnskap alle foretak. 8

9 Bransjevis lønnsomhet Lønnsomheten varierer mellom de ulike bransjene. Bygg og anlegg er den bransjen der flest bedrifter går med overskudd i Bygg og anleggsbransjen var også mest lønnsom i Foretak rettet mot primærnæringene, og hotell og restaurantbransjen har forholdsvis flest underskuddsbedrifter. Dette er også i tråd med funn fra tidligere analyser. Lønnsomheten i industrien har sunket en del i de siste årene, også i forhold til de andre næringene. Situasjonen i industrien i 2002 var imidlertid ikke blitt verre enn for 2001, til tross for mye fokus på høy kronekurs og rente. Figur 10: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Norge, bransjevis. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. De mest lønnsomme enkeltbransjene Det er mulig å splitte opp hovednæringene i mindre bransjer. I diagrammet er de mest lønnsomme enkeltbransjene ii vist. Bransjevis lønnsomhet er regnet ut på bakgrunn av hvilken andel av foretakene i bransjen som har positivt resultat før skatt. Den mest lønnsomme enkeltbransjen er helse- og sosialtjenester. Her har 76,6 prosent av foretakene positivt resultat før skatt. Deretter følger finansiell tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet. Ingen av de mest lønnsomme bransjene er konkurranseutsatt. Figur 11: De enkeltbransjene (NACE 2-siffer) med høyest prosentvis andel avforetak med positivt resultat, av bransjer med over 100 foretak. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. 9

10 De minst lønnsomme enkeltbransjene Teknologi, kultur og primærnæringer er lite lønnsomt. I diagrammet er de minst lønnsomme enkeltbransjene vist. Bransjevis lønnsomhet er regnet ut på bakgrunn av hvilken andel av foretakene i bransjen som har positivt resultat før skatt. Primærnæringene er generelt dårlig lønnsomhet. Fiske og fiskeoppdratt er den bransjen med klart flest underskuddsforetak. Også skogbruk har svært dårlig lønnsomhet. Teknologibransjene databehandlingsvirksomhet og telekommunikasjoner er også bransjer med mange ulønnsomme foretak. Figur 12: De enkeltbransjene (NACE 2-siffer) med lavest prosentvis andel av foretakene med positivt resultat, av bransjer med over 100 foretak. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. Hotell- og restaurant er en bransje som tradisjonelt er lite lønnsom, her er det spesielt restaurantvirksomhet som trekker ned. Bransjevis lønnsomhet i Buskerud Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike hovednæringene og bransjene. Forskjeller i lønnsomhet mellom regioner kan derfor skyldes forskjeller i næringsstruktur. Dette kan analyseres nærmere gjennom å se på lønnsomheten i de ulike hovednæringene i fylket, for deretter å sammenlikne med resten av landet, slik som i figuren til venstre. Det viser seg at foretakene i Buskerud er mer lønnsomme enn resten av landet i nesten alle hovednæringer. Bare innen personlig tjenesteyting er det litt færre overskuddsbedrifter i Buskerud enn ellers i landet. I alle andre hovednæringer er det større andel overskuddsbedrifter i Buskerud. Figur 13: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat innen hovednæringer i Buskerud og Norge. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Dette viser at den generelt gode lønnsomheten i Buskerud ikke er knyttet til spesielle næringer, eller til næringsstrukturen i fylket. 10

11 Lønnsomhet i kommunene i Buskerud Det er også mulig å måle lønnsomheten i næringslivet i den enkelte kommune på samme måte. Når en tolker resultatene av dette på kommunenivå, må en være oppmerksom på at de minste kommunene har ganske få regnskapspliktige foretak. For slike små kommuner vil resultatet derfor lett kunne svinge sterkt fra år til år pga tilfeldigheter. I Buskerud har kommunene Flesberg, Nes og Modum høyest andel overskuddsbedrifter. Disse tre kommunene har imidlertid ikke spesielt høy andel overskuddsbedrifter for de foregående årene. Figur 14: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Datakilde: Regnskap alle foretak. Rollag, Flå og Hemsedal har mange foretak med underskudd. I Rollag har mer en halvparten av foretakene negativt resultat før skatt. Disse tre kommunene har også mange underskuddsforetak hvis vi betrakter en lengre periode, f eks de seks siste årene. Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med positiv egenkapital vist for hver enkelt fylke. Rogaland har relativt flest foretak med positiv egenkapital. Her har 85 prosent av foretakene positiv egenkapital. Også Møre og Romsdal og Buskerud har stor andel foretak med positiv egenkapital. Buskerud har økt sine andel av foretak med positiv egenkapital, antakelig som følge av god lønnsomhet i næringslivet. Figur 15: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Nord-Norge har relativt mange foretak med negativ egenkapital, men også Østfold og Oslo har mange slike. 11

12 Egenkapital regionvis I figuren til venstre er Buskerud fylke delt opp i fem regioner, og den prosentvise andelen av foretak med positiv egenkapital er vist. Regionene Ringerike/Hole og Midtfylket har størst andel foretak med positiv egenkapital. Det er samtidig disse regionene som har den beste lønnsomheten i næringslivet. Hallingdal og Drammensregionen har nå de laveste andelene av foretak med positiv egenkapital i Buskerud. Heller ikke disse regionen har spesielt lave tall hvis vi sammenlikner med andre regioner på Østlandet. Figur 16: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Egenkapital kommunevis En kan også undersøke næringslivet i hver kommune med hensyn til egenkapital. I figuren til venstre er den prosentvis andelen av foretakene med positiv egenkapital i hver kommune vist for Buskerud. Kommunene Flesberg og Krødsherad skiller seg ut med svært høye andeler foretak med positiv egenkapital. Begge kommunene har over 90 prosent foretak med positiv egenkapital. I Flå, Rollag og Hemsedal er det flest foretak med negativ egenkapital. Dette er samtidig de kommunene hvor størst andel av foretakene har negativt resultat. Figur 17: Prosentvis andel av foretakene med positiv egenkapital Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. 12

13 Vekst Omsetningsvekst Den samlede veksten i omsetning blant de regnskapspliktige foretakene fra 2001 til 2002 var på 0,8 prosent iii. Dette er klart lavere enn prisstigningen og betyr dermed at det har vært en nedgang i aktiviteten. Dette er den laveste veksten som er målt de siste seks årene. Figur 18: Prosentvis vekst i samlet omsetning fra år til år, alle regnskapspliktige foretak i Norge. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Olje- og gassvirksomheten er ganske stor, og svinger ganske kraftig ettersom prisene svinger. Dersom vi er på omsetningsveksten utenom olje og gass, vil denne være på 0,2 prosent. Omsetningsvekst i de ulike fylkene Det er spesielt i de mest sentrale strøkene at veksten har vært lav. Både i Akershus og Oslo har foretakenes omsetning sunket i nominelle tall. Utviklingen i Oslo og Akershus betyr samtidig ganske mye for utviklingen nasjonalt, ettersom en stor andel av bedriftene er registrert her. Over 40 prosent av den samlede omsetningen i Norge er i foretak fra disse to fylkene. Oslo har også hovedkontor for mange bedrifter som sysselsetter personer i avdelinger i de andre fylkene. En nedgang i Oslobedriftene kan derfor ramme sysselsetting i andre fylker. De fylkene som har best utvikling i den samlede omsetningen er Hedmark, Vest- Agder og Nord-Trøndelag. Også Nordland og Finnmark har stor vekst i bedriftenes omsetning. Buskerud kommer ut som nr 13 av 19 fylker. Figur 19: Samlet prosentvis vekst i omsetning fra 2001 til 2002 for alle foretak, fylke for fylke. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. Det er viktig å være klar over at vekst i omsetning kan skyldes andre forhold enn reell vekst. Omsetningsvekst alene er ikke nok til stadfeste at det har vært reell vekst i et område. 13

14 Omsetningsvekst i hovednæringer I figuren er årlig vekst i samlet omsetning i ulike hovednæringer vist for 2002, og for siste seks år, 1997 til Utvinning av olje og gass er den bransjen som har hatt desidert størst vekst, med over 20 prosent årlig økning i samlet omsetning. En vesentlig del av dette skyldes økte oljepriser i perioden. Primærnæringene har også sterk omsetningsvekst hvis vi ser på hele perioden. Her er det spesielt oppdrett av laks som har vokst. Siste år, 2002, har det vært lav vekst, også mye på grunn av synkende priser. Figur 20: Prosentvis omsetningsvekst i hovednæringer i 2002, og gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Andre bransjer med jevn vekst er personlig tjenesteyting og bygg og anlegg. Transportnæringene hadde synkende omsetning i 2002 (pga sjøfart), det samme hadde de konkurranseutsatte næringene industri og hotell og restaurant. Enkeltbransjer med sterk vekst I figuren er årlig vekst i samlet omsetning i ulike enkeltbransjer (nace 2) vist for de siste seks år, 1997 til Stikkord for vekstbransjer er råvarer (olje og gass, og fisk), teknologi (data, forskning, el apparater), helse (helse- og sosialtjenester, medisinsk utstyr) og miljø (gjenvinning, kloakk og renovasjon). Den eneste høyvekstbransjen som ikke passer inn under disse fire stikkorene er interesseorganisasjoner. Figur 21: Gjennomsnittlig prosentvis vekst i omsetningen i ulike bransjer (nace 2-siffer) i perioden Datakilde: Alle regnskapspliktige foretak i Norge. 14

15 Enkeltbransjer med sterk vekst 2002 Dersom vi ser på enkeltbransjer med høyest vekst i 2002, får vi et litt annet bilde, enn når vi ser på gjennomsnittet over en lengre periode. Helse- og sosialtjenester samt produksjon av medisinsk utstyr er fremdeles vekstbransjer. Her er det en kraftig vekst, også etter justering for prisutvikling var året da veksten i databransjen stoppet helt opp. Omsetningen i lufttransport økte i 2002, etter å ha sunket i Figur 22: Prosentvis vekst i omsetningen i ulike bransjer (nace 2-siffer) i Datakilde: Alle regnskapspliktige foretak i Norge. Ellers er det mange tradisjonelle enkeltbransjer som har hatt høyest vekst i 2002: Bygge og anleggsvirksomhet, produksjon av maskiner og motorkjøretøy. Her er imidlertid veksten bare litt over prisstigningen, slik at det er snakk om svært lave realvekstrater. Databransjens utvikling Utviklingen i databransjen har vært ganske dramatisk i de siste årene. Databransjen hadde svært sterk vekst i slutten av nitti-tallet, med årlige vekstrater i omsetning og lønnskostnader på omkring 30 prosent i I bremset veksten opp, men var fremdeles på rundt 15 prosent årlig. Denne veksten stoppet helt opp i Figur 23: Omsetningsvekst, vekst i lønnskostnader og resultat i prosent av driftsinntekter. Utvalg av foretak med omsetning i de to årene veksten gjelder for. Kilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Lønnsomheten har også utviklet seg svært svakt. I de tre siste årene har bransjen samlet sett hatt et negativt resultat. Det negative resultatet ble noe mindre fra 2001 til Likevel har bransjen i sum et negativt resultat før skatt. Bedringen fra 2001 til 2002 er delvis en følge av at en del svært ulønnsomme foretak la ned virksomheten. 15

16 Figur 24: Prosentvis vekst i samlet omsetning i Buskerud, og Norge ekskl utvinning av olje og gass. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Omsetningsvekst i Buskerud Det er mulig å sammenlikne den samlede veksten i næringslivets omsetning i Buskerud med gjennomsnittet for Norge, som vist i figuren. Her er utvinning av olje og gass holdt utenfor gjennomsnittstallene for Norge. Veksten i foretakenes samlede omsetning i Buskerud har vært vekselvis høyere og lavere enn tilsvarende vekst for Norge i perioden I de to soste årene har imidlertid veksten være sterkere i Buskerud enn i Norge. I 2002 var veksten i foretakenes omsetning i Buskerud på 1,9 prosent. Veksten i foretakenes omsetning på landsbasis var imidlertid ennå lavere, på 0,2 prosent. Omsetningsvekst i ulike næringer i Buskerud Omsetningsveksten blant foretakene i Buskerud kan skyldes spesielle forhold i store enkeltbedrifter eller bransjer. For å analysere dette nærmere kan vi se på utviklingen i omsetningen, splittet opp i de ulike hovednæringene, og sammenlikne denne utviklingen med gjennomsnittet for Norge. Dette er gjort i figuren til venstre. I Buskerud har det vært sterk omsetningsvekst i personlig tjenesteyting, transport og bygg og anlegg. Figur 25: Samlet prosentvis vekst i omsetning for foretak i ulike hovednæringer, Buskerud og Norge. Datakilde: Regnskap for alle regnskapspliktige foretak i Norge. Det har bare vært nedgang i omsetningen innen industri og primærnæringene. Industrien er imidlertid ganske stor i Buskerud, og drar ned gjennomsnittlig vekst for næringslivet i fylket. 16

17 Omsetningsvekst i regionene i Buskerud Veksten i foretakenes omsetning kan også betraktes regionvis. I figuren til venstre er samlet omsetningsvekst i foretakene ordnet etter foretakenes geografiske fordeling mellom de fire regionene i Buskerud. Både Ringerike/Hole og Hallingdal har sterk omsetningsvekst blant sine foretak i 2002, mens Midtfylket og Drammensregionen har lav vekst i næringslivets omsetning. Figur 26: Prosentvis vekst i samlet omsetning i 2002, og gjennomsnitt for årene Kilde: Alle regnskap fra regnskapspliktige foretak. I et lengre tidsperspektiv er det Ringerike/Hole og Kongsberg/Numedal som har den høyeste omsetningsveksten. Midtfylket har den laveste veksten både i 2002 og for perioden Omsetningsvekst i kommunene i Buskerud Vi kan også ser på foretakenes omsetningsvekst i de ulike kommunene i fylket. Det er stor forskjell på vekstratene i de forskjellige kommunene. De fleste kommunene Buskerud har omsetningsvekst hos foretakene sine fra 2001 til Størst vekst var det i Rollag og Hemsedal, som begge hadde 12,8 prosent vekst i foretakenes omsetning. Størst nedgang var det i Hurum og Flå, som hadde nedgang i omsetningen på 14,3 og 11,5 prosent. De store kommunene Drammen og Kongsberg hadde begge lav omsetningsvekst blant foretakene. Figur 27: Samlet omsetningsvekst i prosent for regnskapspliktige foretak i kommunene i Buskerud. Utvalg av foretak som har omsetning i 2001 og Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. 17

18 Sysselsetting og næringsstruktur Antall sysselsatte i Norge har utviklet seg svakt i de siste to årene. Fra 2000 til 2001 var det en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent. Dette tilsvarer i underkant av sysselsatte. Fra 2001 til 2002 sank sysselsettingen med 0,4 prosent, eller nesten Hele nedgangen kom i privat sektor. Utviklingen av sysselsettingen var ganske forskjellig fra fylke til fylke, både når det gjelder privat og offentlig sysselsetting. Fylker som Akershus, Vest-Agder og Østfold hadde sterkest vekst i den private sysselsettingen i I Oslo sank sysselsettingen i privat sektor med over fire prosent. Også Sør-Trøndelag og Aust-Agder hadde sterk nedgang i den private sysselsettingen. Figur 28: Prosentvis endring i antall sysselsatte med arbeidssted i de ulike fylkene fra 2001 til Datakilde: SSB. Offentlig sysselsetting utviklet seg også helt forskjellig mellom fylkene. Oslo hadde en vekst på over to prosent i offentlig sysselsetting. Oslo er samtidig det fylket som har desidert flest ansatte i det offentlige. Andre fylker som Aust-Agder, Finnmark, Hedmark og Hordaland hadde markert nedgang i offentlig sysselsetting. Næringsstruktur i Buskerud Næringsstrukturen kan analyseres gjennom å se på hvordan sysselsettingen er fordelt på de ulike hovednæringene. I figuren er næringsstrukturen i Buskerud fylke sammenliknet med næringsstrukturen i hele landet. Buskerud har høyere andel sysselsetting i næringene industri, bygg og anlegg og handel. Figur 29: Prosentvis fordeling av sysselsettingen av personer med arbeidssted i Buskerud i Datakilde: SSB. De tjenesteytende næringene, transport og primærnæringene har mindre andel av sysselsettingen i Buskerud enn i resten av landet. 18

19 Strukturelle endringer, absolutte tall Utviklingen av antall arbeidsplasser varierer sterkt fra bransje til bransje. Disse endringene forandrer næringsstrukturen litt etter litt. I de tre siste årene, fra 2000 til 2002, har offentlig sektor økt antall arbeidsplasser med over Helse og sosialtjenester har hatt den sterkeste veksten, med over personer. De fleste arbeidsplassene i denne sektoren er offentlige, men det er også et økende antall arbeidsplasser i private helsetjenester. Figur 30: Endring i antall sysselsatte i Norge for hovednæringer, absolutte tall. Datakilde: SSB. Samtidig har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser innen offentlig administrasjon. Omleggingen av sykehusene, fra å være fylkeskommunalt til å være statlige skjedde i denne perioden. Muligens har det også skjedd en omdefinering av stillingen fra administrativ til helse? Private næringer som vokser er forretningsmessig og personlig tjenesteyting og bygg og anlegg. Antall ansatte innen forretningsmessig tjenesteyting vokste raskt i 2001, men sank litt i Det er industrien som har hatt den sterkeste nedgangen i antall arbeidsplasser i absolutte tall. Nesten industriarbeidsplasser forsvant fra 2000 til Strukturelle endringer, prosentvis Også i primærnæringene sank sysselsettingen med over Ettersom antall sysselsatte i primærnæringene er langt lavere enn i industrien, er nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene prosentvis langt større enn i industrien. Nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene var på 7,2 prosent, mot 4,6 prosent i industrien. Figur 31: Prosentvis endring i antall sysselsatte i Norge for hovednæringer. Datakilde: SSB. Også transportnæringen hadde nedgang i antall ansatte i både 2001 og Alle enkeltbransjer innen transport hadde synkende sysselsetting, land- sjø og lufttransport samt post og telekommunikasjoner. 19

20 Figur 32: Enkeltbransjer (nace2) med sterk vekst i sysselsettingen i Datakilde: SSB. Enkeltbransjer med sterk vekst i sysselsetting Det er også mulig å analysere endringer i sysselsettingen på et finere bransjeinndelingsnivå. I figuren er vekstrater i 2002 for sysselsettingen for enkeltbransjer vist. Her er det NACE 2-siffer, som er en kjent standard for næringsinndeling. Kloakk og renovasjon, samt lønnet husarbeid er de bransjene som har sterkest vekst. Kloakk og renovasjonsvirksomhet foregår for en stor del i kommunal regi. I absolutte tall er det helse- og sosialtjenester som har økt mest, med en økning i antall ansatte med nesten Også detaljhandel er en stor bransje, med nesten ansatte. Her er økningen i 2002 på 3796 ansatte. Enkeltbransjer med sterk nedgang i sysselsetting Det var en nedgang i sysselsettingen på landsbasis i Det fleste bransjer hadde derfor en nedgang i antall ansatte. De enkeltbransjene med størst nedgang er vist i figuren til venstre. Bransjen gjenvinning hadde sterkest nedgang. I denne bransjen var det en tilsvarende vekst året før, det er mistanke om feil i statistikken i SSB. IT-næringen, med bransjene data og kontorutrustning, databehandling og elektronisk industri er med på listen over bransjer med sterkest nedgang. Figur 33: Enkeltbransjer (nace2) med sterk nedgang i sysselsettingen i Datakilde: SSB. I absolutte tall er det bransjen databehandling som har størst nedgang. Her forsvant det 4223 ansatte fra 2001 til Av disse arbeidet 3100 i Oslo. 20

21 Strukturendringer i Buskerud Vi kan analysere strukturendringer ved å se på hvilke bransjer som øker sysselsettingen, og hvilke bransjer som har nedgang i sysselsettingen. I figuren er den prosentvise endringen i sysselsettingen vist for hovednæringene. Nedgangen i offentlig administrasjon kan ha sammenheng med at en del ansatte her har blitt omdefinert fra offentlig administrasjon til helse og sosialtjenester Figur 34: Prosentvis endring i sysselsetting fra 2000 til 2002 for ulike hovednæringer i Buskerud. Datakilde: SSB I store trekk har Buskerud de samme strukturelle endringene som resten av landet. Det er nedgang i sysselsettingen i landbruk, industri og transport. Samtidig er det en økning i sysselsettingen i de tjenesteytende næringene, bygg og anlegg og helse- og sosialtjenester. Næringsstruktur i regionene Vi kan også betrakte næringsstrukturen i de ulike regionene i fylket. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av sysselsettingen vist for de forskjellige hovednæringene i de ulike regionene. Hallingdal og Midt-fylket har omtrent fem prosent av sysselsettingen knyttet til primærnæringene. Dette er ikke spesielt høyt i forhold til andre landbruksregioner på Østlandet. Kongsberg/Numedal har en svært høy konsentrasjon av industri. Ingen andre regioner på Østlandet har så stor andel av sysselsettingen innenfor industrien. Også Ringerike/Hole og Midtfylket har ganske mye industri. Drammen-regionen har størst andel handel og forretningsmessig tjenesteyting. Figur 35: Næringsstruktur i regionene i Buskerud, prosentvis andel av sysselsettingen i de ulike hovednæringene. Datakilde: SSB. Hallingdal har klart størst reiselivsnæring. I Hallingdalen er over ti prosent av sysselsettingen i hotell og restaurant. 21

22 Nyetableringer Nyetableringer i Norge Nyetableringer er tilvekst av nye foretak. En kan se på nye registreringer i foretaksregisteret iv for å få et bilde av hvor mange nye foretak som blir registrert hvert år. Nyregistreringer i foretaksregisteret trenger imidlertid ikke nødvendigvis å være reelle nyetableringer, men kan også være eksisterende bedrifter som skifter selskapsform, eller får nye eiere, eller som splitter opp virksomheten i nye foretak. Omtrent 70 prosent av nyregistreringer er reelle nyetableringer v. Figur 36: Etableringsfrekvens i Norge for årene Datakilde: Market Inform. I figuren er etableringsfrekvens dvs antall nyregistreringer i prosent av eksisterende bedrifter vist for årene I 1999 ble aksjeloven endret slik at minimum aksjekapital ble satt opp fra kr til kr. Dette førte til et rush av nyregistrerte aksjeselskap mot slutten av 1998, derfor ble det mange nyregistreringer i 1998 og tilsvarende færre i Antall nyregistreringer har vært synkende i perioden, noe som illustrerer dalende økonomiske konjunkturer. Nyetableringer i fylkene Figuren viser etableringsfrekvenser for fylkene i Statistikken er basert på nyregistreringer i foretaksregisteret i Brønnøysund. Relativt flest nyetableringer er det i Vest- Agder, Rogaland og Aust-Agder. Dette er fylker som har hatt høy etableringsfrekvens i hele perioden. Fylkene med lavest etableringsfrekvens er Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Disse fylkene er samtidig de fylkene som har lavest gjennomsnittlig etableringsfrekvens i de siste syv årene. Figur 37: Etableringsfrekvens i 2003 i de ulike fylkene. Nummeret til venstre forteller hvordan fylket er rangert for gjennomsnittet de siste syv årene. Datakilde: Market Inform. Et påfallende trekk er at Oslo og Akershus, som har pleid å være blant de fylkene med høyest etableringsfrekvens, nå er under gjennomsnittet. Dette korresponderer med utviklingen av lavere vekst og lønnsomhet i disse fylkene. Buskerud er rangert som nr 12 av 19 fylker. 22

23 Nyetableringer i ulike hovednæringer Etableringsaktiviteten varierer sterkt mellom ulike bransjer og næringer. I figuren til venstre er etableringsfrekvensene vist for ulike næringer vi. Det er klart høyest etableringsfrekvens i de tjenesteytende næringene. Her er det relativt lett og lite kapitalkrevende å etablere ny virksomhet. I industri og transportvirksomhet er det lavest etableringsfrekvens. Disse næringene er med kapitalkrevende, og foretakene lever vanligvis lengre. Figur 38: Etableringsfrekvenser i ulike hovednæringer. Datakilde: SSB. Ettersom etableringsfrekvensene varierer så sterkt mellom bransjene, vil ulik bransjestruktur kunne føre til ulik etableringsfrekvenser i forskjellige geografiske områder. Nyetableringer i Buskerud Etableringsfrekvensene i Buskerud kan sammenliknes med etableringsfrekvensene for hele landet. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser prosentvis antall nyregistrerte bedrifter i forhold til eksisterende bedrifter for årene Buskerud har stort sett hatt etableringsfrekvens på linje med eller under resten av landet. Bare i 2002 var etableringsfrekvensen litt over gjennomsnittet for Norge. I 2003 var etableringsfrekvensen litt lavere enn gjennomsnittet. Buskerud hadde i 2003 en etableringsfrekvens på 7,4 prosent, mens gjennomsnittet for Norge var 7,5. Figur 39: Etableringsfrekvens for Buskerud og Norge i årene Datakilde: Market Inform. 23

24 Enkeltbransjer med høy etableringstakt Det er mulig å splitte opp hovednæringene i mindre enkeltbransjer, for å få fram bransjer med spesielt høy etableringsfrekvens. Dette er gjort i figuren til venstre. De bransjene med høyest etableringsfrekvens var post og telekommunikasjoner, og databehandling. Selv om disse bransjene har omsetningssvikt, synkende sysselsetting og lav lønnsomhet, er etableringshyppigheten fremdeles svært høy. Dødeligheten er samtidig ganske lav. En mulig forklaring er at mange har mistet jobben i store dataselskap, og har startet opp som konsulenter. Innen telekommunikasjon er det mange nye foretak innen bredbåndformidling. Figur 40: Enkeltbransjer med høyest etableringsfrekvens, hele Norge 2002 samt dødelighet. Datakilde: SSB. Enkeltbransjer med høy dødelighet Det er også interessant å se om det er bransjer med høy dødelighet, der antallet foretak blir mindre. Generelt er antallet nyetableringer høyere enn antallet nedleggelser i registeret til SSB, slik at antall foretak er økende. De enkeltbransjene som har høyest dødelighet er distribusjon av vann (nacekode 41), beredning av lær (nacekode19) og produksjon av klær (nacekode18). produksjon av klær er samtidig bransje som har like høy etableringsfrekvens og dødelighet. Det er generelt mange bransjer innenfor industriproduksjon på listen over bransjer med høy dødelighet. Figur 41: Enkeltbransjer med høyest dødelighet, hele Norge 2002, samt etableringsfrekvens. Datakilde: SSB. Den generelle tendensen er at det blir flere tjenesteytende foretak, og færre vareproduserende. 24

25 Nyetableringer regionvis De 21 kommunene i Buskerud danner fem regioner. I diagrammet til venstre er etableringsfrekvensen i de fem regionene illustrert. Regionen Ringerike/Hole har den høyeste etableringsfrekvensen for 2003, med 8,4 prosent. De andre regionene har mellom 7,2 og 7,8 prosent. Drammensregionen har den laveste etableringshyppigheten. Figur 42: Etableringsfrekvenser i regionene i Buskerud 2003, og gjennomsnitt for årene Datakilde: Market Inform (foretaksregisteret). Dersom vi betrakter den siste syvårsperioden, er det Drammensregionen som har den høyeste etableringsfrekvensen med 7,7 prosent, fulgt av Kongsberg/Numedal med 7,6 prosent. Etableringsfrekvens i kommunene i Buskerud Det er også mulig å se på etableringsfrekvenser i de enkelte kommunene i fylket. I figuren til venstre er etableringsfrekvensene vist for alle kommunene i Buskerud. Det er to kommuner som skiller seg ut med en høy etableringsfrekvens i 2003, Rollag med 13,8 prosent, og Hemsedal med 10,5 prosent. Disse kommunene er samtidig nummer 1 og 2 dersom vi måler den gjennomsnittlige etableringsfrekvensen for de siste syv årene. Flå og Flesberg har lavest etableringsfrekvens for 2003, men har ganske høy etableringsfrekvens for siste syv år. Dette er små kommuner med et lite antall foretak. Det blir derfor store tilfeldige avvik fra år til år. Kommunene Krødsherad, Gol og Hol er større kommuner, som ser ut til å ha en generelt lav etableringshyppighet. Figur 43: Etableringsfrekvenser i kommunene i Buskerud Tallene til venstre viser rangering for etableringsfrekvens for de siste syv årene. Datakilde: Market Inform (foretaksregisteret). 25

26 Pendling Pendlingsmønstre på Østlandet Pendlingsmønsteret på Østlandet består i at folk trekker inn mot sentrum fra utkantene. Oslo har et overskudd på arbeidsplasser på i 2002 (fjerde kvartal). De nærmeste områdene, spesielt i Akershus, har størst netto utpendling til Oslo. De siste to årene har netto innpendling til Oslo blitt redusert en del. I 2000 var netto innpendling til Oslo på Dette tallet har blitt redusert med over på to år. Det er en reduksjon på mer enn 10 prosent. Figur 44: Nettopendling for fylkene på Østlandet i årene 2000, 2001 og Datakilde: SSB. I de andre fylkene har netto utpendling blitt redusert. Telemark er imidlertid et unntak, her har netto utpendling økt litt. Endringer i antall arbeidsplasser For å finne årsaken til den reduserte pendlingen inn til Oslo, kan vi se på utviklingen i antall arbeidsplasser i fylkene på Østlandet, som illustrert i figuren til venstre. Antall arbeidsplasser i Oslo har blitt redusert med over i de to siste årene. De andre fylkene på Østlandet, unntatt Telemark, har hatt en økning i antall arbeidsplasser. Dette har gjort behovet for pendling inn til Oslo mindre. Folk har i større grad mulighet til arbeid der de bor. Figur 45: Endring i antall arbeidsplasser 2001 og Datakilde: SSB. 26

27 Netto pendling i kommunene i Buskerud I figuren til venstre er netto utpendling for de ulike kommunene i Buskerud vist. Negative tall betyr at det er netto innpendling til kommunene, dvs at det er flere som reiser inn til kommunen for å arbeide enn det er som reiser ut av kommunen. Drammen sysselsetter 4658 personer mer enn sine egen yrkesaktive. Også Kongsberg og Gol sysselsetter mange personer i nabokommunene. I Røyken og Nedre Eiker er situasjonen motsatt, i disse kommunene er det mange som pendler ut av kommunen for å få arbeid. Figur 46: Netto innpendling til kommunene i Buskerud. Datakilde: SSB. Nettopendling i kommunene i Buskerud, prosent I figuren til venstre er det vist netto pendling, dvs differanse mellom ut og innpendling i prosent av antall sysselsatte med bosted i kommunen. Negative tall betyr at det er flere arbeidsplasser enn sysselsatte, dvs at kommunene sysselsetter flere enn sin egen befolkning. Det er tre kommuner i Buskerud som har overskudd på arbeidsplasser, Drammen, Gol og Kongsberg. Alle de andre kommunene har underskudd på arbeidsplasser. Størst underskudd på arbeidsplasser har Røyken kommune. Her er antallet arbeidsplasser under halvparten av antallet yrkesaktive personer. Figur 47: Netto pendling i prosent av arbeidsstyrken i kommunene i Buskerud. Datakilde: SSB. 27

28 Rangering av næringslivet i kommunene Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i de ulike kommunene. I diagrammet til venstre er det laget en indeks hvor næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire forholdene. Figur 48: Rangering av næringslivet i kommuner, basert på vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommuner med mindre enn 50 foretak er ikke tatt med. I diagrammet til venstre er de ti kommunene med det mest fremgangsrike næringslivet vist. Ullensaker kommune i Akershus er rangert som den kommunen som har det beste næringslivet i Norge. Tønsberg og Sola kommer på de neste plassene. Det er verd å merke seg at Oslo ligger på fjerdeplass, til tross for synkende vekst og etableringsfrekvens de siste årene. Karasjok er eneste kommune fra nord, og kommer med på lista pga mange overskuddsbedrifter, høy etableringsfrekvens og bra omsetningsvekst. Rangering av næringslivet i kommunene i Buskerud I figuren til venstre er næringslivet i de forskjellige kommunene rangert. Rangeringen er basert på en indeks som gir poeng for mange nyetableringer, stor vekst i omsetning, lønnsomhet og mange private arbeidsplasser i forhold til befolkningen. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. I Buskerud er det Hemsedal og Gol som har høyest rangering av næringslivet. Hemsedal er rangert som nr 11 i Norge, mens Gol er rangert som nr 17 av 434 kommuner. En score på 5,0 betyr at næringslivet i kommunen er helt gjennomsnittlig blant kommunene i Norge. Det er mange kommuner i Buskerud som har score over 5,0. Figur 49: Rangering av næringslivet i kommunene i Buskerud, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. En tredel har score under 5, dvs under gjennomsnittet. Lavest rangert er Flå, som med en poengsum på 3,8 er nr 425 blant kommunene i Norge. 28

29 Økning i arbeidsgiveravgiften - virkninger Norge er delt opp i fem geografiske soner, der sone 1 har høyest arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent, og sone 5 (Nord-Troms og Finnmark) er lavest med 0 prosent arbeidsgiveravgift. Fra 1 januar 2004 skal arbeidsgiveravgiften økes i sone 2, 3 og 4. I sone 2 skal arbeidsgiveravgiften økes til 14,1 prosent, mens i sone 3 og 4 skal arbeidsgiveravgiften trappes gradvis opp til 14,1 prosent. Figur 50: Kostnadsøkning i mill kr for næringslivet som følge av økt arbeidsgiveravgift til 14,1 prosent i sone 2, 3 og 4. Kostnadene er fordelt etter arbeidssted. Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver, og graderes ut fra hvor arbeidstaker bor. Dette betyr at selv om arbeidsgiveren holder til i sone 1, hvor det ikke blir endringer, vil selskapet likevel få økte kostnader dersom de har ansatte som pendler inn fra sone 2, 3 eller 4. I figuren er kostnadsøkningen til arbeidsgiverne i de ulike fylkene vist ved full opptrapping. Næringslivet i Oppland får den største kostnadsøkningen på over 90 mill kr, mens Hedmark og Oslo følger med en kostnadsøkning på 56 mill kr. Næringslivet i Østfold og Vestfold blir lite berørt. Virkning av arbeidsgiveravgift kommunevis Det er også mulig å beregne hvor store kostnadsøkninger som næringslivet får i de ulike kommunene. Denne kostnadsøkningen er vist i figuren til venstre. Her er kostnadsøkningen tilbakeført til adressen til arbeidsgiveren. Gol er den kommunen i Buskerud hvor næringslivet får den største kostnadsøkningen. Her vil næringslivet får over 7 mill i økte årlige kostnader. Deretter følger Nes, hvor bedriftene må betale 4,3 mill mer pr år i arbeidsgiveravgift. Figur 51: Økte kostnader for arbeidsgiverne i de ulike kommunene i Buskerud, 1000 kr. Kostnadsøkningen er ført til arbeidssted. Mange andre kommuner får også økte kostnader i millionbeløp pr år for bedriftene. Dette gjelder også kommuner i klasse 1, som Drammen og Kongsberg. 29

30 Noter: i Begrepet lønnsomhet i denne rapporten brukes for å beskrive den generelle lønnsomheten i næringslivet i ulike geografiske områder. Denne lønnsomheten er målt ved å beregne den prosentvise andelen av regnskapspliktige foretak i området som har positivt resultat før skatt. ii enkeltbransjer betyr 2-siffer NACE-kode. NACE er en internasjonal standard for gruppering av næringslivet. iii Omsetningsveksten er målt ved å beregne den prosentvise veksten i omsetning hos regnskapspliktige virksomheter som har registrert positiv omsetning i begge årene veksten gjelder for. iv I denne rapporten er etableringsfrekvens beregnet ut fra nyregistrerte foretak i foretaksregisteret. En alternativ mulighet er å bruke enhetsregisteret, dette vil kunne gi et annet resultat. v Undersøkelser av nyregistrerte foretak gjort av Telemarksforsking-Bø viser at omtrent 70 prosent av nyregistrerte foretak starter opp ny virksomhet. vi Her er det brukt data fra SSB, som generelt gir høyere etableringsfrekvenser enn bruk av foretaksregisteret, som er brukt ellers i denne rapporten. 30