Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke"

Transkript

1 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008

2 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 28/2008 ISSN Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra IKS. Rapporten omhandler to tema: Befolkningsutvikling og nyetableringer. Senere vil flere tema bli føyd til, etter hvert som data for 2007 bli gjort tilgjengelig: Sysselsetting og arbeidsplasser Pendling Attraktivitet Lønnsomhet Vekst Næringslivsindeksen Knut Vareide har vært prosjektleder og skrevet denne rapporten. Bø, 10. juni 2008 Knut Vareide 3

4 Sammendrag (sammendrag blir laget til slutt, når alle tema er ferdig behandlet) 4

5 Befolkning I dette kapitlet presenteres befolkningsstatistikk. Alle tall er basert på data fra SSB. 4 3 Årlig vekst i % Befolkning Befolkningsutvikling i Befolkningen i nådde sitt hittil høyeste nivå den 1. januar 2008, da befolkningen var på Befolkningen i gikk noe ned i perioden fra 50-tallet og frem til begynnelsen av 70-tallet På 70-tallet økte befolkningen raskt. I flere år på 70-tallet var veksten betydelig sterkere enn landsgjennomsnittet Fra 80-tallet og utover har befolkningen fortsatt å vokse, men i langsommere takt. Befolkningsøkningen i 2007 var på 212 personer, tilsvarende 1,0 prosent. Samme år økte befolkningen i Norge med 1,2 prosent. har i de siste årene hatt en lavere befolkningsvekst enn landet totalt, men avstanden var liten i Figur 1: Utvikling av folketallet i (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) Befolkningsutvikling i kommunene etter 1966 I diagrammet til høyre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1966=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Strand har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i, og har vokst med over 60 prosent siden Forsand har også hatt vekst de siste årene. Strand og Forsand ligger nærmest Stavanger og har bedre pendlingsmuligheter dit Strand Forsand Finnøy Hjelmeland Suldal Suldal, Hjelmeland og Finnøy har hatt en svak nedgang i befolkningen. Finnøy fikk imidlertid en oppgang i Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1966=

6 Befolkningsutvikling siste ti år har hatt fødselsoverskudd de siste årene. Dette har bidratt til en vekst på mellom innbyggere årlig. Innvandringen har økt. I 2007 bidro direkte innvandring fra utlandet med 134 nye innbyggere, tilsvarende 0,6 prosent av folketallet. I 2007 hadde også netto innflytting fra andre regioner i landet, for første gang siden Dette er et positivt tegn, og dersom regionen kan unngå utflytting til andre kommuner, vil befolkningsveksten ta seg opp de neste årene. Folketallet i sammenliknet med andre regioner I figuren til høyre, er befolkningsutviklingen de siste åtte årene vist for sammenliknet med naboregioner. Stavangerregionen og Haugalandet har hatt sterkere vekst enn de andre regionene. Stavangerregionen er nummer tre i landet når det gjelder vekst i folketallet etter 2000, og Haugalandet er nummer 11 av 83 regioner. har en befolkningsutvikling temmelig lik Dalane, med en svak vekst etter Naboregionen i nord, Hardanger, har hatt en sterk nedgang i befolkningen de siste årene Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Figur 3: Utvikling av folketall i, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting Stavangerregionen Haugalandet Dalane Hardanger Figur 4: Utvikling av folketall i og naboregioner, indeksert slik at nivået 2000=100. 6

7 Kart med befolkningsendringer Figur 5: Komponenter i befolkningsendringer i perioden i 83 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, innenlands flytting og netto innvandring. De tre ulike komponentene i befolkningsveksten har helt forskjellige geografiske mønstre. Innvandring fra utlandet bidrar relativt sterkest til befolkningsvekst i distriktene, spesielt i distriktene i Sør-Norge. Det sentrale Østlandet, utenom Oslo, Bærum og Asker har relativt liten innvandring i forhold til folketallet. Alle regionene i landet har netto innvandring. Innenlands flytting bidrar spesielt til vekst i det sentrale østlandsområdet, foruten storbyregionene Stavanger, Bergen og Trondheim. Fødselsoverskuddet er høyest i de regionene som over tid har hatt netto innflytting. Flytterne er gjerne i alderen år, og regioner med høy innflytting vil over tid få en alderssammensetning som er gunstig. Det er imidlertid også mange regioner på Vestlandet og Nord-Norge som har fødselsoverskudd, selv om disse har hatt høy utflytting. Det kommer av høyere fruktbarhet. Vi kan se at er markert med gult når det gjelder innvandring. Regionen hører dermed med til regioner med middles innvandring i forhold til folketallet. For innenlands flytting er også gul dvs blant regionene som har middels innenlands innflytting. Når det gjelder fødselsoverskudd er blant de nest beste. Den samlede befolkningsveksten i er omtrent som middels av norske regioner. 7

8 Kart med befolkningsendringer kommuner Figur 6: Befolkningsendringer dekomponert i perioden , netto endringer i forhold til folketallet. Fargene angir kommunens rangering i forhold til de andre kommunene i Norge. Suldal, Hjelmeland og Finnøy har forholdsvis høy innvandring, mens Strand og Forsand har hatt relativt få innvandrere de siste fem årene. Suldal, Finnøy og Hjelmeland har ganske stor utflytting til andre kommuner, mens Stand og Forsand har netto innflytting. Hjelmeland har negativ fødselsbalanse, Finnøy har omtrent balanse, mens de andre har fødselsoverskudd Rennesøy Klepp Sandnes Time Sola Stavanger Bokn Hå Randaberg Gjesdal Haugesund Strand Tysvær Karmøy Forsand Kvitsøy Eigersund Bjerkreim Lund Vindafjord Hjelmeland Sokndal Suldal Finnøy Sauda Utsira Innenlands flytting Innvandring Fødselsoverskudd Figur 7: Befolkningsendringer - dekomponert for kommunene i Rogaland, i perioden

9 Aldersfordeling Alderssammensetningen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren til høyre har vi sett på andelen av befolkningen på hvert alderstrinn, og sammenliknet denne andelen med tilsvarende andel for hele landet i 2000 og i hadde en innflyttingsbølge i årene. Dette var sannsynligvis for en stor del unge familier, som har sørget for en stor produksjon av barn i de neste tiårene. Dette ser vi av den høye andelen barn og ungdom opp til 20 år. Vi kan se at denne overrepresentasjonen av er i ferd med å forsvinne, ettersom andelen ungdom er langt lavere i 2008 enn i Aldersfordelingen reflekterer at mange flytter ut av regionen etter endt videregående skole. Det er forholdsvis lavest andel i aldersgruppen år. Når faktisk hadde større underskudd på personer i mellom år i 2000 enn i 2008, skyldes det at regionen hadde så mange ungdommer i De fleste regioner har et økende underskudd på personer mellom fra 2000 til 2007, ettersom stadig flere velger å flytte til Oslo eller en annen av de store byene. I figur 9 ser vi aldersfordelingen i regionene i Rogaland samt Hardanger. Her ser vi at underskuddet på unge voksne er langt større i Hardanger enn i. Aldersstrukturen i befolkningen i Dalane er ganske lik, mens Haugalandet har ganske jevn befolkningsstruktur. Det er tydeligvis Stavanger som trekker til seg mange unge voksne i denne landsdelen. Her er det overskudd på personer mellom 25 og 25 år, mens de andre regionene har underskudd % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 8: Avvik i andelen av befolkningen på ulike alderstrinn mellom og Norge 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % Dalane Haugalandet Hardanger Stavangerregionen Figur 9: Aldersstruktur i regionene, avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn i forhold til landsgjennomsnittet. 9

10 Nyetableringer I denne rapporten måler vi etableringsaktiviteten gjennom å se på antall nyregistreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper og selskapstyper som ikke er næringsdrivende er holdt utenfor statistikken. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Rogaland og Norge. Etableringsfrekvensen på landbasis gikk ned fra 2006 til Dette var litt overraskende, ettersom etableringsfrekvensen oftest er høy i oppgangskonjunkturer. Rogaland har hatt høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet de to siste årene, mens har hatt langt lavere etableringsfrekvens enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. I gikk etableringsfrekvensen ned i 2007, i likhet med resten av landet. Etableringsfrekvensen i var på 6,8 prosent i 2007, mot 8,2 på landsbasis. Etableringer i og andre regioner Det er interessant å sammenlikne etableringsfrekvensen i med etableringsfrekvensen i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til høyre. Bergen- og Stavangerregionen har høyest etableringsfrekvens blant regionene på Vestlandet i Regioner med høy etableringsfrekvens er ofte storbyregioner, eller regioner som ligger inntil storbyer. er rangert som nr 40 av 83 regioner i er rangert som nr 45 av de 83 regionen, når vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene. 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Rogaland Norge Figur 10: Etableringsfrekvens i, Rogaland og Norge Bergen og Askøy Stavangerregionen Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Haugalandet Ålesundregionen Sunnhordland Nordmøre Nordhordland Søre Sunnmøre Romsdal Osterfjorden Dalane Sunnfjord HAFS Hardanger Sogn Storfjord Voss Nordfjord 10,1 9,5 9,2 8,7 8,6 7,9 7,7 7,3 6,9 6,8 6,8 6,8 6,7 6,6 6,6 6,3 6,3 6,2 6,0 5,7 5, Figur 11: Etableringsfrekvens i 2007 i regionene på Vestlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering blant de 83 regionene i Norge i perioden

11 Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvensen kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til høyre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2007, og gjennomsnitt for perioden Forsand og Strand hadde høyest etableringsfrekvens i 2007, mens Hjelmeland og Finnøy hadde lavest etableringsfrekvens ,7 8,1 8,1 8,8 5,8 5,5 6, ,0 4,6 5,2 Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, er det Strand som har høyeste etableringsfrekvens, fulgt av Forsand, mens Hjelmeland og Finnøy har lavest etableringsfrekvens. 4 2 Faktisk og forventet etableringsfrekvens Etableringsfrekvensen i et område blir sterkt påvirket av næringsstrukturen. Dersom det er mange foretak i tjenesteyting, vil det bli både mange nyetableringer og nedleggelser. Etableringsfrekvensen blir også positivt påvirket dersom befolkningen er voksende. Vi kan beregne hvilken etableringsfrekvens regionene normalt vil få når vi tar hensyn til næringsstruktur og befolkningsvekst. Deretter kan vi måle avviket mellom faktisk og normal næringsstruktur. Dette avviket er vist i figuren til høyre. Vi ser da at HAFS er den regionen som har høyest positivt avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, fulgt av og Bjørnefjorden. HAFS og Bjørnefjorden hadde høyere etableringsfrekvens i 2007 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Dermed kan disse ha kommet heldig ut i For er det motsatt, her er det færre nyetableringer i 2007 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Ellers kan vi se at de fleste regionene på Vestlandet ligger over forventet verdi. Vestlandet har relativt mange nyetableringer, når vi tar bransjestrukturen og befolkningsveksten i betraktning. har 0,8 prosent høyere etableringsfrekvens enn forventet. 0 Forsand Strand Hjelmeland Suldal Finnøy Figur 12: Etableringsfrekvens i kommunene i HAFS Bjørnefjorden Haugalandet Sunnhordland Dalane Øygarden og Sotra Hardanger Bergen og Askøy Nordmøre Stavangerregionen Sogn Søre Sunnmøre Osterfjorden Sunnfjord Nordhordland Storfjord Ålesundregionen Voss Romsdal Nordfjord -0,7-0,4-0,5-0,3-0,3-0,1-0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,4 0,4 0,3 0,3 0,7 0,6 0,6 0,8 0,7 1,1-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 13: Avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens i regionene på Vestlandet i Tallene til venstre angir rangering mht avvik i

12 Kart over etableringsfrekvens i regionene Figur 14: Etableringsfrekvenser i regionene. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden I midten etableringsfrekvens i Til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over er variasjonene i regionenes etableringsfrekvens illustrert. Vi ser at det er liten forskjell på mønstrene når det gjelder etableringsfrekvens i 2007 og i den siste femårsperioden. De regionale mønstrene i etableringsfrekvensene er stabile, det er stort sett de samme regionene som har høyest frekvens hvert år. Dette er stort sett folkerike regioner med større bysentra og befolkningsvekst. Når vi justerer for bransjestruktur og befolkningsvekst, som i kartet til høyre, framtrer helt andre mønstre. Den høye etableringsfrekvensen i regionene i det sentrale Østlandet er forklart av bransjestruktur og befolkningsvekst. Justert for dette har Østlandet faktisk færre nyetableringer enn forventet. I sørvest er det et sammenhengende område med regioner som har langt flere nyetableringer enn forventet. Dette området har også god lønnsomhet, og sterk vekst i private arbeidsplasser, og synes å være det mest dynamiske området når det gjelder næringsutvikling. Vi ser at er i kategorien middels når vi måler etableringsfrekvensen i de siste fem år og i Når vi korrigerer for bransjestruktur, befolkningsvekst og størrelse, som vist i kartet til høyre, er regionen blant de beste, faktisk nummer fem av 83 regioner i landet. 12

13 Kart over etableringsfrekvens kommunene Figur 15: Etableringsfrekvens i kommunene i Hordaland og Rogaland. Til venstre gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden Kart nummer to er etableringsfrekvens i Neste kart er etableringsfrekvens justert for bransjestruktur. Lengst til høyre avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens basert på bransjestruktur og befolkningsvekst. I kartene over kan vi se mønstrene i etableringsfrekvensen i kommunene i Rogaland og Hordaland. I kartet til venstre, som viser gjennomsnittlig etableringsfrekvens de siste fem årene, kan vi se at Stavanger, Bergen og nabokommuner har høy etableringsfrekvens. I 2007 er mønsteret i stor grad det samme som for siste femårsperiode. Når vi justerer for effekten av bransjestruktur, ser vi at nesten hele Rogaland og store deler av Hordaland er blå, dvs at de har mange nyetableringer gitt bransjestrukturen. I kartet helt til høyre har vi justert for både bransjestruktur og befolkningsvekst. Mønsteret er omtrent de samme som når vi bare justerte for bransjestrukturen. I Rogaland er det bare Rennesøy som har lavere etableringsfrekvens enn normalt. Rennesøy har etablert seg som en typisk bostedskommune for pendlere til Stavanger. Finnøy har middels etableringsfrekvens gitt bransjestruktur og befolkningsvekst, mens de andre kommunene i har over normal etableringsfrekvens. Særlig kommunene Hjelmeland, Suldal og Forsand har mange nyetableringer, og er blant kommunene som er mest over normalen. 13

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Næringsanalyse for Ryfylke

Næringsanalyse for Ryfylke Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 28/28 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra IKS. Rapporten er laget ut fra et standard

Detaljer

Regionanalyse Haugalandet

Regionanalyse Haugalandet Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 56/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 56/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 4. desember 2009

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 57/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 57/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 14. desember

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 47/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Sogn og Fjordane TF-notat nr: 47/2009 Forfatter(e):

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide

Nyetableringer i Telemark. Av Knut Vareide Nyetableringer i Telemark Av Knut Vareide Arbeidsrapport 17/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 17/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 38/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Næringsanalyse Sogn og Fjordane

Næringsanalyse Sogn og Fjordane Næringsanalyse Sogn og Fjordane Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 23/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane. I 2007 er det utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 46/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Hordaland TF-notat nr: 46/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Forord Innhold: Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionrådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 23/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 23-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 36/2008 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Befolkning... 4 Arbeidsplasser og næringsstruktur... 7 Pendling...

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Næringsanalyse for Notodden

Næringsanalyse for Notodden Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-arbeidsrapport nr. 22/2008 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapport nr: 22-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 41/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Pr august 2006 Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 15/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med

Detaljer

Næringsanalyse Hordaland

Næringsanalyse Hordaland Næringsanalyse Hordaland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 22/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 22/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Næringsanalyse for Trondheimsregionen

Næringsanalyse for Trondheimsregionen Næringsanalyse for sregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet mot -, s- og regionen KNUT VAREIDE TF-notat nr. 15/29 TF-Arbeidsrapport Tittel: Næringsanalyse for sregionen TF-notat nr:

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Bamble. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-arbeidsrapport nr. 35/28 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-arbeidsrapp nr: 35-28 Forfatter(e):

Detaljer

Næringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen mai

Næringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen mai Næringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen 2013 29.mai NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni siste årene, men

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Regional analyse Sunnfjord

Regional analyse Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 72/2012 Tittel: Regional analyse Sunnfjord Undertittel: TF-notat nr: 72/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Innherred. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 2/29 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat: 2-29 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 3. november 28 Gradering:

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane 2 Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Forord Denne

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Næringsanalyse for Kragerø

Næringsanalyse for Kragerø Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 51/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 51/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5. desember 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 35 ISBN: 978-82-7401-331-5

Detaljer

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.29/2008 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Nord-Trøndelag TF-notat nr: 29-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer