Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet"

Transkript

1 kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 56/2013

2 Tittel: Vestvågøy Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 53/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 14. mars 2014 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Prosjekt: Regionale analyser 2013 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Vestvågøy kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Resymé: Utviklingen i Vestvågøy er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Vestvågøy 2013

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel. Bø, 14. mars 2014 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Vestvågøy

4 Innhold SAMMENDRAG 5 1. ARBEIDSPLASSER 7 2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON BEFOLKNING SAMMENHENGEN MELLOM FLYTTING OG ARBEIDSPLASSVEKST NÆRINGS-NM UTDANNING 46 4 Regional analyse Vestvågøy 2013

5 Sammendrag. Vestvågøy fikk vekst i antall arbeidsplasser i. Veksten skjedde i næringslivet, og veksten i antall arbeidsplasser i Vestvågøy var sterkere enn veksten i næringslivet på landsbasis. Vestvågøy har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser også på lang sikt. Arbeidsplassveksten i Vestvågøy er sterkere enn i resten av landet de ti siste årene, både i næringslivet og i offentlig sektor. I denne rapporten har vi delt opp næringslivet i basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer, og vi har analysert utviklingen med hensyn på strukturelle forhold utenfor lokal kontroll, og den lokale utviklingen justert for strukturelle forhold, som er et uttrykk for næringsattraktiviteten. Basisnæringene, som består av industri, primærnæringer og teknologiske tjenester, har hatt nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000, og også i. Vestvågøy har hatt sterk nedgang i naturbaserte næringer som fiske, havbruk og landbruk, men er en av få kommuner som har hatt sterk vekst i industrien. Basisnæringene i Vestvågøy har hatt en lite heldig bransjestruktur, med mange arbeidsplasser i bransjer som har hatt nedgang eller stagnasjon på landsbasis. Når vi korrigerer for dette, har utviklingen i basisnæringene vært bedre enn forventet de ti siste årene. Basisnæringene fikk imidlertid et lite tilbakeslag i, da det ble litt nedgang. De regionale næringene består av bransjer som bygg og anlegg, engroshandel, transport og forretningsmessig tjenesteyting. De regionale næringene har hatt god vekst i Vestvågøy, også korrigert for bransjesammensetningen. Besøksnæringene, som omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktivitetsnæringer, har hatt sterk vekst i Vestvågøy. Veksten i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestvågøy har samlet sett vokst mye raskere enn besøksnæringene på landsbasis. Besøksnæringenes utvikling blir sterkt preget av befolkningsutviklingen. Egen befolkning er i de fleste tilfeller den største kundegruppen for besøksnæringene. Ettersom befolkningsveksten i Vestvågøy tidligere har vært ganske svak, må veksten i besøksnæringene tolkes som at Vestvågøy har blitt mer attraktiv for besøk de siste årene. Vestvågøy har dermed hatt høy næringsattraktivitet de siste årene, både for basisnæringer, regionale næringer og spesielt besøksnæringene. Næringslivets prestasjoner blir også målt i NHOs NæringsNM, som rangerer næringslivet i kommunene med hensyn på lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Vestvågøy har gjort det bedre enn middels av norske kommuner de fire siste årene. Vestvågøy har høy andel vekstforetak og har et relativt stort næringsliv. Det er imidlertid under middels med nyetableringer, og næringslivet har mange foretak med negativ egenkapital. I denne rapporten har vi også sett på utdanningsnivået. Vestvågøy har høyere andel med høyere utdanning i befolkning- og arbeidsliv enn middels av norske kommuner. Andelen av de ansatte i næringslivet med høyere utdanning er imidlertid lavere enn middels. Det skyldes at næringslivet er sammensatt slik at det er mange ansatt i bransjer med generelt lavt utdanningsnivå. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, er utdanningsnivået i næringslivet litt bedre enn middels av norske kommuner. Regional analyse Vestvågøy

6 Befolkningsutviklingen i Vestvågøy har blitt stadig bedre. Fra 2000 til 2010 sank folketallet i Vestvågøy. Etter det har det blitt vekst i fire år på rad. Det er spesielt nettoflyttingen inkludert innvandring som er interessant å analysere. Nettoflyttingen blir påvirket av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Bostedsattraktiviteten er et uttrykk for den delen av nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassvekst eller strukturelle forhold. De strukturelle forholdene er ikke spesielt gunstige for Vestvågøy, fordi kommunen har forholdvis lav arbeidsmarkedsintegrasjon med begrensede pendlingsmuligheter for befolkningen. Når vi analyserer flyttestrømmene i kommunen på bakgrunn av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold, ser det ut til at bostedsattraktiviteten i Vestvågøy har vært lav i perioden fra 2005 til I denne perioden var det stor utflytting utover det vi kan forklare med arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. I den siste treårsperioden har dette skiftet, og nå trekker Vestvågøy til seg innflyttere og innvandrere i større grad enn hva som kan forklares av arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Vestvågøy har nå blitt en kommune som også er attraktiv som bosted. Vi kjenner nå flyttetallene for Vestvågøy har nå netto innflytting fra andre norske kommuner, og samtidig høyere innvandring enn ellers i landet. Dermed er befolkningsveksten i Vestvågøy høyere enn veksten på landsbasis. Trenden i flyttetallene viser en jevnt stigende positiv trend de siste seks kvartalene. Dermed ser det ut til at den gode utviklingen i Vestvågøy fortsetter i Ettersom vi ikke har arbeidsplasstallene for 2013, vet vi ikke om nettoinnflyttingen i 2013 skyldes at arbeidsplassveksten har blitt bedre, eller om bostedsattraktiviteten har fortsatt framgangen. Vestvågøy er dermed inne i en svært god utvikling. Kommunen er attraktiv for næringsliv, for besøk og som bosted, og framgangen fortsatte gjennom hele Regional analyse Vestvågøy 2013

7 1. Arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling. Privat Offentlig Figur 1 viser antall arbeidsplasser i i offentlig og privat sektor i Vestvågøy fra 2000 til I var det arbeidsplasser i privat sektor, og arbeidsplasser i offentlig sektor. Antall arbeidsplasser i privat sektor har økt fra i 2000, mens antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt fra i Privat sektor utgjorde 64 prosent av arbeidsplassene i Vestvågøy i. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Vestvågøy fra 2000 til. Figur 2 viser arbeidsplassutviklingen i Vestvågøy, Norge og Nordland fylke fra 2000 til nivået er indeksert til å være lik 100. Fra 2000 til har antall arbeidsplasser i Norge økt med 14,4 prosent. I Vestvågøy har antall arbeidsplasser økt med 13,8 prosent. I Nordland har antall arbeidsplasser økt med 6,8 prosent. Arbeidsplassutviklingen i Vestvågøy har vært litt svakere enn utviklingen nasjonalt, men bedre enn utviklingen i Nordland. 115,0 112,5 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 92,5 90, ,4 Norge 113,8 Vestvågøy Nordland 106, Figur 2: Relativ utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, Nordland og Vestvågøy, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000=100. Regional analyse Vestvågøy

8 1.1 Oppsummering sektorer Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Vestvågøy med følgende modell: Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ arbeidsplassvekst alle sektorer Vestvågøy siste tiårsperiode Vekst 5,8 Vekst 0,9 Vekst -1,7 Vekst 2,0 Andel -1,1 Andel 0,1 Andel 0,9 Andel -1,4 Stat 4,7 Fylke 0,9 Kommune -0,8 Privat sektor 0,6 Arbeidsplassvekst 5,4 Fargeskala i forhold til rang: Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Vestvågøy og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Vestvågøy. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis. I regional utvikling måler vi ofte arbeidsplassveksten i forhold til samlet sysselsetting på stedet vi analyserer. Dette kaller vi vekstimpuls ii. Det er mange kommuner i Norge med kun et fåtall arbeidsplasser. En liten vekst vil derfor utgjøre uforholdsmessige store prosentvise utslag. Når vi ser på utviklingen i forhold til sysselsettingen, får vi et bedre bilde av hvordan arbeidsplassveksten bidrar til veksten på stedet. Vekstimpulsen i Vestvågøy, det vil si veksten i antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen, har vært 5,4 prosentpoeng høyere i Vestvågøy enn på landsbasis i den siste tiårsperioden. Fargen er blå, det betyr at verdien rangerer over medianverdien. Boksene i midten av diagrammet viser den relative utviklingen i de ulike sektorene. Også her er vekstimpulsen i hver sektor i Vestvågøy fratrukket vekstimpulsen på landsbasis. Veksten i statlig sektor har vært 4,7 prosentpoeng høyere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden. Veksten i fylkeskommunal sektor har vært 0,9 prosentpoeng høyere. Veksten i kommunal sektor har vært litt svakere enn veksten nasjonalt. I regional utvikling fokuserer vi mest på privat sektor. Veksten i privat sektor har vært 0,6 prosentpoeng høyere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden. Forklaringen bak den relative veksten i de ulike sektorene skyldes til dels arbeidsplassvekst, men også andelen sektoren utgjør av samlet sysselsetting spiller en rolle. Derfor dekomponerer vi den relative veksten i en veksteffekt og en andelseffekt. I privat sektor er det en høy veksteffekt som har bidratt til vekst i privat sektor. Andelseffekten har vært negativ. 8 Regional analyse Vestvågøy 2013

9 1.2 Relativ vekst i næringslivet Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er målt som differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid. Tabell 1: Relativ vekst, målt som differansen mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Nordland fra 2001 til. Nest siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt. Siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene de siste årene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt til venstre. Rang Navn Prog snitt Trend 4 Tjeldsund -13,6 16,1-3,5-2,9 11,4-7,0-3,0-1,8 2,6-19,8 53,4-6,5 4,5 1,5 29 Træna -6,2-0,1 0,7-7,9-3,0-4,2 8,9-14,0 21,2 13,4-5,6-1,1 2,1 0,8 39 Herøy 3,2-17,6 10,1-0,9-2,8 3,4-12,9 2,2-1,4 7,6 4,2 3,4 1,6 0,2 69 Sørfold -12,5-2,1-7,0-7,2-0,4-1,9-0,6 6,8-8,3 16,7-2,0-2,0 0,8 0,9 80 Værøy -2,0 4,5-6,4 0,9-2,3-11,0-27,7 24,7 22,3-7,6-1,6 0,1 0,6 1,0 91 Alstahaug 0,4 0,4 2,4-2,6-4,0-2,2 2,0-4,2 4,3 1,5 0,0 2,2 0,4 0,3 101 Lurøy -2,9 4,1-1,2-1,1-8,1 3,0-3,7 4,8 0,7 0,7-0,4 1,7 0,3 0,5 129 Øksnes -1,0-5,8 5,3-7,7 0,0-2,9-1,6-2,1 1,6 2,9 2,5-1,2 0,0 0,2 131 Steigen -0,5 1,4 2,1-9,5-5,3-5,2-3,6 5,7 11,8-6,4-0,5 1,3 0,0 0,7 137 Beiarn -2,5-4,1 5,5 0,1 4,9-3,4 12,0 2,9 3,6-9,3-2,3-1,8-0,1-0,9 144 Gildeskål -4,2 0,9 3,3-0,5 2,2 8,8 4,4-6,5 2,9-6,8-4,1 3,8-0,1-0,6 147 Vestvågøy -7,3 2,4 5,2 0,9-1,9-1,4-1,0 1,2 1,2 1,8-3,6 0,5-0,1-0,3 148 Fauske -3,5 3,4-5,7 4,9-0,5-3,2 5,0 0,7-1,1 1,9-1,4-2,0-0,1 0,0 155 Rana -2,2-1,1-1,5-0,2-2,5-0,4 3,2 3,2-1,3-1,3-0,7-0,9-0,2 0,0 157 Brønnøy -7,6-3,3 6,8 2,7-1,2-1,6 1,1-5,0 3,6 2,0 0,1-3,1-0,2-0,5 159 Hemnes -3,1 0,5-3,3-1,0-5,0 0,2-5,5 9,9-3,2 12,0-1,6-8,6-0,3 0,2 162 Hamarøy -5,7 6,6 5,8 0,2-5,9 2,0-2,1-12,1 10,2 0,1 5,2-4,9-0,3-0,1 179 Flakstad -12,2 7,2-1,4-5,3-3,0 5,3-5,1 0,8-7,6 5,0-2,8 3,0-0,5 0,4 194 Vågan -1,1-0,2-2,8 2,1 3,3-3,6 0,0-1,7 0,7 0,0-0,1-2,6-0,7-0,1 203 Sømna -3,3 2,4 9,2-4,7-1,1 2,3-3,9-2,5-7,4 8,7-0,2-2,5-0,7-0,3 205 Narvik -0,7 1,6 1,1-0,7-2,1 0,3 5,6-0,2-3,7-1,6 0,2-2,1-0,7-0,2 222 Bodø 1,4 4,0-1,0 0,7 0,1-1,1-2,1-3,8 0,3-0,6 0,6-1,2-0,9 0,0 224 Hadsel -3,5 0,3 6,5 2,5-1,3-1,0-5,1-1,3-0,3 2,5-1,2-2,5-0,9-0,5 237 Evenes -0,3-13,6 9,0-1,8-4,9 14,7 3,9-5,4-1,1-6,9 2,0-4,6-1,0-1,0 245 Vega -3,7 2,1 4,4-3,6-1,9-1,7-2,2 3,1 3,6-5,2-1,3-2,1-1,0-0,2 246 Lødingen 3,4-0,2 5,0-6,9 1,1-8,2-1,6 6,7-2,6-5,3 4,9-3,5-1,0 0,0 257 Nesna -1,8-0,9-4,8 0,6-6,1 1,6-8,2-5,2 5,3-0,8-1,0 0,4-1,1 0,5 259 Rødøy -1,7 1,9 3,5-1,0 3,0-1,3-10,8-2,7-4,1 6,3-4,8 2,5-1,1-0,1 274 Andøy -1,2 2,6 3,6-6,8-0,8 1,6 8,9-7,4 2,3 0,4-5,4-3,5-1,3-0,4 288 Moskenes -9,0-5,3 3,7 3,8-6,3-5,6-10,5 4,2 1,2-0,6 0,1-2,2-1,4-0,1 291 Saltdal 0,0 2,4-0,1-1,8 4,4-1,7 4,5-2,5 2,5-5,2-1,3-5,3-1,4-0,5 309 Tysfjord 2,2-7,9 5,1-6,6-2,3-2,7-3,4 4,4-7,6 0,1 6,8-8,1-1,6-0,1 315 Sortland 4,3-1,5 0,9 2,9-1,5-2,1-2,5-2,3-3,8-0,6-1,3-1,8-1,7-0,3 316 Vefsn -1,5 4,8-4,0-1,6-2,4-5,5-1,5-1,2 1,2-3,0-1,7-1,3-1,7 0,2 346 Grane -1,1 0,3 2,4-3,0 6,7-1,7-1,3-10,9 4,8-7,6-3,6 0,6-2,1-0,5 364 Vevelstad -5,4 9,5 1,4-7,4-12,6-12,2-1,2 1,0-9,1 17,0-12,0 0,8-2,3 0,7 382 Bø -8,2-6,2-2,1-3,8-7,3 1,4-9,7 7,1-1,4-5,2-9,1 1,9-2,7 0,1 386 Leirfjord 0,3 0,2-9,8-4,2-3,5 1,0 8,0 4,5 6,5-12,4-10,6-4,6-2,8-0,2 388 Dønna 5,3 3,9 7,3-11,7-13,0-0,9-2,6 0,3-2,9 2,8 1,7-10,1-2,8 0,1 394 Hattfjelldal -5,1-1,2 1,4-6,4 3,9 2,3 3,2-1,6-0,6 0,2-11,4-6,9-2,9-0,9 396 Ballangen 3,2-3,2-3,9-4,4-8,3 2,8-6,5-3,4-0,5-5,4-1,6-2,2-3,0 0,3 404 Meløy 2,1 1,3 2,4-1,9-3,0-3,6 3,1 2,8-1,5 2,3-7,2-13,3-3,3-0,9 406 Røst -5,5 3,3-2,9-1,2-0,1-1,4-0,7-7,2 0,0-0,3-5,7-7,7-3,4-0,5 427 Bindal -0,6-3,1 1,2-0,5-5,6 1,7-15,2-1,8-10,3-6,5-9,5 0,0-5,6-0,6 Arbeidsplassveksten i næringslivet i Vestvågøy har i snitt vært 0,1 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden, når vi vekter siste års utvikling sterkere (progressivt gjennomsnitt iii ). Vestvågøy rangerer med dette som 147 blant de 428 kommunene i landet. Regional analyse Vestvågøy

10 1.3 Bransjer i næringslivet Figur 4 viser antall arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer. Her har vi brukt en bransjeinndeling som SSB vanligvis bruker. Handelen er størst. Den sysselsatte 720 personer i. Det er en oppgang fra 647 i. Industrien er nest størst. Den sysselsatte 488 personer i. Det en oppgang fra 417 i. Bygg- og anleggsbransjen har også hatt en oppgang. Landbruk og fiske har derimot hatt en ganske kraftig nedgang fra til Bransjer og lokaliseringskvotienter Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Vestvågøy har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Vestvågøy, og denne andelen er delt på tilsvarende andel nasjonalt. Når tallet er 1, er andelen den samme som andelen i Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet. Det er 3,7 ganger så mange sysselsatte i landbruket og fisket i Vestvågøy enn på landsbasis. Kommunen rangerer som nummer 174. Altså har 173 kommuner en høyere sysselsettingsandel i landbruket og fisket enn Vestvågøy, mens 254 kommuner har en lavere sysselsettingsandel i landbruket og fisket. Andelen sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen er litt høyere i Vestvågøy enn på landsbasis. Andelen sysselsatte innen personlig tjenesteyting er like høy i Vestvågøy som på landsbasis. Handel Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Landbruk og fiske Personlig tjenesteyting Transport og lagring Forr tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Ukjent Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i næringslivet i Vestvågøy i og ,7 174 Landbruk og fiske Lokaliseringskvotient ,4 0,8 Industri, bergverk, el Bygg og anlegg ,1 1,2 Handel Transport og lagring 212 Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering for Vestvågøy i. Lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse. 0,8 Overnatting og servering Rangering 152 0,3 Informasjon og kommunikasjon ,5 0,4 Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 137 1,0 Personlig tjenesteyting Regional analyse Vestvågøy 2013

11 1.4 Næringstyper i Norge Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte personer i Norge i slutten av. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk. Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte personer i. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det. Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene. Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde sysselsatte i. Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer % Basisnæringer % 120,0 114,6 103,5 Figur 7: Relativ arbeidsplassutvikling i de ulike sektorene og næringstypene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000= Regional analyse Vestvågøy

12 1.4.1 Næringstyper i Vestvågøy Figuren ved siden av viser fordelingen av arbeidsplassene i de ulike sektorene og næringstypene i Vestvågøy i. De regionale næringene er størst. 24 prosent av arbeidsplassene var i de regionale næringene i. Dette tilsvarer arbeidsplasser. Basisnæringene og besøksnæringene er omtrent like store. Det var 889 arbeidsplasser i basisnæringene, mens det var 879 arbeidsplasser i besøksnæringene. Fylkeskommunal og statlig sektor hadde 671 arbeidsplasser til sammen i. Dette tilsvarer 13 prosent av arbeidsplassene. Kommunal sektor hadde arbeidsplasser, og dette tilsvarer 23 prosent av arbeidsplassene. I de lokale næringene var det 310 arbeidsplasser i. Dette tilsvarer 6 prosent av alle arbeidsplassene. Andelen er litt høyere enn andelen på landsbasis. Figuren ved siden av viser den indekserte arbeidsplassutviklingen i de ulike sektorene og næringstypene i Vestvågøy fra 2000 til nivået er indeksert til å være lik 100. De lokale næringene og kommunal sektor er slått sammen, siden arbeidsplassene i disse sektorene som regel er substitutter for hverandre. Skalaen er lik som i tilsvarende figur på forrige side. Dette gjør det enklere å sammenlikne utviklingen i Vestvågøy med utviklingen på landsbasis. Figuren viser at basisnæringene har hatt nedgang i perioden mellom 2000 til, mens de øvrige sektorene og næringstypene har hatt en oppgang i antall arbeidsplasser. Besøksnæringene har vokst med 25 prosent. Veksten i besøksnæringene er høyere enn veksten nasjonalt. De regionale næringene har vokst med 14 prosent. Veksten er omtrent lik som veksten på landsbasis. Basisnæringene har hatt en reduksjon i antall arbeidsplasser på 12,8 prosent fra 2000 til. På landsbasis har det vært en svak vekst i basisnæringene, så forskjellen mellom nedgangen i Vestvågøy og veksten nasjonalt er ganske stor. De lokale næringene og kommunal sektor har vokst mest. Det var 27,4 prosent flere arbeidsplasser i disse næringene/sektorene i enn i Statlig og fylkeskommunal sektor har vokst med 19 prosent. Regionale næringer % Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Vestvågøy i Kommune % Lokal % Fylke og stat % Besøksnæringer % Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 2006 Basisnæringer % 127,4 125,0 119,0 114,0 87,2 Figur 9: Relativ arbeidsplassutvikling i de ulike sektorene og næringstypene i Vestvågøy fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000 = Regional analyse Vestvågøy 2013

13 1.4.2 Basisnæringer i Norge Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og naturbaserte næringer. Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte personer på landsbasis i. Industrisysselsettingen var på nesten i Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned. Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde arbeidsplasser på slutten av. De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i hadde antallet økt til arbeidsplasser. Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta. Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene. De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringene i Norge fra 2000 til Industri Natur Industri Natur Tekn tjenester Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000= Tekn tjenester ,4 88,5 78,5 Regional analyse Vestvågøy

14 1.4.3 Basisnæringer i Vestvågøy Figuren ved siden av viser antall arbeidsplasser i de ulike basisnæringene i Vestvågøy i perioden 2000 til. Det var bare 35 arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Vestvågøy i. Det er en oppgang fra ni i På landsbasis er det de teknologiske tjenestene som har vokst mest Industri Natur Tekn tjenester I industrien var det 449 arbeidsplasser i. Det er en oppgang fra 349 i Industrien har hatt en nedgang på landsbasis, så her har utviklingen i Vestvågøy skilt seg positivt ut fra utviklingen nasjonalt. Som på landsbasis har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser i de naturbaserte næringene. Nedgangen i Vestvågøy har vært ganske kraftig. Det var 405 arbeidsplasser i de naturbaserte næringene i Vestvågøy i Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Vestvågøy fra 2000 til. 170 Industri Natur Figuren ved siden av viser den indekserte utviklingen i antall arbeidsplasser i industrien og i de naturbaserte næringene. Utviklingen i de teknologiske tjenestene er tatt ut, siden den prosentvise veksten blir enormt stor når tallene i utgangspunktet er så små ,6 Skalaen i figuren er lik skalaen i tilsvarende figur på forrige side. På den måten blir det enklere å sammenlikne utviklingen i Vestvågøy med utviklingen på landsbasis Antall arbeidsplasser i industrien økte med 28,6 prosent fra 2000 til. Differansen mellom veksten i Vestvågøy og nedgangen på landsbasis er stor ,2 Antall arbeidsplasser i de naturbaserte næringene i Vestvågøy i var bare 61,2 prosent av antallet i Nedgangen på 38,8 prosent er større enn nedgangen på landsbasis. Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Vestvågøy fra 2000 til, der 2000-nivået er indeksert til å være Regional analyse Vestvågøy 2013

15 1.4.4 Besøksnæringer i Norge Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer. Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var arbeidsplasser i butikkhandelen i. Antallet har gått ned siden, da det var over arbeidsplasser i handelen. Antallet arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst. Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle? Handel Aktivitet Servering Overnatting Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer. Aktivitetsnæringene har samlet arbeidsplasser i. Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde arbeidsplasser i, mens overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang. Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre arbeidsplasser i enn i Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien. Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien. Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til Aktivitet Handel Servering Overnatting ,4 113,4 112,6 94,9 Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til, der 2000-nivået er indeksert til å være lik Regional analyse Vestvågøy

16 1.4.5 Besøksnæringer i Vestvågøy 700 Figuren ved siden av viser antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestvågøy i perioden 2000 til Som på landsbasis er handelen størst. Det var 624 arbeidsplasser i handelsnæringene i Handel I aktivitetsnæringene var det 137 arbeidsplasser. Antallet har økt fra 75 i I serveringsbransjen var det 94 arbeidsplasser. Det her en svak øking. 300 Aktivitet Servering Overnatting Antall arbeidsplasser i overnattingsbransjen har gått ned. Det var 24 arbeidsplasser i overnattingsbransjen i Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestvågøy fra 2000 til. Figuren til høyre viser den indekserte utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestvågøy fra 2000 til. Skalaen er lik som i tilsvarende figur på forrige side. Da blir det enklere å sammenlikne utviklingen i Vestvågøy med utviklingen på landsbasis. Aktivitetsnæringene har hatt en høy vekst. Veksten er høyere enn veksten på landsbasis. Men av figuren over ser man at antallet i utgangspunktet er lite, og da vil små endringer gi uforholdsmessig store prosentvise utslag Handel Aktivitet Servering Overnatting 182,7 121,9 110,6 Det var 21,9 prosent flere arbeidsplasser i handelsnæringene i Vestvågøy i sammenliknet med antallet i Det var 10,6 prosent flere arbeidsplasser i serveringsbransjen i sammenliknet med antallet i ,4 Overnattingsbransjen har hatt en ganske kraftig reduksjon i perioden til. Figur 17: Indeksert arbeidsplassutvikling i besøksnæringene i Vestvågøy fra 2000 til nivået = Regional analyse Vestvågøy 2013

17 1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorene og ulike næringstypene i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet. Fargeskala i forhold til rang: Vestvågøy siste tiårsperiode Offentlig sektor , Arbeidsplassvekst Vekst Andel 5,4 275 Privat sektor 300 2,0-1, , Lokale næringer 0,4 Basisnæringer -1,0 Regionale næringer -0,2 Besøksnæringer 1,3 Arbeidsplassutviklingen i privat sektor dekomponert i næringstyper Andel 0,5 Vekst -0,1 Andel 0,0 Vekst -1,0 Andel -1,9 Vekst 1,7 Andel 0,0 Vekst 1,3 Utviklingen i de ulike næringstypene er dekomponert i vekst- og andelseffekt Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Vestvågøy, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen i privat sektor er dekomponert i næringstyper. Utviklingen i næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt. I figur 3 i begynnelsen av kapittelet viste vi hvordan vi dekomponerte den relative arbeidsplassveksten først i sektorer og så i vekst- og andelseffekt. Vi har nå sett på hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på de ulike næringstypene. Vi gjør en tilsvarende dekomposisjon av utviklingen i privat sektor, der vi deler den relative veksten inn i en veksteffekt og en andelseffekt Vekstimpulsen i antall arbeidsplasser i Vestvågøy, dvs. arbeidsplassvekst som andel av sysselsettingen, har vært 5,4 prosentpoeng høyere i Vestvågøy enn på landsbasis i den siste tiårsperioden. En positiv utvikling i offentlig sektor har bidratt med 4,8 av differansen på 5,4 prosentpoeng. Privat sektor har bidratt med 0,6. Utviklingen i privat sektor dekomponeres i bidrag fra de ulike næringstypene. Utviklingen i besøksnæringene og de lokale næringene har bidratt positivt til veksten i privat sektor. Utviklingen i basisnæringene og i de regionale næringene har bidratt negativt. Utviklingen i basisnæringene skyldes en svak veksteffekt. Andelseffekten har vært nøytral. I de regionale næringene har det motsatte vært tilfellet: Andelseffekten er svak, men veksteffekten har vært positiv. Besøksnæringene har hatt en nøytral andelseffekt, men en positiv veksteffekt. De lokale næringene har hatt en positiv andelseffekt, mens veksteffekten har vært negativ. Regional analyse Vestvågøy

18 2. Attraktivitet for bedrifter og besøk Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Vestvågøy og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet. I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet. Offentlige arbeidsplasser Lokale næringer Private Arbeidsplasser Attraktivitet basisnæringer Regionale næringer Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet regionale næringer Besøksattraktivitet Arbeidsplasser Bransjeeffekt Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet. Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestvågøy, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende. Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor. De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil 18 Regional analyse Vestvågøy 2013

19 kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier. Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier. Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen. Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet, som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke. Dette blir derfor et mål for stedets bedriftsattraktivitet. I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene. Regional analyse Vestvågøy

20 2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang. I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til. Tabell 2: Arbeidsplassutvikling i basisnæringene i Norge fra 2000 til, indeksert slik at nivået i 2000=100. Næring Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Industri Natur Tekn. tjenester Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til. Teknologiske og vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst. De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk. Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass, eller teknologiske tjenester vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst. 20 Regional analyse Vestvågøy 2013

21 2.1.1 Basisnæringer i kommunene Figuren ved siden av viser hvor stor andel arbeidsplassene i basisnæringene utgjør av sysselsettingen i kommunene i Nordland i. I kapittel viste vi hvor stor andel basisnæringene utgjorde av totalt antall arbeidsplasser i kommunen. I regional utvikling måler man ofte utviklingen i forhold til sysselsettingen, siden fokuset er på befolkningen på stedet. Basisnæringene utgjør en middels stor andel av sysselsettingen i Vestvågøy. Kommunen rangerer som nummer 225 blant de 428 kommunene i landet. 7,6 prosent av arbeidsplassene, målt som andel av sysselsettingen, var i de naturbaserte næringene. 8,4 prosent var i industrien. Under én prosent av arbeidsplassene var i de teknologiske tjenestene i. I kapittelet om næringstyper så vi at basisnæringene sto for 17 prosent av alle arbeidsplassene. Denne figuren viser at antall arbeidsplasser i basisnæringene tilsvarer 16,8 prosent av sysselsettingen. Siden andelen er forholdsvis lik, kan dette tyde på at graden av pendling i Vestvågøy er ganske lav. Mange kommuner i Nordland har en større andel av sysselsettingen i basisnæringene enn det Vestvågøy har. De fleste kommunene i Nordland har lave andeler arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene, men høyere andeler i industrien og i de naturbaserte næringene. De naturbaserte næringene og industrien er viktige, men vi har sett tidligere i denne rapporten at de har hatt arbeidsplassnedgang på landsbasis. Steder med høye andeler arbeidsplasser i industrien og i de naturbaserte næringene vil derfor måtte kunne «regne med» noe arbeidsplassnedgang, akkurat slik som steder med en høy konsentrasjon av arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene vil kunne «regne med» høy arbeidsplassvekst. Træna - 5 Værøy - 8 Røst - 13 Sørfold - 15 Lurøy - 24 Flakstad - 31 Moskenes - 38 Herøy (Nordland) - 41 Øksnes - 43 Tysfjord - 44 Vevelstad - 60 Hattfjelldal - 62 Lødingen - 71 Steigen - 78 Meløy Sømna Hadsel Gildeskål Dønna Rødøy Bø (Nordland) Grane Saltdal Andøy Rana Bindal Hemnes Vega Vefsn Beiarn Nesna Vestvågøy Vågan Leirfjord Alstahaug Hamarøy Ballangen Sortland Bodø Narvik Brønnøy Fauske Evenes Tjeldsund natur industri teknologi 7,6 8,4 0, Figur 20: Arbeidsplasser i basisnæringene som andel av sysselsettingen i kommunene i Nordland i. Rangering blant landets 428 kommuner mht. andel ved siden av kommunenavnet. Regional analyse Vestvågøy

22 Tabellen ved siden av viser den relative veksten i basisnæringene i kommunene i Nordland i den siste tiårsperioden. Den relative veksten er målt som differansen mellom vekstimpulsen i basisnæringene i kommunen og vekstimpulsen i basisnæringene på landsbasis. Den relative vekstimpulsen er dekomponert i en bransjeeffekt og en bransjejustert vekst. Bransjeeffekten måler veksten bransjen ville hatt, dersom veksten lokalt hadde vært lik som veksten nasjonalt, gitt bransjestrukturen. Den viser hvor mye av veksten som kan forklares av bransjestrukturen. Den bransjejusterte veksten viser vekst utover det som kan forklares av bransjeeffekten. På engelsk kalles den bransjejusterte veksten ofte for «local share effect» iv fordi den viser til faktorer som kan forklares lokalt. Veksten i basisnæringene i Vestvågøy har vært 1 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden. Denne relative nedgangen skyldes en negativ bransjeeffekt. Den bransjejusterte veksten er derimot positiv. Veksten har altså vært høyere enn man skulle kunne forvente av bransjestrukturen alene. Vestvågøy har klart å skape flere arbeidsplasser i basisnæringene enn gjennomsnittet av norske kommuner, når man har justert for bransjestrukturen. Vestvågøy rangerer som nummer 131 blant landets 428 kommuner med hensyn til bransjejustert vekst i basisnæringene. Dette er godt over medianverdien. Ganske mange kommuner i Nordland har hatt en positiv bransjejustert vekst i basisnæringene i den siste tiårsperioden. Træna rangerer øverst i Nordland, og som nummer fire på landsbasis. Tabell 3: Relativ vekst i basisnæringene målt som differansen mellom vekstimpulsen lokalt og vekstimpulsen nasjonalt i den siste tiårsperioden. Den relative veksten er dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i venstre kolonne. Relativ Bransje- Bransje- R Kommune vekstimpuls effekt justert 4 Træna 6,2-7,3 13,4 29 Gildeskål 4,5-2,4 6,8 32 Lurøy 0,4-6,1 6,5 36 Hadsel 3,5-2,5 6,0 40 Tysfjord 0,5-5,1 5,6 45 Nesna 3,1-2,3 5,4 49 Sørfold -3,6-8,7 5,1 52 Øksnes -0,4-5,2 4,7 54 Lødingen 2,7-2,0 4,7 64 Hemnes 1,2-3,0 4,2 66 Hattfjelldal -0,5-4,7 4,2 71 Sømna -0,2-4,2 3,9 77 Saltdal 1,9-1,8 3,7 97 Vega -0,3-3,5 3,2 118 Rana -0,6-2,9 2,3 126 Evenes 1,4-0,7 2,0 127 Fauske 1,5-0,5 2,0 131 Vestvågøy -1,0-3,0 2,0 135 Alstahaug 0,8-1,1 1,9 140 Narvik 1,7-0,1 1,8 144 Herøy (Nordland) -4,0-5,7 1,7 148 Grane -2,0-3,8 1,7 159 Beiarn -2,0-3,5 1,5 164 Værøy -7,0-8,2 1,3 188 Andøy -1,9-2,8 0,8 201 Rødøy -3,4-3,9 0,5 224 Tjeldsund -1,0-0,9-0,1 255 Hamarøy -3,8-3,0-0,8 258 Flakstad -7,5-6,7-0,8 264 Moskenes -7,4-6,5-0,9 279 Bodø -1,2 0,1-1,3 290 Vefsn -6,0-4,4-1,6 297 Ballangen -2,7-1,1-1,7 301 Brønnøy -3,2-1,5-1,7 311 Vågan -4,7-2,7-1,9 332 Steigen -7,4-4,9-2,6 352 Sortland -4,2-1,0-3,2 373 Røst -12,1-7,6-4,5 378 Dønna -9,5-4,8-4,6 389 Vevelstad -11,8-6,5-5,3 394 Meløy -12,7-7,3-5,5 401 Leirfjord -10,3-4,2-6,0 407 Bø (Nordland) -11,4-4,5-6,9 412 Bindal -12,6-5,1-7,6 22 Regional analyse Vestvågøy 2013

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Regional analyse Sarpsborg 2013

Regional analyse Sarpsborg 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Sarpsborg 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 34/2014

Detaljer

Regional analyse Fredrikstad 2013

Regional analyse Fredrikstad 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Fredrikstad 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 50/2013

Detaljer

Regional analyse Lister

Regional analyse Lister 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Lister Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 25/2014

Detaljer

Regional analyse Lister

Regional analyse Lister 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Lister Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 25/2014

Detaljer

Regional analyse Årdal 2013

Regional analyse Årdal 2013 kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Årdal 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 49/2013

Detaljer

Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Hurum Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 22/2014 Tittel:

Detaljer

Regional analyse Rendalen 2013

Regional analyse Rendalen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 42/2014

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam

kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 48/2013 Tittel: Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon - Kvam Undertittel:

Detaljer

Regional analyse Sunnfjord 2013

Regional analyse Sunnfjord 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Sunnfjord 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Kristiansandregionen 2013

Regional analyse Kristiansandregionen 2013 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Kristiansandregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD

Detaljer

Regional analyse Trysil 2013

Regional analyse Trysil 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Trysil 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 52/2013 Tittel:

Detaljer

kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 47/2013 Tittel: Suldal Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 47/2013

Detaljer

Kvalsund Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Kvalsund Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Kvalsund Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 51/213 Tittel:

Detaljer

Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013

Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Eiksund- og Kvivsregionen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Eid Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 53/2013 Tittel:

Detaljer

Regional analyse Nordland 2013

Regional analyse Nordland 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Nordland 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse for Kongsbergregionen 2013

Regional analyse for Kongsbergregionen 2013 0 Regional analyse for Kongsbergregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 41/2013 Tittel: Regional analyse for Kongsbergregionen Undertittel:

Detaljer

Regional analyse Samisk område 2013

Regional analyse Samisk område 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Samisk område 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 45/2013

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 55/2013 Tittel:

Detaljer

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014 Bosted Lødingen Uheldig struktur Bosted Vågan Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk Vågan Gunstig struktur Basis Vågan Regional Lødingen Basis Lødingen Regional Vågan Besøk Lødingen 2008- Regional

Detaljer

Regional analyse Nordfjord 2013

Regional analyse Nordfjord 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Nordfjord 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse 2013 Midt-Telemark

Regional analyse 2013 Midt-Telemark 0 Regional analyse 2013 Midt-Telemark Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 39/2013 Tittel: Regional analyse 2013 Midt-Telemark Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Nord-Trøndelag 2013

Regional analyse Nord-Trøndelag 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Nord-Trøndelag 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2013

Regional analyse for Hedmark 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hedmark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Vest-Telemark 2013

Regional analyse Vest-Telemark 2013 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Vest-Telemark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Gjøvikregionen 2013

Regional analyse Gjøvikregionen 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse Vest- Telemark 2013

Regional analyse Vest- Telemark 2013 0 Regional analyse Vest- Telemark 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 40/2013 Tittel: Undertittel: TF- notat nr.: Forfatter(e): Dato: ISBN: ISSN:

Detaljer

Regional analyse Østfold 2013. Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon

Regional analyse Østfold 2013. Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Regional analyse Østfold 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 30/2013 Tittel: Regional analyse Østfold 2013 Undertittel: Næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 35/2013 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Hordaland 2013

Regional analyse for Hordaland 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Hordaland 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2013

Regional analyse for Buskerud 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse for Buskerud 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Akershus 2013

Regional analyse Akershus 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Akershus 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013

Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse for Horten 2014

Regional analyse for Horten 2014 Uheldig struktur Regional 2011- Lav attraktivitet Høy attraktivitet Besøk 2011- Gunstig struktur Bosted 2011- Basis 2011- Regional analyse for Horten 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse Grenland 2013

Regional analyse Grenland 2013 ut 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Grenland 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Regional analyse for Os 2014

Regional analyse for Os 2014 Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Regional Gunstig struktur Basis Besøk 2008-2013 Regional analyse for Os 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse Akershus 2013

Regional analyse Akershus 2013 Regional analyse Akershus 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 31/2013 Tittel: Regional analyse Akershus 2013 Undertittel: Næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Besøk Uheldig struktur Basis Regional Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Regional analyse for Glåmdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014

Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Regional analyse Sogn og Fjordane 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast, ikke korrekturlest Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Basis Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Regional analyse for Rv13-regionen

Regional analyse for Rv13-regionen Hjelmeland Ulvik Attraktiv som bosted Strand Forsand Sauda Eidfjord Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Ikke attraktiv som bosted Vik Balestrand Voss

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Regional analyse for Nordland 2014

Regional analyse for Nordland 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nordland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer