Næringsanalyse Drammensregionen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse Drammensregionen"

Transkript

1 Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra elle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden oktober-november Bø, 24 november 2004 Knut Vareide

3 Forord...2 Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling i DR...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter Befolkningsutvikling etter 2000 i kommunene...7 Folketallet i DR sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...8 Netto innpendling i kommunene i DR...8 Pendling i ulike regioner...8 Utpendling fra DR...9 Innpendling til DR...9 Sysselsetting...10 Vekst i sysselsetting...10 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...10 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...11 Sysselsettingsvekst i kommunene...11 Næringsstruktur...12 Næringsstruktur sammenliknet med Norge...12 Strukturendringer...12 Vekst...13 Vekst i omsetning...13 Vekst i omsetning i forhold til andre regioner...13 Andel vekstforetak i kommunene i DR...14 Andel vekstforetak kommunene i Buskerud og Vestfold...14 Lønnsomhet...15 Lønnsomhet i DR sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...15 Lønnsomhet i DR og andre regioner...15 Lønnsomhet kommunevis...16 Lønnsomhet bransjevis...16 Nyetableringer...17 Nyetableringer i DR, fylket og Norge...17 Etableringer i DR og andre regioner...17 Nyetableringer kommunevis...18 Bransjefordeling nyetableringer...18

4 Næringslivsindeksen...19 Næringslivsindeks kommuner...19 Næringslivsindeks regioner...20 Delindekser i DR...20

5 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden oktober november Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra , foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at er en region som er kjennetegnet av høy og jevn befolkningsvekst i de siste tiårene. Utviklingen i sysselsettingen i de siste årene har vært positiv, en følge av økning i antall arbeidsplasser i tjenesteytende sektor. Lønnsomheten i næringslivet i er svært god, og andel foretak med positivt resultat før skatt er blant de høyeste i landet. Også andel vekstforetak og antall nyetableringer i ligger over gjennomsnittet Til tross for en positiv utvikling i næringsutviklingen i regionen, er det fremdeles et underskudd på arbeidsplasser i DR. Det er over 20 prosent færre arbeidsplasser enn arbeidstakere i regionen, og mange må pendle til andre regioner, spesielt Oslo. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 18 blant landets 79 regioner. Dette er litt dårligere enn i foregående år, næringslivsindeksen som tar utgangspunkt i siste fem års utvikling rangerer næringsutviklingen i på åttende plass i Norge.. 5

6 Befolkning Befolkningsutvikling i DR Befolkningsutviklingen i (DR) kan karakteriseres som en vedvarende, jevn vekst siden Befolkningen har økt hvert eneste år. 1 januar 2004 var det personer bosatt i regionen. Veksten i folketall er ganske sterk, tilsvarende 0,75 prosent pr år Figur 1: Utvikling av folketallet i DR. Data fra SSB. Befolkningsutvikling i kommunene etter Røyken Nedre Eiker Lier Svelvik Sande Hurum Drammen Øvre Eiker I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i DR indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Røyken kommune har sterkest befolkningsvekst av kommunene i DR. I Røyken økte folketallet med nesten 25 prosent fra 1986 til Øvre Eiker og Drammen har lavest befolkningsvekst av kommunene i DR, men også disse kommunene har hatt omtrent ti prosent vekst i folketallet siden Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. Mange av kommunene i DR hadde lavere befolkningsvekst i første halvdel av 90- tallet, men veksten i befolkningen tok seg opp mot tusenårsskiftet. 6

7 Figur 3: Utvikling av folketall i kommunene i DR, indeksert slik at nivået 2000=100. Datakilde: SSB. Røyken Hurum Nedre Eiker Drammen Sande Svelvik Øvre Eiker Lier Befolkningsutvikling etter 2000 i kommunene I figur 3 er befolkningsutviklingen i kommunene etter 2000 i DR vist. Folketallet er indeksert slik at befolkningen år 2000 = 100. Røyken har fortsatt den raske befolkningsutviklingen også etter 2000, og er fortsatt den kommunen i DR som har den høyeste befolkningsveksten. Befolkningsveksten i Hurum og Drammen har akselerert etter Disse kommunene hadde langt lavere vekst på nittitallet. Lier hadde sterk befolkingsvekst før 2000, men veksten har dabbet av etter dette K Vestfold Sandefjord/ Larvik Ringerike- Hole Kongsbergregionen Midtfylket Hallingdal Folketallet i DR sammenliknet med andre regioner I figur 4 er befolkningsutviklingen i de ulike regionene i Vestfold og Buskerud vist for perioden K i Vestfold har den raskeste veksten i folketallet, men DR og Sandefjord/Larvik har en folketallsvekst like under. De andre regionene i Vestfold og Buskerud har vesentlig lavere vekst. Midtfylket og Hallingdal har nedgang i antall innbyggere. Figur 4: Utvikling av folketall i regionene i Buskerud og Vestfold, indeksert slik at nivået 1988=100. Datakilde: SSB. 7

8 Svelvik Sande Drammen Lier Hurum Øvre Eiker Pendling Netto innpendling i kommunene i DR Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. Røyken Nedre Eiker Figur 5: Netto innpendling, overskudd på arbeidsplasser i Datakilde: SSB. Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Grenland Nedre Glomma Hallingdal 9K Valdres Sør Østerdal Gjøvik-regionen Hamar Regionen Nord-Gudbrandsdal Halden Fjellregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Øvre Romerike Glåmdal Vestmar Midt-Telemark Midtfylket Nedre Romerike IndreØstfold Hadeland Follo -2,8-4,6-5,2-5,9-5,9-6,8-6,9-7,0-7,6-8,4-9,4-9,9-10,7-11,9-15,7-16,0-19,5-19,7-20,5-22,5-23,7-25,7-33,0-35,8-42,7-46,3 4,7 2,9-0,4 30, I figuren til venstre er nettopendlingen i de åtte kommunene i DR illustrert. Drammen hadde et overskudd på arbeidsplasser på 4191 i De andre kommunene i DR har underskudd på arbeidsplasser. I det siste året har Drammens overskudd på arbeidsplasser blitt redusert. De andre kommunene har i sum redusert underskuddet på arbeidsplasser, slik at det har skjedd en viss utjevning i regionen. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne DRs underskudd på arbeidsplasser med andre regioner på Østlandet. Det som kjennetegner arbeidsmarkedet på Østlandet er at Oslo har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er nesten personer (netto) som pendler inn til Oslo fra andre deler av landet. Det er bare tre regioner på Østlandet som har overskudd av arbeidsplasser, det er Oslo, Akershus Vest og Lillehammerregionen. DR har et relativt stort underskudd på arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser utgjør under 80 prosent av antall arbeidstakere i regionen. Figur 6: Netto innpendling i prosent av bosatte arbeidstakere i regionene på Østlandet i Datakilde: SSB. 8

9 Oslo Asker Bærum Kongsberg Modum Ullensaker Tønsberg Figur 7: Antall arbeidstakere fra DR som pendler ut av regionen Datakilde: SSB. Oslo Modum Utpendling fra DR I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra DR. Oslo er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra DR. Det er 9595 personer som er bosatt i DR som arbeider i Oslo. I de siste to årene har pendlingen til Oslo avtatt ganske mye, ettersom sysselsettingen i Oslo har sunket. Det er også mange fra DR som arbeider i Asker og Bærum personer pendlet fra DR til Asker i 2003, mens 4030 pendlet til Bærum. Et økende antall personer pendler til Kongsberg, som sysselsatte 1015 personer fra DR i I 2000 var netto utpendling til Kongsberg 903 personer. Antallet arbeidstakere fra DR som arbeider i andre kommuner er lavt. En del pendler imidlertid til Modum (453), Ullensaker (394) og Tønsberg (337). Innpendling til DR Asker Kongsberg Bærum Holmestrand Ringerike I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til DR fra andre kommuner. Flest innpendlere kommer fra Oslo. Et økende antall pendler fra Oslo til Drammen, og i 2003 var antallet Også antall innpendlere fra Asker og Bærum er økende. Modum kommune levere nesten like mange arbeidere til DR som Oslo. Figur 8: Antall arbeidstakere utenfor DR som pendler inn til regionen Datakilde: SSB. Kongsberg, Bærum, Holmestrand og Ringerike sender også en del arbeidstakere til regionene. 9

10 Sysselsetting Akershus Vest Valdres Follo Øvre Romerike Drammenregionen Lillehammerregionen Hamar Regionen Midtfylket IndreØstfold Hadeland 9K Sør Østerdal Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Kongsbergregionen Nedre Glomma Gjøvik-regionen Ringerike/hole Nord-Gudbrandsdal Nedre Romerike Mosseregionen Halden Midt-Telemark Hallingdal Glåmdal Fjellregionen Vestmar Vest-Telemark Grenland Oslo Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2001, 2002 og 2003 i forskjellige regioner på Østlandet. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. DR har hatt en ganske positiv utvikling av antall arbeidsplasser fra 2000 til Sysselsettingen økte både i 2001 og 2002, men sank litt i I 2001 økte antall arbeidsplasser med 1130, i 2002 økte antall arbeidsplasser med 700. I 2003 sank antallet med 220. Det var til sammen arbeidsplasser i DR i Bare fire andre regioner på Østlandet har høyere vekst i antall arbeidsplasser i perioden. -10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Figur 9: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. Forretningsmessig tjenesteyting Helse, undervisning, adm Personlig tjeneste Hotell & restaurant Handel Bygg og anlegg Transport Primær Industri Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i DR. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i DR, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Forretningsmessig og personlig tjenesteyting samt offentlig virksomhet har hatt økning i antall ansatte hvert år siden Hotell og restaurant har hatt økning i sysselsettingen i de to siste årene. Handel, bygg og anlegg, transport, industri og tjeneste knyttet til primærnæringene har alle hatt nedgang i antall ansatte. Det har vært ganske store endringer. Sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting har økt med 20 prosent siden 2000, mens antall ansatte i industrien har sunket med nesten 20 prosent i samme tidsrom. 10

11 Helse, undervisning, adm Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjeneste Hotell & restaurant Handel Primær Transport Bygg og anlegg Industri Figur 11: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i DR, antall personer. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i DR i forskjellige næringer i 2001, 2002 og Offentlig virksomhet hadde desidert størst økning i antall ansatte i treårsperioden. Antall arbeidsplasser innen helse, undervisning og offentlig administrasjon økte med 2557 fra 2000 til Også forretningsmessig tjenesteyting hadde en sterk økning med 1237 arbeidsplasser. Antall industriarbeidsplasser sank med 1801 i samme periode. Endringene i antall arbeidsplasser i de andre bransjene er forholdsvis små. Drammen Røyken Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Hurum Sande Svelvik Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i DR, antall personer. Datakilde: SSB. Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i DR kan også splittes opp kommunevis. Drammen har den største økningen i antall ansatte fra 2000 til 2003, men hele økningen kom i 2001 og I 2003 sank antall arbeidsplasser i Drammen. Også Røyken, Nedre Eiker, Lier, Øvre Eiker og Hurum har økt antall arbeidsplasser fra 2000 til Vestfoldkommunene Sande og Svelvik hadde en nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til

12 Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge 3,5 4,0 2,8 3,5 2,3 3,4 2,0 3,8 6,5 7,5 6,8 7,9 7,9 8,8 6,5 7,1 8,1 6,6 13,2 13,6 15,3 20,9 18,5 19, Figur 13; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i Data fra SSB. Næringsstruktur Næringsstruktur sammenliknet med Norge. Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i DR med næringsstrukturen i Norge. DR har større andel av sysselsettingen innenfor bransjene helse og sosialarbeid, handel og bygg og anlegg. Næringsstrukturen avspeiler at sysselsettingen i stor grad hviler på arbeidsmarkedet i Oslo. Basisnæringer som offentlig virksomhet og handel blir da relativt store. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 3,2 3,5 6,6 7,9 2,5 2,8 7,0 6,5 2,3 2,3 2,2 2, ,3 6,5 6,9 6,8 8,7 8,1 16,5 13,2 17,9 20,9 20,0 19,4 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 14: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i 2000 og Data fra SSB. Strukturendringer Det har skjedd markante strukturendringer i de siste årene. Andelen av regionens arbeidsplasser som er i industrien har sunket fra 16,5 prosent til 13,2 prosent. Samtidig har antall ansatte i helse og sosialarbeid økt fra 17,9 prosent til 20,9 prosent. De private tjenesteytende næringene øker også sin andel av sysselsettingen. Det er stadig færre som arbeider i konkurranseutsatte næringer, og stadig flere i det offentlige og i skjermede næringer. Denne utviklingen er imidlertid ikke spesiell for DR, men skjer over hele landet. 12

13 Norge Buskerud Vestfold Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak. Figur 15: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret Indre Østfold Sør Østerdal Hamar-regionen Fjellregionen Oslo Øvre Romerike Follo Akershus Vest Mosseregionen Glåmdal Lillehammerregionen Gjøvik-regionen Hallingdal Kongsbergregionen Midt-Telemark Valdres Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Grenland 9K Vestfold Vest-Telemark Nedre Glomma Nedre Romerike Halden Hadeland Ringerike/Hole Nord-Gudbrandsdal Vestmar Midtfylket 37,4 36,5 35,6 35,2 35,1 35,1 34,8 34,6 34,5 34,4 34,2 34,0 34,0 33,7 33,2 33,0 33,0 32,9 32,9 32,8 32,8 32,7 32,7 32,1 31,2 30,6 29,8 28,1 26,6 26, Figur 16: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning i Data: Foretaksregisteret. Vekst i omsetning Andelen foretak med vekst i omsetning på mer enn 10 prosent har vært synkende i de siste årene. Dette gjelder både på landsbasis og i. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Buskerud og DR. DR har i hele perioden hatt samme eller høyere andel vekstforetak enn gjennomsnittet for Norge. For årene 2000 og 2001 var andelen vekstforetak klart høyere i DR enn i Norge. Det er liten forskjell på DR og gjennomsnittet for Buskerud, men i 2003 har DR litt høyere andel vekstforetak enn resten av fylket. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i DR med andre regioner på Østlandet, slik som det er gjort i figuren til venstre. 34 prosent av foretakene i DR hadde 10 prosent vekst i omsetning eller mer i Dette plasserer regionen som nr 12 av de 30 regionene på Østlandet, og som nr 37 av de 79 regionene i Norge. 13

14 Hurum Sande Lier Drammen Nedre Eiker Øvre Eiker Røyken Svelvik Figur 17: Kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 %. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i DR Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i DR rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene Det er vanskelig å se klare mønstre i utviklingen ettersom de fleste kommunene vandrer en del opp og ned på rangeringer. Ofte vil en kommune som har mange vekstforetak ett år, ha få vekstforetak i påfølgende år. Hurum kommune synes imidlertid å ha en høy andel vekstforetak gjennom hele perioden. Hemsedal Rollag Flesberg Hurum Sande Nes Nore_og_Uvdal Re Tjøme Ål Lier Sandefjord Hole Drammen Tønsberg Nedre Eiker Holmestrand Kongsberg Øvre Eiker Stokke Flå Røyken Gol Larvik Horten Nøtterøy Sigdal Ringerike Andebu Modum Lardal Hol Svelvik Krødsherad Hof 46,6 42,9 42,0 39,2 39,1 39,1 39,1 38,5 37,5 35,2 35,2 34,7 34,7 34,1 34,0 33,4 33,2 33,0 32,9 31,9 31,8 31,4 31,4 31,2 30,5 29,5 29,5 29,1 28,1 26,7 26,1 25,7 24,5 21,8 18, Andel vekstforetak kommunene i Buskerud og Vestfold I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Buskerud og Vestfold vist for Av kommunene i DR er det Hurum og Sande som har klart størst andel vekstforetak, med over 39 prosent. Dette er også godt over gjennomsnittet for landet. Svelvik har svært liten andel vekstforetak i forhold til andre kommuner. Drammen ligger helt likt landsgjennomsnittet i 2003 på 34,1 prosent, mens Lier, Nedre og Øvre Eiker og Røyken ligger nært gjennomsnittet. Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 prosent i Data: Foretaksregisteret. 14

15 Drammenregionen Buskerud Vestfold Norge Figur 19: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak Hadeland Midtfylket Ringerike/hole IndreØstfold Drammenregionen Akershus Vest Follo Mosseregionen Hamar Regionen 9K Nedre Romerike Valdres Gjøvik-regionen Grenland Øvre Romerike Oslo Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Kongsbergregionen Sør Østerdal Glåmdal Midt-Telemark Midt-Gudbrandsdal Halden Lillehammerregionen Hallingdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Vestmar 73,3 70,8 70,8 70,7 69,9 69,2 68,9 68,7 68,4 68,2 68,2 68,1 67,8 67,5 67,2 67,0 66,7 66,7 66,0 65,9 65,6 65,5 65,2 65,2 65,2 64,9 63,7 60,3 59,6 58, Figur 20: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i DR sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Buskerud, Vestfold og Norge. Den generelle lønnsomheten sank fra 1997 til 2001, men har blitt bedre i de siste to årene. DR hadde samme lønnsomhet som Buskerud og Vestfold i begynnelsen av perioden, men har i 2003 klart større andel overskuddsforetak enn både Buskerud og Vestfold. Næringslivet i Buskerud og Vestfold har igjen vært markert mer lønnsomt enn gjennomsnittet for Norge i hele perioden. Lønnsomhet i DR og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i DR med de andre regionene på Østlandet. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene på Østlandet. Vi ser at 69,9 prosent av foretakene i DR har overskudd. Dette plasserer DR som nr 7 av de 79 regionene i Norge. Lønnsomheten på Østlandet er markert bedre enn i resten av landet. Fire av de fem mest lønnsomme regionene er på Østlandet. 15

16 Svelvik Lier Hurum Øvre Eiker Røyken Drammen Nedre Eiker Sande Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er hver enkelt kommunes rangering i forhold til næringslivets lønnsomhet vist for alle årene Rangeringen er gjort for alle de 434 kommunene i landet Det er litt vanskelig å se et klart mønster. Kommunene i har vekslet en del på den interne rangeringen fra år til år. Dersom vi måler et nøyaktig femårs gjennomsnitt, er det Lier kommune som har det mest lønnsomme næringslivet. Figur 21: Prosentvis andel av foretak med overskudd i kommunene i DR. Datakilde: Foretaksregisteret. En kan også se at alle kommunene i DR er rangert i den øvre delen av skalaen. Lavest rangerte kommune i 2003, Sande, er nr 161 av 434 kommuner, som er godt over gjennomsnittet. Personlig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge 2003 DR 72,3 67,0 70,7 69,0 71,9 64,6 57,3 52,9 68,6 66,6 70,7 72,2 69,2 65,2 75,7 41, Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i DR og Norge. Det går fram at DR har høyere andel lønnsomme foretak i alle bransjer unntatt bygg og anlegg. Dette viser at den høye lønnsomheten i DR ikke er et resultat av næringsstrukturen, gjennom at DR har en høy andel foretak i lønnsomme bransjer. Figur 22: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i DR og Norge i Datakilde: Foretaksregisteret 16

17 Norge Buskerud Nyetableringer 9,5 9,0 Vestfold Nyetableringer i DR, fylket og Norge 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i DR målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Buskerud, Vestfold og Norge. 6, Figur 23: Etableringsfrekvens i DR, Vestfold, Buskerud og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole 9K Vestfold Hamar Regionen Grenland Oslo Halden Indre Østfold Nedre Romerike Valdres Kongsbergregionen Glåmdal Sør Østerdal Hallingdal Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Akershus Vest Mosseregionen Vestmar Midtfylket Follo Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Hadeland Gjøvik-regionen 8,6 8,4 8,3 8,1 7,9 7,8 7,8 7,8 7,6 7,5 7,5 7,4 7,4 7,4 7,3 7,3 7,3 7,2 7,2 7,2 7,1 7,0 7,0 6,9 6,7 6,6 6,6 6,5 6,4 6, Figur 24: Etableringsfrekvens i 2003 i regionene på Østlandet. Datakilde: Foretaksregisteret. DR har pleid å ha en etableringsfrekvens som er bedre enn gjennomsnittet for Buskerud. I 2003 var etableringsfrekvensen i DR litt mindre enn for Vestfold og Norge, etter å ha falt en del fra Etableringsfrekvensen i DR i 2003 var på 7,4 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i DR og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i DR med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i DR på 7,4 prosent plasserer regionen som nr 14 blant de 30 regionene på Østlandet, og som nr 38 av de 79 regionene i landet. Tidligere var etableringsfrekvensen i sentrale strøk som Oslo, Asker og Bærum høyere enn resten av landet. Dette bildet har blitt forandret etter Det er ikke å lett å se noe mønster i dag når det gjelder etableringsfrekvens i ulike områder. 17

18 Sande Svelvik Hurum Røyken Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen 2003 siste 5 år 6,3 7,5 6,9 7,5 7,0 7,1 7,3 8,2 7,8 7,6 7,7 8,3 8,3 7,9 7,0 10, Figur 25: Etableringsfrekvens i kommunene i DR. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i DR vist, både for 2003, og gjennomsnitt for perioden I 2003 er det Sande som har den høyeste etableringsfrekvensen med 10,8 prosent. Drammen trekker gjennomsnittet ned i 2003, med sine 7,0 prosent. Hvis vi ser på siste fem års perioden, er det fremdeles Sande som har høyest etableringsfrekvens med 8,3 prosent, mens Drammen er nr to med 7,9 prosent. Hurum har lavest etableringsfrekvens, i 2003, mens Røyken har lavest etableringsfrekvens siste fem år. Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Handel Transport Industri Norge 5,9 % 7,3 % 6,1 % 5,8 % 8,1 % 8,4 % 7,4 % 7,9 % 7,6 % 7,9 % 7,4 % 7,2 % 11,3 % 11,1 % 0 % 5 % 10 % 15 % Figur 26: Nyregistrerte foretak i DR 2003, fordeling på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. Bransjefordeling nyetableringer I figuren til er etableringsfrekvensen innen for hver næring vist for DR og Norge. DR har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i næringene hotell og restaurant, handel, transport og industri. Etableringsfrekvensen i DR er lavere enn landsgjennomsnittet i bransjene personlig tjenesteyting, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Etableringsfrekvensen totalt er litt lavere i DR enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes for en stor del den lave etableringsfrekvensen innen forretningsmessig tjenesteyting og handel. Disse næringene har mange foretak, og veier derfor tungt når gjennomsnittet regnes ut. 18

19 Hemsedal Tønsberg Lier Gol Kongsberg Drammen Nes Stokke Sigdal Ringerike Sandefjord Ål Andebu Holmestrand Hurum Re Øvre Eiker Larvik Nore_og_Uvdal Horten Rollag Hole Lardal Hol Modum Sande Nedre Eiker Krødsherad Flesberg Røyken Tjøme Nøtterøy Svelvik Hof Flå 3,7 4,4 4,4 4,2 4,9 4,8 4,8 4,7 4,6 4,5 5,2 5,2 5,1 5,1 5,1 5,1 5,0 5,0 4,9 4,9 4,9 5,6 5,5 5,5 5,4 5,3 5,3 5,3 5,3 5,9 5,9 5,8 5,8 5,7 5, Figur 27: Rangering av næringslivet i kommunene i Vestfold og Buskerud, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Næringslivsindeksen Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire forholdene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Vestfold og Buskerud skårer på næringslivsindeksen i Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. Lier og Drammen har høy score på næringslivsindeksen, og er rangert på nr 23 og 41 av de 434 kommunene i Norge. Hurum og Øvre Eiker skårer litt over gjennomsnittet, mens Sande og Nedre Eiker skårer litt under landsgjennomsnittet. I Røyken og Svelvik skårer næringslivet klart under gjennomsnittet. 19

20 Oslo 7,07 Øvre Romerike 6,49 Indre Østfold 6,27 Hamar Regionen 6,23 Akershus Vest 6,16 5,81 Ringerike/Hole 5,77 Nedre Glomma 5,73 9K Vestfold 5,67 Midt-Gudbrandsdal 5,65 Valdres 5,64 Grenland 5,56 Mosseregionen 5,51 Kongsbergregionen 5,27 Sør Østerdal 5,22 Lillehammerregionen 5,18 Hallingdal 5,16 Nedre Romerike 5,03 Gjøvik-regionen 4,95 Fjellregionen 4,79 Halden 4,76 Follo 4,73 Sandefjord/Larvik 4,72 Glåmdal 4,62 Hadeland 4,56 Midt-Telemark 4,17 Vest-Telemark 4,15 Midtfylket 4,10 Nord-Gudbrandsdal 3,57 Vestmar 2, Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene på Østlandet skårer på næringslivsindeksen i Tallene til venstre viser regionens rangering blant regionene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. DR er rangert som nr seks på Østlandet, og som nr 18 av de 79 regionene i Norge i DR er den høyest rangert regionen i Vestfold og Buskerud med hensyn til næringsutviklingen i Dersom en hadde lagt siste fem år til grunn for næringslivsindeksen, hadde DR vært åttende beste region i Norge. Delindekser i DR Figur 31 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen Figur 28: Næringslivsindeks regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt snitt 5 år 6,3 5,2 5,3 5,8 7,8 8,1 4,9 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse Figur 29: De enkelte delindekser som inngår i næringslivsindeksen Næringslivet i DR skårer klart best på lønnsomhet. Her var DR den syvende beste regionen i landet med hensyn til lønnsomhet i næringslivet. Når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, skårer DR litt over gjennomsnittet for regionene i Norge. Både når det gjelder lønnsomhet, vekst og nyetableringer skårer DR dårligere i 2003, enn for siste fem år. Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av befolkningen i DR ligger lavere enn medianen. 20

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 24/2005 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 19/2006 Næringsanalyse for BTV 2 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Næringsanalyse for BTV Perioden

Næringsanalyse for BTV Perioden Perioden 1997-2003 Arbeidsrapport 24/04 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra BTV trefylkesamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold. Rapporten er

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse for Drammensregionen

Næringsanalyse for Drammensregionen Næringsanalyse for Drammensregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 11/2009 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for Drammensregionen TF-notat nr: 11-2009

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 41/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv 27. januar 2010 1 2 Vårt primære fokus: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Næringsanalyse for Buskerud 2009

Næringsanalyse for Buskerud 2009 Næringsanalyse for Buskerud 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 45/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Buskerud TF-notat nr: 45/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Næringsanalyse for Vestfold 2009 Næringsanalyse for Vestfold 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 44/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Vestfold TF-notat nr: 44/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Næringsanalyse Telemark

Næringsanalyse Telemark Næringsanalyse Telemark Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 18/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Telemark fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Næringsanalyse Buskerud

Næringsanalyse Buskerud Næringsanalyse Buskerud Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den åttende

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsanalyse for Vestfold. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Vestfold. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Vestfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 27/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune og er den tiende

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2013

Regional analyse for Hedmark 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Glåmdal Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet i. Rapporten er laget ut fra

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Næringsanalyse Setesdal. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 13/2007 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Buskerud Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.26/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune og er den tiende

Detaljer

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Follo Næringsanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 59-2009 1 TF-notat Tittel: Næringsanalyse TF-notat nr: 59/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 9. desember 2009

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 15/2008 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG).

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer