Regional analyse Klepp 2017

Transkript

1 Regional analyse Klepp 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr

2 Tittel: Regional analyse for Klepp 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 416 Forfatter: Knut Vareide Dato: 11. desember 2017 ISBN: ISSN: Pris: Framsidefoto: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Knut Vareide Klepp kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Klepp med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse Klepp 2017

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Klepp

4 Innhold Sammendrag... 6 Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Hovedtrekk i utviklingen i Norge Strukturell utvikling i Norge Arbeidsplassutvikling i Klepp Den relative arbeidsplassutviklingen Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer Næringsstruktur Drivkrefter for næringsvekst Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet utvikling Næringsattraktivitet for ulike næringstyper Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Inn og utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Utpendling Innpendling Befolkningsutvikling Utviklingen i Norge Utviklingen i Klepp Befolkningsutviklingen dekomponert Drivkrefter for flytting Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet utvikling Boligbygging Utvikling i boligbygging Boligbygging i kommunene Regional analyse Klepp 2017

5 3. Samlet attraktivitet Samlet attraktivitet i kommunene Utvikling i samlet attraktivitet Scenarier Innvandringen til Norge Fruktbarheten i Norge Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Framtidig attraktivitet for Klepp Fire scenarier for Klepp Scenarier for befolkningsutvikling Antall skolebarn Forsørgerbyrden Scenarier for arbeidsplassvekst Næringslivsindeksen Verdiskaping og produktivitet Verdiskaping i Klepp Produktivitet i Klepp Bransjejustert produktivitet Lønnsomhet Andel lønnsomme foretak Andel foretak med positiv egenkapital Lønnsomhetsindeksen Nyetableringer Etableringsfrekvensen Vekst i antall foretak Etableringsindeksen Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen Regional analyse Klepp

6 Sammendrag Antall arbeidsplasser i Klepp har økt svært raskt siden Det har vært sterk vekst i både privat og offentlig sektor. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp har økt med 34,1 prosentpoeng mer enn i resten av landet. I ble det også vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Klepp har et næringsliv med mange arbeidsplasser i industribransjer som ikke har hatt særlig vekst på landsbasis. Den sterke veksten i næringslivet i Klepp er derfor langt sterkere enn forventet ut fra næringsstrukturen. Klepp framstår derfor som en kommune som har vært svært attraktiv for næringsliv og den sterke næringsattraktiviteten fortsetter i. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Klepp har falt i 2015 og. Verdiskapingen i næringslivet i Klepp utviklet seg svakere enn i resten av landet i disse to årene. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Klepp sank i. Lønnsomheten i næringslivet i Klepp har tidligere vært svært god i forhold til resten av landet. Næringslivet var fremdeles over gjennomsnittlig lønnsomt i. Ett svakhetstegn i er at det var relativt få nyetableringer. Etableringsaktiviteten i Klepp var under middels av norske kommuner dette året. Samlet sett har næringsutviklingen i Klepp blitt litt svekket i forhold til tidligere svært gode resultat. Men Klepp har fremdeles et solid næringsliv med gode resultat. På den samlede næringslivsindeksen er Klepp nummer 89 og dermed fremdeles blant de 100 kommunene i landet med best resultat. Folketallet i Klepp har fortsatt å øke, men befolkningsveksten har blitt svakere enn tidligere. De siste to årene har det ikke blitt netto innflytting til kommunen. Folketallet stiger likevel på grunn av at Klepp har en ung befolkning og stort fødselsoverskudd. Det er to årsaker til at flyttetallene til Klepp har blitt svakere de siste to årene. For det første har Norges befolkningsvekst blitt svakere på grunn av lavere innvandring. For det andre har antall arbeidsplasser i resten av regionen sunket etter oljekrisen. Det er mange innbyggere i Klepp som pendler til andre kommuner i regionen. Dermed blir flyttetallene til Klepp sterkt påvirket av svak arbeidsplassutvikling i de andre kommunene i regionen. En svekkelse av flyttetallene for Klepp var dermed forventet. Flyttetallene til Klepp har imidlertid vært en del svakere enn forventet de sju siste årene. Det viser at Klepp ikke har vært en attraktiv bostedskommune. Den sterke arbeidsplassveksten i Klepp og i resten av regionen fram til burde ha gitt enda sterkere innflytting og befolkningsvekst. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Klepp kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom Klepp greier å oppnå høy attraktivitet som bosted og opprettholde den positive næringsattraktiviteten, er det mulig å få en fortsatt høy befolkningsvekst. Siden Klepp har en ung befolkning med stort fødselsoverskudd, vil det uansett bli vekst i folketallet fram til 2030, selv med lav attraktivitet. Lav attraktivitet påvirker imidlertid antall barn sterkere enn samlet antall innbyggere. Derfor vil antall barn i skolealder begynne å synke etter 2022 dersom Klepp har lav attraktivitet. 6 Regional analyse Klepp 2017

7 Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene å stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde har vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Klepp

8 Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. 8 Regional analyse Klepp 2017

9 Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser (sysselsetting etter arbeidssted). Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med i. I figur 1 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 2 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110, Regional analyse Klepp

10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Klepp Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i Klepp økte jevnt fram til. I 2015 ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. Nedgangen som vi ser i figur 3 er antakelig ikke så stor som det ser ut, fordi SSB innførte en ny tellemetode som var mer konservativ dette året. I ble det vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp. Antall arbeidsplasser i det offentlige gikk litt ned. I sum var veksten i næringslivet større enn nedgangen i det offentlig. Dermed økte antall arbeidsplasser i Klepp. 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Klepp. Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Klepp opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet Offentlig Privat SUM 134,1 130,6 123,7 Næringslivet i Klepp har hatt en langt bedre utvikling enn i resten av landet i perioden etter Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp har vært 34,1 prosentpoeng sterkere enn i Norge som helhet. Næringslivet i Klepp hadde sterkere vekst enn resten av landet i nesten alle årene etter 2000, unntatt 2001 og Det var også vært sterkere vekst i det offentlige fram til Etter 2011 har veksten i antall arbeidsplasser i det offentlige vært svakere enn i resten av landet Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000= Regional analyse Klepp 2017

11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Klepp samt endring siste år. Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser Klepp hadde vekst i basisnæringene i. Den desidert største bransjen i basisnæringene i Klepp er verkstedindustrien. Verkstedindustrien sto også for mesteparten av veksten i, kanskje noe overraskende. Klepp fikk også vekst i besøksnæringene i. Besøksnæringene i Klepp har vokst sterkt etter 2000, særlig innenfor handel og servering. De regionale næringene fikk nedgang i. Det skyldes hovedsakelig nedgang i antall arbeidsplasser i bygg og anlegg. Samlet sett ble det en vekst på 52 arbeidsplasser i Klepp i. Regional analyse Klepp

12 Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Klepp mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Klepp dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Klepp. Av basisnæringene er det mye verkstedindustri, landbruk, næringsmiddelindustri og anna industri i Klepp. Klepp har lave andeler av bransjene i besøksnæringene, og det er faktisk ikke registrert noen arbeidsplasser i overnatting. I de regionale næringene er bygg og anlegg en relativt stor bransje i Klepp, mens det er forholdvis lite av de andre bransjene. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Verkstedindustri Landbruk Næringsmidler Anna industri Teknisk/vitenskap Gruve Prosessindustri Tele og IKT Fisk Olje og gass Olje og gass utvinning Handel Servering Aktivitet Overnatting Bygg og anlegg Utleie av arbeidskraft Agentur og Engros Transport Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Diverse Kommune Lokal Fylke Stat 1,3 0,6 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,8 0,6 0,5 0,0 1,2 0,7 0,7 0,5 0,5 0,3 0,3 1,0 0,6 0,7 0,1 2, Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Klepp i. 4,2 3,9 I figur 7 ser vi hvordan de sysselsatte i Klepp fordeler seg. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp tilsvarer til sammen omtrent 59 prosent av sysselsettingen. Det er stor netto utpendling fra Klepp, tilsvarende 18 prosent av sysselsettingen (netto). Kommunene i Stavangerregionen er sterkt integrert i hverandres arbeidsmarkeder. Det ser vi ved at det er mye pendling mellom kommunene. Utviklingen i Klepp blir derfor ganske sterkt preget av hvordan det går i de kommunene som befolkningen pendler til. Det er også et forhold som vi skal ta med i analysene senere i rapporten. Stat og fylke 3 % Utpendling 18 % Kommune/lokal 20 % Regionale 21 % Basis 28 % Besøk 10 % Figur 7: Fordelingen av sysselsatte i Klepp i på bransjer og sektorer og netto utpendling. 12 Regional analyse Klepp 2017

13 1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for kommunene i Rogaland for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til hadde kommuner som Randaberg, Sola, Stavanger og Sandnes de beste betingelser for vekst av alle kommunene i landet. Oljenæringene vokste raskt, og i disse kommunene var oljenæringene en stor del av næringslivet. Samtidig hadde disse kommunene befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Klepp hadde ikke spesielt gunstig bransjesammensetning i denne perioden. Det ser vi ved at bransjeeffekten ble -6,1 prosent. Det betyr at dersom hver enkelt bransje i Klepp hadde vokst som gjennomsnittet, ville den samlede veksten likevel blitt 6,1 prosentpoeng under gjennomsnittet. Klepp hadde en sterk befolkningsvekst i denne perioden. Det ga en positiv befolkningseffekt på 4,4 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Kommuner med mye oljenæringer fikk nå en sterkt negativ bransjeeffekt. Klepp hadde fremdeles en negativ bransjeeffekt. Klepp fikk fortsatt en positiv befolkningseffekt, men svakere enn tidligere. Klepp er derfor forventet å ha 2,8 prosentpoeng lavere vekst i næringslivet enn gjennomsnittet i Norge de siste to årene. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 1 Randaberg 2 Sola 3 Stavanger 4 Sandnes 11 Tysvær 16 Rennesøy 19 Haugesund 36 Time 39 Hå 55 Strand 84 Klepp 87 Sokndal 102 Eigersund 107 Gjesdal 141 Kvitsøy 147 Karmøy 159 Vindafjord 248 Utsira 249 Hjelmeland 254 Bjerkreim 264 Suldal 290 Forsand 291 Bokn 298 Finnøy 317 Sauda 395 Lund -6,1 9,3 4, Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 83 Bokn 110 Gjesdal 160 Time 197 Karmøy 198 Utsira 219 Sandnes 221 Finnøy 222 Hå 224 Sauda 233 Lund 253 Kvitsøy 261 Tysvær 277 Rennesøy 287 Haugesund 295 Strand 311 Eigersund 316 Suldal 330 Forsand 337 Randaberg 349 Hjelmeland 356 Vindafjord 360 Stavanger 379 Klepp 392 Sokndal 393 Bjerkreim 426 Sola -3,0-4,2 0, Figur 9: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse Klepp

14 1.8 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Rogaland de siste ti årene. Kommuner som Kvitsøy, Suldal og Klepp har hatt den høyeste næringsattraktiviteten i denne perioden. De har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet til tross for at de strukturelle betingelsene skulle tilsi at veksten var litt under landsgjennomsnittet. I motsatt ende finner vi Randaberg, Utsira og Stavanger. I Randaberg og Stavanger var det forventet å være sterkere vekst enn gjennomsnittet. Den faktiske utviklingen ble imidlertid langt svakere enn forventet. Næringsattraktiviteten er derfor negativ. I Klepp var det forventet at arbeidsplassveksten i næringslivet skulle bli omtrent null. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp økte likevel med hele 30,9 prosent. Dermed ble veksten langt over forventet verdi. Klepp har derfor vært en svært attraktiv kommune for næringslivet de siste ti årene. Klepp er nummer 20 i av landets 426 kommuner når det gjelder næringsattraktivitet de siste ti årene. 5 Kvitsøy 12 Suldal 20 Klepp 22 Gjesdal 24 Sola 40 Vindafjord 74 Finnøy 84 Forsand 127 Bjerkreim 144 Sokndal 152 Lund 153 Hå 165 Tysvær 167 Karmøy 183 Strand 223 Eigersund 239 Sandnes 252 Sauda 310 Rennesøy 311 Time 334 Bokn 335 Haugesund 367 Hjelmeland 393 Stavanger 423 Utsira 424 Randaberg 30, Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Rogaland i perioden Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. 14 Regional analyse Klepp 2017

15 1.9 Næringsattraktivitet utvikling I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Klepp år for år fra 2003 til. 500 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Klepp. I årene var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Klepp har betydd for veksten i Klepp. I enkelte perioder har bransjesammensetningen vært gunstig og bidratt til ekstra vekst. I andre perioder har bransjemiksen i Klepp vært ugunstig og dratt veksten ned. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Klepp har i alle årene hatt bedre befolkningsvekst enn gjennomsnittet i Norge. Det har bidratt til mange ekstra arbeidsplasser. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Klepp hadde sterk positiv næringsattraktivitet i de fleste årene etter Bare i tre år, 2001, 2005 og 2015, har næringsattraktiviteten vært negativ. I har den positive næringsattraktiviteten kommet tilbake. Det var forventet nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Klepp i, men det ble likevel vekst. Regional analyse Klepp

16 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Klepp har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Klepp på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 400 Basis Besøk Regional Figur 12: Næringsattraktiviteten i Klepp fordelt på tre næringstyper. Tre års glidende gjennomsnitt. Den sterke næringsattraktiviteten i Klepp i kommer hovedsakelig av at basisnæringene utviklet seg langt bedre enn forventet. Klepp fikk vekst i verkstedindustrien, men verkstedindustrien hadde nedgang de fleste andre steder. De regionale næringene utviklet seg svakere enn forventet i Klepp i. Vi så tidligere at bygg og anlegg står for den største nedgangen i de regionale næringene. 16 Regional analyse Klepp 2017

17 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon 7000 Nettoutpendling Utpendling Innpendling 6224 Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Klepp på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Klepp henger sammen med de omkringliggende kommunene Inn- og utpendling Det var en sterk økning i antall personer som bodde i Klepp og pendlet til andre kommuner fra 2000 til. De siste to årene har antall utpendlere minsket. Det reflekterer nedgang i antall arbeidsplasser i regionen. Antallet som pendler inn økte fram til. Etter har det bare vært små endringer i innpendlingen. Klepp har netto utpendling. Forskjellen mellom ut- og innpendling har blitt stadig mindre de siste fire årene. Klepp blir stadig mer selvforsynt med arbeidsplasser Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Rogaland. Kommuner som Sola, Randaberg, Klepp og Time har svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. I Klepp pendler 63,4 prosent av de sysselsatte ut av kommunen, mens 55,3 prosent av de som arbeider i Klepp pendler inn. Når disse to tallene summeres blir det en verdi for arbeidsmarkedsintegrasjonen på 119. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at kommunen lettere får innflytting, noe vi skal se i neste kapittel Figur 13: Antall personer som pendler ut og inn av Klepp, samt netto utpendling. Sola Randaberg Klepp Time Sandnes Tysvær Gjesdal Kvitsøy Rennesøy Forsand Haugesund Bokn Stavanger Bjerkreim Hå Karmøy Vindafjord Strand Sokndal Lund Hjelmeland Eigersund Finnøy Suldal Utsira Sauda Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Rogaland. Regional analyse Klepp

18 Utpendling Sandnes, Stavanger, Time og Sola har klart flest pendlere fra Klepp. Det var personer som pendlet fra Klepp til Sandnes i. Det var også en del som pendlet til Hå, Kontinentalsokkelen, Oslo og Gjesdal. Det er lite pendling til andre kommuner Innpendling Det er klart flest innpendlere fra Time og Sandnes. Det var som pendlet inn fra Time i mens det var som pendlet inn fra Sandnes. Det var 649 som pendlet inn fra Hå. Arbeidsmarkedet i Klepp er sterkt integrert med arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Arbeidsplassutviklingen i kommuner som Sandnes, Stavanger, Time, Sola og Hå vil dermed ha stor betydning for sysselsettingen i Klepp. Det blir like viktig for nettoflytting og befolkningsvekst at det blir vekst i disse kommunene som det er å få arbeidsplassvekst i egen kommune. Dette skal vi se nærmere på i neste kapittel, når vi skal analysere drivkrefter for flytting og befolkningsvekst i Klepp. Sandnes Stavanger Time Sola Hå Kontinental Sokkel Oslo Gjesdal Figur 15: Antall personer som bor i Klepp og pendler til andre kommuner i. Time Sandnes Hå Stavanger Gjesdal Sola Eigersund Figur 16: Antall personer som arbeider i Klepp og bor i andre kommuner i. 18 Regional analyse Klepp 2017

19 2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet skal beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Klepp. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og På slutten av var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og Det er få nye asylsøkere i Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 17: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 2015K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 18: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse Klepp

20 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 K4 2009K4 K4 2011K4 K4 2013K4 K4 2015K4 K4 2.2 Utviklingen i Klepp Folketallet i Klepp har økt fra i begynnelsen av 2000 til på slutten av 2. kvartal Veksten var jevn og sterk fram til I de siste to årene har veksten i folketallet flatet ut Befolkningsveksten i Klepp har økt mye siden Antall innbyggere har økt med 39,2 prosent siden begynnelsen av På samme tid har folketallet i Norge økt med 18,1 prosent, mens Rogaland har hatt en vekst på 25,8 prosent. I figur 20 kan vi se at befolkningsveksten i Rogaland også har avtatt de siste årene i likhet med Klepp. Norge har også en avtakende vekst, men i mindre grad enn Klepp og Rogaland K1 K1 2015K1 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 19: Folketallet i Klepp målt i slutten av hvert kvartal Norge Rogaland Klepp 139,2 125,8 118, Figur 20: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000= Regional analyse Klepp 2017

21 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 21 er befolkningsendringene i Klepp dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. 5 4 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting Klepp har hatt et stort fødselsoverskudd siden Det kommer av at befolkningen er ung og at fruktbarheten er høy. 3 2 Netto innvandring har bidratt positivt til befolkningsveksten, men i mindre grad enn fødselsoverskuddet, bortsett fra en periode mellom og. 1 0 Klepp hadde sterk netto innflytting fra andre kommuner i Norge mellom 2004 og. Det var spesielt høy innenlands flytting rundt Etter det har det blitt mindre innflytting fra andre norske kommuner. Etter 2013 har det faktisk vært netto utflytting til resten av Norge. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Det var netto utflytting fra Klepp i. I løpet av de tre første kvartalene av 2007 har flyttetallene blitt bedre, og det er så vidt netto innflytting igjen. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Klepp. Det er de samme tallene som i figur 21 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 17. Da ser vi at nettoinnvandringen til Klepp har vært svakere enn gjennomsnittet i noen perioder og høyere i andre perioder. Fødselsoverskuddet til Klepp har vært mye høyere enn landsgjennomsnittet. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Klepp (inkludert innvandring). Den var positiv mellom 2005 og 2013, spesielt i. De siste årene har den relative nettoflyttingen blitt negativ. Utviklingen i denne relative nettoflyttingen skal vi analysere i resten av dette kapitlet. Vi skal analysere hvilke drivkrefter som skaper endringene i denne relative nettoflyttingen K3 K4 K1 2015K2 K2 2013K3 K4 K1 2011K2 K3 2009K4 2009K1 K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Figur 21: Befolkningsendringer i Klepp siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 22: Relative befolkningsendringer i Klepp siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. K1 2009K1 K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2011K1 K1 2013K1 K1 2015K2 K2 2017K2 Regional analyse Klepp

22 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 23 ser vi den forventede nettoflyttingen til kommunene i Rogaland de ti siste årene. Time, Randaberg og Sandnes har høyest forventet nettoinnflytting de ti siste årene. Dette er sentrale kommuner som har høy arbeidsplassvekst i omkringliggende kommuner. Vi kan se at mange av kommunene i Rogaland har fått et positivt bidrag til sin nettoflytting gjennom nabovekst. Det kommer av at Rogaland som helhet har hatt sterk arbeidsplassvekst de siste ti årene selv etter nedgang de to siste årene, og at det er mye pendling mellom kommunene. Randaberg Sandnes Stavanger Gjesdal Rennesøy Haugesund Karmøy Bjerkreim Forsand Strand Eigersund Vindafjord Bokn Finnøy Lund Sokndal Hjelmeland Innvandring Sentralisering Nabovekst Time Sola Klepp Hå Tysvær Kvitsøy Suldal Sauda Utsira 8,4 4,7 3, Figur 23: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i Rogaland i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For Klepp utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. Klepp er en sentral kommune, slik vi måler det, og det gir en ekstra innflytting på 4,7 prosent av folketallet de ti siste årene. Sterk arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har styrket nettoflyttingen med ytterligere 3,0 prosent. Til sammen har Klepp en forventet netto innflytting på 16,1 prosent av folketallet de ti siste årene. Det er niende høyest av alle norske kommuner i denne perioden. 22 Regional analyse Klepp 2017

23 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 24 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske nettoflytting i perioden. Rennesøy og Finnøy er kommuner som har hatt langt bedre flyttetall enn forventet. De er blant landets mest attraktive kommuner for bosetting i denne perioden. Nederst finner vi Randaberg og Stavanger som har hatt langt lavere netto innflytting enn forventet. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i Stavangerregionen er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Rennesøy Finnøy Forsand Sauda Strand Bokn Haugesund Bjerkreim Utsira Hå Eigersund Lund Hjelmeland Tysvær Sandnes Time Vindafjord Gjesdal Klepp Sokndal Karmøy Sola Kvitsøy Suldal Stavanger Randaberg Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet -3, Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i Rogaland i perioden Vi kan se at Klepp har hatt lavere nettoflytting enn forventet de ti siste årene. Nettoflyttingen burde vært 3,4 prosent høyere (i forhold til folketallet). Klepp har derfor ikke vært attraktivt som bosted. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i Klepp har utviklet seg over tid på den neste siden. Regional analyse Klepp

24 2.6 Bostedsattraktivitet utvikling I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i Klepp for årene Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen. Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Figur 25: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i Klepp. De siste to årene har forventet nettoflytting til Klepp falt sterkt. Det skyldes at Norge har fått lavere nettoinnvandring og at arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til (naboveksten) har gått fra sterkt positiv til sterkt negativ. Det er naturligvis oljekrisen som har rammet Stavangerregionen spesielt sterkt. Nettoflyttingen til Klepp har imidlertid vært lavere enn forventet etter. Forventet nettoflytting til Klepp var lavere enn forventet i alle årene fra og til og med. Klepp har derfor ikke vært attraktivt som bosted. Klepp har altså hatt en svært sterk befolkningsvekst, men blir likevel karakterisert som lite attraktiv som bosted. Det er fordi forutsetningene for innflytting og folketallsvekst har vært spesielt gode for Klepp. Det burde ha vært enda sterkere innflytting og befolkningsvekst enn hva som har vært tilfelle. 24 Regional analyse Klepp 2017

25 Boligbygging Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor se på boligbyggingen i Klepp og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten Utvikling i boligbygging Boligbyggingen i Klepp har vært over landsgjennomsnittet i alle årene fra 2000 til og med I perioden fra 2005 til var boligbyggingen spesielt høy. I den perioden hadde også Klepp en positiv bostedsattraktivitet. Boligbyggingen har holdt seg godt over landsgjennomsnittet også etter, men har antakelig ikke vært høy nok til å realisere innflyttingspotensialet til Klepp. Det var forventet svært høy innflytting til Klepp fram til. Etter har forventet innflytting blitt mye lavere, og antakelig er boligbyggingen de siste to årene høy nok. Men høyere boligbygging mellom 2009 og ville antakelig ha bedret bostedsattraktiviteten i den perioden Boligbygging i kommunene I de siste ti årene, fra 2007 til og med, ble det bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I figur 27 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte mellom kommunene i Rogaland. Rogaland hadde den høyeste boligbyggingen av alle fylkene i denne perioden. De fleste kommunene i Rogaland hadde høyere boligbygging per innbygger enn gjennomsnittet i landet. Rennesøy hadde den høyeste boligbyggingen i landet i denne perioden og hadde også høyest bostedsattraktivitet. I Klepp ble det bygget 10 nye boliger per 1000 innbyggere i snitt de siste ti årene. Det er bare 13 kommuner i landet med høyere boligbygging, hvorav fem er i Rogaland. Men vi husker fra tidligere i dette kapitlet at Klepp hadde forutsetninger for å være blant de ti kommunene i landet med aller høyest befolkningsvekst. For å realisere dette potensialet måtte boligbyggingen ha vært enda høyere ,7 5,9 11,8 7,6 8,5 Klepp 12,012,1 15,7 15,0 Norge 9,0 8,3 8,6 8,0 7,3 6,7 Figur 26: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere. 12,9 Figur 27: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden ,2 6,4 6,1 6,6 6,0 4,3 5,1 4,8 4,7 5,1 5,2 5,6 5,5 5,4 5,6 4,5 3,7 4, Rennesøy Sola Time Gjesdal Hå Klepp Strand Finnøy Sandnes Tysvær Bjerkreim Randaberg Eigersund Haugesund Karmøy Stavanger Lund Vindafjord Forsand Hjelmeland Sokndal Suldal Bokn Sauda Kvitsøy Utsira 0,0 1,1 3,9 3,6 5,0 5,0 4,7 5,9 5,6 6,0 6,0 6,8 6,7 6,5 7,2 7,8 7,6 9,6 9,4 9,4 10,4 10,0 11,1 11,1 10,8 12, Regional analyse Klepp

26 Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive kommunene i Rogaland har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 2,0 1,5 Rennesøy 1,0 Finnøy 0,5 0,0-0,5 Utsira Sauda Bokn Haugesund Hjelmeland Time Strand Forsand Bjerkreim Hå Eigersund Lund Sandnes Tysvær Vindafjord Gjesdal Karmøy Sokndal Klepp Sola Suldal Kvitsøy Randaberg Stavanger -1,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Næringsattraktivitet Figur 28: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Rogaland i perioden Rennesøy og Finnøy har hatt svært høy bostedsattraktivitet i de ti tiste årene. Kommuner som Finnøy, Forsand, Strand, Bjerkreim og Hå har oppnådd positiv attraktivitet for både næringsliv og bosetting de siste ti årene. Kvitsøy, Suldal, Klepp, Gjesdal og Sola har hatt svært høy næringsattraktivitet, men negativ bostedsattraktivitet. Klepp har hatt negativ attraktivitet for bosetting, men sterk og positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. Næringsattraktiviteten har vært spesielt høy, Klepp ble rangert som nummer 20 av de 428 kommunene i landet. Bostedsattraktiviteten har vært negativ, men ikke i samme grad som næringsattraktiviteten har vært positiv. Klepp har samlet sett hatt en attraktivitet som har stimulert veksten de siste ti årene. 26 Regional analyse Klepp 2017