Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Transkript

1 Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen Førde 8. september 2009 telemarksforsking.no 1

2 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2

3 Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3

4 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4

5 2,5 2,0 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningsutviklingen: Sterk vekst på 70-tallet Stort sett vekst også etterpå, men langt svakere. 1,5 1,0 0,5 0, , , Folketallet i E39-regionen (høyre akse), og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 5

6 8,8 8,6 Men andelen av landets befolkning faller raskt 8,4 8,2 8,0 7,8 7,6 7, E39-regionen, prosentvis andel av befolkningen i Norge. telemarksforsking.no 6

7 Fødselsbalanse Innenlands flytting Netto innvandring 400 E39-regionen har stor netto utflytting til andre deler av landet E39-regionen har hatt store fødselsoverskudd som har veid opp for dette, men fødselsoverskuddet der dalende. Innvandringen fører til vekst, uten innvandring hadde det vært nedgang Utvikling av folketall i E39-regionen, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. telemarksforsking.no 7

8 Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd Netto innvandring Naustdal -4,6 1,9 1,3 Det er netto utflytting fra alle kommunene siste fem år. Jølster Høyanger -1,5-5,2-0,8 0,9 1,6 0,9 Gulen -1,4-6,5 0,6 Gloppen -3,9 0,7 1,8 Gaular 0,0-2,7 1,9 Førde -2,2 5,4 3,4 Eid -1,4 1,9 0, Befolkningsutviklingen fra 1. januar 2004 til 1. januar 2008, dekomponert, prosent av folketallet. telemarksforsking.no 8

9 Arbeidsplasser telemarksforsking.no 9

10 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no

11 God vekst i arbeidsplasser i offentlig sektor i E39. Privat sektor har hatt langt lavere vekst enn resten av landet Privat E39 Offentlig E39 Privat Norge Offentlig Norge Antall arbeidsplasser i E39-regionen og Norge i privat og offentlig sektor, indeksert slik at 2000 = 100. telemarksforsking.no 11

12 135 Industri, hotell og restaurant og primærnæringene har gått kraftig ned. Dette er konkurranseutsatte næringer i regionen. Skjermede næringer vokser Handel Annen pers tjeneste Bygg og anlegg Forr tjeneste Helse, undervisning, off. Transport Industri Hotell og restaurant Primær Utvikling av antall arbeidsplasser i E39-regionen, indeksert slik at nivået i 2000 = 100. telemarksforsking.no 12

13 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 13

14 Førde har god næringsutvikling på kort og lang sikt. Gulen, Gaular, Eid og Høyanger har middels næringsutvikling. Jølster og Naustdal har svak næringsutvikling * * * * * * * * * * * * * * * * * Årdal Flora Førde Gloppen Vågsøy Gulen Sogndal Balestrand Stryn Hyllestad Gaular Hornindal Fjaler Eid Vik Høyanger Aurland Leikanger Jølster Luster Askvoll Naustdal Selje Lærdal Solund Bremanger Kommunene i Sogn og Fjordane, rangering blant de 430 kommunene på næringslivs-indeksen i telemarksforsking.no 14

15 Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no

16 Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Regionen (utenom Førde) har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten og spredt befolkning og svak befolkningsvekst. telemarksforsking.no 16

17 Pendlingsmønstre telemarksforsking.no 17

18 Det er 3292 personer som bor i E39-regionen som har arbeidssted utenfor regionen. Muligheter for pendling blir stadig viktigere for bosettingen. Gode kommunikasjoner er avgjørende Innpendling Utpendling Inn- og utpendling, antall personer. telemarksforsking.no 18

19 Naustdal Førde har et stort overskudd av arbeidsplasser. Naustdal, Jølster og Gaular har stort underskudd. Høyanger, Gulen, Gloppen og Eid omtrent selvforsynte. NB kan synes som ubalansene forsterkes! Jølster Høyanger Gulen Gloppen Gaular Førde Eid Nettopendling i prosent av antall sysselsatte. telemarksforsking.no 19

20 Bergen 754 Flora 313 Mye av den registrerte pendlingen er til Oslo og Bergen. Mange av disse er antakelig studenter som har jobb og som ikke har meldt flytting. Det er forholdsvis dårlige pendlingsmuligheter for E39- regionen Oslo Sokkelen Stryn Vågsøy Hyllestad Fjaler Sogndal 80 Trondheim 68 Leikanger Antall personer som pendler ut fra E39-- regionen. telemarksforsking.no 20

21 Sysselsettingsveksten i regionen kommer først og fremst fra interne og eksterne pendlere Vekst fra 2000 til 2008 Antall sysselsatte 2000 Dermed blir kommunikasjonene stadig viktigere Arbeider i samme kommune Arbeider i annen kommune i regionen Arbeider utenfor regionen Antallet sysselsatte i 2002 fordelt etter pendling, og veksten i antall sysselsatte etter pendlingsmønster. telemarksforsking.no 21

22 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 22

23 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 23

24 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 24

25 6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden telemarksforsking.no 25

26 6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 26

27 6 Alle Vestlandet Lineær (Alle) Regionene i fylket har lav attraktivitet. Arbeidsplassutvikingen alene forklarer ikke den store utflyttingen. Netto innelands flytting Sogn Nordfjord HAFS Sunnfjord Stavangerreg. y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 27

28 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet telemarksforsking.no 28

29 På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet telemarksforsking.no 29

30 8 6 alle Sogn og Fjordane Lineær (alle) Naustdal, Jølster og Gaular har over middels attraktivitet, men svak arbeidsplassutvikling. Høyanger og Gloppen har både svak arbeidsplassutvikling og lav attraktivitet. Eid og Førde har hatt god arbeidsplassutvikling. Netto innenlands flytting, % av folketall Naustdal Gaular Jølster Høyanger Gloppen Eid Førde -6-8 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 30

31 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner og naboregioner tenkt regionalt i næringsutviklingen! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 31

32 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

33 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 33

34 0 Naustdal Naustdal, Jølster og Gaular har god attraktivitet, men svak næringsutvikling. Høyanger, Gloppen, Førde og Gulen har god næringsutvikling, men svak attraktivitet. Eid har både og. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Jølster Gaular Eid Høyanger Gloppen Førde Gulen Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden telemarksforsking.no 34

35 Tabell 3: De to nederste radene viser prosentvis endring i antall sysselsatte fra 2000 til 2008, og prosentvis endring i antall arbeidsplasser fra 2000 til I pendlingsmatrisen er den prosentvise endringen i antall sysselsatte i hver kommune fordelt på pendlere til andre kommuner i RV39-regionen, pendlere ut av regionen og sysselsatte som arbeider i egen kommune. Bostedskommune Naustdal Jølster Høyanger Gulen Gloppen Gaular Førde Eid Arbeidskommune Eid Førde Gaular Gloppen Gulen Høyanger Jølster Naustdal Til andre Endring sysselsatte Endring arbeidsplasser 7,3 8,1 2,2 0,9 0,1 1,0 0,0 0,0 0,1 0,0 3,1 0,2 11,0 0,8 0,2 0,0 0,0 0,4 0,1 5,0 17,9 17,1-0,2-0,3 4,8-0,8 telemarksforsking.no 35 0,3 9,4-6,7-0,1 0,0-1,0 3,4-0,2 3,0 5,5 0,5 0,2 0,2 1,2 0,1 0,0 0,0 1,2-3,6-0,2-0,1-0,1 2,7 3,2 0,0-0,7-0,6 0,1 8,0 0,1-0,1 0,4 0,0-0,5-7,5 0,0 0,0-0,5-8,1-9,6-0,1-0,3-2,7-0,2 6,1 0,5 4,1 0,5 1,8 2,5-3,2-0,1-0,2-0,2-6,6 4,7 0,4 7,8 0,1 0,0 3,5-13,9

36 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 36

37 Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 37