Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om folk og næringsliv i Grenland"

Transkript

1 Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for Grenland. Rapporten blir oppdatert tre ganger i året, etter hvert som nye data blir tilgjengelig. I denne rapporten er kapitlene om pendling, sysselsetting og næringsstruktur oppdatert i forhold til siste versjon. Kapitlene om vekst, lønnsomhet og næringslivsindeksen vil bli oppdatert i løpet av september. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten er også tilgjengelig på ViG sine hjemmesider på Bø, 8. august 2006 Knut Vareide 2

3 Innhold: Sammendrag... 5 Befolkning... 6 Befolkningsutvikling i Grenland... 6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene... 7 Folketallet i Grenland sammenliknet med andre regioner... 7 Aldersfordeling... 8 Kart med befolkningsendringer... 9 Pendling Netto innpendling i kommunene i Grenland Pendling i ulike regioner Utpendling fra Grenland Innpendling til Grenland Sysselsetting Utviklingen i Grenland Regionene på Østlandet Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer Sysselsettingsvekst i kommunene Privat sysselsetting i kommunene Kart med endring i sysselsetting, regioner Kart med vekst i privat sysselsetting, kommuner Næringsstruktur Industrien i Grenland Nyetableringer Etableringer i Grenland og andre regioner Nyetableringer kommunevis Bransjefordeling nyetableringer Kart etableringer Vekst Andel vekstforetak i Grenland Andel vekstforetak i forhold til andre regioner

4 Andel vekstforetak i kommunene i Grenland Andel vekstforetak kommunene i Telemark Kart med andel vekstforetak Lønnsomhet Lønnsomhet i Grenland sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt Lønnsomhet i Grenland og andre regioner Lønnsomhet kommunevis Lønnsomhet bransjevis Kart med andel lønnsomme foretak Næringslivsindeksen Næringslivsindeks kommuner Næringslivsindeks regioner Delindekser i Grenland Kart med næringslivsindeksen

5 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø, og blir oppdatert tre ganger i året, etter hvert som nye data blir tilgjengelig. I denne rapporten er kapitlene om pendling, sysselsetting og næringsstruktur oppdatert med tall for Datagrunnlaget for denne oppdateringen er hentet fra statistikkbanken i SSB. Analysen viser at Grenland er en region som er kjennetegnet av stabil befolkningsvekst i de siste tiårene. I de siste årene har imidlertid befolkningsveksten i regionen vært liten, og under landsgjennomsnittet. Regionen har mange arbeidsplasser i forhold til folketallet sammenliknet med de fleste andre regioner på Østlandet utenfor Oslo. Dette skyldes for en stor del de mange industriarbeidsplassene i Porsgrunn. Grenland har hatt en økning i antall arbeidsplasser i 2004 og 2005, etter flere år med nedgang. Antall arbeidsplasser økte i 2005 med 467, som tilsvarer en vekst på en prosent. Økningen har hovedsakelig kommet i helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting. Det er fremdeles nedgang i industrisysselsettingen, men nedgangen har blitt noe dempet i forhold til de foregående årene. Grenland hadde en stor fremgang i antall nyetableringer i Etableringsfrekvensen økte i hele landet, men økningen var sterkere i Grenland. Dette har gjort at Grenland nå har høyere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet i Norge, og er rangert som nr 16 av 82 regioner. Det er også en markert økning i andelen av bedrifter med realvekst i omsetningen i Økningen har vært sterkere i Grenland enn ellers i landet, slik at andelen vekstforetak i Grenland ligger klart over gjennomsnittet. Lønnsomheten i næringslivet i Grenland har hatt en kraftig forbedring i 2003 og Næringslivet i Grenland har nå klart større andel foretak med positivt resultat enn gjennomsnittet i Norge. Den samlede næringsutviklingen i Grenland, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 23 blant landets 81 regioner i Dette er en forbedring fra 2003, da regionen ble rangert som nr 25, og i 2002 da Grenland kom på plass nr 56. Næringslivet i Grenland synes å være inne i en positiv trend. 5

6 Befolkning 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Årlig vekst Grenland Befolkning Grenland Figur 1: Utvikling av folketallet i Grenland. Data fra SSB Bamble Siljan Skien Porsgrunn Befolkningsutvikling i Grenland Befolkningsutviklingen i Grenland er karakterisert av en vedvarende, jevn vekst siden Siden 1983 har befolkningen økt hvert eneste år. Befolkningen i Grenland passerte i løpet av januar 2006 var det personer bosatt i regionen. Befolkningen øker imidlertid ikke spesielt raskt. Befolkningsøkningen i 2005 var på 168 personer, tilsvarende 0,17 prosent. Samme år økte befolkningen i Norge med 0,7 prosent. Befolkningsutvikling i kommunene etter 1970 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i Grenland indeksert, slik at befolkningen i 1970=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Bamble og Siljan har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i Grenland, men i disse kommunene skjedde den store befolkningsveksten mellom 1975 og Etter dette har befolkningsveksten i Siljan og Bamble stagnert. Porsgrunn og Skien hadde nesten ikke vekst på 70- og 80-tallet, men begynte å vokse på nittitallet. I de 15 siste årene er det Skien og Porsgrunn som har stått for veksten i befolkningen i regionen. Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1970=100. Datakilde: SSB. 6

7 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene Utviklingen i kommunene i Grenland etter 1990 er ganske forskjellig fra utviklingen etter Bamble hadde den sterkeste veksten fra 1970 til 1990, men har den svakeste veksten etter I de siste årene har befolkingen i Bamble sunket litt. I Siljan, Skien og Porsgrunn har veksten vært ganske lik, mellom 6 og 8 prosent etter Figur 3: Utvikling av folketall i kommunene i Grenland, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Vestmar Vest-Telemark Figur 4: Utvikling av folketall i regionene i Telemark, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB. Folketallet i Grenland sammenliknet med andre regioner Grenland har en langt mer positiv befolkningsutvikling enn resten av Telemark. Mens befolkningen i Grenland øker hvert år, er tendensen i de andre regionene synkende. Grenland har imidlertid over 60 prosent av befolkningen i Telemark, slik at befolkningsveksten i Grenland fører til at hele fylket har en positiv befolkningsutvikling sett under ett etter I 2005 var imidlertid veksten i folketallet i Grenland for svak til å redde fylket, og befolkningen i Telemark sank med 155 personer. 7

8 80 år 79 år 78 år 77 år 76 år 75 år 74 år 73 år 72 år 71 år 70 år 69 år 68 år 67 år 66 år 65 år 64 år 63 år 62 år 61 år 60 år 59 år 58 år 57 år 56 år 55 år 54 år 53 år 52 år 51 år 50 år 49 år 48 år 47 år 46 år 45 år 44 år 43 år 42 år 41 år 40 år 39 år 38 år 37 år 36 år 35 år 34 år 33 år 32 år 31 år 30 år 29 år 28 år 27 år 26 år 25 år 24 år 23 år 22 år 21 år 20 år 19 år 18 år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Aldersfordeling I figuren til venstre har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn, og sammenliknet denne andelen med tilsvarende andel for hele landet. Grenland har lavere andel barn opp til 10 år enn landet for øvrig. I aldersgruppen 10 til 20 år har Grenland høyere andel enn landsgjennomsnittet for de fleste alderstrinn. I aldersgruppen 20 til 45 er det relativt færre i Grenland enn i landet ellers. Fra 46 år og oppover er det igjen høyere andel i Grenland enn landsgjennomsnittet. Aldersfordelingen reflekterer at mange flytter ut av regionen etter endt videregående skole. Det er forholdsvis lavest andel i aldersgruppen år. Dette er også årsaken til at de er færre små barn, ettersom andelen kvinner i fødedyktig alder er lavere enn landsgjennomsnittet. Det kan se ut til at en del flytter inn i regionen etter at de passerer 30 år, og at de tar med seg barn. Telemark har sterk negativ flyttebalanse i aldersgruppen år, men positiv flyttebalanse både for de over 40, og for barn under 15 år. -0,20-0,10 0,00 0,10 0,20 Figur 5: Avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn mellom Grenland og Norge, Data: SSB. 8

9 Kart med befolkningsendringer Figur 6: Endring i folketall i 2005 og i perioden i 82 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Veksten i folketallet er konsentrert til områdene rundt storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, og i 2005 også Vest-Finnmark. Regioner med sterk nedgang i folketallet finner vi i perifere områder i Sør-Norge, og i Nord-Norge. Som vi ser er Grenland markert med gul, som betyr at regionen plasserer seg blant de regionene som har middels høy økning i folketallet. 9

10 Figur 7: Endring i folketall i 2005 og i perioden i kommunene i BTV. Kommunene i Norge er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange kommuner i hver. I BTV er det sterk vekst i kommunene som er nærmest Oslo, mens de mer perifere kommunene har nedgang i folketallet. Kommuner som skiller seg ut er Fyresdal og Bø. I 2005 har også Hemsedal, Gol og Nes kommuner i Buskerud en god befolkningsutvikling til tross for at de er små kommuner langt fra sentra. Det er også et trekk at vekstområdet rundt Oslo har krympet. Mange kommuner som tidligere var innenfor vekstområdet rundt Oslo har nå stagnerende folketall, som Kongsberg, Notodden, Siljan, Skien, Larvik og Sandefjord. 10

11 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 8: Netto innpendling, overskudd på arbeidsplasser i Datakilde: SSB Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Grenland Hallingdal Nedre Glomma Sør Østerdal Gjøvik-regionen Valdres Hamar-regionen 9K Vestfold Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Sandefjord/Larvik Halden og Aremark Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Øvre Romerike Drammensregionen Glåmdal Vestmar Midt-Telemark Midtfylket Nedre Romerike Indre Østfold Hadeland Follo -0,2-2,6-3,2-5,2-5,5-6,0-6,4-6,8-6,8-7,1-7,1-7,5-9,3-9,6-10,7-12,6-15,0-15,4-16,3-16,3-18,4-19,3-19,5-22,7-24,7-29,5-30,3 5,7 3,7 40,4-50,0-30,0-10,0 10,0 30,0 50,0 Figur 9: Netto innpendling i prosent av bosatte arbeidstakere i regionene på Østlandet i Tallene til venstre angir rangeringen blant regionene i Norge mht nettopendling. Datakilde: SSB. Pendling Netto innpendling i kommunene i Grenland Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidstakerne finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fire Grenlandskommunene illustrert. Porsgrunn har et overskudd på arbeidsplasser på De andre kommunene i Grenland har underskudd på arbeidsplasser. Alle kommunene i Grenland fikk en svekkelse av netto pendling i 2005, slik at regionens underskudd av arbeidsplasser økte fra 952 i 2004 til 1232 i Antall sysselsatte personer økte med 747, mens antall arbeidsplasser økte med 467. Økningen i netto utpendling skyldes derfor først og fremst at antall sysselsatte personer i økte i Grenland. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne Grenlands underskudd på arbeidsplasser med andre regioner på Østlandet. Det som kjennetegner arbeidsmarkedet på Østlandet er at Oslo har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er over personer (netto) som pendler inn til Oslo fra andre deler av landet. Det er bare tre regioner på Østlandet som har overskudd av arbeidsplasser, det er Oslo, Akershus Vest og Lillehammerregionen. Grenlands lille underskudd på arbeidsplasser plasserer regionen på femteplass når det gjelder selvforsyningsgrad av arbeidsplasser av regionene på Østlandet. På landsbasis er Grenland nr 17 av 82 regioner når det gjelder netto innpendling. 11

12 Oslo Sokkelen Larvik Tonsberg Sandefjord Bærum Bergen Kragerø Nome Drammen Figur 10: Antall arbeidstakere fra Grenland som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Utpendling fra Grenland I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra Grenland. Oslo er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra Grenland. Det er 1491 personer som er bosatt i Grenland som arbeider i Oslo. I 2005 økte antall pendlere fra Grenland til Oslo igjen, etter en nedgang de foregående årene. Det er også 716 personer som arbeider på Sokkelen. Antallet som arbeider på sokkelen er økende. Andre kommuner med mange arbeidstakere fra Grenland er Larvik (555), Tønsberg (273), og Sandefjord (218). Antallet arbeidstakere fra Grenland som arbeider i andre Telemarkskommuner er lavt. En del pendler imidlertid til Kragerø (153), Nome (123), Notodden (66) og Bø (57). Det er over dobbelt så mange som pendler til Vestfold, enn som pendler til andre Telemarkskommuner. Larvik Nome Kragerø Drangedal Sandefjord Oslo Notodden Sauherad Bø Figur 11: Antall arbeidstakere utenfor Grenland som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. Innpendling til Grenland I diagrammet til venstre er det vist antall personer som pendler inn til Grenland fra andre kommuner. Utenom Telemark er det Larvik (597), Sandefjord (212) og Oslo (190) som leverer flest arbeidstakere til Grenland. Det er flere personer fra Larvik som arbeider i Grenland, enn omvendt. Pendling mellom Grenland og Vestfold øker begge veier. Listen med kommuner som har mange sysselsatte som pendler inn til Grenland er i stor grad dominert av andre kommuner i Telemark. Grenland sysselsetter dermed mange personer fra det øvrige Telemark, mens personer fra Grenland i mindre grad drar nytte av arbeidsmarkedet i det øvrige Telemark. 12

13 Sysselsetting 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 Alle Privat Offentlig Utviklingen i Grenland Figuren viser utviklingen i sysselsetting i Grenland, for privat, offentlig og samlet sysselsetting. Antall arbeidsplasser i Grenland økte fra i 2004 til i Økningen på 467 arbeidsplasser tilsvarer ca en prosent. I de to siste årene har antall ansatte økt både i privat og offentlig sektor. Sysselsettingen i det private næringslivet sank fra 2000 til 2003, men er nå i vekst igjen. Likevel er det færre arbeidsplasser i Grenland i 2005 enn det var i Figur 12: Utviklingen i sysselsetting i Grenland, indeksert slik at nivået i 2000=100. Data: SSB. Akershus Vest Øvre Romerike Follo Sandefjord/Larvik Indre Østfold Drammensregionen Nedre Romerike Lillehammerregionen Midtfylket 9K Vestfold Valdres Hamar-regionen Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Hallingdal Nedre Glomma Ringerike/Hole Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Fjellregionen Grenland Midt-Telemark Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Halden og Aremark Glåmdal Vestmar Vest-Telemark Oslo -0,3-0,7-1,0-1,0-1,4-1,8-1,8-2,0-2,6-2,8-4,6 8,3 6,7 5,7 5,2 4,7 4,7 4,3 3,6 3,1 1,8 1,7 1,6 1,5 1,5 1,3 0,8 0,5 0,2 0,1 Regionene på Østlandet I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen i perioden vist for regionene på Østlandet. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Regionene rundt Oslo, som Akershus Vest (Akser og Bærum), øvre Romerike og Follo har hatt den sterkeste veksten, mens Oslo har hatt den største nedgangen. Grenland hører til regionene som har hatt nedgang i sysselsettingen i perioden, men nedgangen er forholdsvis beskjeden. De andre regionene i Telemark har hatt sterkere nedgang. -10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 13: Prosentvis vekst i sysselsetting i perioden i regionene på Østlandet. Datakilde: SSB. 13

14 Årlig endring Endring 2005 Forr tjeneste Helse- og sosial Annen pers tjeneste Undervisning Handel Bygg og anlegg Offentlig adm Hotell og restaurant Transport Primær Industri -7,7-6,4-3,6-3,0-3,4-3,8-1,4-2,1-0,4-0,2-0,4 0,1 1,4 0,7 1,7 3,0 3,8 3,4 3,1 4,1 6,5 7,6-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 14: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i Grenland. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent I figur 14 er utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene vist for 2005 og for hele perioden 2000 til De bransjene som har sterkest økning i sysselsettingen i de siste fem årene er forretningsmessig tjenesteyting, helse- og sosialtjenester og annen personlig tjenesteyting. I disse bransjene akselererte veksten i Industrien har hatt den største nedgangen, her er 18,9 prosent av arbeidsplassene lagt ned fra 2000 til 2005, tilsvarende en årlig nedgang på 3,8 prosent. Nedgangen i industriarbeidsplasser i 2005 var 3,4 prosent Også primærnæringene har hatt en kraftig tilbakegang i perioden. Forr tjeneste Undervisning Offentlig adm Endring Endring 2005 Helse- og sosial Annen pers tjeneste Handel Bygg og anlegg Hotell og restaurant Primær Transport Industri Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i Grenland i forskjellige næringer. Det er nedgangen i industrisysselsettingen som er det mest iøynefallende trekket. Siden 2000 har det gått tapt 2033 arbeidsplasser i industrien i Grenland. Siste år, i 2005, ble tapet på 308 arbeidsplasser. Innenfor helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingen gått sterkt opp. Økningen i sysselsettingen i disse næringene veier omtrent opp nedgangen i industrisysselsettingen. Figur 15: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i Grenland, antall personer. Datakilde: SSB. 14

15 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 16: Utviklingen i samlet sysselsetting i kommunene i Grenland. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100. Datakilde: SSB. Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i samlet sysselsetting i Grenland kan også splittes opp kommunevis. På den måten kan en se hvorvidt nedgangen har kommet i enkelte kommuner, eller om nedgangen er jevnt spredt i regionen. En slik oppsplitting er gjort i figuren til venstre. Skien har hatt en stabil utvikling i perioden, med svært små endringer fra år til år. I 2005 var det litt flere arbeidsplasser i Skien enn i De andre kommunene i Grenland har hatt en dårligere utvikling, med en nedgang i antall arbeidsplasser de siste fem årene. Nedgangen her kom imidlertid i årene I de to siste årene har det vært vekst i antall arbeidsplasser i Porsgrunn og Bamble Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 17: Utviklingen i privat sysselsetting i kommunene i Grenland. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100. Datakilde: SSB. Privat sysselsetting i kommunene Den private sysselsettingen har utviklet seg svakere enn den offentlige sysselsettingen i de siste fem årene. Alle kommunene i Grenland har hatt en nedgang i privat sysselsetting fra 2000 til Utviklingen har imidlertid vært noe forskjellig. I Skien var utviklingen i privat sysselsetting positiv først i perioden, men med en nedgang i årene Porsgrunn hadde en sterk nedgang i 2002 og 2003, men har hatt en vekst i private arbeidsplasser i de to siste årene. Bamble har hatt den svakeste utviklingen. Her har det vært en nedgang i antall private arbeidsplasser på nesten seks prosent fra 2000 til

16 Kart med endring i sysselsetting, regioner Figur 18: Vekst i private arbeidsplasser. Kilde: SSB. Veksten i arbeidsplasser i perioden følger omtrent det samme mønsteret som vekst i folketall. Områder rundt Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har sterkest vekst. Litt spesielt for denne perioden er at Oslo har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Vi ser også at Vest- Finnmark har hatt en sterk vekst i arbeidsplasser. Grenland er markert med lyserødt, som betyr at regionen er blant regionene med nest størst nedgang i antall private arbeidsplasser. I 2005 er bildet noe mer uregelmessig. En del regioner på Nordvestlandet, samt Hallingdal og Valdres er nå med blant regionene med høyest vekst. Oslo har nå igjen sterk vekst i privat sysselsetting. Grenland er nå markert med gult, som betyr at regionen har middels vekst. 16

17 Kart med vekst i privat sysselsetting, kommuner Figur 19: Vekst i privat sysselsetting. Kilde: SSB. Veksten i den privat sysselsettingen har en litt merkelig geografisk fordeling. Det ville vært naturlig å forvente at det var sterkest vekst i områder som har vekst i folketallet, men det synes ikke å være noen sammenheng med folketallsvekst og vekst i private arbeidsplasser. Mange kommuner med nedgang i folketallet har samtidig vekst i private arbeidsplasser. 17

18 Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,1 3,7 3,3 2,7 3,4 1,3 6,6 6,2 7,9 7,2 6,9 5,4 6,9 7,4 12,6 10,7 15,2 14,7 13,6 19,5 21,7 Norge Grenland 19,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 20: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Næringsstruktur Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i Grenland med næringsstrukturen i Norge. Det som er framtredende med næringsstrukturen i Grenland er den store andelen industri. I Grenland er 19 prosent av alle ansatte sysselsatt i industrien. Ellers er bygg og anleggsnæringen og helsesektoren større enn landsgjennomsnittet. I de andre næringene er sysselsettingen i Grenland relativt mindre enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt primærnæringer, transport, og forretningsmessig tjenesteyting Kongsbergregionen Halden og Aremark Grenland Gjøvik-regionen Nedre Glomma Midtfylket Mosseregionen Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Indre Østfold Glåmdal Vestmar 9K Vestfold Fjellregionen Midt-Telemark Hamar-regionen Drammensregionen Industri 2005 Industri ,2 24,3 24,7 21,9 23,3 19,0 22,9 18,4 22,4 17,7 21,0 17,2 18,9 16,7 20,0 16,4 18,6 15,8 17,8 15,7 19,6 15,5 21,7 14,9 17,8 14,8 15,8 14,2 14,4 13,4 15,1 12,9 16,5 12,7 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 21: Prosentvis andel industri av samlet antall ansatte. Data fra SSB. Industrien i Grenland Vi har sett at Grenland har en næringsstruktur som atskiller seg fra resten av Østlandet gjennom en høy industriandel. For å undersøke hvorvidt Grenlands industriandel er enestående på Østlandet, kan vi sammenlikne industriandelen i Grenland med industriandelen til de øvrige regionene på Østlandet. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Grenland, med sin industriandel på 19 prosent, er på tredjeplass blant Østlandsregionene. Kongsbergregionen og Halden-regionen har begge høyere andel industri. På landsbasis er det mange regioner med høyere industriandel, Grenland er nr 18 av 82 regioner når det gjelder industriandel. Vi ser at alle regioner har en nedgang i antall ansatte i industrien, omtrent i samme størrelsesorden som Grenland. 18

19 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 Telemark Norge Grenland Figur 22: Etableringsfrekvens i Grenland, Telemark og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak i foretaksregisteret. I figuren er etableringsfrekvensen i Grenland målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Telemark og Norge. Etableringsfrekvensen i Grenland økte sterkt i Etter å ha ligget under landsgjennomsnittet i mange år, har Grenland nå høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvensen i Grenland i 2004 var på 10,8 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 10,4 prosent Hallingdal Oslo 9K Vestfold Lillehammerregionen Akershus Vest Gjøvik-regionen Drammensregionen Grenland Kongsbergregionen Ringerike/Hole Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Follo Sandefjord/Larvik Valdres Nedre Romerike Mosseregionen Midt-Telemark Sør Østerdal Fjellregionen Indre Østfold Hamar-regionen Nedre Glomma Halden og Aremark Midtfylket Vest-Telemark Hadeland Vestmar Nord-Gudbrandsdal Glåmdal 12,1 11,8 11,6 11,3 11,3 10,9 10,8 10,8 10,3 10,2 10,2 10,1 10,0 9,9 9,3 9,3 9,3 9,2 9,2 9,1 9,1 9,0 9,0 9,0 8,9 8,9 8,9 8,2 8,0 7,4 0,0 5,0 10,0 15,0 Figur 23: Etableringsfrekvens i 2005 i regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 82 regionene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringer i Grenland og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i Grenland med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Noe overraskende er det Hallingdal som har høyest etableringsfrekvens av regionene på Østlandet i 2005, mens Oslo og 9K Vestfold er nr 2 og 3. Etableringsfrekvensen i Grenland på 10,8 prosent plasserer regionen som nr 8 blant de 30 regionene på Østlandet. Grenlands plassering blant alle landets 82 regioner er nr 16. Dette er en stor forbedring, ettersom Grenland i de siste fire årene har plassert seg under gjennomsnittet blant norske regioner. 19

20 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 11,1 10,5 7,9 8, Snitt5år 13,6 9,3 10,8 8,6 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 24: Etableringsfrekvens i kommunene i Grenland. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i Grenland vist, både for 2005, og gjennomsnitt for perioden Alle de fire kommunene i Grenland hadde høyere etableringsfrekvens i 2005 enn snittet de siste fem årene. Siljan hadde høyest etableringsfrekvens med 13,6 prosent, men har relativt få bedrifter. Mellom de andre tre kommunene var det forholdsvis liten forskjell Forr tjeneste Handel Pers tjeneste Bygg og anlegg Industri Primær Transport Hotell- og Restaurant Foretaksregisteret Enhetsregisteret Figur 25: Nyregistrerte foretak i Grenland i 2005, fordeling på ulike næringer. Tallene til venstre angir samlet antall nyregstreringer. Datakilde: Brønnøysundregistrene. Bransjefordeling nyetableringer I figur 30 er antall nyregistreringer i Grenland vist. Det er skilt mellom registreringer i foretaksregisteret, og de som bare ble registrert i enhetsregisteret. Det er klart flest etableringer innen forretningsmessig tjenesteyting. Det ble registrert til sammen 383 foretak i denne bransjen, mot 254 året før. En stor del av økningen her skyldes skattemotiverte nyregistreringer i holdingselskap. Innenfor handelsvirksomhet ble det etablert 207 nye foretak, mens personlig tjenesteyting hadde 148 nyregistreringer, mens det var registrert 136 innen bygg og anlegg. 20

21 Kart etableringer Figur 26: Etableringsfrekvens, andel nye foretak i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret for 2005 og gjennomsnitt for perioden Vi finner mange nyetableringer i Agder, Rogaland og i Trøndelagsfylkene når vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene. I 2005 har det blitt relativt flere nyetableringer i det sentrale Østlandet, og færre nord for Dovre. Grenland er kategorien middels for siste femårsperiode (gul farge), men er i beste kategori i 2005 (mørk blå). 21

22 65,0 63,0 61,0 59,0 57,0 55,0 53,0 51,0 49,0 47,0 45,0 Telemark Norge Grenland Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. Andel vekstforetak i Grenland Andelen foretak med realvekst i omsetning har økt sterkt i Dette gjelder både på landsbasis og i Grenland. Figur 27: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Midt-Gudbrandsdal Midt-Telemark Vest-Telemark Gjøvik-regionen Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Midtfylket Hamar Regionen Grenland Fjellregionen Valdres Kongsbergregionen Indre Østfold Vestmar Hallingdal Nedre Romerike Mosseregionen Sør Østerdal Drammensregionen 9K Vestfold Nedre Glomma Follo Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Akershus Vest Hadeland Øvre Romerike Oslo Halden 64,8 64,6 64,2 63,9 63,4 63,0 62,8 62,7 62,5 62,3 62,2 62,1 61,9 61,9 61,5 61,1 60,5 60,5 60,2 60,1 60,1 60,0 59,8 59,5 59,0 59,0 58,5 58,0 57,8 55,2 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 Figur 28: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning i Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 81 regionene i Norge. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Telemark og Grenland. Næringslivet i Grenland har hatt mindre andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet i hele perioden I 2004 har andelen vekstforetak økt sterkere i Grenland enn på landsbasis, og Grenland har for første gang større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. Andel vekstforetak i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i Grenland med andre regioner på Østlandet, slik som det er gjort i figuren til venstre. 62,3 prosent av foretakene i Grenland hadde realvekst i omsetning fra 2003 til Dette plasserer regionen som nr 10 av de 30 regionene på Østlandet, og som nr 26 av 81 regioner i Norge. Dette er en stor framgang fra 2003, da Grenland var nr 20 på Østlandet og nr 52 i Norge. 22

23 Bamble Porsgrunn Skien Siljan Figur 29: Kommunenes rangering blant de 433 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Nissedal Kviteseid Bamble Sauherad Nome Vinje Drangedal Notodden Porsgrunn Seljord Bø Tokke Tinn Kragerø Skien Hjartdal Siljan Fyresdal 53,8 50,0 63,6 63,5 63,1 62,7 62,1 61,8 61,2 60,5 59,3 66,7 66,7 66,0 63,9 72,2 70,8 68,3 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Andel vekstforetak i kommunene i Grenland Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i Grenland rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene Siljan har svært få regnskapspliktige foretak og derfor svinger resultatene sterkt. Bamble og Porsgrunn hadde begge en kraftig forbedring fra 2003 til Bamble har i hele perioden ligget under gjennomsnittet, men i 2004 er kommunen nr 50 når det gjelder lønnsomhet. Også Porsgrunn har det beste resultatet på mange år, og er nr 133. Skien plasserer seg litt under gjennomsnittet. Andel vekstforetak kommunene i Telemark I figur 20 er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Telemark vist for Av Grenlandskommunene er det Bamble som har klart størst andel vekstforetak, med 68,3 prosent. Dette er tredje beste resultat blant kommunene i Telemark. Porsgrunn ligger omtrent på gjennomsnittet, mens Skien og Siljan er blant de dårligste i fylket i Tallene helt til venstre i diagrammet viser hvordan kommunen blir rangert blant de 433 kommunene i landet når det gjelder gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene ( ). Ingen av Grenlandskommunene er rangert over gjennomsnittet. Figur 30: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning i Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 81 regionene i Norge. 23

24 Kart med andel vekstforetak Figur 31: Andel foretak med realvekst i omsetning i Det er regioner med mange vekstforetak i alle landsdeler. Denne indikatoren varierer mye fra år til år. Grenland er markert med lys blå, som betyr at regionen er i nest beste kategori. Grenland er rangert som nr 26 av 81 regioner i

25 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 Telemark Norge Grenland Figur 32: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret Midtfylket Gjøvik-regionen Nedre Romerike Drammensregionen Hadeland Indre Østfold Sandefjord/Larvik Hamar Regionen Akershus Vest Ringerike/Hole Grenland 9K Vestfold Follo Mosseregionen Nedre Glomma Midt-Telemark Kongsbergregionen Hallingdal Øvre Romerike Lillehammerregionen Midt-Gudbrandsdal Oslo Valdres Glåmdal Sør Østerdal Halden Vest-Telemark Fjellregionen Vestmar Nord-Gudbrandsdal 76,2 75,9 74,6 74,6 74,6 74,4 74,3 74,1 74,1 74,0 74,0 73,6 73,5 73,4 73,4 73,3 73,0 72,8 72,7 72,4 72,3 71,9 71,2 70,9 69,7 69,2 67,8 66,6 66,3 64,8 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 Figur 33: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 81 regionene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i Grenland sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i Grenland, Telemark og Norge. Næringslivet i Grenland har vært mer lønnsomt enn fylkesgjennomsnittet i hele perioden Fra 1999 til 2002 var lønnsomheten i Grenland lavere enn landsgjennomsnittet, men i de to siste årene har andelen lønnsomme foretak i Grenland vært høyere. Felles for både Grenland, Telemark og Norge er at lønnsomheten har bedret seg sterkt i de siste årene. Lønnsomhet i Grenland og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i Grenland med de andre regionene på Østlandet. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene på Østlandet. Vi ser at 74 prosent av foretakene i Grenland har overskudd. Dette plasserer Grenland som nr 18 av de 81 regionene i Norge, og som nr 11 av de 30 regionene på Østlandet. 25

26 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 34: Kommunenes rangering blant landets 433 kommuner, mht andel av foretak med overskudd. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet kommunevis For å vise utviklingen i næringslivets lønnsomhet i de enkelte kommunene, kan vi se på hvordan kommunene har vært rangert blant de 433 kommunene i Norge i de siste årene. I diagrammet ser vi hvilken plassering kommunene i Grenland har hatt når det gjelder andelen lønnsomme foretak blant alle landets kommuner. Siljan har i mange år vært rangert blant de mest lønnsomme kommunene i landet, men er en liten kommune med svært få regnskapspliktige foretak. Dermed blir det også lett store utslag fra år til år. Skien har pleid å ligge relativt høyt når det gjelder lønnsomhet, men er i 2004 passert av Porsgrunn. 75,1 prosent av foretakene i Porsgrunn hadde positivt resultat i Skien har også økt andelen lønnsomme foretak fra 69,3 til 73,8, men økningen har vært større i de fleste andre kommuner. Bygg og anlegg Forr tjeneste Handel Industri Transport Pers tjeneste Hotell- og Restaurant Norge Grenland 53,0 58,0 71,6 68,1 71,4 71,4 69,7 70,0 78,5 75,2 73,1 78,6 78,1 74, Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i Grenland og Norge. Grenland har større andel overskuddsforetak enn gjennomsnittet for Norge i bransjene bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, handel, og transport. I industri, personlig tjenesteyting og hotell og restaurant er lønnsomheten lavere. Hotell og restaurant har desidert dårligst lønnsomhet, både i Grenland og på landsbasis. Figur 35: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i Telemark og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret. 26

27 Kart med andel lønnsomme foretak Figur 36: Andel foretak med positivt resultat i Regioner med høy andel lønnsomme foretak finner vi på Øst- og Sørlandet samt i Trøndelag. Ingen regioner i Nord-Norge er i beste kategori. Grenland ble rangert som nr 18 av 81 regioner når det gjelder lønnsomhet i 2004, og er derfor i nest beste gruppe. 27

28 4,5 4,1 4,2 5,1 3,8 5,0 4,5 4,5 4,3 4,8 5,3 4,8 5,0 5,8 5,4 5,3 5,6 5,0 Bamble Bø Porsgrunn Vinje Seljord Notodden Kviteseid Skien Tokke Sauherad Kragerø Hjartdal Tinn Drangedal Nissedal Fyresdal Nome Siljan 4,3 4,0 4,7 4,7 4,7 4,5 5,1 5,1 4,9 4,8 4,8 5,4 5,3 5,2 5,8 5,7 5,6 5,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Figur 37: Rangering av næringslivet i kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Tallene til venstre angir gjennomsnittlig verdi på næringslivsindeksen de siste fem årene. Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren til venstre viser hvordan kommunene i Telemark skårer på næringslivsindeksen i Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser den gjennomsnittlige næringslivsindeksen for årene Næringslivet i både Bamble og Porsgrunn får en poengsum klart over gjennomsnittet. Næringslivet i Bamble blir rangert som nr 41 av 433 kommuner, mens Porsgrunn kommer på 73 plass. Skien skårer 5,1 poeng, som er litt over gjennomsnittet på 5. Siljan skårer svært dårlig. En næringslivsindeks på 4,0 rangerer kommunen som nr 388 av 433 kommuner i Norge. Siljan har imidlertid svært få foretak, og det blir da lett store tilfeldige utslag. 28

29 Gjøvik-regionen Oslo Midt-Gudbrandsdal Midtfylket Akershus Vest Hamar Regionen Drammensregionen Grenland Lillehammerregionen Ringerike/Hole Nedre Romerike Valdres 9K Vestfold Hallingdal Kongsbergregionen Mosseregionen Sandefjord/Larvik Indre Østfold Nedre Glomma Øvre Romerike Vest-Telemark Midt-Telemark Hadeland Fjellregionen Follo Nord-Gudbrandsdal Glåmdal Sør Østerdal Vestmar Halden 6,4 6,1 6,1 6,1 5,7 5,7 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 5,5 5,4 5,4 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 5,1 5,0 5,0 4,6 4,5 4,5 4,4 4,0 4,0 3,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Næringslivsindeks regioner Figur 33 viser hvordan regionene på Østlandet skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant kommunene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. Grenlands poengsum i 2004 på 5,6, rangerer regionen som nr 23 av de 81 regionene i landet. Dette er en forbedring fra Grenland ble rangert som nr 25 i en tilsvarende rangering av regionene i Norge for Tallet til venstre angir regionenes rangering hvis vi bruker gjennomsnitt for som grunnlag for rangeringen. Grenland blir rangert på 40 plass i denne rangeringen. Dette forsterker inntrykket av at næringslivet i Grenland går bedre i 2004 enn på mange år. Årsaken til fremgangen er først og fremst at andelen vekstforetak har blitt høyere. Figur 38: Næringslivsindeks regionene på Østlandet Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 6,5 5, Snitt ,5 6,1 4,4 4,5 5,3 Lønnsomhet Nyetableringer Vekst Størrelse Figur 39: De enkelte delindekser som inngår i næringslivsindeksen for Grenland ,4 Delindekser i Grenland Figuren viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen En score på 5 er median av regionene i Norge. Grenland gjør det bra når det gjelder lønnsomhet og vekst i For vekstforetak har fremgangen vært spesielt stor. Etableringsfrekvensen var imidlertid under gjennomsnittet både i 2004 og for gjennomsnittet de siste fem årene. Delindeksen for størrelse viser at Grenland har flere private arbeidsplasser i forhold til folketallet enn gjennomsnittet. Antallet private arbeidsplasser har imidlertid sunket litt i de siste årene. 29

30 Kart med næringslivsindeksen Figur 40: Næringslivsindeksen Storbyregionene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø skårer bra på alle indikatorene, og har dermed samlet sett den beste næringsutviklingen. Flere regioner i Nord-Trøndelag har hatt en svært positiv næringsutvikling i de siste årene. Regioner med svak utvikling finner vi i de nordligste fylkene og perifere regioner i Sør-Norge. Grenland er med i nest beste kategori, ettersom regionen ble rangert som nr 23 i

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 24/2005 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse for BTV Perioden

Næringsanalyse for BTV Perioden Perioden 1997-2003 Arbeidsrapport 24/04 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra BTV trefylkesamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold. Rapporten er

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 19/2006 Næringsanalyse for BTV 2 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 15/2008 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG).

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Næringsanalyse for Midt-Telemark Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 49/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 49/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. desember

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 13/2007 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Næringsanalyse Telemark

Næringsanalyse Telemark Næringsanalyse Telemark Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 18/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Telemark fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 18-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den åttende

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få

Detaljer

Fylkesplan for Telemark Hva har vi oppnådd? Del 1: Hovedmålene: Vekst i befolkning og arbeidsplasser

Fylkesplan for Telemark Hva har vi oppnådd? Del 1: Hovedmålene: Vekst i befolkning og arbeidsplasser Fylkesplan for 2002-2007 Hva har vi oppnådd? Del 1: Hovedmålene: Vekst i befolkning og arbeidsplasser Knut Vareide sforsking-bø Arbeidsrapport 32/2008 Innledning sforsking-bø har på oppdrag fra fylkeskommune

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Follo Næringsanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 59-2009 1 TF-notat Tittel: Næringsanalyse TF-notat nr: 59/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 9. desember 2009

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 23/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 23-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-arbeidsrapport nr. 35/28 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapp nr: 35-28 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 41/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den

Detaljer