Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord"

Transkript

1 Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 38/2011

2 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord TF-notat nr: 38/2011 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: Gradering: Åpen Antall sider: 62 Framsidefoto: ISBN: ISSN: X Pris: 160,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Regionale analyser 2011 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Sunnfjord Næringsutvikling Resymé: Denne rapporten beskriver utviklingen i Sunnfjord med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr MVA 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no

3 Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Bø, Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Utdanningsnivå NæringsNM Innovasjon i næringslivet Attraktivitetspyramiden Oppsummerende analyser Telemarksforsking telemarksforsking.no

5 Sammendrag Sunnfjord har hatt vekst i befolkningen de siste årene. Befolkningsveksten har imidlertid vært svakere i Sunnfjord enn ellers i landet. Sunnfjord har høy innvandring og et stort fødselsoverskudd. Problemet er at det er netto utflytting fra Sunnfjord til andre regioner i Norge. Sunnfjord har hatt omtrent samme vekst i antall arbeidsplasser som landsgjennomsnittet. Det kommer av at det har vært sterk vekst i antall arbeidsplasser i det offentlige. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet har vært svakere i Sunnfjord enn ellers i landet. Sunnfjord har et høyt utdanningsnivå i befolkningen. Det er spesielt Førde som trekker opp utdanningsnivået, både i befolkningen og i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Sunnfjord var blant de aller beste næringslivsregionene i Norge i perioden og 2009, da Sunnfjord ble henholdsvis nummer fem og tre av 83 regioner. I falt Sunnfjord helt ned på 46. plass. Det var svært lite nyetableringer i Sunnfjord i, og det var samtidig en lav andel av bedriftene som oppnådde vekst. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Sunnfjord har lavere andel innovative bedrifter enn middels av norske regioner. Det gjelder også når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Sunnfjord er en utpreget besøksregion, og har en høy og økende andel av sysselsettingen i besøksnæringene. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Besøksnæringene i Sunnfjord hadde en svært positiv utvikling fra 2000 til, men har falt litt tilbake de siste to årene. Det som har sviktet mest i Sunnfjord er attraktiviteten for bedrifter i basisnæringer. Det har vært en langt sterkere nedgang i antall ansatte i basisnæringene i Sunnfjord enn ellers i landet. Sunnfjord har ikke vært spesielt attraktivt som bosted. Regionen har en netto utflytting som er langt større enn arbeidsplassveksten tilsier. Heldigvis har det vært en sterk vekst i offentlig sektor som har kunnet trygge bosettingen. Det høye fødselsoverskuddet bidrar også positivt, og fører til et det har vært god vekst i bostedsbaserte næringer. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

6 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen. Alle data i dette kapitlet er fra SSB. 1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt Befolkningen i Sunnfjord har jevnlig økt siden Det er spesielt siden 70-tallet at folketallet har økt, og 70-tallet var det tiåret der veksten var sterkest. De siste fire årene er folketallet økt med 0,8 til 1,3 prosent årlig. Høyest var veksten i 2009, da folketallet økte med 407 stykker. I økte folketallet med januar 2011 var det personer bosatt i Sunnfjord. Folketall Endring folketall Folketall ,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Årlig vekst i prosent Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkningen i Sunnfjord siden Relativ utvikling Hvis vi måler Sunnfjords andel av Norges befolkning og endringer i denne andelen, får vi et helt annet bilde på utviklingen. Sunnfjords andel av befolkningen økte fra 70- tallet, men har sunket litt de siste ti årene. Dette kommer av at Norge har fått enn sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring. Selv om Sunnfjord har hatt vekst de siste årene, taper de i forhold til resten av landet. Andel av Norge, promille 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Endring andel Andel av Norge ,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15 Årlig vekst i prosent Figur 2: Utvikling i Sunnfjords andel av Norges befolkning og årlige endringer i denne andelen siden Telemarksforsking telemarksforsking.no

7 1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands. Sunnfjord har hatt et høyt og stabilt fødselsoverskudd i hele perioden siden Regionen har samtidig hatt netto utflytting alle år. Nettoutflyttingen har økt i løpet av perioden, og var på 1,2 prosent av folketallet i. Dette er det høyeste siden Samtidig har innvandringen til Sunnfjord økt. Økningen i innvandringen har kompensert for utflyttingen fra regionen, og har således sørget for vekst i befolkningen. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,6 0,4 0,5 0,5 0,6 0,8 0,4 0,9 0,9 0,0 0,2 0,4 1,3 1,2 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,6 0,5 0,6 0,7 0,8-0,3-0,4-0,3-0,3-0,5-0,5-0,5-0,8-0,8-0,7-0,8-0,7-1,0-1, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Relativ utvikling I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i befolkningsendringen i Sunnfjord avviker fra landsgjennomsnittet. Ikke overraskende har Sunnfjord et høyere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet. Landet som helhet vokser med 0,4 prosent gjennom fødselsoverskuddet. Fødselsoverskuddet i Sunnfjord har vært 0,2-0,3 prosentpoeng høyere enn dette de siste årene. Innvandringen til Sunnfjord har også vært høyere enn gjennomsittet de fleste år. Forskjellen er imidlertid ikke stor, og viser hvor sterkt innvandringen til landet har økt de siste årene. Nettoflyttingen mellom Sunnfjord og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null. Nettoutflyttingen er årsaken til at Sunnfjord har sakket litt akterut i forhold til resten av landet. Sunnfjord satte også en tvilsom rekord i med en netto utflytting på 1,2 prosent. Figur 3: Befolkningsveksten i Sunnfjord fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,3 0,4 0,2 0,0 0,3 0,4 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,4 0,1 0,0 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3-0,3-0,4-0,3-0,3-0,5-0,5-0,7-0,8-0, ,2-0,1 0,0 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring ,0-0,1 0,5 0,3-0,5-0,8-0, ,2 Figur 4: Avviket mellom Sunnfjord og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

8 1.3 Sunnfjord sammenliknet med andre regioner Sunnfjord Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Sunnfjord de andre regionene i Sogn og Fjordane, som i figur 5. Sunnfjord er den eneste regionen i fylket som har hatt vekst. Folketallet har vokst med nærmere sju prosent siden Dette er likevel under landsgjennomsnittet på 9,9 prosent. Sogn og Nordfjord har hatt en reduksjon i folketallet, men nedgangen er de siste årene snudd til en forsiktig vekst. HAFS er den regionen som har hatt klart størst nedgang, men også her har nedgangen snudd. Det har nå vært to påfølgende år med befolkningsvekst Sogn Nordfjord HAFS Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden , indeksert slik at nivået i 2000= Befolkningsutvikling i kommunene Befolkningsutviklingen i de enkelte kommunene i Sunnfjord har vært ganske forskjellig. Førde har hatt høy vekst. Her har folketallet økt med 16,6 prosent. Også Førde har hatt netto utflytting de siste årene, men har kompensert dette med et høyt fødselsoverskudd og netto innvandring. Flora har hatt jevn, men svak vekst i folketallet. Jølster har hatt en svak vekst i folketallet, og har økt med litt over to prosent. Naustdal og Gaular har hatt en svak nedgang i folketallet siden De siste årene har det vært en oppgang i folketallet, men enda er man ikke tilbake på 2000-nivået Førde Flora Jølster Naustdal Gaular Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Sunnfjord i perioden , indeksert slik at nivået i 2000= Telemarksforsking telemarksforsking.no

9 1.5 Noen trender Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden , målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over en prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst nedgang har Finnmark hatt. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

10 2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Sunnfjord. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 2.1 Arbeidsplassutvikling i Sunnfjord Utviklingen i antall arbeidsplasser i Sunnfjord siden 2000 er vist i figur 8, og sammenliknet med utviklingen i Norge og de andre regionene i Sogn og Fjordane. Antall arbeidsplasser i Norge sank fra til 2009, men i ble det igjen vekst. Sunnfjord har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som har vært nesten like sterk som veksten i landet. Fra 2000 til har det vært en økning på 10,3 prosent i antall arbeidsplasser i Sunnfjord. Det kan se ut til at finanskrisen kom ett år senere i Sunnfjord enn ellers i landet. Da mange av regionene i landet hadde nedgang i arbeidsplasser i 2009, hadde Sunnfjord fortsatt vekst. I har Sunnfjord imidlertid hatt nedgang i antall arbeidsplasser, samtidig som mange av de andre regionene har hatt vekst. De tre andre regionene i Sogn og Fjordane har hatt en liten nedgang i antall arbeidsplasser. Arbeidsplassutvikling i andre regioner I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Sunnfjord sammenliknet med andre regioner i Sogn og Fjordane og Hordaland. Øygarden og Sotra er den regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i hele landet etter Sunnfjord er regionen som har hatt femte høyest vekst i de to fylkene, og er nummer 29 i landet når det gjelder vekst i arbeidsplasser i perioden Regionen har hatt en årlig vekst på 1,0 prosent. I fikk Sunnfjord imidlertid en nedgang på 0,4 prosent Norge Sunnfjord HAFS Nordfjord Sogn Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser Sunnfjord sammenliknet med Norge og referanseregioner i perioden Indeksert slik at nivået i 2000= Vekst i prosent Årlig vekstrate Øygarden og Sotra Nordhordland Bergen Bjørnefjorden Sunnfjord Sunnhordland Voss HAFS Nordfjord Sogn Osterfjorden Hardanger -0,3-0,4-1,3-0,1-0,2-0,2-1,8-0,6-0,7 1,1 1,9 0,3 1,7 1,6 1,0 1,0 1,8 0,7 1,4 1,0 1,5 0,0 3,8 3, Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Hordaland og Sogn og Fjordane i, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no

11 Arbeidsplassutvikling i kommunene Det er stor forskjell i arbeidsplassveksten i kommunene i Sunnfjord i perioden Førde har hatt en sterk vekst, langt over veksten ellers i landet fra 2000 til I sank antall arbeidsplasser litt i Førde. Flora hadde nedgang fra 2000 til, så en sterk oppgang fram til, for deretter å få en liten nedgang igjen. Jølster og Gaular har gått litt opp og ned, men har i omtrent like mange arbeidsplasser som i Naustdal hadde en svært sterk nedgang fram til. Deretter fikk Naustdal en kraftig vekst de neste tre årene, men ikke nok til å ta igjen det tapte. Privat og offentlig sektor De økonomiske konjunkturene kan i stor grad avleses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor. Fra til var det sterk vekst. I 2009 kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Antall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i 2009, som følge av at staten økte sine utgifter for å unngå sterk vekst i arbeidsledigheten. I ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 prosentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9. Sunnfjord har hatt en veldig god vekst i offentlige arbeidsplasser. Fra 2000 til har det vært en vekst på 19,5 prosent i offentlige arbeidsplasser i Sunnfjord, mens det har vært en vekst på 10,7 prosent i Norge i samme periode. Sunnfjord har ikke hatt like sterk vekst i privat sektor som resten av landet i perioden Antall arbeidsplasser i næringslivet i Sunnfjord har økt med 6,0 prosent siden Samtidig har veksten på landsbasis vært på 10,7 prosent. Det var stor nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor i Sunnfjord fra 2002 til Førde Flora Jølster Gaular Naustdal Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000= ,5 106,0 Offentlig Sunnfjord Offentlig Norge Privat Norge Privat Sunnfjord Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Sunnfjord og Norge i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

12 Bransjer Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Sunnfjord er vist i figur 12. Det har vært størst vekst i personlig tjenesteyting, hvor det har vært en vekst på 142 arbeidsplasser til sammen i 2009 og. Det har også vært en vekst på 64 arbeidsplasser i transport og lagring og på 51 arbeidsplasser i overnatting og servering i samme periode. Bygg og anlegg hadde en vekst på 64 arbeidsplasser i, og det ble 36 arbeidsplasser i informasjon. Faglig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting fikk 45 arbeidsplasser i 2009, men mistet 12 i. Sunnfjord mistet mange arbeidsplasser i industrien i. Det forsvant 226 arbeidsplasser i industrien dette året. Det har også vært nedgang på 91 arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom. I 2009 var det en nedgang på 118 arbeidsplasser i handelen Vekst 2009 Vekst Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Relativ vekst i bransjer For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene i Sunnfjord i prosent, og tilsvarende endring i bransjen på landsbasis, de siste to årene. Sunnfjord har hatt en sterkere vekst innenfor overnatting og servering og informasjon og kommunikasjon. Disse bransjene har hatt nedgang på landsbasis samlet de to siste årene, men i Sunnfjord har det vært vekst. Det har også vært bedre utvikling i personlig tjenesteyting og transport og lagring. Videre har det vært god utvikling i faglig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting, bygg og anlegg og landbruk og fiske. Sunnfjord har hatt en større nedgang i industri enn resten av landet. Dette er en bransje som har hatt nedgang på landsbasis, men nedgangen har vært enda sterkere i Sunnfjord. Det har også vært sterkere nedgang i forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom og innen handel i Sunnfjord sammenlignet enn i resten av landet. Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Sunnfjord i 2009 og Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske , ,1-1,5 6,3 5,2 3,6 8,2-50 9,9 11,1 13, Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Sunnfjord og veksten i bransjene på landsbasis i de siste to årene (2009 og ). 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no

13 Pendling i regionene 0 Alle regionene i Sogn og Fjordane har netto utpendling. De fleste regionene i Norge har netto utpendling, og er et resultat av at de store byene har en høy netto innpendling Sunnfjord Sunnfjord har imidlertid nesten balanse mellom antall arbeidsplasser og sysselsatte. I var det en netto utpendling tilsvarende 0,1 prosent av sysselsettingen Sogn Nordfjord Sogn har tidligere hatt lav netto utpendling, men har de siste årene økt nettoutpendlingen. I var nettoutpendlingen på litt over fire prosent. Nordfjord har hatt en netto utpendling på mellom seks og åtte prosent i perioden HAFS er den regionen i Sogn og Fjordane som har hatt høyest netto utpendling. Nettoutpendlingen er blitt noe lavere de siste årene, og var på 10,7 prosent i HAFS Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regionene i Sogn og Fjordane i perioden Nettopendling i kommunene Pendlingsmønsteret mellom kommunene i Sunnfjord ser ut til å ha endret seg lite de siste ti åene. Førde har et stort overskudd av arbeidsplasser, og har innpendling fra de andre kommunene, særlig Gaular, Jølster og Naustdal. Flora er nesten selvforsynt med arbeidsplasser, og nettopendlingen har ikke endret seg særlig de siste ti årene Førde Flora Gaular Jølster Naustdal Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Sunnfjord i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

14 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Telemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling. Hordalandsregioner som Øygarden og Sotra, Bjørnefjorden og Osterfjorden har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Ingen av regionene i Sogn og Fjordane har imidlertid spesielt høy arbeidsmarkedsintegrasjon. HAFS er den regionen som har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i fylket, og er nummer 23 i landet. Sunnfjord har en arbeidsmarkedsintegrasjon som er under middels i landssammenheng, regionen er rangert som nummer 46 av de 83 regionene i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt noe siden Øygarden og Sotra Bjørnefjorden Osterfjorden Nordhordland HAFS Bergen Voss Sunnhordland Hardanger Sunnfjord Nordfjord Sogn 70,2 71,9 54,7 59,6 48,1 57,4 42,0 50,2 29,6 36,6 33,6 34,4 24,0 27,6 22,6 26,5 24,2 25,9 22,9 24,8 16,9 19,2 18,3 18, Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2000 og Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Sunnfjord har økt de siste årene. Selv om nettopendlingen ikke har forandret seg særlig, har bruttopendlingen økt. Det betyr at arbeidsmarkedet i regionen gradvis blir mer integrert. Det er en fordel for alle, både arbeidstakerne som har større valg, og bedriftene som får et bredere rekrutteringsgrunnlag. Gaular har klart størst økning i arbeidsmarkedsintegrasjonen, og har klatret forbi Naustdal. Disse kommunene har ganske stor arbeidsmarkedsintegrasjon også i nasjonal målestokk. Førde har akkurat middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Flora skiller seg ut gjennom å ha mye lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn de andre, selv om også Flora har en økning Gaular 92 Naustdal 147 Jølster 215 Førde 349 Flora Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Sunnfjord. Tallet før kommunenavnet angir rangering blant de 430 kommunene i landet i. 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no

15 2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene 2009 og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt flere statlige arbeidsplasser de siste to årene av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

16 3. Utdanningsnivå Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor. En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning: Grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet. I figur 19 ser vi hvordan befolkningen i regionene i Hordaland og Sogn og Fjordane er fordelt med hensyn til disse tre nivåene av formell utdanning. Da har vi fordelt den sysselsatte delen av befolkningen etter utdanningsnivået. Bergen har tredje høyest andel med høyt utdannede i befolkningen av alle regionene i landet. Sunnfjord har imidlertid høy andel høyt utdannede når vi sammenligner med andre regioner. Sunnfjord har nest høyest utdanningsnivå av regionene i de to fylkene. Her har 30,4 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Dette er 18. høyest av alle regionene i landet. Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover av et lite antall regioner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Utdanningsnivå i kommunene Førde har den høyest andel av høyere utdannede i regionen, og er nummer 20 i landet. I Førde hadde 35,5 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning i. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 34,1 prosent. Utdanningsnivået har økt mye fra 2000 til. Naustdal, Jølster og Flora har også over middels utdanningsnivå i. I disse kommunene hadde nesten 25 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. I Gaular hadde 22,2 prosent av de sysselsatte høyere utdanning. Dette er under middels blant kommunene i landet. Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Bergen Sunnfjord Sogn Voss Bjørnefjorden Hordaland Vest Sunnhordland Hardanger Nordfjord Nordhordland HAFS Osterfjorden 18,4 22,6 39,0 47,0 19,9 50,3 20,4 51,6 22,5 50,4 24,7 49,1 21,7 53,1 19,6 55,7 23,1 52,6 23,3 52,8 25,7 51,8 27,7 52,7 42,6 30,4 29,9 28,0 27,0 26,3 25,2 24,7 24,4 23,9 22,5 19, Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik utdanningsnivå i regionene i Hordaland og Sogn og Fjordane i. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre ,5 22,2 20 Førde 190 Naustdal 192 Jølster 208 Flora 275 Gaular Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i kommunene i Sunnfjord i perioden Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no

17 3.1 Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge har 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor er andelen med høyere utdanning 25,5 prosent. Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor siden I Sogn og Fjordane er andelen med høyere utdanning i både privat og offentlig sektor lavere enn nivået på landsbasis. Spesielt er det stor forskjell mellom andel høyere utdannede i næringslivet i Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet. Andel ansatte i offentlig sektor i Sunnfjord med høyere utdanning ligger langt over fylkesgjennomsnittet, og til og med litt over landsgjennomsnittet. I privat sektor ligger Sunnfjord litt over fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Kommunene I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Sunnfjord vist. Førde har høyest andel utdannede i næringslivet i Sunnfjord. I Førde hadde 18,4 prosent av de sysselsatte i privat sektor høyere utdanning i. Næringslivet i Førde er på 69. plass i landet når det gjelder utdanningsnivå i næringslivet. Dette er langt over middels blant kommunene i landet, men likevel en del under landsgjennomsnittet. Flora hadde 15,3 prosent utdannede i næringslivet. Det er også over middels. De andre tre kommunene i regionen hadde under middels andel høyere utdannede i næringslivet. I Gaular hadde 13,2 prosent høyre utdanning, mens andelen i Jølster og Naustdal var 10,1 prosent. Alle kommunene kom vesentlig bedre ut da vi så på det andelen høyere utdannede i den sysselsatte befolkningen. Dette betyr at mange av de høyere utdannede i regionen er ansatt i offentlig sektor Sunnfjord offentlig Norge offentlig Sogn og Fjordane offentlig Norge privat Sunnfjord privat Figur 21: Andel ansatte med høyere i privat og offentlig sektor i Norge, Sogn og Fjordane og Sunnfjord i perioden ,4 15,3 13,2 10,1 69 Førde 150 Flora 228 Gaular 346 Jølster 350 Naustdal Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i perioden Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

18 3.2 Utdanningsnivå og regional utvikling Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer. Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst. Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regioner. Vekst i næringslivet Hitra/ Frøya Hordaland Vest Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest Oslo y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0, Andel med høgskoleutdanning Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til i de 83 politiske regionene i Norge. Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammenhengene synes ikke å være sterke. Rangering samlet nnovasjonsfrekvens Akershus Vest Oslo y = -1,7475x + 71,597 R² = 0, Andel med høgskoleutdanning Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og regionenes rangering mht. samlet innovasjonsfrekvens i de 83 politiske regionene i Norge. I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringslivets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst. Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike regioner har klart høyest utdanningsnivå i næringslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enkle analyser. Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt utdanningsnivå gjennom at næringslivet får flere stillinger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet. Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdannede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompetansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetansekrevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no

19 4. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse i. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping. Indikatoren næringslivets størrelse er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19

20 4.1 Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i Sunnfjord I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Sunnfjord og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av regionene. Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra til I har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere. Etableringsfrekvensen i Sunnfjord var omtrent likt med medianen av regionene fra 2002 til I sank antall nyetableringer ganske sterkt i Sunnfjord, og regionen havnet ganske langt under middels. Etableringsfrekvens i regionene I figur 26 er etableringsfrekvensen i for alle regionene på Vestlandet vist. Bergen er som vanlig den regionen på Vestlandet med høyest etableringsfrekvens. Sunnfjord er nummer 67 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i. Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Sunnfjord nummer Median av regionene Sunnfjord Norge 2009 Figur 25: Etableringsfrekvens i Sunnfjord, medianen av regionene og Norge i perioden Bergen Stavangerregionen Øygarden og Sotra Ålesundregionen Bjørnefjorden Haugesundregionen Romsdal Storfjord Sunnhordland Søre Sunnmøre Nordmøre Ryfylke Sogn Osterfjorden Nordhordland Dalane Sunnfjord Hardanger Voss Nordfjord HAFS 8,7 7,7 7,5 7,0 6,7 6,3 6,3 6,0 5,8 5,3 5,2 5,2 4,8 4,7 4,6 4,5 4,5 4,3 4,1 4,1 3, Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Vestlandet i. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 83 regioner i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

21 Vekst i antall foretak I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak. Det er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten. Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i, og har deretter sunket hvert år. Fra 2000 til var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett? Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normalisering til et mer naturlig nivå. Sunnfjord hadde høyere vekst i antall foretak enn middels i, men veksten har falt mye i 2009 og. I ble Sunnfjord rangert som nummer 73 av 83 regioner for vekst i antall foretak. Bransjejustert etableringsfrekvens Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekvensen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur. Sunnfjord er nummer 74 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i Median av regionene Sunnfjord Norge 2009 Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Sunnfjord, medianen av regionene og Norge i perioden Bergen Stavangerregionen Storfjord Hordaland Vest Romsdal Bjørnefjorden Ryfylke Ålesundregionen Haugesundregionen Sunnhordland Nordmøre Sogn Søre Sunnmøre Dalane Hardanger Osterfjorden Nordfjord HAFS Sunnfjord Nordhordland Voss -1,1-1,0-1,1-1,4-0,5-0,6-1,1-1,3-1,3-0,1-0,4-0,8 0,3 0,1-0,2-0,2 0,0 0,5 0,0 0,7 0, Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Vestlandet i,, 2009 og. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21

22 Frekvens Bransjejustert Vekst Etableringsindeksen for regionene For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindikatorene sammen til en samlet etableringsindeks. Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall foretak og bransjejustert etableringsfrekvens. Bergen er best av regionene på Vestlandet, fulgt av Stavangerregionen. Sunnfjord gjorde det overraskende dårlig, og ble bare nummer 76 av de 83 regionene i landet, og dårligst på Vestlandet. Sunnfjord ble en av de ti dårligste regionene i landet på etableringsindeksen for Bergen Stavangerregionen Hordaland Vest Romsdal Ålesundregionen Storfjord Bjørnefjorden Ryfylke Sunnhordland Haugesundregionen Søre Sunnmøre Nordmøre Sogn Osterfjorden Nordfjord Hardanger Voss Dalane HAFS Nordhordland Sunnfjord Figur 29: Etableringsindeksen for regionene på Vestlandet. Rangeringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. 0 Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi regionenes utvikling på etableringsindeksen ii. Sunnfjord har over tid vært den beste etableringsregionen i Sogn og Fjordane. 76. plassen til Sunnfjord i er den svakeste plasseringen noensinne. Sunnfjord ble nummer 32 i, og var da over middels av regionene i landet på etableringsindeksen Sogn Nordfjord HAFS Sunnfjord Figur 30: Regionene i Sogn og Fjordane, utvikling på etableringsindeksen i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

23 Etableringsindeksen for kommunene Førde ble nummer 205 av 430 kommuner i landet i. Det er den dårligste plasseringen til Førde siden Tallene fra Førde betyr mye for Sunnfjord, og de svake tallene i er et utslag av at Førde gjør det svakere enn vanlig. Naustdal, Gaular og Jølster gjør det ganske svakt på etableringsindeksen i. Disse kommunene har også svake resultat over tid for nyetableringer Frekvens Bransjejustert Vekst Aurland Leikanger Sogndal Fjaler Årdal Stryn Førde Vik Bremanger Hornindal Selje Balestrand Gulen Gloppen Naustdal Gaular Hyllestad Jølster Luster Vågsøy Eid Askvoll Flora Høyanger Solund Lærdal Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Sogn og Fjordane. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2009 er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23

24 Regionale mønstre Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene. Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regionens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no

25 Lønnsomhet Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Andel lønnsomme foretak varierer mellom bransjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene Sunnfjord Norge 67,6 67,1 Andel lønnsomme foretak Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra til. Nivået i ble likt med det forrige bunnåret I de to siste årene har andel lønnsomme foretak økt igjen, men er fremdeles langt under nivået fra de gode årene -. Andel lønnsomme foretak i Sunnfjord lå under landsgjennomsnittet i årene , men har deretter ligget over. Lønnsomheten har i flere av de siste årene ligget høyt over landsgjennomsnittet, og spesielt i, og I 2009 var lønnsomheten i Sunnfjord skyhøyt over landsgjennomsnittet. I var andelen lønnsomme i Sunnfjord falt til et nivå mer likt landsgjennomnittet. Lønnsomhet i regionene I Sunnfjord hadde 67,6 prosent av foretakene positivt resultat før skatt. Det rangerer regionen som nummer 20 av 83 regioner. Mange regioner på Vestlandet gjør det bra for lønnsomhet. Lønnsomheten i Sunnfjord de siste fem årene har vært veldig høy. Kun tre regioner i landet har hatt høyere andel lønnsomme bedrifter enn Sunnfjord i denne perioden. Stavangerregionen er på førsteplass og Dalane på andreplass Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Sunnfjord og Norge i perioden Stavangerregionen Bergen Bjørnefjorden Dalane Sunnfjord Ålesundregionen Søre Sunnmøre Nordhordland Voss Sunnhordland Ryfylke Haugesundregionen Sogn Hardanger Nordmøre Hordaland Vest Osterfjorden Romsdal Nordfjord Storfjord HAFS 63,5 62,7 61,6 66,8 66,8 66,7 66,5 66,0 66,0 65,8 65,7 65,5 65,1 65,1 64,6 69,0 68,8 67,6 67,3 70,0 69, Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regionene på Vestlandet i. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25

26 Lønnsomhetsindeksen for regioner Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital. Som vi så på forrige side, gjorde Sunnfjord det godt over middels for andel bedrifter med positiv egenkapital. Etter bransjejustering kommer Sunnfjord enda litt bedre ut, på en 17. plass. For andel foretak med positiv egenkapital ble Sunnfjord nummer elleve i landet. Den samlede rangeringen på lønnsomhetsindikatoren til Sunnfjord ble dermed nummer ni. For siste fem år gjør Sunnfjord det enda bedre, og kommer på plass nummer fem. Mange av regionene på Vestlandet har gjort det bra på lønnsomhetsindeksen. I var Stavangerregionen, Dalane, Bjørnefjorden og Sunnfjord blant de ti beste regionene i landet. De samme fire regionene er blant de fem beste på lønnsomhetsindeksen for siste femårsperiode. Dalane og Stavagerregionen deler førsteplassen. Lønnsomhetsindeksen for kommuner Førde er den som hadde best lønnsomhet i næringslivet av kommunene i Sunnfjord i. Førde er rangert som nummer 29 i landet for. Førde hadde spesielt en høy andel lønnsomme bedrifter. Flora og Naustdal kom også ut godt over middels blant kommunene, i landet på en 126. plass og en 166. plass. Naustdal gjorde det veldig bra for andel foretak med positiv egenkapital, men under middels for de to andre indikatorene. De andre kommunene i Sunnfjord ble rangert under middels av kommunene i landet. Gaular kom på 308. plass, mens Jølster ble så lavt rangert som på 415. plass. Jølster, Gaular og Naustdal hadde mindre enn 100 regnskapspliktige foretak i Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Stavangerregionen (1) Dalane (1) Bjørnefjorden (4) Sunnfjord (5) Søre Sunnmøre (12) Bergen (23) Ryfylke (9) Ålesundregionen (34) Nordhordland (8) Sunnhordland (13) Voss (14) Hardanger (38) Haugesundregionen (26) Sogn (54) Nordfjord (39) Romsdal (19) Osterfjorden (63) Storfjord (32) Nordmøre (59) Hordaland Vest (62) HAFS (73) Figur 35: Lønnsomhetsindeksen for regionene på Vestlandet. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen og i parentes rangering for lønnsomhetsindeksen for -. * * * Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Førde Flora Naustdal Gaular Jølster Figur 36: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Sunnfjord. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen. * betyr kommune med under 100 regnskap. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 33/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kristiansandregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kristiansandregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kristiansandregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 37/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 25/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 23/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Midt-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 43/2011 Tittel: TF-notat nr: 43/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Næringsanalyse for Sogn og Fjordane Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 47/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Sogn og Fjordane TF-notat nr: 47/2009 Forfatter(e):

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Årdal KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 32/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal. TF-notat

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: Gradering: Åpen Antall

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Regional analyse Sogn

Regional analyse Sogn Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 88/2012 Tittel: Regional analyse Sogn Undertittel: TF-notat nr: 88/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn

Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 39/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Porsgrunn.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Næringsanalyse for Vågsøy

Næringsanalyse for Vågsøy Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 38/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 38/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 6. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISSN: 978-82-7401-317-9

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Sunnfjord

Regional analyse Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 72/2012 Tittel: Regional analyse Sunnfjord Undertittel: TF-notat nr: 72/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regionanalyse Ryfylke

Regionanalyse Ryfylke Regionanalyse Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 36/2009 1 TF-notat Tittel: Regionanalyse TF-notat nr: 36/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 12. november 2009

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Næringsanalyse for Årdal

Næringsanalyse for Årdal Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 37/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 37/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 20. oktober 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISBN: 978-82-7401-316-2

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: Gradering: Antall sider: Framsidefoto: ISBN: ISSN: Pris: Næringsutvikling,

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer