Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Transkript

1 Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide

2 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 21 regioner høsten 2012 Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks

3 Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

4 Først litt om befolkningsutviklingen i Akershus

5 Årlig vekst Akershus Årlig vekst Norge Akershus Norge 1, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring ,3 0, , , efolkningsutvikling i Akershus og Norge i erioden

6 Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Norge Akershus Vest Befolkningsutvikling i regionene indeksert slik at nivået i 2000= Innvandring Innenlands flytting Fødsel Ullensaker 5,0 Sørum 5,7 Ås 8,7 Gjerdrum 5,7 Vestby 4,6 Eidsvoll 3,8 Skedsmo 4,9 Aurskog Høland 3,6 10,3 4,3 7,4 3,5 4,4 3,2 6,2 3,1 5,0 3,4 6,6 1,6 3,7 3,0 6,0 0,1 Frogn 2,8 4,9 1,4 Enebakk 3,1 1,7 3,9 Fet 3,1 2,8 2,5 Asker 5,1 0,82,4 Nannestad 4,1 1,52,3 Nittedal 3,2 1,2 3,1 Lørenskog 4,4 0,12,9 Rælingen 3,3 4,4 Bærum 4,5 0,42,2 Nes 2,5 3,4 1,0 Ski 3,10,52,9 Oppegård 2,5 1,82,1 Nesodden 2,81,22,3 Hurdal 2,2 0,8 Vekst i alle deler av fylket Befolkningsendringer i kommunene i Akershus siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 429 kommuner.

7 Ikke mer sentralisering i 2011, snarere tvert i mot.

8 Arbeidsplasser

9 Høy vekst i antall Norge, privat Akershus privat Akershus offentlig Norge, offentlig arbeidsplasser 111 både i privat og 106 offentlig sektor Arbeidsplassutvikling i Akershus og Norge

10 Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Prog snitt Fylke Rang 1 Rogaland 2,1 0,3 0,5 1,0 0,6 2,6 1,9 0,9 0,9 0,8 1,6 1,25 29,1 2 Akershus 1,5 2,3-0,2 0,6 0,3 0,3 0,5 1,0 0,1 0,6 1,1 0,62 22,8 3 Hordaland 0,4-0,1 1,6 0,4 0,2 1,1 0,1 0,6 0,9-0,4 0,2 0,39 19,1 4 Vest-Agder 0,0 2,5 1,4 1,5 0,1 0,1 1,6 0,9 0,1 0,0-0,6 0,38 22,0 5 Sør-Trøndelag 1,1 0,9 2,4 0,0 0,3 0,5-0,2-0,2 0,0 0,0 0,0 0,13 18,8 6 Buskerud 0,5 1,1 0,5 0,1-0,1-0,1 0,0 0,7-0,8-0,3-0,1-0,06 15,0 7 Oslo -1,5-2,6-2,5-0,6 0,9-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1 0,5-0,07 6,2 8 Møre og Romsdal -0,6-0,1-0,6-0,4 0,1-0,2 0,0-0,4 0,5-0,1-0,5-0,13 10,8 9 Finnmark -0,6-0,7 0,4-0,1-0,3-1,7-0,5-1,3 1,1 0,5 0,1-0,15 9,9 10 Aust-Agder -0,3-2,3 0,2 0,7-0,5-0,4 1,1 0,2-0,5 0,4-1,3-0,16 10,2 11 Nord-Trøndelag -0,4-0,3 2,0 0,5-1,5-0,8 0,6-1,4 0,5-0,3-0,2-0,20 12,0 12 Vestfold 0,8 0,7-0,7 0,4-0,1-0,1 0,0-0,2-1,2-0,4-1,1-0,47 11,2 13 Nordland -0,4 0,0 0,3-0,8-1,2-1,4-0,4-1,2 0,2 0,0-0,5-0,52 7,3 14 Østfold 0,8 0,8-0,7-0,8-0,5 0,0-0,5-0,3-1,4-0,1-0,9-0,56 9,3 15 Troms -0,4 0,4 1,3-0,8-1,4-1,2-1,6-1,1 0,3-0,4-0,4-0,59 7,8 16 Hedmark 0,2-0,1-0,1 1,1-2,4-0,9-1,1-0,2-1,0-0,2-1,7-0,85 6,3 17 Oppland -0,6 0,4 1,3-1,0-0,8-1,2-1,4-1,3-0,6 0,0-1,5-0,85 6,0 18 Sogn og Fjordane -1,0-0,4-0,4-1,6-1,0-2,4-1,4-1,6 0,7-0,1-1,2-0,88 2,3 19 Telemark -1,0-0,6-0,5-0,6-0,4-0,7-1,4 0,0-0,9-1,2-1,6-0,92 3,7 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter Arbeidsplassvekst i næringslivet Akershus bare slått av Rogaland

11

12 Personlig tjenesteyting Info og komm Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting ,4 Handel Transport Forr tjenesteyting Tekn tj yting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Lokaliseringskvotient 1,1 0,8 Pers tj yting Bygg og anlegg Overn og serv Forr tj yting Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Akershus i 2008 og ,5 Landbr og fisk Industri 0, Vekst fra 2008 til 2011, %

13 Befolkning og arbeidsplasser i Akershus: Befolkningsutvikling Jevn og høy vekst Arbeidsplasser Jevn og høy vekst

14 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

15 Høy sårbarhet: Mye av næringslivet i nedgangsbransjer Sterk spesialisering i bransjer Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

16 Struktureffekt: Komponent Vekst -Generell vekst i landet =Relativ vekst -Struktureffekten =Bransjejustert vekst Forklaring Den faktiske veksten i antall arbeidsplasser i en region Den generelle veksten i antall arbeidsplasser i Norge Regionens vekst i forhold til veksten på landsbasis Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som skyldes bransjestrukturen Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som verken skyldes bransjestruktur eller generell vekst i landet

17 Struktureffekten er basert på at bransjene har svært ulik utvikling Regioner med en stor andel av næringslivet i vekstbransjer får ekstra vekst Bransjer som er sterkt konsentrert til noen få regioner, og som har enten sterk vekst eller nedgang blir viktige Kultur Olje og gassutv Vann, avløp renovasjon Eiendom, utleie Vit. Tekniske tjenester Pers tjenester Forr tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Telekom Agentur Verkstedindustri Transport Kraft Media Næringsmiddelindustri Landbruk Ukjent Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -2,2-7,0-9,0-12,7-14,9-25,2-25,5-26,2-28,1-29,2-41,5 55,6 51,9 46,3 44,4 38,7 38,6 35,4 28,8 19,0 14,5 5,9 4,7 1,1 0,5 104,6 87, Vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i ulike bransjer.

18 60 Struktureffekt Bransjejustert vekst Nasjonal vekst Vekst i antall arbeidsplasser Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Akershus Vest -10 y = 1,0717x + 14,714 R² = 0, Struktureffekt Struktureffekt og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden Akershus har en heldig bransjestruktur. Men har også høy vekst korrigert for dette Øvre Romerike Nedre Romerike Akershus Vest Indre Østfold Follo Nedre Glomma Mosseregionen Halden Oslo -3,3-3,4-5,2-14,3-4,7-2,5-6,8-4,6-0,8-5,0 Endringer i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene, dekomponert i nasjonal vekst, struktureffekt og bransjejustert vekst. Regionenes rangering med hensyn til bransjejustert vekst til venstre. 2,4 8,6 7,8 5,0 15,2 9,9 5,8 8,

19

20 Arbeidsmarkedsintegrasjon pendling Sterk arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet.

21

22 Samlet sett: Regionene i Akershus er svært robuste. Bra for framtidig vekst Sårbarhet for regionene i 2011.

23 Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker

24 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

25 Norge Akershus 7,5 7, Norge Akershus 69,3 68, Norge Akershus 55,6 57, Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM 2012: 6. plass Av 19 fylker

26

27 Øvre Romerike Akershus Vest Nedre Romerike Follo Rangering NæringNM regionene

28 Det store spørsmålet er: Hvorfor vokser steder?

29 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

30 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

31 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

32 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

33 Attraktivitetspyramiden anvendt på Akershus

34 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

35 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

36 130 Sterk vekst fra 2000 til Norge Akershus 125,2 Nedgang etter , Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Akershus og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

37 Industri Natur Tekn tjenester Mye teknologiske tjenester i Akershus Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Akershus i perioden

38 Rang Region Prog. snitt 1 Kongsberg/Numedal -0,1 0,5-2,0-1,3 1,0 4,2 2,9 3,9-0,4 0,1 3,8 1,8 3 Akershus Vest 3,3 3,9 0,1-0,5 0,7 1,0 1,8 1,9-0,5 0,9 0,6 0,8 10 Oslo -0,5 0,3-2,4 0,1 0,5 1,0 0,6 0,7-0,6 0,0 0,7 0,3 24 Drammensregionen -0,6-0,1-0,5 0,2-0,3 0,0 0,5 0,1-0,6-0,2 0,5 0,0 25 Tønsbergregionen 0,0-0,7-1,3 0,1-0,2 0,8 1,0 0,2-0,8-0,4 0,3 0,0 28 Vest-Telemark -1,3 0,3 0,8-0,3 0,6 1,6-0,5 0,5-0,9-0,9 0,2 0,0 29 Midt-Telemark -1,6 0,0-0,3 0,1 1,0 1,1-0,4 0,7-1,7-1,0 0,8 0,0 31 Follo -0,1 0,1 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,1-0,1-0,4 0,0 0,0 38 Sandefjord/Larvik 0,0-0,4-0,8 0,6 0,3 0,7 0,1-0,3-1,0-0,3 0,1-0,1 40 Nedre Romerike -0,8 0,1-0,4-0,5 0,1 0,1 0,1 0,3-0,6-0,2-0,1-0,1 42 Halden -0,6 1,1-1,3-1,8-0,2 1,2 1,0-0,6-0,8-0,8 0,4-0,2 43 Øvre Romerike -0,4-0,1 0,2-0,2 2,2 0,1-0,3-0,1-0,6-0,8-0,3-0,2 44 Hadeland -0,9-0,8-0,1-0,3 0,1 0,3 0,6-0,2-1,2-0,1-0,1-0,2 45 Ringerike/Hole -1,3-0,5-1,1-0,3 1,1 1,3 0,2-0,2-1,2-0,7 0,0-0,2 47 Indre Østfold -0,1-0,2-0,1-0,2 0,1 0,2 0,2 0,2-1,1-0,5 0,0-0,2 49 Lillehammerregionen -0,1 0,6-0,3-0,6 0,6-0,3 0,1-0,1-0,6-0,2-0,3-0,2 51 Midt-Gudbrandsdal 0,6-0,5 1,4-0,9-0,2 0,7-0,2 0,6-1,1-0,5-0,4-0,2 53 Midt-Buskerud -1,0-0,6-0,9 0,2 0,7 0,2 0,6-0,2-1,1-0,7-0,3-0,3 57 Hamarregionen -0,2-0,1-0,3-0,6-0,2 0,5-0,2-0,5-0,7-0,5-0,1-0,3 60 Gjøvikregionen -1,1 0,0-1,7-1,1-0,6 1,1 0,7-0,8-1,2-0,5 0,2-0,3 63 Mosseregionen -0,5-0,1-0,2-0,2 0,0 0,0 0,5-0,6-1,9-0,2-0,1-0,4 64 Hallingdal -0,7-0,3-0,6 0,3 0,5 0,3-0,4-0,6-0,8-0,6-0,3-0,4 65 Fjellregionen -1,0 0,6-1,3 0,0 0,1 0,6-0,7 0,0-0,5-1,1-0,5-0,4 66 Nedre Glomma -0,8-0,4-1,1-0,9-0,9 0,2 0,3-0,5-1,2-0,4 0,2-0,4 68 Valdres 0,2 0,8-0,3-1,0-0,3 0,7-0,6-0,5-0,5-1,1-0,1-0,4 69 Grenland -0,7-0,7-2,2-0,4 0,0-0,3-0,5 0,7-1,0-0,8-0,1-0,4 71 Sør Østerdal -0,4-1,1-0,5-0,4-0,6 0,4-0,5 0,3-0,7-0,7-0,8-0,4 76 Glåmdal -1,0-1,2-0,6-0,9 0,2 0,1-0,3 0,2-1,4-1,3 0,0-0,5 80 Øst-Telemark -1,3 0,3-1,1-1,4 0,9 0,5-1,0-0,3-0,7-1,4-0,9-0,6 81 Nord-Gudbrandsdal -1,0 0,6-0,1-0,8-0,6 0,4-1,0-0,2-0,5-1,4-1,0-0,7 Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene på Østlandet i perioden , samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Regionene er rangert etter progressivt gjennomsnitt.

39 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

40 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

41 Norge 127,6 Akershus har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer Akershus 115,0 Men nedgang i Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Akershus og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

42 Servering Handel Overnatting Aktivitet Akershus har hatt vekst i alle typer besøksnæringer Høy vekst i folketallet har bidratt til dette Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Akershus i perioden

43 Stort men synkende besøksunderskudd i Akershus Aktivitet Handel Overnatting Servering Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Akershus i perioden

44 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

45 Hva er bostedsattraktivitet? Andre egenskaper enn arbeidsplassutvikling som gjør at et sted trekker til seg innflyttere, eventuelt har lite fraflytting.

46 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

47 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

48 Alle fylker Akershus Lineær (Alle fylker) Bostedsattraktivitet Akershus Akershus har hatt systematisk bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Relativ nettoflytting 0,0 Akershus er dermed attraktivt som bosted. y = 0,3309x - 0,1102 R² = 0,2726-1, Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Akershus er markert i rødt.

49 Strukturelle forhold: Sentralitet Arbeidsmarkedets størrelse Vekst i naboområde Hva gjør steder attraktive? Omdømme, merkevarebygging Tilbud (amenities): Servicenivå i kommunen, barnehager, skoler Estetikk Friluftsmuligheter Idrettsanlegg Kulturtilbud Kafeer og restauranter Boligmarked: Tilbud av boliger Boligbygging Boligpriser Attraktive boligarealer Identitet og stedlig kultur: Åpenhet Toleranse Optimisme Samarbeidsånd

50 Hva gjør steder attraktive? Hva sier statistikken? God arbeidsmarkedsintegrasjon med naboer. Kan forbedres med bedre kommunikasjoner Arbeidsplassveksten i nabokommuner er positivt Store kommuner er mer attraktive enn små Steder med mange kafeer, puber og restauranter er mer attraktive Sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet

51

52 Framtia?

53 Naturlig vekst, dvs uten flytting gir ganske store forskjeller i utgangspunktet. Rogaland Oslo Vest-Agder Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Norge Møre og Romsdal Aust-Agder Troms Nord-Trøndelag Finnmark Buskerud Nordland Vestfold Østfold Telemark Oppland Hedmark -5,1-3,4-1,5 15,7 12,5 10,4 9,9 8,1 7,8 7,4 6,4 5,9 5,3 5,3 5,1 3,9 2,1 1,8 0,5 0, Framskrevet befolkningsvekst i fylkene i SSBs framskrivning "ingen flytting" i perioden 2012 til 2040

54 Arbeidsplassvekst Attraktivitetsindeks Gjennomsnitt av beste kvartil utgangspunkt for scenariet for god arbeidsplassvekst. Gjennomsnitt av beste kvartil for forbedring av bostedsattraktivitet grunnlag for scenariet for økt attraktivitet. 2,64 Kommuner 0,90 0,94 Regioner 0,41 0,73 Fylker 0,18 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0

55 Alle sannsynlige scenarier viser sterk vekst i Akershus. Det er bare spørsmål om hvor sterk veksten blir Begge + Attraktivitet + Arbeid + Basis Arbeid- MMMM Attraktivitet - Begge Mulige vekstbaner for Akershus

56 For noen av kommunene er det mulig å tenke seg befolkningsnedgang i det mest pessimistiske scenarioet., Begge - Basis Begge + Ullensaker 78,3 131,1 196,4 Sørum 51,1 91,4 141,6 Gjerdrum 39,9 78,2 126,0 Eidsvoll 29,0 71,7 125,2 Skedsmo 30,0 70,1 120,4 Ås 23,9 63,0 111,9 Nannestad 19,6 56,2 102,0 Aurskog-Høland 12,4 54,5 107,5 Frogn 7,7 44,1 89,9 Vestby 6,542,7 88,4 Enebakk 7,3 41,9 85,6 Fet 6,7 39,3 80,3 Nesodden 1,2 36,9 82,1 Nes (Ak.) 0,4 36,5 82,2 Asker -0,7 34,7 79,4 Nittedal 0,7 34,3 76,8 Lørenskog -2,7 30,9 73,5 Oppegård -4,0 28,1 68,7 Bærum -8,7 28,0 74,5 Ski -6,8 27,0 69,9 Rælingen -11,1 17,3 53,5 Hurdal -21,8 11,9 54, Scenarier for kommunene i Akershus, prosentvis vekst fra 2012 til 2040.

57 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking