Næringslivsindeks Kvam

Transkript

1 Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr

2 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene 4! Vekst 5 " Omsetningsvekst i Kvam " Omsetningsvekst i Kvam og nabofylker 5! Nyetableringer 6 " Nyetableringer i Kvam " Nyetableringer i Kvam og nabokommunene 6! Næringstetthet 7! Rangering av næringslivet i kommunene 8 " Samlet rangering 8 " Poengsummen 9 " Rangeringen i detalj 9! Noter: 10 2

3 ! Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kvam kommune. Formålet er å vise hvordan næringslivet i Kvam kommer ut når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet, relativ størrelse og vekst. Disse fire indikatorene ligger til grunn for en indeks over vellykkethet som Telemarksforsking-Bø har utarbeidet for å sammenlikne næringslivsutviklingen i forskjellige geografiske områder, også kalt NM i Næringsliv. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i rangeringen av kommunene i Norge for Rapporten ble utarbeidet i april Knut Vareide fra Telemarksforsking-Bø har utført analysene og skrevet rapporten. Bø, 7 april 2004 Knut Vareide 3

4 ! Lønnsomhet " Lønnsomhetsutvikling i Kvam I figuren til venstre er utviklingen i næringslivets lønnsomhet i Kvam, Hordaland og Norge illustrert for de seks siste årene. Lønnsomheten er målt ved den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd, dvs positivt resultat før skatt i regnskapet. Figur 1: Prosentvis andel av foretakene i Kvam, Hordaland og Norge som har positivt resultat. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Andelen med foretak som hadde overskudd steg fra 2001 til 2002 etter å ha sunket i mange år. Dette skjedde både i Kvam, Hordaland og på landsbasis. Kvam har hatt mindre andel overskuddsbedrifter enn både Hordaland og Norge i hele perioden. Forskjellen mellom Kvam og fylket/landet ser ut til å være økende. " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene I figur 2 er andelen foretak med overskudd i Kvam sammenliknet med nabokommunene for 2002, og for gjennomsnittet for I Kvam hadde 61 prosent av foretakene overskudd før skatt i 2002, mens gjennomsnittet for årene var 64 prosent. Jondal og Ulvik hadde dårligere lønnsomhet en Kvam i 2002, mens de andre kommunene hadde flere overskuddsbedrifter enn Kvam. Den samme tendensen ser vi også dersom vi bruker gjennomsnittet for årene som mål. Figur 2: Prosentvis andel av foretakene som har positivt resultat før skatt. Alle foretak i Kvam og nabokommuner. Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. 4

5 ! Vekst " Omsetningsvekst i Kvam Det er mulig å sammenlikne den samlede veksten i næringslivets i omsetning i Kvam med gjennomsnittet for Hordaland og Norge, som vist i figur 3. Her er utvinning av olje og gass holdt utenfor gjennomsnittstallene for Norge. Figur 3: Prosentvis vekst i samlet omsetning i Kvam, Hordaland, og Norge ekskl utvinning av olje og gass. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Veksten i foretakenes samlede omsetning i Kvam har vært vekselvis høyere og lavere enn tilsvarende vekst for Hordaland og Norge i perioden De to største foretakene i Kvam, Elkem Bjølvefossen AS og Fjellstrand AS er konkurranseutsatte og svinger mye fra år til år. I 2002 hadde foretakene i Kvam en vekst i omsetningen på 8,4 prosent, mot 0,2 prosent på landsbasis og 3,1 prosent i Hordaland. " Omsetningsvekst i Kvam og nabofylker Vi kan også sammenlikne veksten i foretakenes omsetning i Kvam med nabokommunene, slik det er gjort i figur 4. Mange av kommunene i Hardanger og Voss hadde sterk vekst i foretakenes omsetning i 2002, mens Odda hadde sterk nedgang. Mange av disse kommunene er enten ganske små, med få foretak, eller med et næringsliv som er dominert av noen få hjørnesteinsbedrifter. Dette gjør at det blir store endringer i foretakenes samlede omsetning fra år til år. Kvam har imidlertid svak vekst hvis vi betrakter hele perioden , i forhold til de fleste av naboene. Figur 4: Samlet prosentvis vekst i omsetning fra 2001 til 2002 for alle foretak, og gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Datakilde: Regnskap for 2002 alle foretak i Norge. Det er viktig å være klar over at vekst i omsetning kan skyldes andre forhold enn reell vekst. Omsetningsvekst alene er ikke nok til stadfeste at det har vært reell vekst i et område. 5

6 ! Nyetableringer " Nyetableringer i Kvam Nyetableringer er tilvekst av nye foretak. En kan se på nye registreringer i foretaksregisteret ii for å få et bilde av hvor mange nye foretak som blir registrert hvert år. Nyregistreringer i foretaksregisteret trenger imidlertid ikke nødvendigvis å være reelle nyetableringer, men kan også være eksisterende bedrifter som skifter selskapsform, eller får nye eiere, eller som splitter opp virksomheten i nye foretak. Omtrent 70 prosent av nyregistreringer er reelle nyetableringer iii. Figur 5: Etableringsfrekvens for Kvam, Hordaland og Norge i årene Datakilde: Market Inform. Etableringsfrekvensene i Kvam kan sammenliknes med etableringsfrekvensene for fylket og landet. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser prosentvis antall nyregistrerte bedrifter i forhold til eksisterende bedrifter for årene Etableringsfrekvensen i Kvam har vært lavere enn i Hordaland og Norge hvert eneste år i hele perioden " Nyetableringer i Kvam og nabokommunene Figur 6 viser etableringsfrekvensen for 2002, og gjennomsnittlige etableringsfrekvenser for for Kvam og nabokommuner. Kvam hadde en etableringsfrekvens på 7,1 prosent i Dette er lavere enn Granvin, Voss, Eidfjord og Jondal, men høyere enn Ulvik, Ullensvang og Odda. Hvis vi betrakter gjennomsnittet for perioden , har Kvam høyere frekvens enn Granvin og Ullensvang, men lavere enn de andre kommunene. Figur 6: Etableringsfrekvens i Kvam og nabokommuner. Datakilde: Market Inform. 6

7 ! Næringstetthet Den fjerde indikatoren som er brukt i vellykkehetsindeksen er næringslivets relative størrelse. Dette er målt ved å se på antall arbeidsplasser i kommunen i forhold til folketallet. Mange arbeidsplasser gir høyere verdi på indikatoren. Kommuner med mange arbeidsplasser i forhold til folketallet vil dermed bli premiert. Denne indikatoren endrer seg svært langsomt fra år til år, og er et mål på områdets historiske vellykkethet. Kommuner som har svært lave verdier er som oftest kommuner som ligger geografisk nært alternative arbeidsmarkeder, slik at en stor del av befolkningen pendler til nabokommuner. I Hardanger-regionen har alle kommunene relativt bra med arbeidsplasser. Odda har flest arbeidsplasser i forhold til folketallet med 48 arbeidsplasser pr 100 innbyggere. Antall arbeidsplasser har imidlertid vært synkende de siste årene. Kvam hadde 43,7 arbeidsplasser pr 100 innbyggere i Dette var imidlertid færre enn i 2000, da det var 46,3 arbeidsplasser pr 100 innbyggere. Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall. Kilde SSB. Denne nedgangen skyldes at det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser. Folketallet har sunket svakt, men antall arbeidsplasser har sunket raskere. 7

8 ! Rangering av næringslivet i kommunene " Samlet rangering Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i de ulike kommunene. I diagrammet til venstre er det laget en indeks hvor næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i samlet omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter blir de mellomliggende kommunene tillagt en verdi som ligger i mellom, proporsjonalt til deres respektive verdi på indikatoren. Deretter blir kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. I figuren til venstre er næringslivet i de forskjellige kommunene i Hordaland rangert. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. I Hordaland er det Eidfjord som er høyest rangert, fulgt av Stord og Fusa. Eidfjord er imidlertid en liten kommune med ganske få foretak. Lavest rangering har Fedje og Øygarden. Kvam har en poengsum på 5,2. Dette plasserer næringslivet i Kvam på 13 plass i Hordaland, og som nr 186 av de 434 kommunene i landet. Dette er litt over gjennomsnittet for kommunene i Norge. Figur 8: Rangering av næringslivet i kommunene i Hordaland, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Regionen Hardanger og Voss ser ut til å være en vellykket region når det gjelder næringsutvikling. Kommunene i regionen rangeres generelt høyt. 8

9 " Poengsummen Som vi så på forrige side, fikk næringslivet i Kvam en poengsum på 5,2. Dette plasserte Kvam som nummer 13 i Hordaland, og 186 i Norge. Denne poengsummen er et gjennomsnitt av poengsummen for fire ulike indikatorer. I figur 9 ser vi hvilken poengsum Kvam har fått for de fire ulike indikatorene. Figur 9: Poengsum til næringslivet i Kvam for de fire kriteriene i indeksen. Poengsummen 5 indikerer at verdien på kriteriet ligger midt mellom høyeste og laveste verdi som er målt for kommunene i Norge. Dette behøver nødvendigvis ikke å være gjennomsnittsverdien. For lønnsomhet vil en kommune som skårer likt med landsgjennomsnittet få 7,9 poeng, mens for nyetableringer vil en kommune med verdi likt landsgjennomsnittet få 3,5 poeng. " Rangeringen i detalj Det vil være interessant å se på kommunens rangering innenfor hver av de fire indikatorene i indeksen. På den måten får en et tydelig bilde på hvordan næringslivet utvikler seg i forhold til næringslivet i andre kommuner i landet. I figur 10 kan vi se at næringslivet i Kvam er rangert som nr 266 når det gjelder lønnsomhet, og som nr 237 når det gjelder nyetableringer. Dette plasserer næringslivet i kommunen litt under gjennomsnittet for kommunene i Norge. Figur 10: Rangering av næringslivet i Kvam i forhold til de 434 kommunene i Norge for de fire kriteriene i indeksen. Kvam kommer på plass 146 når det gjelder størrelse, antall arbeidsplasser i prosent av befolkningen, og som nr 119 når det gjelder vekst. Dette er noe bedre enn den gjennomsnittlige kommunen i landet. Næringslivsutviklingen i Kvam i 2002 er dermed i sum ganske gjennomsnittlig. Kommunen skårer lavt i forhold til nabokommunene i regionen, men det er fordi regionen består av relativt vellykkede kommuner. 9

10 ! Noter: i Her er det foretakenes kontoradresse som avgjør hvor omsetningen blir plassert geografisk. Mange foretak kan ha produksjon i andre kommuner enn der de har hovedkontor. ii I denne rapporten er etableringsfrekvens beregnet ut fra nyregistrerte foretak i foretaksregisteret. En alternativ mulighet er å bruke enhetsregisteret, dette vil kunne gi et annet resultat. iii Undersøkelser av nyregistrerte foretak gjort av Telemarksforsking-Bø viser at omtrent 70 prosent av nyregistrerte foretak starter opp ny virksomhet. 10