Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Transkript

1 Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1

2 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet Innovasjon Nyetableringer VRI-Prosjekt: Bechmarking: Telemark Grenland Midt-Telemark Vest-Telemark Drangedal Kragerø Notodden Tinn telemarksforsking.no 2

3 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 3

4 Fødsels-overskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Utvikling av folketall i Telemark, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. telemarksforsking.no 4

5 Innenlands flytting Innvandring Fødselsoverskudd Vinje Tokke Kommunene Fyresdal Nissedal Kviteseid Seljord Hjartdal Tinn Sauherad Bø Nome Drangedal Kragerø Bamble Siljan Notodden Skien Porsgrunn Befolkningsendringer - dekomponert for kommunene i Telemark, i perioden telemarksforsking.no 5

6 Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 6

7 Regional utvikling Telemark Befolkning 15 Fødselsbalanse 17 Innvandring 16 Arbeidsplasser 14 Flytting 14 Stedlig attraktivitet 10 Rangeringsnummer fra 1 til 19 telemarksforsking.no

8 Næringsutvikling telemarksforsking.no 8

9 Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 9

10 Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1.Lønnsomhet i næringslivet 2.Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4.Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 10

11 Nærings-NM for 2007 Grenland nr 24 Vestmar nr 64 Midt-Telemark nr 71 Vest-Telemark nr Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 2,9 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 telemarksforsking.no 11

12 Nærings-NM kommuner * * * * * * * Porsgrunn Siljan Skien Bamble Kragerø Bø Tinn Fyresdal Seljord Nome Notodden Vinje Kviteseid Tokke Nissedal Sauherad Hjartdal Drangedal telemarksforsking.no 12

13 115 Arbeidsplasser Norge Vestmar Vest-Telemark 100 Midt-Telemark Grenland 95 Notodden/Tinn telemarksforsking.no 13

14 Regional utvikling Telemark Befolkning 15 Flytting 14 Fødselsbalanse 17 Innvandring 16 Arbeidsplasser 14 Stedlig attraktivitet 10 Private 16 Offentlige 5 Nærings-NM 13 Vekst 16 Lønnsomhet 15 Nyetableringer 12 telemarksforsking.no

15 Innovasjon Resultater fra analyser av SSBs innovasjonsundersøkelse telemarksforsking.no 15

16 Produkt 2,2 Tjeneste 2,4 Andelen av Telemarks bedrifter som oppgir innovasjon er lavere enn landsgjennomsnittet for mange typer innovasjon Produksjon Logistikk Støttefunk 1,4 0,6 6,4 Design 0,7 Emballasje 0,7 Media 0,4 Markedsfø 4,2 Salgkanaler 0,2 Prising 1,6 6,0 4,0 2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 telemarksforsking.no 16

17 Produksjon av medisinsk og optisk utstyr 50,4 11,3 Databehandlingsvirksomhet 29,8 29,4 P roduksjon av motorkjøretøy Post og telekommunikasjoner 3,1 55,4 53,1 1,8 M ineralske produkter 50,2 3,9 P roduksjon av kontor og datamaskiner 50,0 0,0 Finansiell tjenesteyting 4,8 39,5 P roduksjon av tekstiler 41,2 2,9 A nnen fo rretningsmessig tjenesteyting 15,7 28,0 Produksjon av klær. 41,7 0,0 Prod av næringsmidler og drikkevarer 39,9 0,9 P roduksjon av maskiner 35,5 4,4 Gummi og plastprodukter Produksjon av møbler og diverse P roduksjon av trevarer Produksjon av papirmasse Produksjon av transportmidler P roduksjon av metaller A gentur- o g engroshandel Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting Produksjon av metallvarer 0,0 33,3 34,4 31,8 31,4 24,9 29,6 22,1 24,8 20,9 5,9 2,5 0,4 0,0 6,0 0,0 5,6 2,8 Berverksdrift ellers telemarksforsking.no 17 Utvinning av råolje og Produkt 13,5 8,3 naturgass 23,3 0,0 Tjenester

18 40 Vekst Finansiell tjenesteyting Vekst Lineær (Vekst ) Lineær (Vekst ) Men bransjer med høy andel innovative bedrifter vokser ikke mer enn andre Vekst i antall ansatte, prosent Olje og gass Reisebyråer Telekom y = -0,0141x + 8,4604 R 2 = 0,0082 y = -0,0126x + 5,2894 R 2 = 0, Samlet innovasjonsgrad Sammenheng mellom vekst og innovasjonsgrad for ulike bransjer. telemarksforsking.no 18

19 Produkt 0,2 Tjeneste 0,7 Hvis vi tar hensyn til bransjestrukturen i Telemark, er innovasjonsfrekvensen omtrent som gjennomsnittet. Produksjon Logistikk Støttefunk 0,8 1,2 4,4 Design 0,1 Emballasje 0,4 Media 0,8 Markedsføring 3,6 Salgkanaler 1,0 Prising 1,3 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Innovasjonsklima i Telemark, målt med bransjejustert innovasjonsfrekvens for de ulike innovasjonstypene. telemarksforsking.no 19

20 Faktisk litt over gjennomsnittet Østfold Rogaland Hedmark Buskerud Oslo Vest-Agder Sør-Trøndelag Telemark Nord-Trøndelag Oppland Aust-Agder Troms Vestfold Hordaland Møre og Romsdal Akershus Nordland Sogn og Fjordane Finnmark 42,9 32,6 20,3 15,3 13,6 13,1 12,3 8,8 3,8 1,1 0,9 0,4 0,2 1,9 3,4 3,9 6,8 7,0 7, telemarksforsking.no 20

21 20 Produkt Tjeneste Prosess Marked 15 8, ,4 1,9 1,8 2,2 8,7 0,2 2,7 5,7 3,0 7,2 4, ,8 10,2 2,4 4,5 15 Grenland Midt-Telemark Vestmar Vest-Telemark Innovasjonsklima i regionene i Telemark samt Oslo, målt med bransjejustert innovasjons-frekvens for de ulike innovasjonstypene. telemarksforsking.no 21

22 Grenland og Vestmar har godt innovasjonsklima Vest-Telemark og Midt-Telemark litt under middels Hallingdal Ringerike/Hole Lillehammerregionen Glåmdal Gjøvik-regionen Fjellregionen Vestmar Grenland Nedre Glomma Akershus Vest Mosseregionen Indre Østfold 9K Vestfold Oslo Sør Østerdal Hamar-regionen Drammensregionen Hadeland Midt-Telemark Vest-Telemark Kongsbergregionen Halden og Aremark Øvre Romerike Nedre Romerike Nord-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Follo Midt-Buskerud Valdres Midt-Gudbrandsdal 33,7 1,0 2,6 3,6 5,3 6,8 8,0 9,5 10,5 12,6 14,9 22,9 23,9 10,0 8,2 8,0 7,0 6,9 6,4 5,9 5,1 4,9 3,0 2,6 2,0 0,4 0,2 24,1 24,0 22, telemarksforsking.no 22

23 40 Bedrifter med produkt- og markedsinnovasjon vokser mer ,0 31,2 29,7 26,4 35,2 36,8 36,1 36,3 26,1 24,6 23,5 22,7 Ikke innovasjon Bare produkt Bare marked Begge ,2 10 8,2 9,2 8,9 5 0 Nedgang Vekst 0-20% Vekst 20-50% Vekst >50% telemarksforsking.no 23

24 66 64 Regioner mer godt innovasjonsklima har høyere ande vekstforetak Andel av foretak med vekst y = 0,05x + 60,055 R 2 = 0, Sum innovasjonsgrad, produkt og marked Sammenheng mellom innovasjonsgrad og andel vekstforetak på regionnivå. telemarksforsking.no 24

25 Internasjonal Nasjonal Oslo 18,6 38,5 Vestfold 18,2 39,0 Nordland 18,0 26,9 Innovasjonsundersøkelsen spør også om markedsorientering Telemark har lav andel bedrifter med eksport Men høy andel som har viktigste marked utenfor lokalmiljøet Troms Akershus Finnmark Østfold Møre og Romsdal Buskerud Hordaland Vest-Agder 17,8 16,5 16,0 15,9 15,9 15,1 15,1 14,8 30,4 40,4 28,0 36,0 34,2 36,9 37,9 26,0 Sør-Trøndelag 14,5 37,0 Rogaland 13,9 34,5 Aust-Agder 13,3 30,3 Telemark 12,6 38,6 Sogn og Fjordane 11,2 30,3 Nord-Trøndelag 10,3 28,5 Oppland 8,4 36,7 Hedmark 6,5 37, Andel av bedrifter med viktigste marked i utlandet og i Norge (ikke lokalt). telemarksforsking.no 25

26 Fisk, fangst og fiskeoppdrett Produksjon av metaller Radio, TV, komm. Utstyr Kjemiske produkter Produksjon av papirmasse Forskning og utviklingsarbeid Produksjon av medisinsk og optisk utstyr Utvinning av råolje og naturgass. Tjenester Sjøtransport Produksjon av motorkjøretøy Produksjon av elektriske apparater Produksjon av maskiner Berverksdrift ellers Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting Produksjon av næringsmidler og Produksjon av transportmidler Gummi og plastprodukter Databehandlingsvirksomhet Post og telekommunikasjoner Internasjonal Nasjonal Lokal 71,3 14,9 63,6 20,0 62,2 8,9 58,5 29,2 51,1 42,2 13,8 16,4 28,9 12,3 6,7 46,8 31,9 21,3 45,4 26,8 27,8 43,5 27,4 29,0 37,1 19,4 43,5 34,8 41,3 23,9 24,8 51,3 23,9 24,7 42,1 33,2 23,3 13,7 63,0 23,2 26,3 50,5 23,1 35,5 41,4 22,4 36,7 40,8 18,6 54,7 26,7 17,5 43,2 39,2 15,2 50,5 34, telemarksforsking.no 26

27 100 Har ikke Har utviklet nye produkter eller tjenester Dess større marked dess mer innovasjon ,6 28,8 13, ,2 86, , Internasjonal Nasjonal Lokal Andeler som har utviklet nytt produkt eller ny tjeneste for bedrifter med ulik markedsorientering. telemarksforsking.no 27

28 60 Lokal Nasjonal Internasjonal Store bedrifter har mer innovasjon enn små Men markedsorientering er viktigere Andel med produktinnovasjon ,7 24,4 30,3 13,9 26,7 38,3 18,2 29,9 39,7 13,4 33,0 49,9 0 < >50 Antall ansatte telemarksforsking.no 28

29 100 Verden EU Nasjonal Lokal 90 Grenland her høyest andel eksportbedrifter ,1 55,0 65,0 66,7 Midt-Telemark har ingen med viktigste marked i utlandet , ,0 30,0 23, ,1 3,9 5,0 0,0 0,0 4,8 4,8 Grenland Midt-Telemark Vestmar Vest- Telemark Prosentvis andel av bedrifter med hovedmarked lokalt, nasjonalt, EU eller utenfor. telemarksforsking.no 29

30 Men selv Grenland har bare så vidt høyere andel eksportbedrifter enn middels Halden og Aremark 11,8 Akershus Vest 16,6 Kongsbergregionen 13,9 Mosseregionen 9,0 Oslo 8,3 9K Vestfold 8,2 Gjøvik-regionen 4,3 11,7 Sandefjord/Larvik 6,7 9,6 Midt-Buskerud 10,0 5,0 Ringerike/Hole 0,0 15,0 3,9 11,1 Grenland Nedre Glomma Drammensregionen Glåmdal Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal 2,7 4,2 0,0 1,8 1,8 0,03,2 Hallingdal 0,03,1 Sør Østerdal 0,02,3 Hadeland 0,0 Valdres 0,0 Midt-Telemark 0,0 12,1 11,1 0,0 8,6 Vest-Telemark 4,8 4,8 Hamar-regionen 0,0 7,6 Indre Østfold 0,0 8,3 Nedre Romerike 2,7 5,4 Follo 3,3 4,4 Øvre Romerike 1,2 4,9 Lillehammerregionen 1,9 3,7 Vestmar 0,0 5,0 10,4 10,3 10,6 20,6 12,3 13,9 Verden EU Andel bedrifter med hovedmarked utenfor Norge i regionene på Østlandet. telemarksforsking.no 30

31 Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse Pos*** (Pos) Pps*** Vekst befolkning Pos*** Pos*** Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Agder Pos** Pos* Pos** Vestlandet Pos** Pos** Pos*** Trøndelag (Neg) Neg** (Pos) Pos** Nordnorge Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Innovasjon tjenester (Pos) (Pos) (Neg) Innovasjon prosess (Neg) Innovasjon marked (Neg) (Pos) Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur Pos*** (Neg) Pos*** telemarksforsking.no 31

32 Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 32

33 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

34 Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk Har vært mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder men hva skjer nå? telemarksforsking.no 34

35 6 Attraktivitet 4 Øvre Romerike Midt-Telemark litt attraktiv som bosted Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 35

36 De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 36

37 10 Attraktivitet 8 6 alle Telemark Lineær (alle) Kommunene i Telemark Netto innenlands flytting, % av folketall Tokke Bø Porsgrunn Seljord Sauherad Nissedal Tinn y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0, Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 37

38 Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Bedre kommunikasjoner som letter pendling Arbeidsplassvekst i regionen og naboregioner Stimulere til boligbygging Sosiale møteplasser og kultur telemarksforsking.no 38

39 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Regional utvikling Utpendling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

40 Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 40

41 0 Attraktivitet og næringsutvikling Regioner med bysentra har en fordel Eller regioner nær storbyer Rang attraktivitetsbarometeret 42 Midt-Telemark Vest-Telemark Vestmar Grenland Kongsbergregionen Perioden Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 41

42 0 Midt-Telemark Rang attraktivitetsbarometeret Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 42

43 0 Grenland Rang attraktivitetsbarometeret Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 43

44 0 Alle Telemark Bø Porsgrunn Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Seljord Kragerø Skien Rang nærings-nm telemarksforsking.no 44

45 Porsgrunn Bø Skien Seljord Kragerø Notodden Siljan Bamble Kviteseid Fyresdal Vinje Hjartdal Nome Nissedal Tokke Drangedal Tinn Sauherad Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret telemarksforsking.no 45

46 Høy attraktivitet? Midt- Telemark Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Lav attraktivitet telemarksforsking.no 46

47 Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Regional utvikling Utpendling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

48 Forskningstema i 2009: Attraktivitet: Utvide datagrunnlag og raffinere metode tilbakeflyttere, nyinnflyttere, videreflyttere Unge voksne 18-28, barnefamilier, + personer over 29 Lete etter bedre kulturindikatorer Senterstruktur monosentriske kontra polysentriske regioner og kommuner Mer forskning rundt boligpriser, boligbygging og dynamikken i boligmarkedet Bruke boligpriser mer aktivt som attraktivitetetsindikator jf forskning fra USA telemarksforsking.no 48

49 Næringsutvikling Vekst i antall bedrifter inn som vekstindikator? Flytting av bedrifter næringsattraktivitet Kjeder og konserners etablering og avvikling av nye bedrifter Filialisering fordeling av bedrifter: Lokale, hovedkontor og avdelinger påvirker dette? Lønnsomhet og bransjestruktur telemarksforsking.no 49

50 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 50