Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om folk og næringsliv i Grenland"

Transkript

1 Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for. Denne rapporten er en oppdatert versjon av tidligere analyser av sregionen. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten er også tilgjengelig på ViG sine hjemmesider på Rapporten ble laget i perioden oktober-november Bø, 25 november 2004 Knut Vareide 2

3 Innhold: Forord...2 Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling i...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene...7 Folketallet i sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...8 Netto innpendling i kommunene i...8 Pendling i ulike regioner...8 Utpendling fra...9 Innpendling til...9 Vekst i sysselsetting...10 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...10 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...11 Sysselsettingsvekst i kommunene...11 Næringsstruktur...12 Industrien i...12 Vekst...13 Andel vekstforetak i...13 Andel vekstforetak i forhold til andre regioner...13 Andel vekstforetak i kommunene i...14 Andel vekstforetak kommunene i Telemark...14 Lønnsomhet...15 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...15 Lønnsomhet i og andre regioner...15 Lønnsomhet kommunevis...16 Lønnsomhet bransjevis...16 Nyetableringer...17 Etableringer i og andre regioner

4 Nyetableringer kommunevis...18 Bransjefordeling nyetableringer...18 Næringslivsindeksen...19 Nærinslivsindeks kommuner...19 Næringslivsindeks regioner...20 Delindekser i

5 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden oktober november Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra , foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging i. Analysen viser at er en region som er kjennetegnet av høy og jevn befolkningsvekst i de siste tiårene. Regionen har mange arbeidsplasser i forhold til folketallet sammenliknet med de fleste andre regioner på Østlandet utenfor Oslo. Dette skyldes for en stor del de mange industriarbeidsplassene i Porsgrunn. Utviklingen i sysselsettingen i de siste årene har vært negativ, en følge av sterk nedgang i antall industriarbeidsplasser, spesielt i Porsgrunn. Skien har hatt en økning i antall arbeidsplasser i 2003, men i mindre omfang. Næringslivet i har mindre andel vekstforetak enn gjennomsnittet i Norge. Lønnsomheten i næringslivet i har hatt en kraftig forbedring i For første gang siden 1998 er det større andel foretak med positivt resultat i enn landsgjennomsnittet. har også ganske mange nyetableringer i 2003, og det har vært en vekst i etableringsaktiviteten. Dette har gjort at nå har høyere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet i Norge, og bedre enn de fleste andre regioner på Østlandet. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 25 blant landets 79 regioner. Dette er en kraftig forbedring fra en tilsvarende rangering fra 2002 (næringsnm-nho), som plasserte regionen på plass nr 56. 5

6 Befolkning Befolkning Befolkningsutvikling i Befolkningsutviklingen i er karakterisert av en vedvarende, jevn vekst siden Siden 1983 har befolkningen økt hvert eneste år. 1 januar 2004 var det personer bosatt i regionen. For første gang var befolkningen over Figur 1: Utvikling av folketallet i. Data fra SSB. Befolkningen øker imidlertid ikke spesielt raskt. Fremskrives befolkningsveksten vil det ta nesten 30 år før befolkningen overstiger personer Bamble Siljan Skien Porsgrunn Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1970=100. Datakilde: SSB. Befolkningsutvikling i kommunene etter 1970 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1970=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Bamble og Siljan har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i, men i disse kommunene skjedde den store befolkningsveksten mellom 1975 og Porsgrunn og Skien har hatt langt svakere befolkningsvekst etter Ettersom Skien og Porsgrunn er de folkerikeste kommunene, ligger gjennomsnittet for ganske nært utviklingen i Skien. 6

7 Porsgrunn Skien Siljan Bamble Figur 3: Utvikling av folketall i kommunene i, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB. Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene Utviklingen i kommunene i etter 1990 er ganske forskjellig fra utviklingen etter Perioden etter 1990 er kjennetegnet av sterk vekst, men det er Siljan og Porsgrunn som har den sterkeste veksten etter Bamble hadde den sterkeste veksten mellom 1970 og 1990, men etter 1990 har veksten i Bamble avtatt. I de tre siste årene har det faktisk vært en liten nedgang i folketallet i Bamble. De andre kommunene har fortsatt den sterke veksten Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark Vestmar Vest- Telemark Folketallet i sammenliknet med andre regioner har en langt mer positiv befolkningsutvikling enn resten av Telemark. Mens befolkningen i øker hvert år, er tendensen i de andre regionene synkende. har imidlertid over 60 prosent av befolkningen i Telemark, slik at befolkningsveksten I fører til at hele fylket har en positiv befolkningsutvikling. Figur 4: Utvikling av folketall i regionene i Telemark, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB. 7

8 Skien Porsgr Bamble Siljan Figur 5: Netto innpendling, overskudd på arbeidsplasser i Datakilde: SSB. Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Nedre Glomma Hallingdal 9K Vestfold Valdres Sør Østerdal Gjøvik-regionen Hamar Regionen Nord-Gudbrandsdal Halden Fjellregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Øvre Romerike Glåmdal Drammenregionen Vestmar Midt-Telemark Midtfylket Nedre Romerike Indre Østfold Hadeland Follo -2,8-4,6-5,2-5,9-5,9-6,8-6,9-7,0-7,6-8,4-9,4-9,9-10,7-11,9-15,7-16,0-19,5-19,7-20,5-22,5-23,7-25,7-33,0-35,8-42,7-46,3 4,7 2,9-0,4 30, Figur 6: Netto innpendling i prosent av bosatte arbeidstakere i regionene på Østlandet i Datakilde: SSB. Pendling Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fire skommunene illustrert. Porsgrunn har et overskudd på arbeidsplasser på De andre kommunene i har underskudd på arbeidsplasser. Det som har skjedd i de siste årene er at Porsgrunn har redusert overskuddet på arbeidsplasser, mens Skien har fått redusert sitt underskudd. Fortsetter denne utviklingen vil Skien få overskudd av arbeidsplasser i de neste årene. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne s underskudd på arbeidsplasser med andre regioner på Østlandet. Det som kjennetegner arbeidsmarkedet på Østlandet er at Oslo har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er nesten personer (netto) som pendler inn til Oslo fra andre deler av landet. Det er bare tre regioner på Østlandet som har overskudd av arbeidsplasser, det er Oslo, Akershus Vest og Lillehammerregionen. s lille underskudd på arbeidsplasser plasserer regionen på femteplass når det gjelder selvforsyningsgrad av arbeidsplasser. Underskuddet på arbeidsplasser i har imidlertid økt litt de siste årene. Nedgangen i industriarbeidsplasser i Porsgrunn har gjort at flere må pendle ut av regionen for å skaffe arbeid. 8

9 Oslo Larvik Tønsberg Sandefjord Bærum Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra. Oslo er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra. Det er 1530 personer som er bosatt i som arbeider i Oslo. I de siste to årene har pendlingen til Oslo avtatt ganske mye, ettersom sysselsettingen i Oslo har sunket. Det er også 673 personer som arbeider på Sokkelen. Bergen Kragerø Andre kommuner med mange arbeidstakere fra er Larvik (488), Tønsberg (288), og Sandefjord (210) Figur 7: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Nome Larvik Kragerø Drangedal Oslo Sandefjord Notodden Figur 8: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. Antallet arbeidstakere fra som arbeider i andre Telemarkskommuner er lavt. En del pendler imidlertid til Kragerø (124), Nome (116), Notodden (86) og Bø (65). Det er over dobbelt så mange som pendler til Vestfold, enn som pendler til andre Telemarkskommuner. Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Utenom Telemark er det Larvik (555), Oslo (175) og Sandefjord (165) som leverer arbeidstakere til. Det er flere personer fra Larvik som arbeider i, enn omvendt. Listen med kommuner som har mange sysselsatte som pendler inn til er i stor grad dominert av andre kommuner i Telemark. sysselsetter dermed mange personer fra det øvrige Telemark, mens personer fra i mindre grad drar nytte av arbeidsmarkedet i det øvrige Telemark. 9

10 Øvre Romerike Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Mosseregionen Sør Østerdal Nedre Glomma Fjellregionen Valdres Indre Østfold Nord-Gudbrandsdal Drammenregionen 9K Vestfold Gjøvik-regionen Hadeland Halden Kongsbergregionen Midtfylket Ringerike/Hole Oslo Lillehammerregionen Follo Akershus Vest Hallingdal Nedre Romerike Midt-Telemark Vestmar Vest-Telemark Glåmdal Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2001, 2002 og 2003 i forskjellige regioner på Østlandet. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. hadde en nedgang på 135 arbeidsplasser i 2001, 646 arbeidsplasser i 2002 og 738 arbeidsplasser i Til sammen tilsvarer dette en nedgang på 3,3 prosent. Det er bare Oslo av regionene på Østlandet som har en dårligere utvikling i sysselsettingen enn. Andre regioner i Telemark har også en svak utvikling av sysselsettingen, dette forsterker problemet ettersom en ikke får hjelp fra nabokommunene til å sysselsette de som mister arbeidet. -4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 9: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. Personlig tjeneste Forretnings tjeneste Offentlig Handel Hotell & restaurant Bygg og anlegg Primær Transport Industri Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som forårsaker den svake utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Noen bransjer har hatt en positiv utvikling i antall sysselsatte. Personlig tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting har en sterk vekst i sysselsettingen i de siste tre årene. Også offentlig virksomhet har vekst i sysselsettingen. Alle bransjene i privat sektor utenom tjenesteyting har nedgang i sysselsettingen. Mest alvorlig er utviklingen innenfor industrien. Dette er den største bransjen, og nedgangen vil derfor bety mest i antall arbeidsplasser. 10

11 Offentlig Forretnings tjeneste Personlig tjeneste Handel Primær Hotell & restaurant Bygg og anlegg Transport Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2001, 2002 og Det er nedgangen i industrisysselsettingen som er det mest iøynefallende trekket. I 2001 forsvant det 245 arbeidsplasser i industrien i, mens det ble lagt ned 620 arbeidsplasser i industrien i 2002, og hele 823 arbeidsplasser i Industri Figur 11: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Nedgangen i landbruket betyr lite for. Selv om den prosentvise nedgangen i landbruket er sterk, er det i utgangspunktet få sysselsatte i denne bransjen. Den beste utviklingen er i offentlig sektor. Her ble det en vekst på 575 arbeidsplasser fra 2000 til Bamble Siljan Skien Sysselsettingsvekst i kommunene Nedgangen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. På den måten kan en se hvorvidt nedgangen har kommet i enkelte kommuner, eller om nedgangen er jevnt spredt i regionene. En slik oppsplitting er gjort i figuren til venstre. Porsgrunn Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i, antall personer. Datakilde: SSB. Det er spesielt i Porsgrunn kommune at det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser. Porsgrunn tapte 1317 arbeidsplasser fra 2000 til Også Bamble hadde en nedgang på 325 arbeidsplasser i samme periode. I Skien har det vært en økning på 133 arbeidsplasser fra 2000 til

12 Næringsstruktur Norge Offentlig adm 7,4 7,5 Undervisning 7,5 7,9 Helse- og sosial 19,4 18,5 Pers tjeneste 3,8 4,0 Forr tjeneste 7,0 8,8 Finans/eiendom 2,7 3,5 Transport 5,5 7,1 Hotell & rest 2,8 3,4 Handel 14,9 15,3 Bygg og anlegg 7,2 6,6 Industri 13,6 20,5 Primær 1,4 3,8 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. Det som er framtredende med næringsstrukturen i er den store andelen industri. I er 20,5 prosent av alle ansatte i industrien. Ellers er bygg og anleggsnæringen og helsesektoren større enn landsgjennomsnittet. Figur 13; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Andel industri 2003 Andel ind 2000 Kongsbergregionen Halden Gjøvik-regionen Nedre Glomma Mosseregionen Midtfylket Busk. IndreØstfold Glåmdal Ringerike/hole Vestmar Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Hamar Regionen Fjellregionen Drammenregionen Figur 14: Prosentvis andel industri av samlet antall ansatte. Data fra SSB. I de andre næringene er sysselsettingen i relativt mindre enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt primærnæringer, transport, og forretningsmessig tjenesteyting Industrien i Vi har sett at har en næringsstruktur som atskiller seg fra resten av Østlandet gjennom en høy industriandel. For å undersøke hvorvidt s industriandel er enestående på Østlandet, kan vi sammenlikne industriandelen i med industriandelen til de øvrige regionene på Østlandet. Dette er gjort i diagrammet til venstre. med sin industriandel på 20,5 prosent er på tredjeplass blant Østlandsregionene. Kongsbergregionen og Halden-regionen har begge høyere andel industri. På landsbasis er det mange regioner med høyere industriandel, er nr 15 av 79 regioner når det gjelder industriandel. 12

13 Norge Telemark Figur 15: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Indre Østfold Sør Østerdal Hamar-regionen Fjellregionen Oslo Øvre Romerike Follo Akershus Vest Mosseregionen Glåmdal Lillehammerregionen Drammensregionen Gjøvik-regionen Hallingdal Kongsbergregionen Midt-Telemark Valdres Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Vest-Telemark Nedre Glomma Nedre Romerike Halden Hadeland Ringerike/Hole Nord-Gudbrandsdal Vestmar Midtfylket 37,4 36,5 35,6 35,2 35,1 35,1 34,8 34,6 34,5 34,4 34,2 34,0 34,0 33,7 33,2 33,0 33,0 32,9 32,9 32,8 32,8 32,7 32,7 32,1 31,2 30,6 29,8 28,1 26,6 26, Figur 16: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning i Data: Foretaksregisteret. Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak. Andel vekstforetak i Andelen foretak med vekst i omsetning på mer enn 10 prosent har vært synkende i de siste årene. Dette gjelder både på landsbasis og i. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Telemark og. I 1998 var andelen vekstforetak i høyere enn i Norge, men i de siste fem årene har hatt en lavere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. har hatt omtrent samme andel vekstforetak som resten av Telemark. Andel vekstforetak i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner på Østlandet, slik som det er gjort i figuren til venstre. 32,8 prosent av foretakene i hadde 10 prosent vekst i omsetning eller mer i Dette plasserer regionen som nr 20 av de 30 regionene på Østlandet, og som nr 52 av de 79 regionene i Norge. 13

14 Skien Bamble Porsgrunn Siljan Figur 17: Kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 %. Data: Foretaksregisteret Nissedal Nome Seljord Vinje Skien Hjartdal Bø Tinn Bamble Notodden Porsgrunn Kragerø Sauherad Kviteseid Tokke Drangedal Siljan Fyresdal 21,4 20,7 27,0 26,8 26,1 25,0 24,4 33,3 32,9 32,1 31,0 30,5 30,5 38,2 37,1 36,0 34,9 50, Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 prosent i Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene Skien hadde lavest rangering i 1998, men har hatt en positiv utvikling, og har høyest rangering blant skommunene i De andre kommunene har hatt en motsatt utvikling. Andel vekstforetak kommunene i Telemark I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Telemark vist for Av skommunene er det Skien som har klart størst andel vekstforetak, med 34,9 prosent. Dette er også over gjennomsnittet for landet. Bamble og Porsgrunn har en andel vekstforetak litt under gjennomsnittet for Telemark, mens Siljan har svært få vekstforetak. Tallene helt til venstre i diagrammet viser hvordan kommunen blir rangert blant de 434 kommunene i landet når det gjelder gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene ( ). Ingen av skommunene er rangert blant den bedre halvdelen. Skien har som beste skommune en rangering på 262, dvs godt under gjennomsnittet på 217. Ellers kan vi se at det bare er seks av kommunene i Telemark som har over gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene, og det er ingen kommuner i Telemark blant topp 100 i landet. får således ingen drahjelp fra omgivelsene. 14

15 Telemark Norge Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Telemark og Norge. Figur 19: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret Hadeland Midtfylket Ringerike/Hole Indre Østfold Drammensregionen Akershus Vest Follo Mosseregionen Hamar Regionen 9K Vestfold Nedre Romerike Valdres Gjøvik-regionen Øvre Romerike Oslo Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Kongsbergregionen Sør Østerdal Glåmdal Midt-Telemark Midt-Gudbrandsdal Halden Lillehammerregionen Hallingdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Vestmar 73,3 70,8 70,8 70,7 69,9 69,2 68,9 68,7 68,4 68,2 68,2 68,1 67,8 67,5 67,2 67,0 66,7 66,7 66,0 65,9 65,6 65,5 65,2 65,2 65,2 64,9 63,7 60,3 59,6 58, Figur 20: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i Datakilde: Foretaksregisteret. Fra 1999 til 2002 har næringslivet i vært mer lønnsomt enn gjennomsnittet for Telemark, men mindre lønnsomt enn gjennomsnittet for Norge. I 2003 hadde næringslivet i høyere andel lønnsomme foretak enn gjennomsnittet for Norge. Felles for både, Telemark og Norge er at lønnsomheten har bedret seg i 2002 og 2003, etter å ha vært synkende i mange år. hadde en sterkere forbedring enn både Telemark og Norge i begge årene. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene på Østlandet. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene på Østlandet. Vi ser at 67,5 prosent av foretakene i har overskudd. Dette plasserer som nr 26 av de 79 regionene i Norge. Dette er bedre enn de andre regionene i Telemark, og også bedre enn f eks Sandefjord/Larvik-regionen. 15

16 Skien Porsgrunn Bamble Siljan Figur 21: Prosentvis andel av foretak med overskudd i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet kommunevis For å vise utviklingen i næringslivets lønnsomhet i de enkelte kommunene, kan vi se på hvordan kommunene har vært rangert blant de 434 kommunene i Norge i de siste årene. I diagrammet ser vi hvilken plassering kommunene i har hatt når det gjelder andelen lønnsomme foretak blant alle landets kommuner. Siljan har i mange år vært rangert blant de mest lønnsomme kommunene i landet, men er en liten kommune med svært få regnskapspliktige foretak. Dermed blir det også lett store utslag fra år til år. De største kommunene, Skien og Porsgrunn har forbedret lønnsomheten i de siste årene i forhold til de andre kommunene i Norge. Skien er i 2003 rangert blant de beste 100 kommunene i Norge når det gjelder lønnsomhet. Norge Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 44,3 52,9 41,5 56,0 64,3 67,0 64,6 69,0 65,2 65,7 66,6 63,0 69,0 65,2 73,9 72, Figur 22: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i Telemark og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. har større andel overskuddsforetak enn gjennomsnittet for Norge i bransjene forretningsmessig tjenesteyting, transport og primærnæringene. I de andre fem bransjene er lønnsomheten i dårligere. Best lønnsomhet er det i bransjene forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg. Hotell og restaurant og primærnæringene har desidert dårligst lønnsomhet. 16

17 Nyetableringer 10,0 9,5 9,0 Norge Telemark Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6, Figur 23: Etableringsfrekvens i, Telemark og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Telemark og Norge. har pleid å ha en etableringsfrekvens som er bedre enn gjennomsnittet for Telemark, men lavere enn Norge. I 2003 økte antall nyetableringer i sterkt, uten at det var en tilsvarende økning ellers i landet. Dette førte til at etableringsfrekvensen i for første gang siden 1997 ble høyere enn landsgjennomsnittet Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole 9K Vestfold Hamar Regionen Oslo Halden Indre Østfold Nedre Romerike Valdres Kongsbergregionen Drammensregionen Glåmdal Sør Østerdal Hallingdal Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Akershus Vest Mosseregionen Vestmar Midtfylket Follo Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Hadeland Gjøvik-regionen 8,6 8,4 8,3 8,1 7,9 7,8 7,8 7,8 7,6 7,5 7,5 7,4 7,4 7,4 7,3 7,3 7,3 7,2 7,2 7,2 7,1 7,0 7,0 6,9 6,7 6,6 6,6 6,5 6,4 6, Figur 24: Etableringsfrekvens i 2003 i regionene på Østlandet. Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringsfrekvensen I I 2003 var på 7,8 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen I på 7,8 prosent plasserer regionen som nr 7 blant de 30 regionene på Østlandet. Tidligere var etableringsfrekvensen i sentrale strøk som Oslo, Asker og Bærum høyere enn resten av landet. Dette bildet har blitt forandret etter Det er ikke å lett å se noe mønster i dag når det gjelder etableringsfrekvens i ulike områder. 17

18 Nyetableringer kommunevis Bamble Siljan Skien Porsgrunn 2003 siste 5 år 7,7 7,5 6,4 4,9 7,6 8,0 7,7 7,8 Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2003, og gjennomsnitt for perioden I 2003 er det Skien som har den høyeste etableringsfrekvensen med 8,0 prosent. Hvis vi ser på siste fem års perioden, har Porsgrunn og Bamble litt høyere etableringsfrekvens. Siljan har lavest etableringsfrekvens, både i 2003 og siste fem år Figur 25: Etableringsfrekvens i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Handel Transport Industri Norge 4,7 % 7,1 % 5,9 % 5,9 % 5,8 % 8,4 % 8,0 % 7,9 % 8,0 % 7,9 % 8,3 % 7,3 % 10,8 % 11,1 % 0 % 5 % 10 % 15 % Figur 26: Nyregistrerte foretak i 2003, fordeling på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. Bransjefordeling nyetableringer I figuren til er etableringsfrekvensen innen for hver næring vist for og Norge. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i næringene bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, handel og industri. Etableringsfrekvensen i er lavere enn landsgjennomsnittet i bransjene hotell og restaurant, personlig tjenesteyting og transport. Etableringsfrekvensen totalt er litt høyere i enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes for en stor del den høye etableringsfrekvensen innen handel. Handel er den næringen som har flest foretak, og veier derfor tungt når gjennomsnittet regnes ut. 18

19 Næringslivsindeksen Nissedal Seljord Bø Skien Porsgrunn Tinn Notodden Bamble Vinje Hjartdal Tokke Kviteseid Nome Kragerø Sauherad Drangedal Fyresdal Siljan 3,1 3,8 3,6 4,2 4,9 4,9 4,9 4,8 4,7 4,7 4,7 5,3 5,1 5,6 5,5 5,5 5,4 5, Figur 27: Rangering av næringslivet i kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire forholdene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Telemark skårer på næringslivsindeksen i Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. Næringslivet i både Porsgrunn og Skien får en poengsum klart over gjennomsnittet. Næringslivet i Skien blir rangert som nr 71 av 434 kommuner, mens Porsgrunn kommer på 96 plass. Bamble skårer 4,9 poeng, som er litt under gjennomsnittet på 5. Siljan skårer svært dårlig. En næringslivsindeks på 3,1 rangerer kommunen som nr 428 av 434 kommuner i Norge. Siljan har imidlertid svært få foretak, og det blir da lett store tilfeldige utslag. 19

20 Oslo Øvre Romerike Indre Østfold Hamar Regionen Akershus Vest Drammensregionen Ringerike/Hole Nedre Glomma 9K Vestfold Midt-Gudbrandsdal Valdres Mosseregionen Kongsbergregionen Sør Østerdal Lillehammerregionen Hallingdal Nedre Romerike Gjøvik-regionen Fjellregionen Halden Follo Sandefjord/Larvik Glåmdal Hadeland Midt-Telemark Vest-Telemark Midtfylket Nord-Gudbrandsdal Vestmar 2,21 3,57 4,56 4,17 4,15 4,10 5,03 4,95 4,79 4,76 4,73 4,72 4,62 5,56 5,51 5,27 5,22 5,18 5,16 5,81 5,77 5,73 5,67 5,65 5,64 6,49 6,27 6,23 6,16 7, Figur 28: Næringslivsindeks regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt ,4 3,6 6,3 6,3 5,7 5, Snitt 5 år 5,3 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse Figur 29: De enkelte delindekser som inngår i næringslivsindeksen for Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene på Østlandet skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant kommunene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. s poengsum i 2003 på 5,56 rangerer regionen som nr 25 av de 79 regionene i landet. Dette er en kraftig forbedring fra ble rangert som nr 56 av 79 regioner i en tilsvarende rangering av regionene i Norge for Tallet til venstre angir regionenes rangering hvis vi bruker gjennomsnitt for som grunnlag for rangeringen. blir rangert på 37 plass i denne rangeringen. Dette forsterker inntrykket av at næringslivet i går bedre i 2003 enn på mange år. Årsaken til fremgangen er først og fremst at lønnsomheten har blitt bedre, og at antall nyetableringer har økt i Delindekser i Figur 31 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen En score på 5 er median av regionene i Norge. gjør det bra når det gjelder nyetableringer og lønnsomhet i Andelen vekstforetak var imidlertid under gjennomsnittet. Næringslivet i skårer imidlertid klart bedre i 2003 enn gjennomsnitt over siste fem år på alle delindikatorene. har også flere private arbeidsplasser i folketallet enn gjennomsnittet. Indeksen for størrelse forandrer seg svært langsomt, og er derfor bare utregnet for

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 24/2005 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 15/2008 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG).

Detaljer

Næringsanalyse for BTV Perioden

Næringsanalyse for BTV Perioden Perioden 1997-2003 Arbeidsrapport 24/04 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra BTV trefylkesamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold. Rapporten er

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 19/2006 Næringsanalyse for BTV 2 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Næringsanalyse for Midt-Telemark Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 49/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 49/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. desember

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 13/2007 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er

Detaljer

Næringsanalyse Telemark

Næringsanalyse Telemark Næringsanalyse Telemark Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 18/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Telemark fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 18-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den åttende

Detaljer

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Glåmdal Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet i. Rapporten er laget ut fra

Detaljer

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Follo Næringsanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 59-2009 1 TF-notat Tittel: Næringsanalyse TF-notat nr: 59/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 9. desember 2009

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Midt-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 43/2011 Tittel: TF-notat nr: 43/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer