Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø"

Transkript

1 Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for regionen, som omfatter kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Knut Vareide og Veneranda Mwenda ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden juni-juli Bø, 24. juli 2005 Knut Vareide Prosjektleder

3 Forord...2 Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsendringer Folketallet i Hald sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...9 Netto innpendling i kommunene i...9 Pendling i ulike regioner...9 Utpendling fra...10 Innpendling til...10 Sysselsetting...11 Vekst i sysselsetting...11 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...11 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...12 Sysselsettingsvekst i kommunene...12 Næringsstruktur...14 Næringsstruktur sammenliknet med Norge...14 Endringer i næringsstruktur...14 Vekst...15 Vekst i omsetning...15 Vekst i omsetning i forhold til andre regioner...15 Andel vekstforetak i kommunene i...16 Andel vekstforetak kommunene i Nordland...16 Lønnsomhet...18 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...18 Lønnsomhet i og andre regioner...18 Lønnsomhet kommunevis...19 Lønnsomhet bransjevis...19 Egenkapital...21

4 TU Utvikling egenkapital...21 Egenkapital kommunevis...21 Nyetableringer...22 Nyetableringer i, Nordland og Norge...22 Etableringer i og andre regioner...22 Nyetableringer kommunevis...23 Bransjefordeling nyetableringer...23 Næringslivsindeksen...25 Næringslivsindeks kommuner...25 Næringslivsindeks regioner...26 Delindekser i...26

5 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden juni juli Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra , foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at har hatt en markert befolkningsnedgang i de siste tiårene, sterkest i de perifere delene av regionen. Av de 81 politiske regionene i Norge, er det bare fem regioner med høyere befolkningsnedgang de siste 20 årene. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser på 6,7 prosent. Det er en viss pendling til Vefsn og Rana, men det er registrert relativt mange langpendlere til Oslo og Trondheim. Det har vært en samlet nedgang i antall arbeidsplasser i perioden 2000 til 2004, hovedsakelig som følge av dårlig utvikling innen fisk og fiskeoppdrett. Lønnsomheten i næringslivet i, målt med andelen foretak med positivt resultat, ligger langt under landsgjennomsnittet, og også under gjennomsnittet for Nordland. En av forklaringene er at mange foretak i fiske og oppdrett hadde underskudd i Relativt mange foretak i regionen har negativ egenkapital. Andelen foretak med realvekst i omsetningen ligger litt under landsgjennomsnittet i i Året før, i 2002, var det imidlertid mange vekstforetak i regionen. Det var mange nyetableringer i i perioden , men i 2003 og 2004 har antall nyetableringer sunket sterkt. Regionen har nå en etableringsfrekvens som ligger under lands- og fylkesgjennomsnittet. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som en av de dårligste i landet. Det er spesielt dårlig lønnsomhet og få nyetableringer som trekker ned. 5

6 14500 Befolkning Figur 1: Utvikling av folketallet i. Data fra SSB. Befolkningsutvikling Befolkningen i har sunket nesten uavbrutt de siste 20 årene, bortsett fra årene 1990 og januar 2005 var det personer bosatt i regionen. Siden 1986 har befolkningen sunket med 1310 personer, noe som nesten tilsvarer 10 prosent. Befolkningen har sunket med omtrent ½ prosent pr år. Av de 81 regionene i Norge, er det bare fem som har hatt sterkere befolkningsnedgang siden Alstahaug Leirfjord Herøy Dønna Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Alstahaug kommune har ganske stabilt folketall, men har en liten nedgang i de ti siste årene. Dønna har den sterkeste nedgangen, her har befolkningen sunket med over 20 prosent siden Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. 6

7 Fødselsoverskudd Netto innvandring (utl) Netto flytting 0,12-0,84-0,51-3,19-0,65 Leirfjord Heroy Dønna Alstahaug -4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 Befolkningsendringer 2004 I figur 3 er befolkningsendringene i kommunene i i 2004 splittet opp i fødselsoverskudd (fødte døde), netto innvandring (fra utlandet) og netto innenlandsk flytting. Regionen som helhet har et fødselsoverskudd på 21 personer, og netto innvandring fra utlandet på 52 personer. Nedgangen i folketallet skyldes derfor at befolkningen flytter til andre deler av landet. Figur 3: Endring av folketall i kommunene i i 2004, samlet endring er vist helt til venstre. Datakilde: SSB. 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75, Salten Indre Sør- Lofoten Ofoten Ytre Folketallet i sammenliknet med andre regioner I figur 4 er befolkningsutviklingen i de andre regionene i Nordland vist for perioden Salten med Bodø er den eneste regionen i Nordland som har hatt vekst i folketallet siden Indre og Sør- er nokså stabile, men har hatt svak nedgang i de siste årene. Utviklingen i folketallet i er på linje med Ofoten, men bedre enn i Ytre. Ytre er den regionen i landet som har hatt størst tilbakegang i folketallet. Figur 4: Utvikling av folketall i og andre regioner, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. 7

8 Figur 5: Endringer i folketall i 81 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det fem kategorier med like mange regioner. Veksten i folketallet er konsentrert til områdene rundt storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Regioner med sterk nedgang i folketallet finner vi i perifere områder i Sør- Norge, og i Nord-Norge. Som vi ser er markert med mørk rød, som betyr at regionen er blant de 20 prosent som har hatt størst nedgang i folketallet. 8

9 Pendling Dønna Leirfjord Alstahaug Herøy ,0-20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Figur 6: Netto innpendling, Datakilde: SSB. Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fire kommunene i illustrert. Alle kommunene i hadde underskudd på arbeidsplasser i I Alstahaug og Herøy er det nesten balanse, mens det er store underskudd i Leirfjord og Dønna. I regionen var det et samlet underskudd på 406 arbeidsplasser i Pendling i ulike regioner Vesterålen Sør- Salten Ofoten -8,6-3,4-2,7-1,6 Vi kan også sammenlikne underskuddet på arbeidsplasser med andre regioner i Nordland. Alle regionene i Nordland har underskudd på arbeidsplasser. Ingen regioner har store underskudd, alle har underskudd mindre enn ti prosent av arbeidsstyrken. Lofoten Indre -6,7-5,3-4,0-10,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Figur 7: Netto innpendling, antall arbeidstakere i regionene i Nordland i Tallene til venstre angir netto innpendling i prosent. Datakilde: SSB. Underskuddet på arbeidsplasser i fylket skyldes at det er mange som er registrert bosatt i Nordland, men som er ansatt i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Det er antakelig mange studenter blant disse. Studenter er vanligvis registrert bosatt i heimkommunen. I tillegg vil ansatte i sjøfart og på sokkelen bli definert som utpendlere. 9

10 Vefsn Trondheim Bodø Rana Oslo Brønnøy Nesna Sokkelen Figur 8: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere som bor i. Vefsn har flest arbeidstakere fra, fulgt av Trondheim og Bodø. Tidligere var det mange som arbeidet i Oslo, med registrert bosted i, men antallet pendlere til Oslo har blitt halvert i de siste årene. Det store antallet landpendlere til steder som Trondheim, Bodø og Oslo kan være utflyttere som beholder bostedsadresse i. Dette betyr at folketallet i reelt er lavere enn tallene fra folkeregistrene. Vefsn Brønnøy Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Rana Sømna Saltdal Nesna Lurøy Flest innpendlere kommer fra Vefsn i 2004, mens det var flest fra Brønnøy i Tallene for innpendlere til er ganske lave. Vefsn, som har flest innpendlere til, hadde bare 36 slike pendlere i Det var til sammen 328 personer som pendlet inn til regionen fra andre steder i 2004, mens det var 734 som pendlet ut av regionen. Figur 9: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. 10

11 Sysselsetting Salten Sør- Vesterålen Ytre Ofoten Lofoten Indre Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for 2004 og i perioden i forskjellige regioner i Nordland. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Det samlede antall arbeidsplasser i har vært ganske stabilt i de siste årene. I 2004 var det registrert 5614 arbeidsplasser i regionen, mot 5650 i Dette var en nedgang på 0,6 prosent. I 2000 var det til sammen 5640 arbeidsplasser i regionen. -3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. Industri Offentlig Per tjeneste Handel Hotell & rest Transport Bygg og anlegg Landbruk Finans/eiendom Forr tjeneste Fiske og oppdrett -36, ,0-11,8-19,4-5,0-6,9-5,7-8,3-6,7-11,5-1,6-0,7 8,0 6,5 2,9 5,2 1,5 0,0 3,6 3,1 18,8 25,1-50,0-30,0-10,0 10,0 30,0 Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Det viser seg at selv om utviklingen av totalt antall ansatte er temmelig stabil, er det store variasjoner i de ulike næringene. Regionen har en stor økning i antall industriarbeidsplasser, fra 455 i 2000 til 569 i I mellomtiden har antallet industriarbeidsplasser vært 619 i Ellers i landet har industrisysselsettingen vært synkende. Samtidig har det vært en nedgang på hele 36,6 prosent i antall ansatte innen fiske og fiskeoppdrett. Regionen har også en stor nedgang i antall ansatte i forretningsmessig tjenesteyting, og i finans/eiendom. Dette er næringer som er i vekst ellers i landet. 11

12 Offentlig Industri Handel Per tjeneste Hotell & rest Finans/eiendom Bygg og anlegg Transport Forr tjeneste Landbruk Fiske og oppdrett Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2004 og for perioden Antall arbeidsplasser innen det offentlige økte med 139, fra 2128 til Mesteparten av denne økningen skjedde innen helsetjenester i Alstahaug, og har sannsynligvis bakgrunn i økning av bemanningen på sykehuset. Antall ansatte i industrien økte med 114. Antall ansatte i fiske og fiskeoppdrett sank med 137. De store endringene fra år til år gir inntrykk av at næringslivet i har vært gjennom en turbulent periode de siste årene, sammenliknet med andre regioner. 2,9-0,7-8,8-5, Leirfjord Herøy Dønna Alstahaug -20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. I figuren ser vi at det er ganske store endringer i sysselsettingen i hver enkelt kommune fra år til år. Herøy hadde en kraftig nedgang i 2002, Dønna hadde stor tilbakegang i Bare Alstahaug har hatt samlet vekst i antall ansatte fra 2000 til 2004, de andre kommunene hadde nedgang. Figur 13: Prosentvis vekst i sysselsettingen i kommunene i. Tallene til venstre angir vekst fra 2000 til Datakilde: SSB. 12

13 Figur 14: Vekst i private arbeidsplasser Kilde: SSB. Veksten i arbeidsplasser i perioden følger omtrent det samme mønsteret som vekst i folketall. Områder rundt Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har sterkest vekst. Litt spesielt for denne perioden er at Oslo har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Vi ser også at Vest-Finnmark har hatt en sterk vekst i arbeidsplasser. er markert med lyserødt, som betyr at regionen er blant de nest dårligste når det gjelder vekst i antall private arbeidsplasser. 13

14 Undervisning Offentlig adm Helse og sosial Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Landbruk Fiske_og_oppdrett 8,2 9,9 7,0 5,9 19,0 24,7 4,0 1,8 12,2 4,8 6,9 11,1 3,3 2,6 15,2 11,2 6,7 6,5 13,8 10,2 2,8 Norge 6,9 0,7 4, Figur 15; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Undervisning Offentlig adm Helse og sosial Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Landbruk Fiske_og_oppdrett 9,3 9,9 5,6 5,9 1,7 1,8 5,7 4,8 11,7 11,1 2,6 2,6 11,1 11,2 6,9 6,5 8,1 10,2 7,5 6,9 6,7 4,2 23,2 24, Figur 16: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i i 2000 og Data fra SSB. Næringsstruktur Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. Næringsstruktur sammenliknet med Norge I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. har mange arbeidsplasser i helse og sosial. Nesten hver fjerde sysselsatt arbeider i denne sektoren. Lokaliseringen av sykehuset til Sandnessjøen er årsaken til dette. Ellers er det også mange ansatte i transport, landbruk og fiske og oppdrett. Det er få ansatte i tjenesteytende næringer, handel og hotell og restaurant. Også andelen som arbeider i industrien er lavere enn landsgjennomsnittet, til tross for den store økningen de siste årene. Endringer i næringsstruktur I figur 16 er næringsstrukturen i vist for 2000 og Det har vært en økning i andelen som arbeider i det offentlige, både i undervisning, administrasjon og helse. Forretningsmessig tjenesteyting, landbruk og fisk har hatt stor nedgang, mens industrien har økt kraftig. 14

15 Nordland Norge Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har vekst i omsetning etter korrigering for prisvekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andel vekstforetak som mål, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lavt antall slike foretak Figur 17: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Ofoten Salten Sør- Indre Vesterålen Lofoten Ytre Snitt ,6 49,7 50,7 51,0 49,8 50,0 47,4 52,2 44,1 49,0 43,1 54,4 52,2 52,6 53,6 54,1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 18: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir rangering i 2003 blant de 81 regionene i landet. Vekst i omsetning Andelen foretak i Norge med realvekst i omsetning sank i 2003, etter en liten økning i Den samme utviklingen finner vi også i både Nordland og, men med større utslag. Det var svært mange vekstforetak i i 2002, i dette året var regionen nr 12 av 81 regioner når det gjelder andel vekstforetak. I 2003 sank andelen vekstforetak sterkere i enn ellers i landet og ble nå nr 54. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner i Nordland, slik som det er gjort i figuren til venstre. 47,4 prosent av foretakene i Hald hadde realvekst i omsetning i Dette er noe under gjennomsnitt for regionene i Norge (nr 54 av 81 regioner). Dersom vi ser på gjennomsnittlig andel vekstforetak i en femårs periode er litt bedre enn landsgjennomsnittet. 15

16 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 19: Andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser utviklingen i andel vekstforetak i kommunene i for årene I de siste to årene er det Herøy og Leirfjord som har lavest andel vekstforetak, mens Alstahaug og Dønna har flere vekstforetak. Hvis vi ser på gjennomsnitt for hele femårsperioden er det små forskjeller, men Dønna har noe større andel vekstforetak enn de andre kommunene. Evenes Skjerstad Meløy Tjeldsund Beiarn Sømna Tysfjord Sortland Narvik Hadsel Bodø Brønnøy Grane Saltdal Lurøy Hemnes Vefsn Fauske Rana Alstahaug Vestvågøy Lødingen Dønna Vevelstad Gildeskål Andøy Værøy Nesna Vågan Øksnes Hamarøy Vega Bø Leirfjord Flakstad Hattfjelldal Herøy Moskenes Træna Bindal Steigen Ballangen Sørfold Røst Rødøy 64,7 60,8 60,0 60,0 57,7 56,8 55,7 55,4 54,5 53,8 53,6 52,6 52,6 52,3 52,2 51,6 51,1 50,9 50,9 50,0 50,0 50,0 50,0 48,3 45,5 45,0 42,9 42,5 41,6 40,7 40,0 39,3 39,1 37,5 36,4 35,7 35,6 35,3 31,3 30,2 28,1 25,0 23,8 20,0 77,3 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Andel vekstforetak kommunene i Nordland I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Nordland vist for Ingen av kommunene i har mange vekstforetak, sammenliknet med andre kommuner i Nordland. Alstahaug og Dønna plasserer seg omtrent på gjennomsnittet blant kommunene i Nordland, mens Leirfjord og Herøy ligger et stykke ned. I Norge hadde 48,6 prosent av foretakene realvekst i omsetning i Alstahaug og Dønna ligger like over dette gjennomsnittet, mens Leirfjord og Herøy ligger langt under gjennomsnittet. Figur 20: Prosentvis andel foretak med realvekst i Data: Foretaksregisteret. 16

17 Figur 21: Andel foretak med realvekst i omsetning i Mange regioner i Midt- og Nord-Norge har en høy andel vekstforetak. Mange av disse områdene har synkende befolkning og svak utvikling i samlet antall arbeidsplasser. Det er derfor sannsynlig at veksten kommer i mange små foretak i mange av disse områdene. er i nest dårligste kategori. 17

18 Nordland NORGE Figur 22: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike geografiske områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Med denne metoden vil store og små foretak telle likt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Nordland og Norge. Den generelle lønnsomheten blant foretak i Norge sank fra 1997 til 2001, men har blitt bedre i de siste to årene. Foretakene i Nordland fylke har den samme utviklingen, men andelen lønnsomme foretak ligger konstant omtrent fem prosent under landsgjennomsnittet. Indre Sør- Ofoten Snitt ,9 59,0 63,2 58,5 61,7 56,3 hadde bedre lønnsomhet i 1999, og samme lønnsomhet som fylkesgjennomsnitt i I de to siste årene har lønnsomheten i ligget under fylkesgjennomsnittet. Salten Vesterålen Lofoten Ytre 43,1 55,9 53,3 56,8 57,1 54,7 60,1 58,2 58,0 61,7 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Figur 23: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i 2003 og perioden , regionene i Nordland. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene i Nordland. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene i Nordland. Vi ser at 58,2 prosent av foretakene i har overskudd i 2003, mens gjennomsnittet siste fem år var 56,8 prosent. 18

19 Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Figur 24: Andel lønnsomme foretak i kommunene i Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er utviklingen av andel lønnsomme foretak i hver enkelt kommune i vist for alle årene Alstahaug har best lønnsomhet dersom vi ser hele perioden under ett. Herøy hadde mange foretak med overskudd i begynnelsen av perioden, men lavest andel foretak med overskudd i 2002 og Med fire kommuner i en seksårsperiode, er det til sammen 24 observasjoner. Den eneste observasjonen hvor noen av kommunene hadde over gjennomsnittlig lønnsomhet, er for Herøy i Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg 76,5 67,0 55,7 69,0 65,2 64,6 54,5 52,9 65,4 66,6 63,0 72,2 Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. Vi ser at lønnsomheten i bransjene personlig tjenesteyting, transport, hotell og restaurant og fisk er bedre enn landsgjennomsnittet. I bransjene forretningsmessig tjenesteyting, handel, bygg og anlegg og industri er lønnsomheten dårligere. Industri Fisk 33,3 30,8 44,8 65,2 Norge Figur 25: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret. Dette indikerer at den dårlige lønnsomheten i regionen henger sammen med næringsstrukturen. Regionen har mange foretak innen fisk og fiskeoppdrett, og lønnsomheten i denne bransjen var svært dårlig i Antakelig er det også mange foretak innen fiskeforedling i industrien, noe som kan forklare den dårlige lønnsomheten i industrien i regionen. 19

20 Figur 26: Andel foretak med positivt resultat i Regioner med høy andel lønnsomme foretak finner vi på Øst- og Sørlandet samt i Trøndelag. Ingen regioner i Nord-Norge har høyere andel lønnsomme foretak enn gjennomsnittet. Hald ble rangert som nr 72 av 81 regioner i 2003, og er derfor i den dårligste, mørkerøde gruppen, 20

21 86 % 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % 74 % Nordland Norge Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. Utvikling egenkapital Figur 27 viser utviklingen i andel foretak med positiv egenkapital i årene Figur 27: Andel av foretak med positiv egenkapital i, Nordland og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Beiarn Hattfjelldal Nesna Hamarøy Gildeskål Sortland Evenes Meløy Lurøy Værøy Saltdal Sørfold Fauske Brønnøy Hadsel Røst Vestvågøy Rana Sømna Bodø Ballangen Dønna Alstahaug Træna Øksnes Vågan Vega Lødingen Steigen Narvik Skjerstad Hemnes Herøy Andøy Leirfjord Vefsn Bindal Bø Tysfjord Flakstad Tjeldsund Grane Vevelstad Rødøy Moskenes 100,0 % 96,3 % 91,2 % 87,9 % 86,5 % 86,3 % 86,2 % 86,2 % 86,0 % 85,4 % 85,3 % 84,6 % 84,6 % 84,5 % 84,2 % 82,6 % 82,4 % 82,1 % 82,1 % 82,0 % 81,1 % 80,5 % 79,5 % 79,2 % 79,0 % 78,2 % 77,8 % 77,4 % 77,2 % 75,4 % 75,0 % 75,0 % 73,3 % 73,0 % 72,4 % 71,6 % 71,4 % 71,2 % 69,8 % 68,9 % 66,7 % 66,7 % 66,7 % 65,4 % 64,8 % har hatt en høyere andel foretak med positiv egenkapital enn gjennomsnittet for Nordland i de første årene i perioden, men i 2003 sank andelen foretak med positiv egenkapital i, mens det var en økning i andelen foretak med positiv egenkapital i Nordland og Norge. I 2003 hadde 78 prosent av alle foretak i positiv egenkapital. Tilsvarende andel for Nordland var 80,3 prosent og for Norge 84,5 prosent. Nordland er for øvrig det fylket i landet med lavest andel foretak med positiv egenkapital. Egenkapital kommunevis En kan også betrakte andelen foretak med positiv egenkapital i den enkelte kommune, som i diagrammet til venstre. Her er alle kommunene i Nordland rangert etter andel foretak med positiv egenkapital. Av kommunene i hadde Dønna og Alstahaug rundt 80 prosent foretak med positiv egenkapital. Herøy og Leirfjord hadde lavere andel, henholdsvis 73,3 og 72,4 prosent. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i Datakilde: Foretaksregisteret. 21

22 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Norge Nordland Figur 29: Etableringsfrekvens i, Nord- Nordland og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret Salten Ofoten Vesterålen Sør- Indre Lofoten Ytre 2004 Snitt 4,7 6,0 6,9 6,8 6,6 7,4 6,5 6,6 5,8 8,2 8,5 7,8 7,2 7,8 7,4 8,2 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Figur 30: Etableringsfrekvens i 2004 i regionene i Nordland, og gjennomsnitt for perioden Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Nyetableringer i, Nordland og Norge Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Nordland og Norge. hadde høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet fram til og med I 2003 og 2004 har etableringsfrekvensen i falt til et nivå som er klart under gjennomsnittet både for land og fylke. Etableringsfrekvensen i i 2004 var på 6,0 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner i Nordland. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i på 6,0 prosent plasserer regionen som nr 75 blant de 81 regionene i landet. Ytre har den laveste etableringsfrekvensen i landet. Bare Salten av regionene i Nordland er bedre enn gjennomsnittet. Ser vi på gjennomsnittlig etableringsfrekvens for de siste fem årene, skårer langt bedre med 8,2 prosent. Dette er langt over gjennomsnittet, og plasserer regionen som nr 19 av 81 regioner. 22

23 Dønna Leirfjord Alstahaug Herøy 2004 Snitt 8,6 1,9 8,6 3,3 8,1 6,9 7,7 7,8 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2004, og gjennomsnitt for perioden I 2004 er det Herøy som har den høyeste etableringsfrekvensen med 7,8 prosent, med Alstahaug like bak med 6,9. I Leirfjord og Dønna ble det registrert svært få nye foretak i 2004, med etableringsfrekvenser på henholdsvis 3,3 og 1,9 prosent. Dette er blant de dårligste i landet. 0,0 5,0 10,0 Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i. Kommunens rangering i 2004 er vist til venstre. Datakilde: Foretaksregisteret. Personlig tjeneste Forretningsm tjeneste Transport Hotell & restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Fisk og oppdrett NORGE 8,6 9,3 8,9 9,3 7,0 7,8 9,6 12,1 7,2 7,3 7,4 8,7 6,4 5,9 8,9 16,4 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Hvis vi ser på siste femårsperioden, har Dønna og Leirfjord høyere gjennomsnittlig etableringsfrekvens enn Alstahaug og Herøy. Bransjefordeling nyetableringer I figuren til venstre er gjennomsnittlig etableringsfrekvens innenfor hver næring vist for og Norge. Tallene er for perioden , da etableringsfrekvensen i var høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at det var spesielt mange nyetableringer innen fisk og fiskeoppdrett i regionen, noe som dro opp gjennomsnittet kraftig. Dette var spesielt for årene 2000 og Ellers hadde relativt høy etableringsfrekvens i de fleste bransjer i denne perioden. Etter dette har antall nyetableringer i regionen falt, spesielt innenfor fisk og oppdrett. Figur 32: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden , fordelt på ulike næringer. Datakilde: Market Select. 23

24 Figur 33: Etableringsfrekvens, andel nye foretak i 2004 i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret. Vi finner mange nyetableringer på Sør-Østlandet og i Trøndelagsfylkene i I Nord-Norge er det bare Salten som er med i beste gruppe. ble rangert som nr 75 av 81 regioner i

25 Vevelstad Sortland Meløy Bodø Narvik Vefsn Nesna Hemnes Brønnøy Tysfjord Rana Vestvågøy Sømna Alstahaug Hamarøy Saltdal Dønna Fauske Hadsel Evenes Hattfjelldal Lurøy Lødingen Herøy Beiarn Moskenes Øksnes Vågan Andøy Tjeldsund Skjerstad Gildeskål Værøy Leirfjord Bø Flakstad Steigen Sørfold Grane Rødøy Røst Vega Ballangen Træna Bindal 5,45 5,44 5,43 5,33 5,27 5,22 5,10 5,10 5,07 5,06 5,02 5,01 5,00 5,00 4,99 4,86 4,79 4,75 4,74 4,74 4,59 4,58 4,54 4,48 4,42 4,42 4,38 4,32 4,19 4,15 4,06 4,04 4,02 3,96 3,60 3,57 3,56 3,51 3,33 3,31 3,11 2,84 2,82 2, ,82 Figur 34: Rangering av næringslivet i kommunene i Nordland i 2003, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. 8 Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Nordland skårer på næringslivsindeksen i De fleste kommunene i Nordland ligger under gjennomsnittet i Alstahaug skårer høyest blant kommunene i. Poengsummen på 5,0 innebærer at Alstahaug har et gjennomsnittlig vellykket næringsliv sammenliknet med de andre kommunene i landet. Dønna skårer litt under snittet, mens Herøy og Leirfjord er litt lengre nede på rangeringen. Enkelte kommuner har svært få regnskapspliktige foretak og da blir statistikken litt tilfeldig. Vevelstad er en slik kommune. Det var tre regnskapspliktige foretak med omsetning i kommunen i

26 Salten Ofoten Sør- Indre Vesterålen Lofoten Ytre 2,0 1,8 3,2 4,2 4,0 5,1 4,9 5,7 Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene i Nordland skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant regionene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. Salten og Ofoten gjorde det bedre enn gjennomsnittet i er rangert som nr 74 av de 81 regionene i Norge i Lofoten og Ytre var henholdsvis tredje dårligst og nest dårligst rangert i gjør det bedre dersom vi ser på siste fem år samlet, da er regionen rangert som nr 53, dvs litt under gjennomsnittet. 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 35: Næringslivsindeks for 2003 i regionene i Nordland. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. 9,0 8,0 7,0 8, Snitt siste 5 år Delindekser i Figur 36 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen hadde få nyetableringer i 2003 og I perioden var det langt høyere etableringsfrekvens i enn gjennomsnittet. Dette gjør at skårer dårlig med hensyn til nyetableringer i 2003, men svært bra når det gjelder nyetableringer i de siste fem årene. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,0 4,3 4,0 3,9 2,4 2,1 1,7 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringstetthet Lønnsomheten er generelt dårlig i, som i Nordland for øvrig. Andel vekstforetak er nøyaktig på gjennomsnittet siste fem år, men litt under gjennomsnittet i Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, har økt litt. Dessverre skjedde dette som følge av synkende folketall. Figur 36: De enkelte delindeksene som inngår i næringslivsindeksen

27 Figur 37: Næringslivsindeksen Storbyregionene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø skårer bra på alle indikatorene, og har dermed samlet sett den beste næringsutviklingen. Flere regioner i Nord-Trøndelag har hatt en svært positiv næringsutvikling i de siste årene. Regioner med svak utvikling finner vi på Nord-Vestlandet, og i de nordligste fylkene. og Ytre tilhører også kategorien regioner med den svakeste næringsutviklingen i

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 13/2007 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland) 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Øksnes Værøy 55 Hamarøy Leirfjord Moskenes Narvik Herøy (Nordland) 50 Hadsel Røst Beiarn 45 40 Brønnøy Alstahaug Bø (Nordland) Hattfjelldal

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2008 Innhold: FORORD 3 BEFOLKNING 4 ARBEIDSPLASSENE 8 NÆRINGSSTRUKTUR 12 PENDLING 13 ATTRAKTIVITET

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Detaljer

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Fordeling av strandsoneareal i Nordland Fordeling av strandsoneareal i Nordland Selv om Nordland har en lang kystlinje, er det bare deler av strandsonen langs sjøen som er tilgjengelig for friluftsliv og ferdsel. Det er imidlertid også disse

Detaljer

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017 Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017 Planprosjekt i Nordland v/ole Kristian Furnes I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet PRESENTASJON KS 23. MARS 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 29. mai 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT I ALLE LEDD» DET HANDLER OM LEDELSE

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi Trond Hjelmervik Hansen, Bodø 26.10.16 Hovedpunkter Kommuneøkonomi og demografikostnader Kostnadsnøklene Herunder effekt av gradert basis/strukturkriteriet

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 56/2013 Tittel:

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

Første fordeling skjønnsmidler 2015

Første fordeling skjønnsmidler 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 0112 Dep 0030 OSLO Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2014/4411 Deres ref: Vår dato: 18.09.2014 Deres dato:

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE E] E Dokldi 16002123(16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' 01.012017-31.12.2020-FORSLAG E FRA KOMMUNENE ' ' Vår dato: 06.04.2016 ] g::erse1:leartz::se: 16/43634 M.» E 5 K 0 M M U N E I I _' F: Deres

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 53/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 53/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Kommunereformen - Nordland

Kommunereformen - Nordland Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereformen - Nordland Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen 23. Mai 2017 Kommunereformen Stort lokalt engasjement over hele landet Politisk lederskap lokalt Bred

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK Vår dato: 22.02.2017 Vår referanse: 17/15153 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK I forbindelse

Detaljer

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for Kragerø

Næringsanalyse for Kragerø Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 51/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 51/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5. desember 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 35 ISBN: 978-82-7401-331-5

Detaljer

Næringsanalyse for Notodden

Næringsanalyse for Notodden Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 54/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 54/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5. desember

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer