Næringsanalyse Drangedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsanalyse Drangedal"

Transkript

1 Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005

2 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i sammenliknet med et sett referansekommuner. Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person. 29. mars 2005 Knut Vareide 2

3 - Næringsanalyse - FORORD 2 BEFOLKNING 5 Folketallsutvikling Befolkningsutvikling i og referansekommunene 5 Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner 6 Befolkningsendringer siste år 6 NÆRINGSSTRUKTUR 7 Næringsstruktur i 7 Sysselsetting i hovednæringer 7 SYSSELSETTING 8 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 8 Endringer i den private sysselsettingen etter Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 9 PENDLING 10 Pendling ut fra 10 Pendling inn til 10 Netto pendling 11 Endringer i netto pendling 11 VEKST 12 Andel vekstforetak i 12 Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner 12 Andel vekstforetak i og andre kommuner 13 Andel vekstforetak bransjevis 13 3

4 - Næringsanalyse - NYETABLERINGER 14 Utvikling nyetableringer 14 Etableringsfrekvens i og andre kommuner 14 Etableringsfrekvens i perioden Etableringer i ulike næringer 15 LØNNSOMHET 16 Lønnsomhetsutvikling 16 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 16 Lønnsomhet i kommunene i Telemark 17 Bransjevis lønnsomhet 17 Egenkapital i næringslivet 18 Egenkapital i og referansekommuner 18 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 19 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 20 Utvikling av næringslivsindeksen i 20 4

5 - Næringsanalyse - BEFOLKNING Befolkning Folketallsutvikling Befolkningen i var ganske stabil på 70-tallet. På 80- og 90-tallet sank befolkningen en del, for så å stabiliseres igjen på slutten av 90-tallet Antall innbyggere pr 1. januar 2005 er omtrent likt med antall innbyggere i Figur 1: Utviklingen av folketallet i Datakilde: SSB. Det var 4143 innbyggere i 1. januar Befolkningsutvikling i og referansekommunene Figur 2: Folketallsutvikling i og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1970=100. Datakilde: SSB. Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1. jan 1970 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner. Vi kan se at utviklingen av folketallet i er ganske lik en del av nabokommunene, som, og. Befolkningsutviklingen i har vært mer positiv, men også har hatt synkende befolkning de siste årene. En kommune som har imidlertid klart bedre befolkningsutvikling. og er i utgangspunktet ganske like, med mye jordbruk, stor utpendling og omtrent samme innbyggertall. Antakelig har dratt nytte av en mer positiv utvikling hos naboene Bø og Notodden, og innbyggerne har hatt bedre nærhet til gode arbeidsmarkeder enn tilfellet er i. 5

6 - Næringsanalyse - -5,4-5,3-3,0-3,0-1,5-0,9-0,4 Kviteseid -6,0-5,0-4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1. jan 1996 til 1. jan Datakilde: SSB. Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3. har mistet tre prosent av innbyggerne i de siste ti årene. Dette er likt med, og bedre enn kommuner som Kviteseid og. Kommuner som, og har imidlertid hatt en mindre nedgang enn. Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenlandsk Befolkningsendringer siste år -1,5-0,8-0,7-0,6-0,5 0,6-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 4: Befolkningsendring i 2004, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsvekst i Datakilde: SSB. Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2004 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands. En kan se at veksten i befolkningen i i 2004 var på -0,7 prosent. Denne veksten er summen av naturlig befolkningsvekst på -0,3 prosent, innenlandsk flytting på -0,5 prosent og innvandring på +0,1 prosent. Alle sammenliknbare kommuner har netto innenlandsk utflytting, og nesten alle har fødselsunderskudd (flere døde enn fødte). En del kommuner kompenserer imidlertid for dette gjennom positiv innvandring fra utlandet. Det er liten netto innvandring til i forhold til f eks og. 6

7 - Næringsanalyse - Forr tjeneste 2 % Finans/eiendo m 4 % Transport 13 % Pers tjeneste 6 % Primær 16 % Industri 8 % NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur i Hotell & rest 12 % Bygg og anlegg 16 % Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Handel 23 % Figur 5: Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i på hovednæringer i Datakilde: SSB. Handelen er største næring i, og står for 23 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet. Bransjene bygg og anlegg og landbruket er like store, og utgjør begge 16 prosent av den private sysselsettingen i kommunen. Norge Telemark Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i på hovednæringer, både privat og offentlig, Datakilde: SSB. Sysselsetting i hovednæringer I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat. I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i primærnæringene, bygg og anlegg, transport, hotell & restaurant og helse og sosiale tjenester (offentlig). Det er relativt få arbeidsplasser i industri, handel og tjenesteytende næringer. 7

8 - Næringsanalyse - Porsgrunn Bø Seljord Skien Tinn Notodden Kviteseid Vinje Bamble Tokke Hjartdal Siljan Privat Offentlig 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, Datakilde: SSB. -12,1-5,3-5,0-3,5-1,9 5, ,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Sysselsetting Antall arbeidsplasser i prosent av folketall Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid. I figur 7 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i kommunene i Telemark. Antall private arbeidsplasser i tilsvarer 15,6 prosent av folketallet. Dette er nest lavest i Telemark. Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 Figur 10 viser endringen i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i og sammenliknbare kommuner. Det er bare av disse kommunene som har hatt en økning i antall ansatte i privat næringsliv i perioden. I sank antall ansatte i privat næringsliv fra 2002 til Andre kommuner hadde større tilbakegang i privat sysselsetting. I sank antall ansatte i privat næringsliv med hele 12,1 prosent. Figur 8: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden Datakilde: SSB. 8

9 - Næringsanalyse Helse- og sosial Bygg og anlegg Handel Undervisning Hotell & rest Pers tjeneste Finans/eiendom Forr tjeneste Primær Transport Industri Offentlig adm Figur 9: Endringer i antall arbeidsplasser i fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 9 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert. Det er helse- og sosialtjenester som har klart størst vekst, samtidig som offentlig administrasjon har størst nedgang. Av privat næringsliv er det bygg og anlegg, handel og hotell og restaurant som har størst vekst, men det er snakk om ganske få arbeidsplasser. Antall industriarbeidsplasser har sunket med 30, og innen transport har det blitt 27 arbeidsplasser mindre. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge Telemark -60,0-40,0-20,0 0,0 20,0 40,0 Figur 10: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i med Telemark og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. Vi ser at de store endringene i offentlig administrasjon og helse- og sosial bare gjelder i og ikke på landsbasis. Det kan være at en del stillinger har blitt omdefinert i perioden, uten at det har skjedd reelle endringer. Nedgangen i transport og industri har også skjedd i Telemark og landet for øvrig, men har vært sterkere i. 9

10 - Næringsanalyse - Skien Oslo Porsgrunn Bamble Tønsberg Kristiansand Kviteseid Bø Pendling Pendling ut fra I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra vist. er den kommunen som sysselsetter flest fra. Det var 220 personer som pendlet fra til i Det er også mange, 169 personer, som pendler fra til Skien. Dernest er det Oslo, Porsgrunn og Bamble som har flest pendlere fra. Figur 11: Antall personer som bor i, og som har arbeidssted i andre kommuner, Datakilde: SSB. Pendling inn til Skien Bamble Gjerstad Antall personer som pendler inn til fra ulike kommuner er vist i figur 12. Det er langt færre som pendler inn til enn som pendler ut. Det er først og fremst som har mange personer som pendler til. Det var 61 pendlere fra i Ingen andre kommuner har mer enn 20 personer som pendler til. Porsgrunn Figur 12: Antall personer som bor utenfor, og som har arbeidssted i, Datakilde: SSB. 10

11 - Næringsanalyse - Porsgrunn Bø Skien Notodden Tinn Seljord Vinje Tokke Kviteseid Bamble Hjartdal Siljan -59,9-34,4-36,7-22,3-22,5-25,0-26,8-15,2-18,2-10,4-11,1-11,8-3,0-3,6-5,6-1,2 0,5 7,9-80,0-60,0-40,0-20,0 0,0 20,0 Figur 13: Netto innpendling i prosent av arbeidsstyrken Datakilde: SSB Figur 14: Prosentvis endring av netto innpendling i prosent av antall arbeidstakere, Datakilde: SSB. Netto pendling Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. I figur 13 ser vi netto innpendling i kommunene i Telemark. I pendler 36,7 prosent av de sysselsatte ut av kommunen. Endringer i netto pendling Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. I figur 14 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. I har netto pendling holdt seg ganske stabil de fire siste årene. Netto pendling har blitt forverret med kun to personer fra 2000 til I samme periode har antall sysselsatte som er bosatt i økt med 22 personer, og antall arbeidsplasser har økt med 20. I og har netto pendling blitt forbedret i perioden. Men dette skyldes først og fremst at det har blitt færre sysselsatte personer i disse kommunene siden I, og har netto pendling blitt forverret siden 2000, og i disse kommunene har både antall arbeidsplasser og antall sysselsatte gått ned. 11

12 - Næringsanalyse Telemark Norge Vekst I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med minst ti prosent vekst i omsetning det siste året. Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største bedriftene. Andel vekstforetak i Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i, Telemark og Norge i perioden Figur 15: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Andelen foretak i med over ti prosent vekst har vært sterkt synkende I 2003 hadde 24,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Telemark og Norge var 32,1 og 34,3 prosent. Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner I diagrammet er andelen vekstforetak i i perioden sammenliknet med referansekommunene. hadde mange vekstforetak tidlig i perioden, men i de siste årene har andelen foretak med over 10 prosent vekst vært blant de laveste. Figur 16: Andel foretak med over 10 prosent vekst. Data: Foretaksregisteret. I 2003 hadde også og få vekstforetak, mens hadde flere vekstforetak enn gjennomsnittet. 12

13 - Næringsanalyse - siste 5 år Seljord Vinje Skien Hjartdal Bø Tinn Bamble Notodden Porsgrunn Kviteseid Tokke Siljan 38,7 38,2 32,7 37,1 38,0 36,0 37,4 34,9 36,0 33,3 35,7 32,9 35,5 32,1 38,3 31,0 34,5 30,5 34,0 30,5 34,2 27,0 37,4 26,8 35,9 26,1 38,1 25,0 30,5 24,4 33,5 21,4 35,4 20,7 34,3 50,0 Andel vekstforetak i og andre kommuner Andelen vekstforetak i i 2003 kan sammenliknes med de andre kommunene i Telemark, slik som vist i figuren. Det var bare to kommuner i Telemark som hadde lavere andel vekstforetak enn i 2003: Siljan og. Hvis vi ser på gjennomsnittet over de siste fem årene, er det bare Tokke og som har hatt mindre andel vekstforetak Figur 17: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret. Norge 2003 Andel vekstforetak bransjevis Personlig tjeneste Forretingsm tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri 0,0 0,0 33,3 40,8 28,6 37,4 36,4 36,2 22,2 31,9 31,0 40,0 29,8 50,0 De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 18. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i sammenliknet med landsgjennomsnittet. Det er bare 45 foretak i som har omsetning i 2002 og 2003, dermed blir statistikken ganske tilfeldig når vi bryter tallene ned på bransjer. Ingen av foretakene innen transport og hotell og restaurant hadde over ti prosent vekst i omsetning fra 2002 til Figur 18: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Tallene til venstre angir totalt antall foretak i utvalget. Datakilde: Foretaksregisteret. 13

14 - Næringsanalyse - 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Norge Telemark Figur 19: Etableringsfrekvens i, Akershus og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Vinje Tokke Bamble Siljan Seljord Bø Notodden Skien Porsgrunn Tinn Hjartdal Kviteseid 3,7 4,4 5,7 5,5 5,4 7,0 6,8 6,7 6,7 7,1 8,5 8,1 8,8 8,7 9,1 9,7 9,6 10, Figur 20: Etableringsfrekvens i Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak. Utvikling nyetableringer har hatt lavere etableringsfrekvens enn både Telemark og landsgjennomsnittet, men i 2004 har hatt høyere etableringsfrekvens enn både fylket og landet ellers. I 2004 hadde en etableringsfrekvens på 8,8 prosent, mens tilsvarende for Norge var 7,7 og Telemark 7,1 prosent. Etableringsfrekvens i og andre kommuner I figuren er etableringsfrekvensen i i 2004 sammenliknet med andre kommuner i Telemark. Etableringsfrekvensen i var ganske høy i 2004, og bare fire kommuner i fylket hadde høyere etableringsfrekvens. Etableringsfrekvensen i i 2004 var 8,8 prosent, det vil si at det ble registrert 20 nye foretak, og at det var 227 eksisterende foretak i kommunen som var registrert i foretaksregisteret. 14

15 - Næringsanalyse - 8,5 Bamble 8,3 Seljord 8,2 Porsgrunn 7,7 Vinje 7,7 Bø 7,6 Skien 7,6 Notodden 7,5 Tinn 7,4 7,3 Tokke 7,1 Siljan 6,8 6,6 6,3 6,1 Kviteseid 6,0 5,9 Hjartdal 4, Etableringsfrekvens i perioden Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 21, hvor gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden er målt for og andre kommuner i Telemark. Her kommer langt svakere ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er på 5,9 prosent, som er nest dårligst av alle kommunene i Telemark. Figur 21: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden Datakilde: Foretaksregisteret. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Foretaksreg Enhetsreg Etableringer i ulike næringer I figur 22 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det var registrert 20 nye foretak i foretaksregisteret, mens ytterligere 21 foretak ble registrert i enhetsregisteret uten registrering i foretaksregisteret. Det er flest etableringer innen personlig tjenesteyting (7), handel (8) og forretningsmessig tjenesteyting (9) Figur 22: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i i Datakilde: Brønnøysundregistrene. 15

16 - Næringsanalyse Telemark Norge Lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har overskudd. I diagrammet er andel lønnsomme foretak i sammenliknet med gjennomsnittet for Telemark og Norge. Ettersom har relativt få regnskapspliktige foretak varierer denne andelen en del fra år til år. Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. Andelen lønnsomme foretak i har vært litt under gjennomsnittet i de siste to årene Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner I figur 24 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i sammenliknet med referansekommunene. Alle kommunene har varierende rangering når det gjelder lønnsomhet, gjorde det spesielt dårlig i 1997 og 1999, men har i de siste årene plassert seg omtrent midt på treet blant kommunene i Norge Figur 24: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 16

17 - Næringsanalyse - Skien Tinn Bø Hjartdal Seljord Porsgrunn Vinje Notodden Kviteseid Tokke Bamble Siljan siste 5 år ,8 55,2 59,7 62,7 60,5 60,5 60,9 60,0 60,8 58,8 57,4 59,8 63,5 68,8 65,2 68,4 64,7 65,6 63,3 64,2 64,0 63,9 62,0 63,4 63,6 63,2 63,9 62,2 62,1 70,2 66,9 69,8 68,8 66,3 74,0 82, Figur 25: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Norge ,0 33,3 50,0 52,9 66,7 67,0 64,6 50,0 66,6 83,3 69,0 65,2 72, ,0 Figur 26: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i Tall til venstre angir antall foretak i utvalget. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet i kommunene i Telemark I figur 25 er lønnsomheten i og andre kommuner i Telemark illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden En ser at lønnsomheten i næringslivet i er noe lavere enn gjennomsnittet i Telemark, både når det gjelder 2003 og siste fem års gjennomsnitt. Seks kommuner i Telemark har imidlertid dårligere lønnsomhet i Bransjevis lønnsomhet Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene. Det var 51 regnskapspliktige foretak som hadde omsetning i 2003 i. Statistikken blir dermed ganske tilfeldig når en bryter tallene ned på bransjer. I bygg og anlegg har alle foretakene i overskudd, men det dreier seg totalt om bare fire foretak. Det er flest regnskapspliktige foretak innen forretningsmessig tjenesteyting. Her er det også ganske god lønnsomhet, ettersom 83,3 prosent, dvs 15 av 18 foretak hadde overskudd. I de andre bransjene var andelen foretak med overskudd lavere enn landsgjennomsnittet. 17

18 - Næringsanalyse - 88 % 86 % 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % Telemark Norge Egenkapital i næringslivet Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital. I figur 27 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for, Telemark og Norge. Figur 27: Andel foretak med positiv egenkapital i, Telemark og Norge i perioden Datakilde: Foretaksregisteret Tinn Vinje Bø Skien Porsgrunn Hjartdal Siljan Kviteseid Notodden Seljord Tokke Bamble 81,6 % 81,5 % 80,3 % 78,6 % 77,4 % 76,5 % 75,0 % 75,0 % 89,3 % 87,3 % 85,3 % 85,1 % 84,9 % 84,6 % 84,4 % 83,3 % 82,5 % 92,6 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I har andelen foretak med positiv egenkapital vekselvis ligget over og under gjennomsnittet for Telemark og Norge. I de to siste årene har det imidlertid vært større andel foretak med negativ egenkapital i enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Egenkapital i og referansekommuner Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i med andre kommuner i Telemark, slik som i figur 28. I har 82,5 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er omtrent middels nivå i Telemark. I forhold til de andre kommunene i landet, er rangert som nr 292 av 434 kommuner. 18

19 - Næringsanalyse - snitt fem år 2003 Næringslivsindeksen Seljord Bø Skien Porsgrunn Tinn Notodden Bamble Vinje Hjartdal Tokke Kviteseid Siljan 5,8 5,4 5,6 5,8 5,5 5,7 5,5 5,7 5,4 5,8 5,3 5,5 5,1 5,5 4,9 5,4 4,9 5,4 4,9 4,7 4,8 4,6 4,7 5,5 4,7 4,7 4,7 5,3 4,2 4,8 3,8 4,3 3,6 5,0 3,1 4,5 Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områder. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. I figur 29 er næringslivet i kommunene i Telemark rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. er rangert tredje sist av kommunene i fylket. Poengsummen som oppnådde i 2003, 3,8 poeng, rangerer kommunen som nr 402 av de 434 kommunene i landet Figur 29: Rangering av næringslivet i kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre. 19

20 - Næringsanalyse - De fire indikatorene i næringslivsindeksen , Snitt 4,4 4,0 2,6 4,9 4,9 2,2 I figur 30 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i vist for 2003, og for gjennomsnitt for Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for Vekst Nyetabl. Lønnsomhet Størrelse Figur 30: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt , Næringslivet i skårer under gjennomsnittet for alle delindeksene. Når det gjelder lønnsomhet ligger nesten på gjennomsnittet av kommunene i landet, mens for nyetableringer og vekst skårer næringslivet i godt under gjennomsnittet. Indikatoren for næringslivets størrelse er svært lav i, ettersom det private næringslivet sysselsetter ganske få personer sett i forhold til folketallet i kommunen. Utvikling av næringslivsindeksen i Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 31 ser vi hvordan næringslivet i er rangert i hvert av årene Rangeringen for næringslivet i har vandret mellom nr 283 i 1999, til nr 419 i Næringslivet i har i nesten alle årene vært blant de 20 prosent dårligste kommunene i Norge. Figur 31: Rangeringen av næringslivets utvikling i, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge. Når det gjelder tallene for 2004, er det foreløpig bare nyetableringene som er kjent. Her gjorde det ganske bra og skåret langt over gjennomsnittet. s plassering for 2004 vil dermed kunne blir kraftig forbedret. 20

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr november 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 23/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud

Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Næringsanalyse for Østlandet Rapport V: Perioden 1997-2002 Delrapport for Buskerud Arbeidsrapport 4/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold: Forord 4 Rapportens hovedsignaler 5 Utviklingen

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Næringsanalyse for Notodden

Næringsanalyse for Notodden Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 22/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 22-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-arbeidsrapport nr. 35/28 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapp nr: 35-28 Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 23/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 23-2008 Forfatter(e):

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Follo. Av Knut Vareide. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Follo Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Follorådet. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som

Detaljer

Næringsanalyse for Årdal

Næringsanalyse for Årdal Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 37/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 37/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 20. oktober 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISBN: 978-82-7401-316-2

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 58/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 58/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Næringsanalyse for Skedsmo

Næringsanalyse for Skedsmo Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 24/2008 TF-arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport: 24-2008 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 36/2008 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Befolkning... 4 Arbeidsplasser og næringsstruktur... 7 Pendling...

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Næringsanalyse for Lørenskog

Næringsanalyse for Lørenskog Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 04/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 04-2009 Forfatter : Knut Vareide Dato: 20. Januar

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Næringsanalyse for Midt-Telemark Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 49/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 49/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. desember

Detaljer

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for Telemark 2008 Næringsanalyse for Telemark 2008 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 27/2008 Forord I VRI Telemark (VRI er Norges forskningsråd satsing på virkemidler for

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringsanalyse for Akershus

Næringsanalyse for Akershus Næringsanalyse for Akershus A Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 8/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune og er den syvende

Detaljer

Næringsanalyse for BTV Perioden

Næringsanalyse for BTV Perioden Perioden 1997-2003 Arbeidsrapport 24/04 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra BTV trefylkesamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold. Rapporten er

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold

Næringsanalyse for BTV. Buskerud, Telemark og Vestfold Næringsanalyse for BTV Buskerud, Telemark og Vestfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 19/2006 Næringsanalyse for BTV 2 Næringsanalyse for BTV Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Næringsanalyse Telemark

Næringsanalyse Telemark Næringsanalyse Telemark Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 18/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Telemark fylkeskommune og er den niende rapporten i en serie årlige

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer