Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Transkript

1 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008

2 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 18/2008 ISSN Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for regional innovasjon) er et av delprosjektene Benchmarking og forskningsformidling. I dette delprosjektet skal utviklingen i Telemark med hensyn til næringsutvikling og attraktivitet måles og settes i sammenheng med målsettinger som er definert i VRI, fylkesplanen og de strategiske næringsplanene på regionalt og kommunalt nivå i fylket. Denne rapporten er første del av benchmarkingsrapport for utviklingen i Vest-Telemark. Det er utarbeidet tilsvarende rapporter for de andre regionene i Telemark, samt en rapport fra fylket som helhet. I denne rapporten er utviklingen i befolkning og nyetableringer presentert, med oppdaterte tall for I løpet av året vil også andre tema bli lagt inn i rapporten, etter hvert som data blir tilgjengelig. Framdriften er planlagt slik: August/september: Utvikling av sysselsetting, arbeidsplasser, pendling, næringsstruktur og attraktivitet, samt utvikling i viktige næringsklynger. Oktober/november: Utvikling av lønnsomhet og vekst i næringslivet og næringslivsindeksen. Etter en siste oppdateringer i oktober/november vil alle temaer være oppdatert med tall for I løpet av året vil en også ha minst tre arbeidsmøter der innhold, kvalitet og relevans blir diskutert i en styringsgruppe som omfatter de utviklingsaktører som driver strategisk utviklingsarbeid i fylket. Dette er: Telemark fylkeskommune Vekst i Grenland AS Midt-Telemark Næringsutvikling AS Vest-Telemark Næringsutvikling AS Notodden Utvikling AS Rjukan Næringsutvikling AS Drangedal Næringsselskap Kragerø kommune Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø er prosjektleder og har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Bø, 5. mai 2008 Knut Vareide 3

4 Sammendrag 4

5 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. Befolkningsutvikling i Vest- Telemark 3 2,5 2 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningen i Vest-Telemark nådde sitt hittil høyeste nivå i 1961, da befolkningen var på , etter en vekstperiode på fem år. 1, Etter dette sank befolkningen raskt fram til midten av 1970-tallet. Da kom en ny vekstperiode som varte i åtte år. Veksten var forholdsvis svak i denne perioden. De 20 siste årene har det vært nedgang i folketallet hvert år. På disse 20 årene har folketallet i Vest-Telemark sunket med omtrent ti prosent. 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2, Befolkningsutvikling i kommunene etter 1951 I diagrammet til høyre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i Vest-Telemark indeksert, slik at befolkningen i 1951=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Vinje hadde sterk vekst tidlig i perioden sammen med Tokke, og hadde en lang periode med stabilt folketall etter dette. De siste årene har imidlertid folketallet sunket ganske kraftig. Seljord hadde en positiv periode på tallet med befolkningsvekst. Etter dette sank folketallet i Seljord også, men har stabilisert seg de siste årene. Figur 1: Utvikling av folketallet i Vest- Telemark Vinje Seljord Fyresdal Hjartdal Nissedal Kviteseid Tokke Fyresdal hadde den dårligste utviklingen fram til 2000, men har etter dette snudd nedgang til vekst. De andre kommunene har omtrent samme utvikling, og har i dag omtrent 80 prosent av folketallet i Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1951=

6 Befolkningsutvikling siste ti år Vest-Telemark har hatt netto utflytting til andre deler av landet hvert år de siste 20 årene. Dette har ført til et tap av omtrent 100 innbyggere årlig. Det er de unge som oftest flytter, og denne utflyttingen har ført til at det har blitt færre potensielle mødre i regionen. Dermed har det også blitt et fødselsunderskudd. Regionen må ha et årlig påfyll av innflyttere for å opprettholde befolkningen. Innvandring fra utlandet har dempet befolkningsnedgangen en del. Innvandringen til Vest-Telemark har imidlertid ikke økt i de siste to årene, som ellers i landet. Det tyder på at Vest-Telemark ikke får så mange arbeidsinnvandrere som andre steder. Folketallet i Vest-Telemark sammenliknet med andre regioner I figuren til høyre er befolkningsutviklingen de siste ti årene vist for Vest-Telemark og de andre regionene i Telemark. Kongsbergregionen inkluderer også Tinn og Notodden. Som det fremgår av figuren, er utviklingen i folketallet i Vest-Telemark dårligere enn i de andre regionene. I Vestmar, Midt-Telemark og Kongsbergregionen ser vi at befolkningen har økt i Dette skyldes økt innvandring til disse tre regionene. Vest-Telemark fikk ikke økt innvandring, til tross for at veksten i antall arbeidsplasser i regionen har vært god Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Figur 3: Utvikling av folketall i Vest-Telemark, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting Grenland Kongsbergreg. Midt-Telemark Vestmar Vest-Telemark Figur 4: Utvikling av folketall i Vest-Telemark og naboregioner, indeksert slik at nivået 2000=100. 6

7 Kart med befolkningsendringer Figur 5: Komponenter i befolkningsendringer i perioden i 83 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, innenlands flytting og netto innvandring. De tre ulike komponentene i befolkningsveksten har helt forskjellige geografiske mønstre. Innvandring fra utlandet bidrar relativt sterkest til befolkningsvekst i distriktene, spesielt i distriktene i Sør-Norge. Det sentrale Østlandet, utenom Oslo, Bærum og Asker har relativt liten innvandring i forhold til folketallet. Alle regionene i landet har netto innvandring. Innenlands flytting bidrar spesielt til vekst i det sentrale østlandsområdet, foruten storbyregionene Stavanger, Bergen og Trondheim. Fødselsoverskuddet er høyest i de regionene som over tid har hatt netto innflytting. Flytterne er gjerne i alderen år, og regioner med høy innflytting vil over tid få en alderssammensetning som er gunstig. Det er imidlertid også mange regioner på Vestlandet og Nord-Norge som har fødselsoverskudd, selv om disse har hatt høy utflytting. Det kommer av høyere fruktbarhet. Vi kan se at Vest-Telemark er markert med lys blå når det gjelder innvandring. Regionen hadde forholdsvis mange innvandrere, men har ikke den økningen som andre regioner de siste to årene. For innenlands flytting er Vest-Telemark lys rød, dvs blant regionene som er nest dårligst. Når det gjelder fødselsoverskudd er Vest- Telemark blant de dårligste. Når det gjelder samlet befolkningsvekst er Vest-Telemark mørk rød, dvs blant de regionene som har størst befolkningsnedgang. 7

8 Kart med befolkningsendringer kommuner Figur 6: Befolkningsendringer dekomponert i perioden , netto endringer i forhold til folketallet. Fargene angir kommunens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge. Størst innvandring i Telemark finner vi i Tinn, Bø, Nome, Nissedal og Fyresdal. Vinje, Tokke og Seljord har forholdsvis lite innvandring. Når det gjelder nettoflytting, har Seljord en god statistikk, og er blant de nest beste. Nissedal er blant kommunene med størst netto utflytting til andre kommuner. Fyresdal er omtrent middels når det gjelder fødselsoverskudd. De andre kommunene i Vest-Telemark har forholdsvis store fødselsunderskudd. Fyresdal er blant de beste kommunene når det gjelder vekst i folketallet. Dette skyldes innvandring, og ikke minst at innvandrerne har forblitt i kommunen. Vinje og Nissedal er blant kommunene med sterkest befolkningsnedgang de siste fem årene. Vinje Tokke Fyresdal Nissedal Kviteseid Seljord Hjartdal Tinn Sauherad Bø Nome Drangedal Kragerø Bamble Siljan Notodden Skien Porsgrunn Innenlands flytting Innvandring Fødselsoverskudd Figur 7: Befolkningsendringer - dekomponert for kommunene i Telemark, i perioden

9 Aldersfordeling I figuren til høyre har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn, og sammenliknet denne andelen med tilsvarende andel for hele landet. Der søylene er på 0,0 har Vest-Telemark samme andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. Vest-Telemark har lavere andel barn opp til 10 år enn landet for øvrig. I aldersgruppen 10 til 20 år har Vest-Telemark samme eller høyere andel enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppen 20 til 40 er det relativt færre i Vest-Telemark enn i landet ellers. Fra 50 år og oppover er det igjen høyere andel i Vest- Telemark enn landsgjennomsnittet. Dette avspeiler at Vest-Telemark har hatt netto utflytting de siste årene. De som flytter er oftest unge voksne, og dermed blir det færre personer mellom år, og samtidig færre barn. Av figur 9 ser vi hvordan aldersstrukturen i Vest-Telemark har utviklet seg. Underskuddet på unge voksne og barn var mye lavere i I de siste årene har tendensen til at unge voksne flytter ut av distriktene og til de store byene forsterket seg. Dette fører til at aldersstrukturen i Vest- Telemark og andre distriktsregioner blir påvirket slik at det blir større underskudd av unge voksne og barn Vest-Telemark % -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % Figur 8: Avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn mellom Vest-Telemark og Norge 30 % 20 % VT 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % Figur 9: Avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn i Vest-Telemark i og

10 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyregistreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er næringsdrivende, er holdt utenfor statistikken Vest-Telemark Telemark Norge I figuren er etableringsfrekvensen i Vest- Telemark målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Telemark og Norge. Etableringsfrekvensen på landbasis gikk ned fra 2006 til Dette var litt overraskende, ettersom etableringsfrekvensen oftest er høy i oppgangskonjunkturer. Vest-Telemark har hatt lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i alle årene, og også lavere enn fylkesgjennomsnittet i alle år. I 2007 hadde Vest-Telemark en økning i antall nyetableringer, mens antallet på landsbasis gikk ned. Etableringsfrekvensen i Vest-Telemark var på 6,2 prosent i 2007, mot 8,2 på landsbasis. Etableringer i Vest-Telemark og andre regioner Det er interessant å sammenlikne etableringsfrekvensen i Vest-Telemark med etableringsfrekvensen i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til høyre. Oslo har høyest etableringsfrekvens blant regionene på Østlandet i Regioner med høy etableringsfrekvens er ofte storbyregioner, eller regioner som ligger inntil storbyer. Vest-Telemark er rangert som nr 59 av 83 regioner i Midt-Telemark er rangert som nr 67 av de 83 regionen, når vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene Figur 10: Etableringsfrekvens i Vest-Telemark, Telemark og Norge Oslo Akershus Vest Mosseregionen Drammensregionen Nedre Romerike Grenland Nedre Glomma 9K Vestfold Follo Øvre Romerike Kongsbergregionen Vestmar Halden og Aremark Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hadeland Lillehammerregionen Indre Østfold Gjøvik-regionen Hamar-regionen Sør Østerdal Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud Midt-Telemark Glåmdal Midt_Gudbrandsdal Nord_Gudbrandsdal Valdres Fjellregionen 9,2 9,1 8,9 8,9 8,6 8,5 8,1 8,1 8,0 7,7 7,6 7,6 7,5 7,2 6,9 6,8 6,6 6,4 6,4 6,2 6,2 6,0 5,8 5,7 5,6 5,4 4,8 4,7 4,6 10, Figur 11: Etableringsfrekvens i 2006 i regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 83 regionene i Norge i perioden

11 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvensen kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til høyre er etableringsfrekvenser i kommunene i Vest-Telemark vist, både for 2007, og gjennomsnitt for perioden Seljord, Fyresdal og Nissedal hadde høyest etableringsfrekvens i Disse kommunene hadde også fremgang i forhold til tidligere dette året. Kviteseid, Vinje og Hjartdal hadde etableringsfrekvens nært gjennomsnittet siste fem år, mens Tokke hadde færre nyetableringer enn tidligere. Faktisk og forventet etableringsfrekvens Etableringsfrekvensen i et område blir sterkt påvirket av næringsstrukturen. Dersom det er mange foretak i tjenesteyting, vil det bli både mange nyetableringer og nedleggelser. Etableringsfrekvensen blir også positivt påvirket dersom befolkningen er voksende. Vi kan beregne hvilken etableringsfrekvens regionene normalt vil få når vi tar hensyn til næringsstruktur og befolkningsvekst. Deretter kan vi måle avviket mellom faktisk og normal næringsstruktur. Dette avviket er vist i figuren til høyre. Vi ser da at Oslo, som er den regionen som har høyest etableringsfrekvens, også ligger temmelig nøyaktig på forventet verdi. Mosseregionen, Vestmar og Kongsbergregionen er regioner som har flere etableringer enn forventet. Ellers kan vi se at de fleste regionene på Østlandet ligger under forventet verdi. Østlandet har relativt få nyetableringer i forhold til Sør- og Vestlandet når vi tar bransjestrukturen og befolkningsveksten i betraktning. Vest-Telemark har 0,3 prosent høyere etableringsfrekvens enn forventet. Vest- Telemark har dermed en høy etableringsfrekvens, når vi korrigerer for at bransjestrukturen er uheldig, og befolkingen synker ,5 4,2 Kviteseid 6,5 5,6 5,6 5,4 Tokke Vinje 2007 Snitt ,0 5,8 Hjartdal 7,1 Nissedal 6,4 7,5 Fyresdal 6,7 8,3 Seljord Figur 12: Etableringsfrekvens i kommunene i Vest-Telemark Mosseregionen Vestmar Kongsbergregionen Vest-Telemark Grenland Drammensregionen Nedre Romerike Hadeland Halden og Aremark Oslo Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen Øvre Romerike Akershus Vest 9K Vestfold Midt-Buskerud Sør Østerdal Lillehammerregionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Indre Østfold Fjellregionen Sandefjord/Larvik Follo Hallingdal Hamar-regionen Valdres 0,0-0,1-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,4-0,4-0,5-0,5-0,5-0,5-0,8-0,8-0,8-0,9-0,9-1,1 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,7 7,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Figur 13: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i Tallene til venstre angir rangering mht avvik i

12 Kart over etableringsfrekvens i regionene Figur 14: Etableringsfrekvenser i regionene. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden I midten etableringsfrekvens i Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over er variasjonene i regionenes etableringsfrekvens illustrert. Vi ser at det er liten forskjell på mønstrene når det gjelder etableringsfrekvens i 2007 og siste femårsperioden. De regionale mønstrene i etableringsfrekvensene er stabile, det er stort sett de samme regionene som har høyest frekvens hvert år. Dette er stort sett folkerike regioner med større bysentra og befolkningsvekst. Når vi justerer for bransjestruktur og befolkningsvekst, som i kartet til høyre, framtrer helt andre mønster. Den høye etableringsfrekvensen i regionene i det sentrale Østlandet er forklart av bransjestruktur og befolkningsvekst. Justert for dette har Østlandet ikke flere nyetableringer enn forventet. I sørvest er det et sammenhengende område med regioner som har langt flere nyetableringer enn forventet. Dette området har også god lønnsomhet, og sterk vekst i private arbeidsplasser, og synes å være det mest dynamiske området når det gjelder næringsutvikling. Vi kan se at Vest-Telemark er blant regionene med lavest etableringsfrekvens i de siste fem årene og nest lavest i Når vi justerer for effekten av næringsstruktur og befolkningsnedgang, er Vest-Telemark blant de nest beste. 12

13 Kart med etableringsfrekvens kommunene Figur 15: Etableringsfrekvens i kommunene i BTV. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden I midten etableringsfrekvens i Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over kan vi se mønstrene i etableringsfrekvensen i kommunene i BTV. I kartet til venstre, som viser gjennomsnittlig etableringsfrekvens de siste fem årene, kan vi se at de folkerike kommunene langs kysten har høyere etableringsfrekvens, enn i de mer typiske distriktskommunene i indre strøk. I 2007 er mønsteret mer variert. Distriktskommuner som Tinn og Seljord er nå blant kommunene med høyest etableringsfrekvens. Det er foreløpig usikkert om dette er en ny trend, eller om det er tilfeldige variasjoner for dette enkeltåret. Når vi justerer for effekten av bransjestruktur og befolkningsvekst, forsvinner de geografiske mønstrene. For Vest-Telemark, ser vi at det bare er Seljord som har etableringsfrekvens over middels i perioden I det midterste kartet som viser etableringsfrekvens for 2007, ser vi at Seljord er blant de beste kommunene, mens Fyresdal og Nissedal nå er blant de nest beste. Når vi justerer for bransjestruktur og befolkningsvekst, ser vi at Seljord og Fyresdal er blant de beste kommunene, mens Nissedal er nest best. Tokke og Hjartdal er middels, mens Vinje er i nest dårligste kategori. Kviteseid er fremdeles blant kommunene med lavest etableringsfrekvens. 13