Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Transkript

1 Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å skape vekst? Hvilke scenarier for befolkningsvekst kan realiseres i Risør? Knut Vareide

2 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks

3 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det.

4 7200 Sterk vekst på tallet Stagnasjon etter 6200 det Folketall Risør

5 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Grimstad Risør Arendal Vegårshei Tvedestrand Gjerstad Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100. Befolkningsutvikling, dekomponert, antall personer Risør svakest vekst av nabokommunene Netto innflytting fra andre kommuner i Norge i 2011.

6 Relativ flytting Nettoflytting i forhold til nettoflyttingen til Norge Inkludert innvandring Grimstad Iveland Froland Søgne Lillesand Bykle Birkenes Arendal Songdalen Mandal Audnedal Kristiansand Vennesla Vegårshei Evje og Hornnes Lyngdal Marnardal Sirdal Lindesnes Åmli Tvedestrand Kvinesdal Hægebostad Åseral Risør Flekkefjord Gjerstad Farsund Valle -1,0-0,5 0,0 0,5

7 Region-nivå Arendalsregionen har sterk innfyting.

8 Arbeidsplasser

9 Arbeidsplasser 2850 Færre arbeidsplasser i Risør i dag enn i I resten av landet har antall arbeidsplasser økt med 12,5 prosent Befolkningsutvikling, dekomponert, antall personer

10 Arbeidsplasser næringsliv Årlig vekst Risør Årlig vekst Norge Norge Risør

11 Arbeidsplasser Bransjer Nedgang i industri, handel og landbruk/fiske og overnatting Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Årdal i 2008 og 2011.

12 2, ,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0, , , ,9 0,9 86 1, ,3 1, , , Landbruk og fiske LQ Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Rangering Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Lokaliseringskvotienter for hovedbransjer i Årdal og rangering for lokaliseringskvotientene blant de 429 kommunene i landet.

13

14 1400 Pendling Økende antall som pendler ut Også økt innpendling i Innpendling Utpendling Inn- og utpendling Risør, antall personer

15 Arendal Viktige kommuner for sysselsettingen i Risør: Tvedestrand Oslo Gjerstad Kristiansand Sokkelen Kragerø Vegårshei Grimstad Utpendling fra Risør

16 Arbeidsmarkedsintegrasjon Iveland Froland Lillesand Gjerstad Tvedestrand Birkenes Vegårshei Bygland Grimstad Evje og Hornnes Risør Åmli Arendal Valle Bykle 62,1 60,8 60,3 51,9 47,5 38,6 89,8 80,5 81,4 79,2 77,2 75,3 74, ,2 107, Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i 2000 og Kommunens rangering med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon i 2011 er vist til venstre.

17 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

18 NæringsNM 2012: 362. plass Av 429 kommuner Svakeste plassering som er målt Nyetableringer Lønnsomhet Vekst NM

19

20 Det Store Spørsmålet er: Hvorfor vokser steder?

21 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

22 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

23 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

24 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

25 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

26 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

27 Norge Risør , Attraktivitetspyramiden anvendt på 549 Kristiansandregionen ,6 100 Industri Natur Tekn tjenester Utviklingen i antall basisarbeidsplasser i Risør og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Antall basisarbeidsplasser i Risør.

28 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

29 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

30 Norge Risør 115,0 Nedgang i antall besøksarbeidsplasser etter , Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Risør og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

31 600 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Ganske jevn utvikling, hvis vi ser bort fra 2007 og Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Risør i perioden

32 80 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 60 Risør har handelslekkasje tilsvarende 80 arbeidsplasser Men har mye servering og aktiviteter Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Risør i perioden

33 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

34 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

35 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

36 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

37 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

38 4 Bostedsattraktivitet Risør er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting Risør y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Rislrer markert i rødt.

39 2 Bostedsattraktivitet Flere svært attraktive nabokommuner Relativ nettoflytting i prosent av folketallet Åmli Grimsstad Froland Arendal Vedgårdshei Risør Tvedestrand Gjerstad -2 y = 0,207x - 0,3018 R² = 0, Relativ vekst i antall arbeidsplasser Bostedsattraktiviteten i kommunene i Arendalregionen.

40 Strukturelle forhold: Sentralitet Arbeidsmarkedets størrelse Vekst i naboområde Hva gjør steder attraktive? Omdømme, merkevarebygging, salgsinnsats Tilbud (amenities): Servicenivå i kommunen, barnehager, skoler Estetikk Friluftsmuligheter Idrettsanlegg Kulturtilbud Kafeer og restauranter Boligmarked: Tilbud av boliger Boligbygging Boligpriser Attraktive boligarealer Identitet og stedlig kultur: Identitet Nettverk Samarbeidsånd Åpenhet Toleranse Optimisme

41 Hva skaper bostedsattraktivitet? Hva sier statistikken i Norge? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

42 Risør er en allroundkommune Bosted Bedrift Besøk Serie1 Serie2 Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.

43 Framtia?

44 12000 Basisscenario Hvis Risør beholder sin bostedsattraktivitet og får middels arbeidsplassvekst i årene framover, vil befolkningen mest sannsynlig økt til nesten 8000 innbyggere i Mulige vekstbaner for Risør

45 Hvis arbeidsplassveksten i Risør er som gjennomsnittet i den beste fjerdedelen av kommunene, vil befolkningen kunne komme opp i over Mulige vekstbaner for Risør

46 12000 Dersom Risør greier å forbedre bostedsattraktiviteten like mye som den beste fjerdedelen av kommunene, vil befolkningen kunne vokse til over Att + Arbeid + Basisscenario Mulige vekstbaner for Risør

47 12000 Hvis Risør greier å både få god arbeidsplassvekst og samtidig forbedre bostedsattraktiviteten kan befolkningen vokse til over i Begge + Att + Arbeid Basisscenario Mulige vekstbaner for Risør

48 Men hvis Risør får både dårlig næringsutvikling og svekket bostedsattraktivitet kan befolkningen synke til ned mot Begge + Att + Arbeid + Basisscenario 6000 Begge Mulige vekstbaner for Risør

49 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking

50