Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Transkript

1 Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for regionen, som omfatter kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Knut Vareide og Veneranda Mwenda ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden juni-juli Bø, 24. juli 2005 Knut Vareide Prosjektleder

3 Forord...2 Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsendringer Folketallet i Hald sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...9 Netto innpendling i kommunene i...9 Pendling i ulike regioner...9 Utpendling fra...10 Innpendling til...10 Sysselsetting...11 Vekst i sysselsetting...11 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...11 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...12 Sysselsettingsvekst i kommunene...12 Næringsstruktur...14 Næringsstruktur sammenliknet med Norge...14 Endringer i næringsstruktur...14 Vekst...15 Vekst i omsetning...15 Vekst i omsetning i forhold til andre regioner...15 Andel vekstforetak i kommunene i...16 Andel vekstforetak kommunene i Nordland...16 Lønnsomhet...18 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...18 Lønnsomhet i og andre regioner...18 Lønnsomhet kommunevis...19 Lønnsomhet bransjevis...19 Egenkapital...21

4 TU Utvikling egenkapital...21 Egenkapital kommunevis...21 Nyetableringer...22 Nyetableringer i, Nordland og Norge...22 Etableringer i og andre regioner...22 Nyetableringer kommunevis...23 Bransjefordeling nyetableringer...23 Næringslivsindeksen...25 Næringslivsindeks kommuner...25 Næringslivsindeks regioner...26 Delindekser i...26

5 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden juni juli Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra , foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at har hatt en markert befolkningsnedgang i de siste tiårene, sterkest i de perifere delene av regionen. Av de 81 politiske regionene i Norge, er det bare fem regioner med høyere befolkningsnedgang de siste 20 årene. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser på 6,7 prosent. Det er en viss pendling til Vefsn og Rana, men det er registrert relativt mange langpendlere til Oslo og Trondheim. Det har vært en samlet nedgang i antall arbeidsplasser i perioden 2000 til 2004, hovedsakelig som følge av dårlig utvikling innen fisk og fiskeoppdrett. Lønnsomheten i næringslivet i, målt med andelen foretak med positivt resultat, ligger langt under landsgjennomsnittet, og også under gjennomsnittet for Nordland. En av forklaringene er at mange foretak i fiske og oppdrett hadde underskudd i Relativt mange foretak i regionen har negativ egenkapital. Andelen foretak med realvekst i omsetningen ligger litt under landsgjennomsnittet i i Året før, i 2002, var det imidlertid mange vekstforetak i regionen. Det var mange nyetableringer i i perioden , men i 2003 og 2004 har antall nyetableringer sunket sterkt. Regionen har nå en etableringsfrekvens som ligger under lands- og fylkesgjennomsnittet. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som en av de dårligste i landet. Det er spesielt dårlig lønnsomhet og få nyetableringer som trekker ned. 5

6 14500 Befolkning Figur 1: Utvikling av folketallet i. Data fra SSB. Befolkningsutvikling Befolkningen i har sunket nesten uavbrutt de siste 20 årene, bortsett fra årene 1990 og januar 2005 var det personer bosatt i regionen. Siden 1986 har befolkningen sunket med 1310 personer, noe som nesten tilsvarer 10 prosent. Befolkningen har sunket med omtrent ½ prosent pr år. Av de 81 regionene i Norge, er det bare fem som har hatt sterkere befolkningsnedgang siden Alstahaug Leirfjord Herøy Dønna Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Alstahaug kommune har ganske stabilt folketall, men har en liten nedgang i de ti siste årene. Dønna har den sterkeste nedgangen, her har befolkningen sunket med over 20 prosent siden Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. 6

7 Fødselsoverskudd Netto innvandring (utl) Netto flytting 0,12-0,84-0,51-3,19-0,65 Leirfjord Heroy Dønna Alstahaug -4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 Befolkningsendringer 2004 I figur 3 er befolkningsendringene i kommunene i i 2004 splittet opp i fødselsoverskudd (fødte døde), netto innvandring (fra utlandet) og netto innenlandsk flytting. Regionen som helhet har et fødselsoverskudd på 21 personer, og netto innvandring fra utlandet på 52 personer. Nedgangen i folketallet skyldes derfor at befolkningen flytter til andre deler av landet. Figur 3: Endring av folketall i kommunene i i 2004, samlet endring er vist helt til venstre. Datakilde: SSB. 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75, Salten Indre Sør- Lofoten Ofoten Ytre Folketallet i sammenliknet med andre regioner I figur 4 er befolkningsutviklingen i de andre regionene i Nordland vist for perioden Salten med Bodø er den eneste regionen i Nordland som har hatt vekst i folketallet siden Indre og Sør- er nokså stabile, men har hatt svak nedgang i de siste årene. Utviklingen i folketallet i er på linje med Ofoten, men bedre enn i Ytre. Ytre er den regionen i landet som har hatt størst tilbakegang i folketallet. Figur 4: Utvikling av folketall i og andre regioner, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. 7

8 Figur 5: Endringer i folketall i 81 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det fem kategorier med like mange regioner. Veksten i folketallet er konsentrert til områdene rundt storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Regioner med sterk nedgang i folketallet finner vi i perifere områder i Sør- Norge, og i Nord-Norge. Som vi ser er markert med mørk rød, som betyr at regionen er blant de 20 prosent som har hatt størst nedgang i folketallet. 8

9 Pendling Dønna Leirfjord Alstahaug Herøy ,0-20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Figur 6: Netto innpendling, Datakilde: SSB. Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fire kommunene i illustrert. Alle kommunene i hadde underskudd på arbeidsplasser i I Alstahaug og Herøy er det nesten balanse, mens det er store underskudd i Leirfjord og Dønna. I regionen var det et samlet underskudd på 406 arbeidsplasser i Pendling i ulike regioner Vesterålen Sør- Salten Ofoten -8,6-3,4-2,7-1,6 Vi kan også sammenlikne underskuddet på arbeidsplasser med andre regioner i Nordland. Alle regionene i Nordland har underskudd på arbeidsplasser. Ingen regioner har store underskudd, alle har underskudd mindre enn ti prosent av arbeidsstyrken. Lofoten Indre -6,7-5,3-4,0-10,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Figur 7: Netto innpendling, antall arbeidstakere i regionene i Nordland i Tallene til venstre angir netto innpendling i prosent. Datakilde: SSB. Underskuddet på arbeidsplasser i fylket skyldes at det er mange som er registrert bosatt i Nordland, men som er ansatt i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Det er antakelig mange studenter blant disse. Studenter er vanligvis registrert bosatt i heimkommunen. I tillegg vil ansatte i sjøfart og på sokkelen bli definert som utpendlere. 9

10 Vefsn Trondheim Bodø Rana Oslo Brønnøy Nesna Sokkelen Figur 8: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere som bor i. Vefsn har flest arbeidstakere fra, fulgt av Trondheim og Bodø. Tidligere var det mange som arbeidet i Oslo, med registrert bosted i, men antallet pendlere til Oslo har blitt halvert i de siste årene. Det store antallet landpendlere til steder som Trondheim, Bodø og Oslo kan være utflyttere som beholder bostedsadresse i. Dette betyr at folketallet i reelt er lavere enn tallene fra folkeregistrene. Vefsn Brønnøy Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Rana Sømna Saltdal Nesna Lurøy Flest innpendlere kommer fra Vefsn i 2004, mens det var flest fra Brønnøy i Tallene for innpendlere til er ganske lave. Vefsn, som har flest innpendlere til, hadde bare 36 slike pendlere i Det var til sammen 328 personer som pendlet inn til regionen fra andre steder i 2004, mens det var 734 som pendlet ut av regionen. Figur 9: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. 10

11 Sysselsetting Salten Sør- Vesterålen Ytre Ofoten Lofoten Indre Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for 2004 og i perioden i forskjellige regioner i Nordland. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Det samlede antall arbeidsplasser i har vært ganske stabilt i de siste årene. I 2004 var det registrert 5614 arbeidsplasser i regionen, mot 5650 i Dette var en nedgang på 0,6 prosent. I 2000 var det til sammen 5640 arbeidsplasser i regionen. -3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. Industri Offentlig Per tjeneste Handel Hotell & rest Transport Bygg og anlegg Landbruk Finans/eiendom Forr tjeneste Fiske og oppdrett -36, ,0-11,8-19,4-5,0-6,9-5,7-8,3-6,7-11,5-1,6-0,7 8,0 6,5 2,9 5,2 1,5 0,0 3,6 3,1 18,8 25,1-50,0-30,0-10,0 10,0 30,0 Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Det viser seg at selv om utviklingen av totalt antall ansatte er temmelig stabil, er det store variasjoner i de ulike næringene. Regionen har en stor økning i antall industriarbeidsplasser, fra 455 i 2000 til 569 i I mellomtiden har antallet industriarbeidsplasser vært 619 i Ellers i landet har industrisysselsettingen vært synkende. Samtidig har det vært en nedgang på hele 36,6 prosent i antall ansatte innen fiske og fiskeoppdrett. Regionen har også en stor nedgang i antall ansatte i forretningsmessig tjenesteyting, og i finans/eiendom. Dette er næringer som er i vekst ellers i landet. 11

12 Offentlig Industri Handel Per tjeneste Hotell & rest Finans/eiendom Bygg og anlegg Transport Forr tjeneste Landbruk Fiske og oppdrett Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2004 og for perioden Antall arbeidsplasser innen det offentlige økte med 139, fra 2128 til Mesteparten av denne økningen skjedde innen helsetjenester i Alstahaug, og har sannsynligvis bakgrunn i økning av bemanningen på sykehuset. Antall ansatte i industrien økte med 114. Antall ansatte i fiske og fiskeoppdrett sank med 137. De store endringene fra år til år gir inntrykk av at næringslivet i har vært gjennom en turbulent periode de siste årene, sammenliknet med andre regioner. 2,9-0,7-8,8-5, Leirfjord Herøy Dønna Alstahaug -20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. I figuren ser vi at det er ganske store endringer i sysselsettingen i hver enkelt kommune fra år til år. Herøy hadde en kraftig nedgang i 2002, Dønna hadde stor tilbakegang i Bare Alstahaug har hatt samlet vekst i antall ansatte fra 2000 til 2004, de andre kommunene hadde nedgang. Figur 13: Prosentvis vekst i sysselsettingen i kommunene i. Tallene til venstre angir vekst fra 2000 til Datakilde: SSB. 12

13 Figur 14: Vekst i private arbeidsplasser Kilde: SSB. Veksten i arbeidsplasser i perioden følger omtrent det samme mønsteret som vekst i folketall. Områder rundt Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har sterkest vekst. Litt spesielt for denne perioden er at Oslo har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Vi ser også at Vest-Finnmark har hatt en sterk vekst i arbeidsplasser. er markert med lyserødt, som betyr at regionen er blant de nest dårligste når det gjelder vekst i antall private arbeidsplasser. 13

14 Undervisning Offentlig adm Helse og sosial Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Landbruk Fiske_og_oppdrett 8,2 9,9 7,0 5,9 19,0 24,7 4,0 1,8 12,2 4,8 6,9 11,1 3,3 2,6 15,2 11,2 6,7 6,5 13,8 10,2 2,8 Norge 6,9 0,7 4, Figur 15; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Undervisning Offentlig adm Helse og sosial Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Landbruk Fiske_og_oppdrett 9,3 9,9 5,6 5,9 1,7 1,8 5,7 4,8 11,7 11,1 2,6 2,6 11,1 11,2 6,9 6,5 8,1 10,2 7,5 6,9 6,7 4,2 23,2 24, Figur 16: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i i 2000 og Data fra SSB. Næringsstruktur Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. Næringsstruktur sammenliknet med Norge I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. har mange arbeidsplasser i helse og sosial. Nesten hver fjerde sysselsatt arbeider i denne sektoren. Lokaliseringen av sykehuset til Sandnessjøen er årsaken til dette. Ellers er det også mange ansatte i transport, landbruk og fiske og oppdrett. Det er få ansatte i tjenesteytende næringer, handel og hotell og restaurant. Også andelen som arbeider i industrien er lavere enn landsgjennomsnittet, til tross for den store økningen de siste årene. Endringer i næringsstruktur I figur 16 er næringsstrukturen i vist for 2000 og Det har vært en økning i andelen som arbeider i det offentlige, både i undervisning, administrasjon og helse. Forretningsmessig tjenesteyting, landbruk og fisk har hatt stor nedgang, mens industrien har økt kraftig. 14

15 Nordland Norge Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har vekst i omsetning etter korrigering for prisvekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andel vekstforetak som mål, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lavt antall slike foretak Figur 17: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Ofoten Salten Sør- Indre Vesterålen Lofoten Ytre Snitt ,6 49,7 50,7 51,0 49,8 50,0 47,4 52,2 44,1 49,0 43,1 54,4 52,2 52,6 53,6 54,1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 18: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir rangering i 2003 blant de 81 regionene i landet. Vekst i omsetning Andelen foretak i Norge med realvekst i omsetning sank i 2003, etter en liten økning i Den samme utviklingen finner vi også i både Nordland og, men med større utslag. Det var svært mange vekstforetak i i 2002, i dette året var regionen nr 12 av 81 regioner når det gjelder andel vekstforetak. I 2003 sank andelen vekstforetak sterkere i enn ellers i landet og ble nå nr 54. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner i Nordland, slik som det er gjort i figuren til venstre. 47,4 prosent av foretakene i Hald hadde realvekst i omsetning i Dette er noe under gjennomsnitt for regionene i Norge (nr 54 av 81 regioner). Dersom vi ser på gjennomsnittlig andel vekstforetak i en femårs periode er litt bedre enn landsgjennomsnittet. 15

16 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 19: Andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser utviklingen i andel vekstforetak i kommunene i for årene I de siste to årene er det Herøy og Leirfjord som har lavest andel vekstforetak, mens Alstahaug og Dønna har flere vekstforetak. Hvis vi ser på gjennomsnitt for hele femårsperioden er det små forskjeller, men Dønna har noe større andel vekstforetak enn de andre kommunene. Evenes Skjerstad Meløy Tjeldsund Beiarn Sømna Tysfjord Sortland Narvik Hadsel Bodø Brønnøy Grane Saltdal Lurøy Hemnes Vefsn Fauske Rana Alstahaug Vestvågøy Lødingen Dønna Vevelstad Gildeskål Andøy Værøy Nesna Vågan Øksnes Hamarøy Vega Bø Leirfjord Flakstad Hattfjelldal Herøy Moskenes Træna Bindal Steigen Ballangen Sørfold Røst Rødøy 64,7 60,8 60,0 60,0 57,7 56,8 55,7 55,4 54,5 53,8 53,6 52,6 52,6 52,3 52,2 51,6 51,1 50,9 50,9 50,0 50,0 50,0 50,0 48,3 45,5 45,0 42,9 42,5 41,6 40,7 40,0 39,3 39,1 37,5 36,4 35,7 35,6 35,3 31,3 30,2 28,1 25,0 23,8 20,0 77,3 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Andel vekstforetak kommunene i Nordland I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Nordland vist for Ingen av kommunene i har mange vekstforetak, sammenliknet med andre kommuner i Nordland. Alstahaug og Dønna plasserer seg omtrent på gjennomsnittet blant kommunene i Nordland, mens Leirfjord og Herøy ligger et stykke ned. I Norge hadde 48,6 prosent av foretakene realvekst i omsetning i Alstahaug og Dønna ligger like over dette gjennomsnittet, mens Leirfjord og Herøy ligger langt under gjennomsnittet. Figur 20: Prosentvis andel foretak med realvekst i Data: Foretaksregisteret. 16

17 Figur 21: Andel foretak med realvekst i omsetning i Mange regioner i Midt- og Nord-Norge har en høy andel vekstforetak. Mange av disse områdene har synkende befolkning og svak utvikling i samlet antall arbeidsplasser. Det er derfor sannsynlig at veksten kommer i mange små foretak i mange av disse områdene. er i nest dårligste kategori. 17

18 Nordland NORGE Figur 22: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike geografiske områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Nordland og Norge. Den generelle lønnsomheten blant foretak i Norge sank fra 1997 til 2001, men har blitt bedre i de siste to årene. Foretakene i Nordland fylke har den samme utviklingen, men andelen lønnsomme foretak ligger konstant omtrent fem prosent under landsgjennomsnittet. Indre Sør- Ofoten Snitt ,9 59,0 63,2 58,5 61,7 56,3 hadde bedre lønnsomhet i 1999, og samme lønnsomhet som fylkesgjennomsnitt i I de to siste årene har lønnsomheten i ligget under fylkesgjennomsnittet. Salten Vesterålen Lofoten Ytre 43,1 55,9 53,3 56,8 57,1 54,7 60,1 58,2 58,0 61,7 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Figur 23: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i 2003 og perioden , regionene i Nordland. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene i Nordland. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene i Nordland. Vi ser at 58,2 prosent av foretakene i har overskudd i 2003, mens gjennomsnittet siste fem år var 56,8 prosent. 18

19 Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Figur 24: Andel lønnsomme foretak i kommunene i Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er utviklingen av andel lønnsomme foretak i hver enkelt kommune i vist for alle årene Alstahaug har best lønnsomhet dersom vi ser hele perioden under ett. Herøy hadde mange foretak med overskudd i begynnelsen av perioden, men lavest andel foretak med overskudd i 2002 og Med fire kommuner i en seksårsperiode, er det til sammen 24 observasjoner. Den eneste observasjonen hvor noen av kommunene hadde over gjennomsnittlig lønnsomhet, er for Herøy i Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg 76,5 67,0 55,7 69,0 65,2 64,6 54,5 52,9 65,4 66,6 63,0 72,2 Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. Vi ser at lønnsomheten i bransjene personlig tjenesteyting, transport, hotell og restaurant og fisk er bedre enn landsgjennomsnittet. I bransjene forretningsmessig tjenesteyting, handel, bygg og anlegg og industri er lønnsomheten dårligere. Industri Fisk 33,3 30,8 44,8 65,2 Norge Figur 25: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret. Dette indikerer at den dårlige lønnsomheten i regionen henger sammen med næringsstrukturen. Regionen har mange foretak innen fisk og fiskeoppdrett, og lønnsomheten i denne bransjen var svært dårlig i Antakelig er det også mange foretak innen fiskeforedling i industrien, noe som kan forklare den dårlige lønnsomheten i industrien i regionen. 19

20 Figur 26: Andel foretak med positivt resultat i Regioner med høy andel lønnsomme foretak finner vi på Øst- og Sørlandet samt i Trøndelag. Ingen regioner i Nord-Norge har høyere andel lønnsomme foretak enn gjennomsnittet. Hald ble rangert som nr 72 av 81 regioner i 2003, og er derfor i den dårligste, mørkerøde gruppen, 20

21 86 % 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % 74 % Nordland Norge Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. Utvikling egenkapital Figur 27 viser utviklingen i andel foretak med positiv egenkapital i årene Figur 27: Andel av foretak med positiv egenkapital i, Nordland og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Beiarn Hattfjelldal Nesna Hamarøy Gildeskål Sortland Evenes Meløy Lurøy Værøy Saltdal Sørfold Fauske Brønnøy Hadsel Røst Vestvågøy Rana Sømna Bodø Ballangen Dønna Alstahaug Træna Øksnes Vågan Vega Lødingen Steigen Narvik Skjerstad Hemnes Herøy Andøy Leirfjord Vefsn Bindal Bø Tysfjord Flakstad Tjeldsund Grane Vevelstad Rødøy Moskenes 100,0 % 96,3 % 91,2 % 87,9 % 86,5 % 86,3 % 86,2 % 86,2 % 86,0 % 85,4 % 85,3 % 84,6 % 84,6 % 84,5 % 84,2 % 82,6 % 82,4 % 82,1 % 82,1 % 82,0 % 81,1 % 80,5 % 79,5 % 79,2 % 79,0 % 78,2 % 77,8 % 77,4 % 77,2 % 75,4 % 75,0 % 75,0 % 73,3 % 73,0 % 72,4 % 71,6 % 71,4 % 71,2 % 69,8 % 68,9 % 66,7 % 66,7 % 66,7 % 65,4 % 64,8 % har hatt en høyere andel foretak med positiv egenkapital enn gjennomsnittet for Nordland i de første årene i perioden, men i 2003 sank andelen foretak med positiv egenkapital i, mens det var en økning i andelen foretak med positiv egenkapital i Nordland og Norge. I 2003 hadde 78 prosent av alle foretak i positiv egenkapital. Tilsvarende andel for Nordland var 80,3 prosent og for Norge 84,5 prosent. Nordland er for øvrig det fylket i landet med lavest andel foretak med positiv egenkapital. Egenkapital kommunevis En kan også betrakte andelen foretak med positiv egenkapital i den enkelte kommune, som i diagrammet til venstre. Her er alle kommunene i Nordland rangert etter andel foretak med positiv egenkapital. Av kommunene i hadde Dønna og Alstahaug rundt 80 prosent foretak med positiv egenkapital. Herøy og Leirfjord hadde lavere andel, henholdsvis 73,3 og 72,4 prosent. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i Datakilde: Foretaksregisteret. 21

22 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Norge Nordland Figur 29: Etableringsfrekvens i, Nord- Nordland og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret Salten Ofoten Vesterålen Sør- Indre Lofoten Ytre 2004 Snitt 4,7 6,0 6,9 6,8 6,6 7,4 6,5 6,6 5,8 8,2 8,5 7,8 7,2 7,8 7,4 8,2 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 30: Etableringsfrekvens i 2004 i regionene i Nordland, og gjennomsnitt for perioden Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Nyetableringer i, Nordland og Norge Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Nordland og Norge. hadde høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet fram til og med I 2003 og 2004 har etableringsfrekvensen i falt til et nivå som er klart under gjennomsnittet både for land og fylke. Etableringsfrekvensen i i 2004 var på 6,0 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner i Nordland. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i på 6,0 prosent plasserer regionen som nr 75 blant de 81 regionene i landet. Ytre har den laveste etableringsfrekvensen i landet. Bare Salten av regionene i Nordland er bedre enn gjennomsnittet. Ser vi på gjennomsnittlig etableringsfrekvens for de siste fem årene, skårer langt bedre med 8,2 prosent. Dette er langt over gjennomsnittet, og plasserer regionen som nr 19 av 81 regioner. 22

23 Dønna Leirfjord Alstahaug Herøy 2004 Snitt 8,6 1,9 8,6 3,3 8,1 6,9 7,7 7,8 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2004, og gjennomsnitt for perioden I 2004 er det Herøy som har den høyeste etableringsfrekvensen med 7,8 prosent, med Alstahaug like bak med 6,9. I Leirfjord og Dønna ble det registrert svært få nye foretak i 2004, med etableringsfrekvenser på henholdsvis 3,3 og 1,9 prosent. Dette er blant de dårligste i landet. 0,0 5,0 10,0 Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i. Kommunens rangering i 2004 er vist til venstre. Datakilde: Foretaksregisteret. Personlig tjeneste Forretningsm tjeneste Transport Hotell & restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Fisk og oppdrett NORGE 8,6 9,3 8,9 9,3 7,0 7,8 9,6 12,1 7,2 7,3 7,4 8,7 6,4 5,9 8,9 16,4 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Hvis vi ser på siste femårsperioden, har Dønna og Leirfjord høyere gjennomsnittlig etableringsfrekvens enn Alstahaug og Herøy. Bransjefordeling nyetableringer I figuren til venstre er gjennomsnittlig etableringsfrekvens innenfor hver næring vist for og Norge. Tallene er for perioden , da etableringsfrekvensen i var høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at det var spesielt mange nyetableringer innen fisk og fiskeoppdrett i regionen, noe som dro opp gjennomsnittet kraftig. Dette var spesielt for årene 2000 og Ellers hadde relativt høy etableringsfrekvens i de fleste bransjer i denne perioden. Etter dette har antall nyetableringer i regionen falt, spesielt innenfor fisk og oppdrett. Figur 32: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden , fordelt på ulike næringer. Datakilde: Market Select. 23

24 Figur 33: Etableringsfrekvens, andel nye foretak i 2004 i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret. Vi finner mange nyetableringer på Sør-Østlandet og i Trøndelagsfylkene i I Nord-Norge er det bare Salten som er med i beste gruppe. ble rangert som nr 75 av 81 regioner i

25 Vevelstad Sortland Meløy Bodø Narvik Vefsn Nesna Hemnes Brønnøy Tysfjord Rana Vestvågøy Sømna Alstahaug Hamarøy Saltdal Dønna Fauske Hadsel Evenes Hattfjelldal Lurøy Lødingen Herøy Beiarn Moskenes Øksnes Vågan Andøy Tjeldsund Skjerstad Gildeskål Værøy Leirfjord Bø Flakstad Steigen Sørfold Grane Rødøy Røst Vega Ballangen Træna Bindal 5,45 5,44 5,43 5,33 5,27 5,22 5,10 5,10 5,07 5,06 5,02 5,01 5,00 5,00 4,99 4,86 4,79 4,75 4,74 4,74 4,59 4,58 4,54 4,48 4,42 4,42 4,38 4,32 4,19 4,15 4,06 4,04 4,02 3,96 3,60 3,57 3,56 3,51 3,33 3,31 3,11 2,84 2,82 2, ,82 Figur 34: Rangering av næringslivet i kommunene i Nordland i 2003, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. 8 Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Nordland skårer på næringslivsindeksen i De fleste kommunene i Nordland ligger under gjennomsnittet i Alstahaug skårer høyest blant kommunene i. Poengsummen på 5,0 innebærer at Alstahaug har et gjennomsnittlig vellykket næringsliv sammenliknet med de andre kommunene i landet. Dønna skårer litt under snittet, mens Herøy og Leirfjord er litt lengre nede på rangeringen. Enkelte kommuner har svært få regnskapspliktige foretak og da blir statistikken litt tilfeldig. Vevelstad er en slik kommune. Det var tre regnskapspliktige foretak med omsetning i kommunen i

26 Salten Ofoten Sør- Indre Vesterålen Lofoten Ytre 2,0 1,8 3,2 4,2 4,0 5,1 4,9 5,7 Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene i Nordland skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant regionene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. Salten og Ofoten gjorde det bedre enn gjennomsnittet i er rangert som nr 74 av de 81 regionene i Norge i Lofoten og Ytre var henholdsvis tredje dårligst og nest dårligst rangert i gjør det bedre dersom vi ser på siste fem år samlet, da er regionen rangert som nr 53, dvs litt under gjennomsnittet. 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 35: Næringslivsindeks for 2003 i regionene i Nordland. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. 9,0 8,0 7,0 8, Snitt siste 5 år Delindekser i Figur 36 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen hadde få nyetableringer i 2003 og I perioden var det langt høyere etableringsfrekvens i enn gjennomsnittet. Dette gjør at skårer dårlig med hensyn til nyetableringer i 2003, men svært bra når det gjelder nyetableringer i de siste fem årene. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,0 4,3 4,0 3,9 2,4 2,1 1,7 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringstetthet Lønnsomheten er generelt dårlig i, som i Nordland for øvrig. Andel vekstforetak er nøyaktig på gjennomsnittet siste fem år, men litt under gjennomsnittet i Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, har økt litt. Dessverre skjedde dette som følge av synkende folketall. Figur 36: De enkelte delindeksene som inngår i næringslivsindeksen

27 Figur 37: Næringslivsindeksen Storbyregionene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø skårer bra på alle indikatorene, og har dermed samlet sett den beste næringsutviklingen. Flere regioner i Nord-Trøndelag har hatt en svært positiv næringsutvikling i de siste årene. Regioner med svak utvikling finner vi på Nord-Vestlandet, og i de nordligste fylkene. og Ytre tilhører også kategorien regioner med den svakeste næringsutviklingen i