Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vest-Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vest-Telemark"

Transkript

1 Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 44/2011

2 Tittel: TF-notat nr: 44/2011 Forfattere: Dato: Gradering: Antall sider: 64 Framsidefoto: TF-notat Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vest-Telemark. Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Åpen ISBN: ISSN: X Pris: 160,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Regionale analyser 2011 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): VRI/VTNU Resymé: Denne rapporten beskriver utviklingen i Vest-Telemark med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr MVA 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no

3 Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Bø, Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Utdanningsnivå NæringsNM Innovasjon i næringslivet Attraktivitetspyramiden Oppsummerende analyser Telemarksforsking telemarksforsking.no

5 Sammendrag Befolkningen i Vest-Telemark synker. Det er bare ti regioner i landet med større nedgang i folketallet enn Vest-Telemark i. Vest-Telemark har netto utflytting til andre deler av landet og fødselsunderskudd. Innvandring fra utlandet bidrar positivt, men innvandringen til Vest-Telemark er mye lavere enn landsgjennomsnittet. Vest-Telemark har hatt vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, men veksten har vært mye lavere enn i resten av landet. Seljord har oppnådd en forholdsvis høy vekst, men de andre kommunene har hatt lav vekst eller nedgang. Det er først og fremst arbeidsplassveksten i offentlig sektor som har sviktet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vest-Telemark var omtrent som resten av landet fram til, men det har vært nedgang de siste to årene. Vest-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Flere kommuner har imidlertid ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet, deriblant Tokke og Kviteseid. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vest-Telemark gjør det svært dårlig i siste NæringsNM, der regionen ble rangert som nummer 75 av 83 regioner. Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, lav lønnsomhet og lite nyetableringsaktivitet. Seljord gjør det imidlertid svært godt, og ble nummer 19 av 430 kommuner. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Vest-Telemark har en liten andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative foretak fremdeles lav. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Vest-Telemark har egentlig klart seg bra når det gjelder å være attraktiv for bedrifter i basisnæringer og for besøk. Basisnæringene utviklet seg bra fram til, men har hatt nedgang de siste to årene. Besøksnæringene har også utviklet seg positivt, sett i forhold til at befolkningen har sunket. Det er et økende overskudd på arbeidsplasser i besøksnæringene, men veksten i besøksnæringene blir svekket som følge av befolkningsnedgang. Hovedproblemet til Vest-Telemark er at regionen ikke er attraktiv for bosetting. Det ser vi gjennom at regionen har dårligere flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5

6 1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen. 1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt Befolkningen i Vest-Telemark var på topp i 1961, da det var innbyggere i Vest-Telemark. På 70- og 80-tallet var det en periode med svak vekst, men den langsiktige trenden har vært negativ. I de siste 20 årene er det bare i det har vært vekst i folketallet. I sank folketallet med 0,4 prosent. Vest- Telemark mistet da 62 innbyggere. 1. januar 2011 var det personer bosatt i Vest-Telemark. Folketall Endring folketall Folketall ,5 2,5 1,5 0,5-0,5-1,5-2,5 Årlig vekst i prosent Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkningen i Vest-Telemark siden Relativ utvikling Hvis vi måler Vest-Telemarks andel av Norges befolkning og endringer i denne andelen, får en ytterligere bekreftelse på at utviklingen er negativ. Vi kan se at Vest-Telemarks andel av Norges befolkning har stadig sunket. Vi kan også se at andelen av Norges befolkning har sunket mer enn det som tilsvarer nedgangen i folketallet. Norge har fått enn sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring. Når veksten er sterk i resten av landet, samtidig som reduksjonen forstsetter i Vest-Telemark, betyr dette at den relative forskjellen mellom Vest-Telemark og resten av landet blir større. Andel av Norge, promille Endring andel Andel av Norge ,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15 Årlig vekst i prosent Figur 2: Utvikling i Vest-Telemarks andel av Norges befolkning og årlige endringer i denne andelen siden Telemarksforsking telemarksforsking.no

7 1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands. I Vest-Telemark har det både vært fødselsunderskudd og netto utflytting i de fleste årene siden Fødselsbalansen har blitt mye mer gunstig de siste årene, og de to siste årene har omtrent like mange blitt født som har dødd. Nettoutflyttingen har variert en del fra år til år, men i var nettoutflyttingen av de høyeste i perioden. Det er kun innvandringen som har gitt positive bidrag til folketallsutviklingen. Innvandringen har ligget på et ganske stabilt nivå de siste årene, men er ikke spesielt høy. Relativ utvikling I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i befolkningsendringen i Vest-Telemark avviker fra landsgjennomsnittet. Telemark har lavest fruktbarhet av alle fylkene. I Vest-Telemark var fødselsbalansen rundt null, mens fødselsbalansen i Norge bidro til 0,4 prosent vekst. Vest-Telemark har dermed en del lavere fødselsbalanse enn resten av landet. Differansen har vært så høy som 0,8 prosentpoeng enkelte år. Innvandringen til Vest-Telemark har enkelte år vært høyere enn ellers i landet. De siste årene har innvandringen til Vest-Telemark imidlertid vært lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandringen til Norge har økt sterkt, samtidig som innvandringen til Vest-Telemark har vært rimelig stabil. Nettoflyttingen mellom Vest-Telemark og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null. Vest-Telemark har de siste årene hatt lavere vekst enn gjennomsnittet i alle tre komponenter, og taper i forhold til resten av landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,5 0,3 0,4 0,4 0,2 0,2 0,4 0,4 0,1 0,0 0,0 0,0-0,4-0,3-0,4-0,4-0,3-0,2-0,3-0,4-0,2-0,4-0,3-0,5-0,5-0,5-0,2-0,5-0,5-1,1-0,7-0,7-0,5-0,8-0,6-0,3-0, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Figur 3: Befolkningsveksten i Vest-Telemark fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 0,1 0,2 0,0 0,0-0,7-0,6-0,7-0,7-0,5-0,8-0,6-0,5-0,7-0,6-0,8-0,7-0,4-0,5-0,2-0,5-1,1-0,7-0, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring ,7-0,6-0, ,3 0,2-0,5-0,3-0,8-0,5-0,5-0,5-0,2-0,8-0,1-0,4 Figur 4: Avviket mellom Vest-Telemark og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 0,0-0,4-0,5 Telemarksforsking telemarksforsking.no 7

8 1.3 Vest-Telemark sammenliknet med andre regioner Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Vest- Telemark med de andre regionene i fylket, vist i figur 5. Ingen av regionene i Telemark har hatt befolkningsvekst som er i nærheten av veksten på landsbasis. Grenland har hatt høyest befolkningsvekst med litt under fire prosent siden Midt- Telemark har hatt litt lavere vekst. Øst- og Vest-Telemark har hatt nedgang i folketallet siden Øst-Telemark har hatt en liten oppgang de siste to årene, mens Vest-Telemark har fortsatt nedgangen. Vest-Telemark har til sammen mistet nesten fire prosent av befolkningen siden Norge Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden , indeksert slik at nivået i 2000= Befolkningsutvikling i kommunene Seljord er den eneste kommunen i Vest-Telemark som har hatt vekst i befolkningen siden Seljord har økt folketallet med nesten en prosent. Det var en liten nedgang i, mye på grunn av en netto utflytting. Fyresdal har tidligere hatt vekst i folketallet, men fikk en sterk nedgang i. Dette er på grunn av en netto utflytting og fødselsunderskudd på til sammen 36 personer. I en liten kommune som Fyresdal gir dette store utslag. I er derfor folketallet i Fyresdal 0,1 prosent under 2000-nivået. Nissedal har hatt vekst de siste årene, etter flere år med sterk nedgang. Nissedal hadde netto innflytting i og, samt fødselsoverskudd i og. Vinje, Kvitseid og Tokke har imidlertid hatt en dramatisk nedgang. I Vinje er nedgangen blitt mindre de siste årene, men kommunen har likevel mistet over fem prosent av innbyggerne siden Seljord Fyresdal Nissedal Vinje Kviteseid Tokke Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Vest-Telemark i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no

9 1.5 Noen trender Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden , målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Telemark er ett av tre fylker med fødselsunderskudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9

10 2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Vest-Telemark. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 2.1 Arbeidsplassutvikling i Vest- Telemark Utviklingen i antall arbeidsplasser i Vest-Telemark siden 2000 er vist i figur 8, og sammenliknet med utviklingen i Norge og de andre regionene i Telemark. Antall arbeidsplasser i Norge sank fra til, men i ble det igjen vekst. Grenland, Vest-Telemark og Midt-Telemark har alle hatt ganske lik utvikling. Vest-Telemark har hatt en vekst på 4,4 prosent siden Dette er mye lavere enn veksten på landsbasis, som var over 11 prosent i samme periode. Øst-Telemark er den regionen i Telemark som har hatt aller dårligst arbeidsplassutvikling. I Øst- Telemark har antall arbeidsplasser sunket med to prosent siden Øst-Telemark fikk imidlertid en ganske god vekst i. Grenland fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i, mens de andre regionene hadde en økning. Veksten i Midt-Telemark var imidlertid bare på en arbeidsplass. Arbeidsplassutvikling i andre regioner I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Vest-Telemark sammenliknet med andre regioner i BTV. Kongsberg/Numedal er regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i BTV, og er nummer åtte av de 83 regionene i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter Vest-Telemark er nummer 57 i landet. Vest- Telemark har hatt en årlig vekst på 0,4 prosent i perioden Norge Grenland Vest- Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og regionene i Telemark i perioden Indeksert slik at nivået i 2000= Vekst i prosent Årlig vekstrate Kongsberg/Numedal Drammensregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hallingdal Grenland Vest-Telemark Midt-Telemark Øst-Telemark -0,3-0,7-0,2 0,4 1,0 0,8 1,0 0,9 1,0 0,3 0,7 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 0,0 0,3 1,2 1,3 1,3 1, Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i BTV i, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre. 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no

11 Arbeidsplassutvikling i kommunene Av kommunene i Vest-Telemark er det Seljord som har hatt klart høyest vekst i antall arbeidsplasser. Det har vært god arbeidsplassvekst i Seljord de siste årene. Det har blitt over 14 prosent flere arbeidsplasser i Seljord siden Seljord er eneste kommune i Vest-Telemark som har hatt sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. Nissedal hadde sterk vekst fram til, men mistet mange arbeidsplasser i. Veksten siden 2000 har vært på 9,6 prosent. Kviteseid har hatt en vekst på 3,1, mens Vinje har hatt en vekst på 1,5 prosent. Fyresdal hadde sterk arbeidsplassvekst fram til, men har de to siste årene mistet mange arbeidsplasser. Det var derfor 0,7 prosent færre arbeidsplasser i sammenliknet med Tokke har hatt nedgang på 2,7 prosent i antall arbeidsplasser siden Privat og offentlig sektor De økonomiske konjunkturene kan i stor grad avleses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sektor. Fra til var det sterk vekst. I kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. Antall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i, som følge av at staten økte sine utgifter for å unngå sterk vekst i arbeidsledigheten. I ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 prosentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9. Vest-Telemark har hatt vekst i privat sektor, men noe svakere enn landsgjennomsnittet. Antall private arbeidsplasser i har økt med 7,2 prosent i Vest- Telemark, mot 10,7 prosent på landsbasis. Fram til var imidlertid veksten sterkere i Vest- Telemark. I Vest-Telemark har det vært en svak utvikling i offentlig sektor. Vest-Telemark mistet mange offentlige arbeidsplasser i perioden 2000-, men det var deretter vekst. Antall arbeidsplasser var nesten tilbake på 2000-nivået i. Det har vært en vekst på 12,6 prosent i offentlige arbeidsplasser i Norge i samme periode Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i Vest- Telemark i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000= Seljord Nissedal Kviteseid Vinje Fyresdal Tokke Offentlig Norge Private Norge Vest-Telemark privat Vest-Telemark offentlig Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Vest-Telemark og Norge i perioden 2000-, indeksert slik at nivået i 2000=100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11

12 Bransjer Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Vest-Telemark er vist i figur 12. Det har vært størst vekst i bransjen transport og lagring, hvor det var en vekst på 22 arbeidsplasser i. I var det imidlertid en nedgang på ni arbeidsplasser i samme bransje. Det har vært nest høyest vekst i handel, der det var en vekst på 16 arbeidsplasser i, men også en nedgang på ni arbeidsplasser i. I Vest-Telemark har det vært stor nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall industriarbeidsplasser sank med 86 i, men økte med en arbeidsplass i. Innen landbruk og fiske har det forsvunnet 75 arbeidsplasser de to siste årene. Det har også vært en nedgang på 37 arbeidsplasser innen overnatting og servering i samme periode Informasjon og kommunikasjon Vekst Vekst Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Vest-Telemark i og Relativ vekst i bransjer For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene i Vest-Telemark i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene. Vest-Telemark har hatt en sterk prosentvis vekst innenfor forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom og innenfor transport og lagring. Dette er bransjer som har vokst i Vest-Telemark, samtidig som at de har hatt nedgang på landsbasis. Det har også vært bedre utvikling i handel og faglig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting i Vest-Telemark. Vest-Telemark har hatt en større nedgang i informasjon og kommunikasjon enn resten av landet, samt innenfor overnatting og servering, landbruk og fiske og industri. Dette er alle bransjer som har hatt nedgang på landsbasis, men nedgangen har altså vært enda sterkere i Vest-Telemark. Personlig tjenesteyting er en vekstbransje i både Vest-Telemark og hele landet, men veksten har vært lavere i Vest-Telemark Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -10,8-9,7-3,7-5,5-8,6 3,4 7,5 4,3 10,4 Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Vest-Telemark og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene ( og ) Telemarksforsking telemarksforsking.no

13 Pendling i regionene Alle regionene i Telemark har netto utpendling. Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over arbeidstakere. I Vest-Telemark har nettoutpendlingen har ligget mellom 10 og 15 prosent av sysselsettingen de siste årene Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Midt-Telemark Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regionene i Telemark i perioden Nettopendling i kommunene Seljord er den eneste kommunen i Vest-Telemark som har netto innpendling. Seljord hadde netto utpendling i begynnelsen av 2000-tallet, men har de siste årene hatt netto innpendling. Vi så tidligere at Seljord en den kommunen som har hatt høyest vekst i antall arbeidsplasser. De andre kommunene hadde i en netto utpendling på mellom 13 og 22 prosent av sysselsettingen. Nissedal hadde fått lavere nettoutpendling, mens kommuner som Vinje og Fyresdal fått noe høyere netto utpendling i løpet av perioden Seljord Tokke Kviteseid Vinje Nissedal Fyresdal Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Vest-Telemark i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no 13

14 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Telemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling. Alle regionene i BTV har økt arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til, etter hvert som det har blitt stadig mer pendling. Vest-Telemark har en arbeidsmarkedsintegrasjon som er over middels i landssammenheng, regionen er rangert som nummer 32 av de 83 regionene i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt siden Midt-Buskerud Drammensregionen Midt-Telemark Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Tønsbergregionen Vest-Telemark Grenland Hallingdal 43,6 53,2 46,2 49,5 43,4 46,4 43,4 46,1 32,9 40,0 32,0 38,2 33,3 35,2 29,2 33,3 27,8 32,6 19,4 20, ,9 18, Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene Kvitseid og Seljord er de to kommunene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i Vest-Telemark. De er likevel ikke rangert høyere enn som nummer 135 og 148 av de 430 kommunene i landet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon. Tokke og Nissedal har over middels arbeidsmarkedsintegrasjon, mens Vinje og Fyresdal har under middels arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 430 kommunene i landet. Lavest arbeidsmarkedsintegrasjon har Fyresdal, som er rangert som nummer 300 i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har i alle kommunene i løpet av perioden Dette gjenspeiler den generelle tendensen til at pendlingsvilligheten øker. For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune. Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i BTV i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i Kviteseid Seljord Tokke Nissedal Vinje Fyresdal Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Vest- Telemark i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

15 2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt flere statlige arbeidsplasser de siste to årene av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15

16 3. Utdanningsnivå Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor. En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning: Grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet. I figur 21 ser vi hvordan befolkningen i regionene i BTV er fordelt med hensyn til disse tre nivåene av formell utdanning. Da har vi fordelt den delen av befolkningen som er sysselsatt etter utdanningsnivået. Av regionene i BTV er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høgskole/universitetsutdanning. I Vest-Telemark hadde 25 prosent av befolkningen som var sysselsatt høyere utdannelse i. Dette er under middels blant regionene i landet. Vest- Telemark er på 51. plass av de 83 regionene i Norge når det gjelder andel høyere utdannede. Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover et lite antall regioner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Utdanningsnivå i kommunene Det er ganske lite spredning i andel høyere utdannede i den sysselsatte befolkningen i kommunene i Vest-Telemark. Tokke har høyest andel høyere utdannede, der 27,6 prosent av innbyggerne som er i jobb har høyere utdanning. Dette rangerer kommunen som nummer 112 med hensyn til andel høyere utdannede, men er likevel et stykke under landsgjennomsnittet. Lavest andel høyere utdannede blant den sysselsatte befolkningen har Nissedal, der 23,3 prosent har høyere utdannelse. Nissedal er bare litt under middels blant kommune i landet, på en 234. plass. I flere av kommunene i Vest-Telemark har andelen høyere utdannede økt mye fra 2000 til. Dette gjelder spesielt Kviteseid, Vinje og Fyresdal Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Drammensregionen Midt-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud 19,0 21,0 24,2 21,5 23,2 23,3 23,3 23,2 22,5 24,7 27,9 45,8 45,3 45,0 49,3 47,9 48,0 48,6 51,2 52,5 51,9 50,9 35,2 33,7 30,8 29,3 29,0 28,8 28,1 25,6 25,0 23,4 21, Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanningsnivå i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre Grunnskole Videregående Høgskole/universitet ,6 26,7 26,7 25,0 24,9 23,3 112 Tokke 132 Kviteseid 133 Vinje 177 Fyresdal 181 Seljord 234 Nissedal Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i kommunene i Vest-Telemark i perioden Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no

17 3.1 Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge hadde 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning 25,5 prosent. Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor, siden I Telemark er andelen med høyere utdanning lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Som vi kan se av figur 21, har dette vært situasjonen de siste ti årene. Andelen med høyere utdanning i Vest-Telemark ligger igjen under gjennomsnittet i Telemark Norge offentlig Telemark offentlig Vest-Telemark offentlig Norge privat Telemark privat Vest-Telemark privat Figur 21: Andel ansatte med høyere utdanning i privat og offentlig sektor i Vest-Telemark, Telemark og Norge i perioden Kommunene I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Vest-Telemark vist. I Tokke og Kviteseid har mellom 17 og 18 prosent av de som jobbet i næringslivet høyere utdanning i. Begge kommunene er blant de 100 med høyest andel høyere utdannede i næringslivet i landet ,9 17,3 16,0 15,4 15,4 81 Tokke 97 Kviteseid 129 Vinje Vinje, Fyresdal og Seljord har andel på mellom 15 og 16 prosent høyere utdannede i næringslivet. Også disse hadde en andel høyere utdannede som var godt over middels blant kommunene i landet. Nissedal skiller seg litt ut fra de andre kommunene. Her hadde 9,5 prosent av de som jobbet i næringslivet høyere utdannelse. Dette rangerer Nissedal som nummer 365 av 430 kommuner i landet ,5 146 Fyresdal 147 Seljord 365 Nissedal Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Vest-Telemark i perioden Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17

18 3.2 Utdanningsnivå og regional utvikling Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer. Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst. Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regioner. Vekst i næringslivet Hitra/ Frøya Hordaland Vest Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest Oslo y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0, Andel med høgskoleutdanning Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til i de 83 politiske regionene i Norge. Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammenhengene synes ikke å være sterke. Rangering samlet nnovasjonsfrekvens Oslo Akershus Vest y = -1,7475x + 71,597 R² = 0, Andel med høgskoleutdanning Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og regionenes rangering mht. samlet innovasjonsfrekvens i de 83 politiske regionene i Norge. I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringslivets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst. Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike regioner har klart høyest utdanningsnivå i næringslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enkle analyser. Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt utdanningsnivå gjennom at næringslivet får flere stillinger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet. Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdannede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompetansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetansekrevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no

19 4. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse i. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping. Indikatoren næringslivets størrelse er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19

20 4.1 Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i Vest-Telemark I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Vest-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av regionene. Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra til. I har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere. Etableringsfrekvensen i Vest-Telemark sank fra til. I var det en økning i etableringsfrekvensen. Økningen i etableringsfrekvensen i Vest-Telemark var sterkere enn på landsbasis, men det er fremdeles et stykke opp til medianen og landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvens i regionene I figur 26 er etableringsfrekvensen for alle regionene på Østlandet i vist. Oslo er som vanlig den regionen i landet med høyest etableringsfrekvens. Vest-Telemark er nummer 72 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i. Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Vest-Telemark nummer 73. Vest-Telemark er dermed blant de ti dårligste regionene både i og i siste femårsperiode Median av regionene Vest-Telemark Norge Figur 25: Etableringsfrekvens i Vest-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden Oslo Akershus Vest Nedre Romerike Drammensregionen Øvre Romerike Follo Nedre Glomma Mosseregionen Halden Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Hamarregionen Indre Østfold Lillehammerregionen Gjøvikregionen Sør Østerdal Ringerike/Hole Øst-Telemark Kongsbergregionen Midt-Telemark Hadeland Hallingdal Glåmdal Vest-Telemark Midt-Buskerud Valdres Nord-Gudbrandsdal Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal 0 5 8,8 8,0 7,8 7,7 7,4 7,3 7,1 7,1 6,6 6,6 6,6 6,3 6,3 5,4 5,3 5,1 5,1 5,1 5,1 4,9 4,8 4,8 4,7 4,6 4,3 4,1 4,0 3,8 3,3 3,2 Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 83 regioner i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

21 Vekst i antall foretak I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak. Det er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten. Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett? Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normalisering til et mer naturlig nivå. Vest-Telemark har hatt en lavere vekst i antall foretak enn middels av regionene de siste tre årene. I ble Vest-Telemark rangert som nummer 63 for vekst i antall foretak. Bransjejustert etableringsfrekvens Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekvensen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur. Vest-Telemark er nummer 62 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i. Det er langt bedre enn for ujustert etableringsfrekvens. Det betyr at Vest-Telemark har en ugunstig bransjestruktur for å få mange nyetableringer, og at dette forklarer noe av den lave etableringsfrekvensen. Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens Median av regionene Vest-Telemark Norge Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Vest-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden Øvre Romerike Nedre Romerike Oslo Drammensregionen Nedre Glomma Mosseregionen Hamarregionen Akershus Vest Follo Halden Tønsbergregionen Indre Østfold Sandefjord/Larvik Grenland Glåmdal Sør Østerdal Midt-Telemark Gjøvikregionen Øst-Telemark Nord-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Vest-Telemark Hallingdal Valdres Kongsbergregionen Fjellregionen Hadeland Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Gudbrandsdal Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i,, og. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for. 0,9 0,6 0,6 0,5 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4-0,6-0,6-0,6-0,6-0,7-0,8-0,8-0,9-1,0-1,1-1,1-1,1-1,2-1,3-1,4-1,5-1, Telemarksforsking telemarksforsking.no 21

22 Etableringsindeksen for regionene For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindikatorene sammen til en samlet etableringsindeks. Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall foretak og bransjejustert etableringsfrekvens. Drammensregionen kommer best ut på etableringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i, som er samme plassering som året før. Etter Drammensregionen kommer regionene langs kysten i rekkefølge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland. Vest-Telemark er rangert som nummer 72 av 83 regioner i landet. Vest-Telemark gjør det relativt best når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens, og dårligst for ujustert etableringsfrekvens Frekvens Bransjejustert Vekst Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Ringerike/Hole Hallingdal Kongsbergregionen Vest-Telemark Midt-Buskerud Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksen ii for regionene i Telemark. Grenland har alltid vært høyest rangert på etableringsindeksen av regionene i Telemark. I var Grenland nummer 15. Etter det har rangeringen til Grenland falt hvert år til siste års 33. plass. Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels. Vest-Telemark har hatt svake resultat på etableringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de dårligste regionene i landet. Vest-Telemark hadde sin beste plassering med 42. plass i Den svakeste plasseringen var nummer 76 i. Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Rangeringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsindeksen i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

23 Etableringsindeksen for kommunene Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble nummer 103 av 430 kommuner i. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden og Skien og Seljord kommer på de neste plassene. Seljord ble best av kommunene i Vest-Telemark med en 208. plass i. Seljord er klart best av kommunene i Vest-Telemark når det gjelder etableringer etter Vinje ble nest best av kommunene i Vest- Telemark med en 230. plass. Fyresdal er like etter Vinje som nummer 238. Tokke, Kviteseid, Hjartdal og Nissedal gjorde det ganske svakt i. Nissedal var best i regionen i. Kommuner med forholdsvis få foretak svinger ganske mye på statistikken Porsgrunn Notodden Drangedal Sauherad Frekvens Bransjejustert Vekst Skien Seljord Nome Bø Vinje Bamble Fyresdal Kragerø Siljan Tokke Tinn Kviteseid Hjartdal Nissedal Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23

24 Regionale mønstre Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene. Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regionens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no

25 4.2 Lønnsomhet Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Andel lønnsomme foretak varierer mellom bransjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene. Andel lønnsomme foretak Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra til. Nivået i ble likt med det forrige bunnåret Vest-Telemark har hatt lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle år, unntatt i. De siste tre årene har avstanden mellom Vest-Telemark og landsgjennomsnittet økt. Vest- Telemark hadde synkende andel lønnsomme foretak i, mens resten av landet fikk høyere andel. Lønnsomhet i regionene Vest-Telemark hadde den laveste andelen lønnsomme foretak av regionene i BTV i. Vest- Telemark ble nummer 73 av 83 regioner i landet dette året. For de fem siste årene er Vest-Telemark nummer 60 av 83 regioner. Den høye andelen lønnsomme foretak i trekker femårstallene opp Vest-Telemark Norge Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Vest- Telemark og Norge i perioden Midt-Buskerud Drammensregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Telemark Grenland Hallingdal Vest-Telemark 63,6 62,3 67,3 67,2 67,2 67,1 66,6 65,6 69,1 69,0 68, Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regionene i BTV i. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25

26 Lønnsomhetsindeksen for regioner Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital. Vest-Telemark ble rangert som nummer 72 når det gjelder bransjejustert andel lønnsomme foretak, og på 42. plass når det gjelder andel foretak med positiv egenkapital. Dermed havnet Vest-Telemark som nummer 68 på lønnsomhetsindeksen Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Midt-Buskerud (21) Ringerike/Hole (6) Drammensregionen (10) Øst-Telemark (54) Kongsberg/Numedal (41) Sandefjord/Larvik (27) Midt-Telemark (43) Tønsbergregionen (52) Vest-Telemark (50) Grenland (51) Hallingdal (69) Figur 35: Lønnsomhetsindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen og i parentes rangering for lønnsomhetsindeksen for -. Lønnsomhetsindeksen for kommuner Fyresdal hadde best lønnsomhet i næringslivet av kommunene i Telemark i, og ble nummer 44 av 430 kommuner. Fyresdal har ganske få regnskapspliktige foretak med i statistikken. Seljord havnet som nummer 119. Hjartdal og Kviteseid ble rangert litt over middels på lønnsomhetsindeksen av kommunene i Norge, på henholdsvis 198. og 208. plass. Tokke, Nissedal og Vinje ble rangert ganske lavt. Det var få vekstforetak i disse kommunene i, men kommunene gjør det relativt bedre når det gjelder andel foretak med positiv egenkapital. * * * * * * Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Fyresdal Siljan Nome Seljord Tinn Porsgrunn Notodden Hjartdal Kviteseid Skien Sauherad Bamble Bø Tokke Nissedal Vinje Kragerø Drangedal Figur 36: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen. * betyr kommune med under 100 regnskap. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no

27 4.3 Vekst Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene Norge Vest-Telemark Andel vekstforetak Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andelen vekstforetak sank bratt i, og sank videre i, da det var 47,5 prosent vekstforetak. Andelen vekstforetak i er det laveste som er målt. I havnet andelen vekstforetak på 50,1. Det er en forbedring fra, men fremdeles på et ganske lavt nivå. Det er forbausende liten variasjon mellom de ulike regionene i landet når det gjelder andel foretak med omsetningsvekst. De fleste regionene beveger seg svært likt. Vest-Telemark har hatt høyere andel vekstforetak enn landet som helhet de siste to årene. Andel vekstforetak i kommunene Seljord og Kviteseid hadde en høy andel vekstforetak i. Tokke hadde svært lav andel vekstforetak i dette året. Sammenlagt for de siste fem årene, har Fyresdal og Seljord en høy andel vekstforetak, og de er rangert som nummer 30 og 37 av de 430 kommunene i landet. Vinje har lavest andel vekstforetak de siste fem årene ,1 50,1 Figur 37: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Vest-Telemark og Norge i perioden Gjennomsnitt - Fyresdal Seljord Kviteseid Tokke Nissedal Vinje 37,3 50,0 54,5 50,0 51,3 49,3 57,5 54,8 54,1 53,4 59,4 58, Figur 38: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i kommunene i Vest-Telemark i og perioden -. Rangeringen blant de 430 kommunene i landet på vekstindeksen er vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 27

28 Vekstindeksen for regionene Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping. Vest-Telemark ble nummer 25 på vekstindeksen for, noe som er godt over middels av de 83 regionene i landet. Vest-Telemark er også godt plassert i gjennomsnitt for de siste fem årene, der regionen er nummer Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping Hallingdal (64) Vest-Telemark (21) Tønsbergregionen (68) Midt-Telemark (38) Midt-Buskerud (50) Drammensregionen (60) Sandefjord/Larvik (78) Ringerike/Hole (47) Kongsberg/Numedal (65) Øst-Telemark (80) Grenland (76) Figur 39: Vekstindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant landets 83 regioner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen for og i parentes rangering for vekstindeksen for -. Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Vekstindeksen for kommunene Hjartdal topper vekstindeksen blant kommunene i Telemark. Hjartdal har imidlertid ganske få regnskapspliktige foretak, og dermed svinger resultatene mye fra år til år. Seljord har kommer også svært godt ut på vekstindeksen, og er nummer 33 av 430 kommuner i. Kviteseid, Fyresdal og Vinje gjør det alle litt bedre enn middels på vekstindeksen for. Nissedal ble rangert litt under middels. Tokke gjorde det svært dårlig på vekstindeksen, og kom helt nede på 415. plass. * * * * * * Hjartdal Seljord Bø Kviteseid Fyresdal Vinje Nissedal Kragerø Sauherad Bamble Nome Drangedal Skien Tinn Porsgrunn Notodden Tokke Siljan Figur 40: Vekstindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen. * betyr kommune med under 100 foretak. 28 Telemarksforsking telemarksforsking.no

29 4.4 Næringslivets størrelse I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, og er rangert som nummer 59 av 83 regioner når det gjelder næringstetthet. Vest-Telemark har imidlertid fått høyere næringstetthet i enn i 2000, da regionen var rangert som nummer Kongsberg/Numedal Hallingdal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Grenland Tønsbergregionen Drammensregionen Midt-Buskerud Vest-Telemark Øst-Telemark Midt-Telemark 38,7 44,7 35,4 37,5 32,9 34,1 31,3 31,4 31,7 31,3 31,3 30,9 29,6 30,4 28,8 30,3 26,8 29,8 28,8 28,0 24,3 24, Figur 41: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i regionene i BTV i 2000 og. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i. Næringstetthet i kommunene Seljord har høy næringstetthet, og er nummer 36 av de 430 kommunene i landet når det gjelder næringsliv pr innbygger. Bare Porsgrunn har høyere næringstetthet av kommunene i Telemark. Kviteseid og Vinje er kommuner som har høyere næringstetthet enn middels av norske kommuner. Tokke, Nissedal og Fyresdal har mindre næringstetthet enn middels Porsgrunn Seljord Bø Kviteseid Tinn Skien Kragerø Vinje Notodden Tokke Nissedal Bamble Fyresdal Hjartdal Nome Sauherad Drangedal Siljan 11,5 31,6 31,3 30,2 29,1 28,4 28,2 27,8 26,3 25,4 23,9 22,9 20,7 20,2 19,0 17,7 40,8 39, Figur 42: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av antall innbyggere i kommunene i Telemark i. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner. Telemarksforsking telemarksforsking.no 29

30 4.5 NæringsNM NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på de indikatorene som er presentert i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Hensikten er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region. Vest-Telemark ble nummer 75 av 83 regioner i NæringsNM for. Det er en svak plassering, og Vest-Telemark kom dermed med blant de ti regionene som gjorde det dårligst i. Vest- Telemark gjorde det forholdsvis bra for vekst, men svakt for nyetableringer og lønnsomhet Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Drammensregionen (14) Tønsbergregionen (31) Hallingdal (50) Sandefjord/Larvik (20) Midt-Buskerud (57) Ringerike/Hole (19) Kongsberg/Numedal (23) Midt-Telemark (76) Grenland (48) Vest-Telemark (67) Øst-Telemark (81) Midt-Telemarks utvikling i NæringsNM Vest-Telemark har hatt en plassering i øvre halvdel blant regionene. Det var en 29. plass i. I alle de andre årene har Vest-Telemark blitt rangert i nedre halvdel. Den svakeste plasseringen var i, da Vest- Telemark ble nummer 80 av 83 regioner. Figur 43: NæringsNM for regionene i BTV. Rangering blant landets 83 regioner i til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren Figur 44: Vest-Telemarks rangering i NæringsNM i perioden Telemarksforsking telemarksforsking.no

31 NæringsNM for kommunene Seljord er beste kommune fra Telemark i NæringsNM. Seljord har vært best i Telemark to ganger tidligere etter 2000, og pleier å konkurrere med Porsgrunn om å være best i næringsliv i fylket. Seljord er nest best i fylket for de fem siste årene sammenlagt. Fyresdal og Kviteseid er også bedre enn middels av norske kommuner, som nummer 152 og 191.De er også bedre enn middels for de fem siste årene. Hjartdal og Vinje havnet litt under middels. Hjartdal har en del svært dårlige plasseringer de siste årene, og gjør det en del bedre i år, særlig fordi mange av foretakene fikk vekst i. Nissedal og Tokke gjorde det ganske dårlig i NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse Seljord (52) Porsgrunn (37) Bø (160) Fyresdal (182) Kviteseid (208) Notodden (201) Skien (171) Hjartdal (416) Nome (312) Vinje (301) Tinn (268) Bamble (198) Kragerø (282) Sauherad (411) Siljan (245) Nissedal (223) Tokke (322) Drangedal (343) Figur 45: Kommunene i Telemarks resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 31

32 5. Innovasjon i næringslivet Innovasjon står sentralt for å forklare økonomisk vekst på globalt nivå. Dermed vil innovasjon også kunne være en forklaring på regional utvikling. Kan forskjeller i næringslivets innovasjon kunne forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang? Og kan vi måle næringslivets innovasjonsevne? SSB har gjennomført en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet i mange år. Det er over 6000 foretak som svarte på spørreundersøkelsen i, som omfatter nesten bedrifter. Spørreundersøkelsen er ganske omfattende, og bedriftene oppgir blant annet om de har introdusert nye produkter, prosesser og markedsføringsmetoder, og om de nye produktene er nye på markedet eller bare nye for bedriften. Tabell 1: Spørsmål fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5 I tabellen over ser vi de ti spørsmålene i innovasjonsundersøkelsen som danner grunnlaget for de ti innovasjonsindikatorene vi bruker i denne analysen. De ti indikatorene kan slås sammen til tre hovedtyper innovasjon: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Samtidig har vi gitt de ti indikatorene ulike vekter som brukes når vi skal slå sammen indikatorene. Spørsmålet om bedriftens innovasjoner er nye for markedet eller bare ny for bedriften har fått størst vekt, ettersom det er det eneste spørsmålet hvor det skilles mellom hva som er nytt i markedet og hva som bare er nytt for bedriften. Spørsmålene om nye måter for produktplassering eller nye metoder for prising har fått lavest vekt. Dette er spørsmål som synes en del mindre viktig enn f. eks. spørsmålet om bedriften har introdusert produktinnovasjon. Indikatorene som er valgt forteller om i hvilken grad bedriftene har gjennomført innovasjoner. I andre sammenhenger er innovasjon og forskning og utvikling (FoU) ofte blandet sammen. Vi anser FoU til å være en av mange mulig kilder til innovasjon, og ønsker derfor å måle faktisk innovasjon og ikke FoU-intensitet. Derfor har vi ikke brukt bedriftenes FoU-aktivitet i indikatorsettet. 32 Telemarksforsking telemarksforsking.no

33 5.1 Indikatorer for innovasjon Innovasjonsundersøkelsen er rettet mot foretak av forskjellige typer. Noen har bare én lokalisering, enbedriftsforetak. Disse er enkle å forholde seg til, ettersom de kan plasseres i en region. Foretak som har produksjon på flere steder, såkalte flerbedriftsforetak, skaper noen problemer. Foretakene svarer på foretaksnivå, dvs. det finnes ett svar på hvorvidt foretaket har hatt innovasjon, men vi vet ikke om dette gjelder alle foretakets bedrifter som er spredt på flere regioner. Dette løser vi gjennom å ta med begge foretakstypene, men vekte enbedriftsforetakene dobbelt så mye som flerbedriftsforetakene. Vi kan måle innovasjon som andel av foretak med innovasjon. Da vil alle foretak telle likt uansett størrelse. Vi kan også måle innovasjon etter andelen av de sysselsatte som er i innovative foretak. Da vil de store bedriftene telle mer enn de små. For regioner med store hjørnesteinsbedrifter vil resultatene fra disse lett bli dominerende. Dette løser vi gjennom å bruke begge målemetoder, men vekte indikatorene for andel bedrifter dobbelt så mye som indikatoren for andel av sysselsetting. Tabell 2: Verdier for de ulike innovasjonsindikatorene for Vest-Telemark. Hver indikator går fra 0=dårligste region til 100=beste region. Totalt Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Frekvenser enbedriftsforetak Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 50,0 58,9 45,3 58,2 51,2 Tjeneste 0,0 55,4 0,0 60,8 25,6 Nytt for markedet 29,4 48,6 45,0 23,3 33,4 Produksjonsmetode 0,0 57,1 0,0 53,8 17,4 Distribusjon 0,0 46,1 0,0 50,3 15,7 Støttefunksjon 0,0 23,1 0,0 40,4 9,9 Design 45,0 22,0 14,1 37,2 29,5 Media 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kanal 0,0 50,0 0,0 55,3 21,3 Prising 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ettersom vi har ti innovasjonsindikatorer som er målt på fire ulike måter, får vi til slutt hele 40 indikatorer for innovasjon i en region. I tabellen over har vi vist resultatene for Vest- Telemark. Næringslivet i Vest-Telemark gjør svakt på flere indikatorer. Ingen andre regioner har lavere skår for bruk av nye media og nye metoder for prising, samme hvordan indikatoren er målt. Flerbedriftsforetak gjør det bedre enn enbedriftsforetak på en rekke indikatorer, spesielt for produktog prosessinnovasjon og for design. Dette viser at Vest-Telemark har noen store foretak som har høy innovasjon. Til høyre i tabellen har vi summert resultatene for de ti innovasjonsindikatorene. Den eneste indikatoren som Vest-Telemark gjør det over middels på er for produktinnovasjon i form av varer. Bedriftene i Vest-Telemark har ikke hatt innovasjon som gjelder bruk av nye media og nye metoder for prising. Videre skal vi slå sammen indikatorene og gruppere de i de tre typene innovasjon; produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Telemarksforsking telemarksforsking.no 33

34 5.2 Innovasjon i Vest-Telemark I figur 46 ser vi hvordan Vest-Telemark kommer ut på de ulike innovasjonsindikatorene sammenliknet med de andre regionene. I tillegg til indikatorene i tabell 2, har vi tatt med en indikator for den relative størrelsen til næringslivet som er omfattet av målingene. Regioner som har relativt mange bedrifter i de bransjene som er undersøkt, blir dermed premiert i forhold til næringssvake regioner. Videre bruker vi rangeringsnumrene for de tre hovedtypene innovasjon og størrelse for å rangere regionene. Plasseringene til Vest-Telemark er veldig svake. Det er kun for produktinnovasjon i form av nye varer Vest-Telemark rangeres over middels. For denne indikatoren rangeres Vest-Telemark som nummer 39 av 83 regioner. Prising 65 Markedskanaler 69 Størrelse 66 Nye media 80 Design 70 1Vare Støttefunk. 81 Tjeneste 66 Nytt for markedet 63 Metode 76 Distrib. 73 Figur 46: Vest-Telemarks rangering blant 83 regionene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. Regionene i BTV I figur 47 er indikatorene samlet i de tre hovedtypene, som igjen danner grunnlaget for en samlet innovasjonsgrad. Resultatene er vist for regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold. Kongsberg/Numedal er nummer sju av alle regionene i landet, til tross for at regionen skårer langt under middels for markedsinnovasjon. Grenland er rangert som nummer 31 av 83 regioner. Midt-Telemark kommer på en 35. plass, og ser man bort i fra størrelse, gjør Midt-Telemark det bedre enn Grenland. Øst-Telemark gjør det middels, men blir trukket for lav næringstettet. Vest-Telemark gjør det svakt og kommer samlet på en 75. plass. Vest-Telemark gjør det relativt sett best på produktinnovasjon og svakest på prosessinnovasjon Kongsberg/Numedal Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Hallingdal Vest-Telemark Produkt Prosess Marked Størrelse Figur 47: Rangering blant de 83 regionene i landet for hver av de tre hovedtypene innovasjon samt næringslivets størrelse for regionene i BTV. Til venstre vises rangering for samlet innovasjonsgrad. 34 Telemarksforsking telemarksforsking.no

35 Innovasjonsfrekvens i regionene Figur 48: Variasjoner i innovasjonsfrekvens for regionene. Kartet over viser variasjonene i innovasjonsfrekvens i regionene i Norge. De ti beste regionene, eller 11 ettersom det er delt tiendeplass, fordeler seg med seks på Østlandet og fem på Vestlandet. Det er tre klynger med innovative regioner. En klynge går fra Halden, via Indre Østfold til Oslo og Akershus Vest. Nedre Romerike på 15. plass er med i denne klyngen. Bergen og naboregionene Bjørnefjorden og Osterfjorden er den andre klyngen, og Søre Sunnmøre og Storfjord er den tredje. Ålesundregionen er rangert på 17. plass og er med i denne klyngen. Kongsberg/Numedal, Gjøvikregionen, Setesdal, Dalane og Innherred er regioner som er med blant de 17 beste regionene utenfor disse tre områdene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35

36 5.3 Innovative bransjer Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene med hensyn til andel innovative bedrifter. Bransjene tilknyttet informasjonsteknologi, som produksjon av datamaskiner, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester, har en høy andel innovative foretak, både når det gjelder produkt- og prosessutvikling og markedsinnovasjon. 61,1 prosent av alle foretak som er i bransjen produksjon av datamaskiner har produktutvikling, og 31,6 prosent har introdusert produkter som er nye i markedet. Produktutvikling trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til teknologi. Produksjon av klær er en av bransjene med høyeste andel produktutvikling. Dette er sannsynligvis produktutvikling som ikke er teknologisk, men mer knyttet til design. Bransjer med høy andel foretak med prosessutvikling er i stor grad de samme som har høy andel produktutvikling. I bransjene tjenester knyttet til informasjonsteknologi og telekommunikasjoner er det en høy andel av bedriftene som har introdusert nye støttefunksjoner. Det er mest sannsynlig nye støttefunksjoner basert på informasjonsteknologi. For bransjer som produksjon av kjemikalier og metaller er det mer tradisjonell utvikling av produksjonsmetoder som dominerer. Når det gjelder markedsinnovasjoner, er det bransjen produksjon av drikkevarer som har høyest andel innovative foretak. Her er også produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer høyt rangert. Noen bransjer har nesten ikke foretak med innovasjon. Det gjelder for eksempel transport og bygg og anlegg. De store forskjellene i andel innovative foretak mellom bransjene, gjør at ulik bransjestruktur kan få stor betydning for andel innovative foretak i regioner. Regioner med ulik bransjestruktur vil kunne få ulik andel innovative foretak på grunn av bransjestrukturen Nytt for markedet Nytt produkt eller tjeneste Produksjon av datamaskiner og 31,6 61,1 Tjenester tilknyttet 27,2 57,7 Produksjon av kjemikalier og 26,2 52,5 Maskinindustri 25,9 50,6 Produksjon av klær 15,0 45,0 Forlagsvirksomhet 22,9 44,4 Produksjon av elektrisk utstyr 32,0 44,0 Informasjonstjenester 17,5 43,9 Annen faglig, vitenskapelig og 24,1 41,4 Produksjon av farmasøytiske 10,0 40, Figur 49: Bransjene med høyest andel innovative foretak, produktutvikling. Til venstre vises bransjekode Prosess Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet 17,4 27,2 Produksjon av kjemikalier og 29,5 9,8 Forlagsvirksomhet 18,2 19,6 Informasjonstjenester 14,0 15,8 Telekommunikasjon 12,3 24,6 Metallindustri 35,1 8,8 Produksjon av farmasøytiske 20,0 10,0 Produksjon av datamaskiner og 23,2 10,5 Annen forretningsmessig 13,8 17,2 Produksjon av gummi- og 28,1 4, Figur 50: Bransjene med høyest andel innovative foretak, prosessutvikling. Til venstre vises bransjekode Design Nye media Markedskanaler Prising Produksjon av drikkevarer Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Produksjon av klær Produksjon av lær og lærvarer Informasjonstjenester Tjenester tilknyttet Produksjon av datamaskiner Annen industriproduksjon Annen faglig, vitenskapelig Figur 51: Bransjene med høyest andel innovative foretak, markedsinnovasjon. Til venstre vises bransjekode. 36 Telemarksforsking telemarksforsking.no

37 5.4 Internasjonalisering Innovasjonsundersøkelsen inneholder også opplysninger om bedriftenes markedsorientering. Det spørres om bedriften har hovedmarkedet lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Dette kan vi bruke til å se hvilke områder som har det mest internasjonale næringslivet. I figur 52 ser vi hvordan fylkene kommer ut når det gjelder internasjonalisering. Her er det brukt to forskjellige indikatorer. Den ene er andelen av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som oppgir at hovedmarkedet er utenfor Norge. Den andre indikatoren er andelen av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge. Agderfylkene, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har det mest internasjonale næringslivet av fylkene. I Telemark hadde 20,2 prosent av foretakene som ble spurt i innovasjonsundersøkelsen hovedmarkedet utenfor Norge. De store og små selskapene var like internasjonalt orienterte, andelen av sysselsettingen i internasjonalt orienterte selskap var 20,4 prosent. Dette plasserer Telemark som nummer sju blant de 19 fylkene i Norge. Internasjonalisering i regionene Regionene kan også måles med hensyn til internasjonalisering i næringslivet. I figur 53 ser vi hvordan regionene i BTV kommer ut. Øst-Telemark er nummer 13 av de 83 regionene i landet når det gjelder internasjonalisering. Her var 28 prosent av bedriftene internasjonalt markedsorienterte. Grenland har også et internasjonalt orientert næringsliv, med rangeringsnummer 28 blant de 83 regionene i landet. Vest-Telemark har et lite internasjonalt orientert næringsliv. Bare 5,3 prosent av bedriftene i Vest- Telemark som har deltatt i undersøkelsen, har svart at de har hovedmarkedet utenfor Norge. Ingen av bedriftene i Midt-Telemark har svart at de har hovedmarkedet utenfor Norge Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss ,2 20, Figur 52: Rangering av fylkene etter andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge Kongsbergregionen Øst-Telemark Grenland Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Midt-Telemark 26,0 31,2 28,0 24,9 21,7 22,6 20,3 14,5 19,0 14,0 16,2 16,8 15,9 17,2 12,2 23,4 12,1 9,7 Andel av 5,3 bedrifter 6,1 Andel av 0,0 sysselsetting 0, Figur 53: Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen i regionene i BTV som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 37

38 Regionale mønstre for internasjonalisering Figur 54: Variasjoner i internasjonalisering i næringslivet mellom de 83 politiske regionene. Ni av de ti regionene med det mest internasjonale næringslivet finner vi langs kysten, fra Ryfylke til Vesterålen. Bare Halden sniker seg inn blant de ti mest internasjonale regionene fra Østlandet. Kongsberg/Numedal er nesten med blant de ti mest internasjonale regionene som nummer 11, mens Øst-Telemark er nummer 13. Grenland hører til blant de nest mest internasjonale regionene, mens Midt- og Vest-Telemark er blant de minst internasjonale. 38 Telemarksforsking telemarksforsking.no

39 Innovasjon og størrelse Er det en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og sannsynligheten for at de er innovative? I figur 55 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer med størrelsen på bedriftene, målt med antall sysselsatte. Blant bedrifter med over 50 sysselsatte oppga 22,5 prosent at de hadde introdusert nye produkter. Blant bedrifter med mindre enn 10 ansatte oppga 16,3 prosent at de hadde hatt produktutvikling. Det er tilsynelatende en sammenheng mellom bedriftenes størrelse og innovasjon. Store bedrifter har høyere sannsynlighet for å være innovative enn små bedrifter. Store bedrifter har større ressurser og har dermed lettere for å kunne sette av midler til utvikling. Store bedrifter har også ofte et større produktspekter og dermed også flere produkter som vil kunne trenge fornying ,3 < 10 18,6 18, Antall sysselsatte 22,5 > 50 Figur 55: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter bedriftenes størrelse. Innovasjon, størrelse og internasjonalisering I figur 56 ser vi hvordan andel bedrifter med produktutvikling varierer mellom bedrifter med ulik størrelse og ulik markedsorientering. Vi kan se at det er en sterk sammenheng mellom markedsorientering og innovasjon. Bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge har langt høyere sannsynlighet for produktinnovasjon enn de andre. Bedrifter med et nasjonalt marked har også langt høyere andel innovative bedrifter enn bedrifter med et lokalt marked. Det er imidlertid liten forskjell i andelen innovative bedrifter i ulik størrelse. Markedsorienteringen til bedriften synes dermed å være langt viktigere enn størrelsen for om bedriften er innovativ. De store bedriftene er oftere internasjonalt orientert, mens de minste ofte er lokalt orientert. Det er årsaken til at vi fikk den tilsynelatende positive sammenhengen mellom størrelse og innovasjon i figur ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 10,7 Lokal Nasjonal Internasjonal 27,8 < 10 33,3 25,3 35,5 11,8 12, ,7 28,0 27, Antall sysselsatte 11,1 > 50 Figur 56: Prosentvis andel bedrifter med produktutvikling, gruppert etter størrelse og markedsinnretning. 35,9 Telemarksforsking telemarksforsking.no 39

40 5.5 Innovasjonsklima Hvis et fylke har høy innovasjonsfrekvens på grunn av at de har et næringsliv med mange bedrifter og foretak i bransjer med høy innovasjon, kan dette gi et litt feilaktig bilde av hvor sterk fylket er på innovasjon. Vi ønsker derfor å se på hvordan fylkene gjør det når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse målt i antall ansatte. Dette har vi gjort gjennom logistiske regresjoner der de enkelte innovasjonsindikatorene er brukt som avhengig variabel. Resultatet kan brukes til å se hvor høy andel innovasjonsforetak de enkelte fylkene har, gitt bransjestruktur og størrelse. Dette kaller vi innovasjonsklima. Hvis et fylke har høy innovasjonsandel gitt bransje og størrelse, betyr det at regionen har et sterkt innovasjonsklima. I figur 57 ser vi rangeringen til Telemark for de ulike indikatorene når vi tar hensyn til bedriftenes bransje og størrelse. Telemark gjør det veldig bra for flere indikatorer, som innovasjoner som er nytt for markedet og innovasjon i varer. Det betyr at Telemark har høy innovasjon gitt bransjestrukturen. Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima er ikke direkte sammenlignbart, siden datagrunnlaget er litt ulikt iii. Figur 58 viser de standardiserte koeffisientene fra regresjonen for samlegruppene. Verdiene er vektet på samme måte som tidligere, som blant annet betyr at produktinnovasjon får høyest betydning. Oslo er brukt som referansefylke. Verdiene til Oslo er derfor null og betyr at Oslo er utgangspunktet. Fylker som har positive verdier har bedre innovasjonsklima enn Oslo. Verdiene gir en indikasjon på hvor viktig de ulike innovasjonstypene er for den samlede rangeringen. Nord-Trøndelag har sterkest innovasjonsklima, og det er spesielt innenfor produktinnovasjon Nord- Trøndelag gjør det bra. Møre og Romsdal kommer på andreplass. Begge disse fylkene hadde også høy innovasjonsfrekvens. Troms og Telemark på de to neste plassene gjør det derimot bra for innovasjonsklima, men hadde ikke høy innovasjonsfrekvens. Oslo og Akershus var på topp for innovasjonsfrekvens, men har svakt innovasjonsklima. Markeds -kanal 4 Nye media 12 Prising 11 Design 6 Vare Støttefunk. 10 Tjeneste 15 Distrib. 16 Nytt for marked 2 Metode 6 Figur 57: Telemarks rangering for innovasjonsklima på de ulike innovasjonsindikatorene Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo Akershus Vestfold Nordland Vest-Agder Finnmark Sogn og Fjordane -3,1-0,3-0,3-1,1-1,3-1,6-0,4-0,3 Figur 58: Innovasjonsklima for fylkene. Vektede standardiserte koeffisienter for de tre hovedgruppene innovasjonsindikatorer. 0,1 1,8 0,4 1,7 1,5 0,9 0,9 2,1 2,1 3,3 Produkt Prosess Marked Telemarksforsking telemarksforsking.no

41 Innovasjonsklima i Vest-Telemark Figur 46 viser hvordan Vest-Telemark kommer ut på rangeringen for innovasjonsklima for de ulike indikatorene. Vest-Telemark gjør det betydelig bedre på indikatorene for produktinnovasjon sammenliknet med rangeringen for innovasjonsfrekvens. For produktinnovasjon i form av varer er Vest-Telemark rangert som sjette beste region i landet. Det betyr at har et mye sterkere innovasjonsklima når man tar bransje og størrelse i betraktning. Vest-Telemark gjør det også bra for metoder for produksjon, men under middels for alle de tre prosessindikatorene. Vest-Telemark gjør det svakt for markedsinnovasjon. Markeds -kanal 70 Prising 75 Nye media 83 Design 74 Varer Støttefunksjo n 80 Tjeneste 36 Distrib. 68 Nytt for marked 37 Metode 47 Figur 59: Vest-Telemarks rangering for innovasjonsklima med hensyn til de ti indikatorene for innovasjon. Rangering av regionene samlet I figur 60 ser vi rangeringen til regionene for de tre hovedtypene innovasjon og samlet. Grenland er regionen med det 14. sterkeste innovasjonsklimaet i Norge. Bare Midt-Buskerud har sterkere innovasjonsklima i BTV. Øst-Telemark er også rangert over middels, som nummer 33 for innovasjonsklima. Vest-Telemark blir rangert på 63. plass. Det er spesielt for produktinnovasjon Vest-Telemark har et sterkt innovasjonsklima, der regionen blir rangert som nummer 23 av 83 regioner. Midt-Telemark hadde en sterk plassering for innovasjonsfrekvens, men havner på plass nummer 70 for innovasjonsklima. Det er spesielt det svake klimaet for produktinnovasjon som trekker ned Midt-Buskerud Grenland Hallingdal Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Vest-Telemark Sandefjord/Larvik Midt-Telemark Produkt Prosess Marked Figur 60: Rangering for innovasjonsklima for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i BTV. Samlet rangering blant landets 83 regioner vist til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 41

42 Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima 1 Grenland Innovasjonsfrekvens 42 Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark Innovasjonsklima Figur 61: Regionenes rangering for samlet innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. 1 I figur 61 har vi vist rangeringen for innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens i samme diagram. Det er interessant å se dette i sammenheng, til tross for at de to ikke er direkte sammenlignbare. Innovasjonsfrekvensen vises på den loddrette aksen. Øverst i diagrammet vises regionene med høyest innovasjonsfrekvens, mens de med lavest innovasjonsfrekvens er vist nederst i diagrammet. Aksen krysser i midten av diagrammet, slik at regionene over aksen har over middels innovasjonsfrekvens. På den vannrette aksen vises innovasjonsklima. Regionene med svakest innovasjonsklima vises til venstre i diagrammet, mens regionene med sterkest innovasjonsklima vises til høyre. Denne aksen krysser også i midten, slik at regionene til høyre for aksen har over middels innovasjonsklima. De mest vellykkede regionene befinner seg i øvre høyre kvadrant. Disse har både over middels innovasjonsklima og innovasjonsfrekvens. Grenland havner i denne gruppen. I øvre venstre kvadrant er de regionene som har høy innovasjonsfrekvens, men svakt innovasjonsklima. Disse har en bransjestruktur med høy innovasjonsfrekvens, men er ikke sterke innovasjonsregioner når man tar hensyn til bransje og størrelse. Midt-Telemark befinner seg i denne gruppen. I nedre høyre kvadrant er regionene som har under middels innovasjonsfrekvens, men over middels innovasjonsklima. Disse regionene har en mindre gunstig bransjestruktur, men har høy innovasjon. Øst-Telemark er her, men er ikke langt unna å være middels for innovasjonsfrekvens. Med en plass bedre på denne aksen, ville Øst-Telemark vært i den beste kvadranten. I nedre venstre kvadrant er de regionen med både lav innovasjonsfrekvens og svakt innovasjonsklima. Vest-Telemark i denne kategorien. 42 Telemarksforsking telemarksforsking.no

43 Regionale trender Figur 62: Innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for produkt og prosessinnovasjon i regionene. I figur 62 har vi sammenliknet innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima for gruppene produktinnovasjon og prosessinnovasjon i regionene. Flere regioner på Vestlandet har et sterkt innovasjonsklima. De regionene som har sterkest innovasjonsklima for produktinnovasjon er Bjørnefjorden, Søre Sunnmøre og Osterfjorden. Sentrale regioner på Østlandet, som har høy innovasjonsfrekvens, har et langt svakere innovasjonsklima. En gunstig bransjestruktur gir en høy innovasjonsfrekvens. Det er mange distriktsregioner som har et sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Deler av Telemark, Buskerud og Hedmark kommer godt ut for innovasjonsklima. For prosessinnovasjon kommer også mange Vestlandsregioner godt ut for innovasjonsklima. Regionene som har sterkest innovasjonsklima er Søre Sunnmøre og Bjørnefjorden, som også har sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Tredje sterkeste region for prosessinnovasjon gitt bransje og størrelse er Hitra/Frøya. Denne regionen har ikke sterkt innovasjonsklima for produktinnovasjon. Hitra/Frøya har en vellykket fiskeriindustri, der det først og fremst er på prosessiden man har mulighet til å innovere. En rekke distriktsregioner i Sør-Norge viser seg å ha et betydelig sterkere innovasjonsklima enn innovasjonsfrekvens for prosessinnovasjon. Flere distriktsregioner på Østlandet kommer høyt ut på klima for prosessinnovasjon, som Nord- Gudbrandsdal, Hallingdal og Midt-Buskerud. Finnmark gjør det dårlig både for innovasjonsfrekvens og innovasjonsklima. Enkelte regioner i Troms og Nordland kommer imidlertid bedre ut for innovasjonsklima. Generelt er det ikke lett å finne mønstre i innovasjonsgraden mellom regionene i Norge. Det betyr at innovasjonen i næringslivet ikke følger landsdelene, men er spredt rundt i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 43

44 6. Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden er en modell for å forstå steders utvikling, vekst eller nedgang. Samtidig er Attraktivitetspyramiden et verktøy for å utvikle strategier for stedsutvikling. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at steder utvikler seg i henhold til deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Besøk, bosted og bedrifter. Den første versjonen av Attraktivitetspyramiden ble utviklet i. I denne rapporten presenterer vi den nye versjonen som beholder de samme prinsippene, men med noen metodiske forbedringer iv. Bosted Utvikling Bedrift Basisnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser, som landbruk, fiske og utvinning, vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Vi kaller dette basisnæringer. Mange steder er basert på denne typen attraktivitet, ved at de har hatt gunstige betingelser for primærnæringer, eller for industriproduksjon gjennom nærhet til råvarer eller kraft. I dag er teknologiske tjenester en type produksjon som kan selges over lange avstander, hvor råstoffet er kompetent arbeidskraft. Teknologiske tjenester er en raskt voksende næring som har helt andre lokaliseringsbetingelser enn naturbasert næring og industri. Mange steder har også vokst fram gjennom å være attraktive for besøk. Ofte har denne attraktiviteten oppstått gjennom at steder har vært knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for besøk skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Dette er næringer som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur. Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom å være attraktive som bosteder. Slike steder har gjerne stor utpendling til naboregioner. For å måle attraktivitet som bosted bruker vi Attraktivitetsbarometeret. Attraktivitetsbarometeret måler steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. I dette kapitlet vil vi presentere de tre attraktivitetstypene hver for seg, og til slutt se på noen vekstfaktorer som ikke fanges opp av modellen. 44 Telemarksforsking telemarksforsking.no

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Midt-Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Midt-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 43/2011 Tittel: TF-notat nr: 43/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Grenland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 42/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 25/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kristiansandregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kristiansandregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kristiansandregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 37/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 23/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Akershus.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 38/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sunnfjord

Detaljer

Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn

Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 39/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Porsgrunn.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 18/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Vest- Telemark Næringsanalyse for Vest- Telemark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 50/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 50/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 22. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider:

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 33/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy.

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Næringsanalyse for Midt-Telemark Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 49/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 49/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 10. desember

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer