Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016"

Transkript

1 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide

2 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De første studentene trer inn i arbeidslivet Hvis en utvikler en ny kompetansestrategi de neste årene, vil den føre til en endring i utdanningssystemet om 3-5 år. De første studentene vil tre inn i arbeidslivet omtrent i En kompetansestrategi bør baseres på ønsket og forventet arbeidsmarked i fylket i 2030

3 Kompetansebehovet i fylket fram til 2030 vil avhenge av to forhold: 1. Hvilke endringer som skjer i arbeidsmarkedet fram til Erstatningsbehov for personell som trer ut av arbeidsmarkedet fram til 2030 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i = På de neste lysbildene skal vi vise hvordan kompetansebehovet kan beregnes. Vi tar da utgangspunkt i en forenklet analyse der vi ser på personellbehov i to grupper: Med høyere utdanning (minst 3 år) og uten. En øvelse for å øke bevisstheten om kunnskapsbehov og sammenhenger.

4 Utdanningsnivå Norge Sogn og Fjordane Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning øker. 40,0 35,0 35,7 Andelen varierer fra sted til sted, men økningen skjer i alle deler av landet. Nye arbeidstakere har høyere utdanning enn de som trer ut av arbeidsmarkedet. Dermed øker utdanningsnivået som et resultat av denne utskiftingen. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 26,8 20,9 29,7 Denne trenden vil fortsette de neste årene. 0,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

5 Utdanningsnivå Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag 33,4 33,1 43,3 Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning er langt høyere i byene enn på landet. Hordaland Troms Rogaland Vest-Agder 31,9 30,8 28,3 27,8 De mest urbaniserte fylkene har derfor høyere utdanningsnivå. Vestfold Aust-Agder Buskerud Finnmark 27,4 27,2 26,3 26,1 Sogn og Fjordane har fjerde lavest utdanningsnivå av fylkene. Nord-Trøndelag Telemark Nordland 26,1 25,5 25,1 Hedmark 24,9 Sogn og Fjordane 24,8 Møre og Romsdal 24,6 Østfold 24,5 Oppland 24,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i Kilde: registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

6 Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høyere utdanning i Sogn og Fjordane er 5,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 2,5 prosentpoeng kan tilskrives bransjestruktur. Høyt utdannet arbeidskraft «klumper seg» i byer med generelt høyt utdanningsnivå. Andelen av høyt utdannede er ikke spesielt lav i Sogn og Fjordane når vi tar bransjestrukturen i betraktning. Oslo (Fylke) Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Rogaland Vestfold Troms Aust-Agder Buskerud Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Østfold Oppland Finnmark Hedmark Nordland Bransjeeffekt -3,0-3,4-4,4-4,8-1,8-2,4-2,6-3,0-4,3-5,1-1,3-5,1-1,5-2,5-4,9-2,0 Bransjejustert 0,9 2,0 1,1 9,2-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Andel av sysselsatte etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning i 2014 vist som avvik fra landsgjennomsnitt og dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

7 Strukturell utvikling De ulike sektorene og bransjene i næringslivet har svært ulik andel arbeidstakere med formell utdanning. Kompetansebehovet i et området blir derfor påvirket av den strukturelle utviklingen. Vi skal vise noen trekk i utviklingen, og mulig fremtidig utvikling på de neste sidene, basert på tallene i denne tabellen Radetiketter Uten Med 3 år utd Sum Uten Med 3 år utd Sum Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte etter arbeidssted. Kilde: registerbasert sysselsettingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

8 Utdanningsnivå Andelen av arbeidstakere med høy utdanning varierer sterkt mellom bransjer og sektorer. I offentlig sektor har over halvparten minst tre års høyere utdanning. I næringslivet er andelen 17,7 prosent. Utdanningsnivået varierer sterkt mellom ulike bransjer i næringslivet Offentlig Fylke 57,7 68,6 Kommune 37,4 45,5 Stat 38,0 63,7 Offentlig Totalt 41,3 51,9 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 Aktivitet 16,0 16,4 Anna industri 11,7 16,7 Bygg og anlegg 5,4 7,4 Diverse 31,4 38,2 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 Fisk 5,7 9,8 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 Gruve 5,9 6,3 Handel 6,2 9,4 Landbruk 6,5 13,9 Lokal 24,0 41,1 Næringsmidler 6,3 12,1 Olje og gass 7,7 8,7 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 Overnatting 12,1 17,7 Prosessindustri 10,4 14,0 Servering 5,9 8,0 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 Tele og IKT 40,6 50,4 Transport 7,0 9,2 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 Verkstedindustri 5,5 10,0 Privat Totalt 11,1 17,7 Totalsum 20,9 29,7 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted i Sogn og Fjordane med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

9 Arbeidsmarkedet i 2030 I regional analyse av Sogn og Fjordane (Telemarksforsking 2015) er det laget ulike scenarier for arbeidsplassvekst i Song og Fjordane fram til M er scenariet der Sogn og Fjordane har en utvikling som statistisk forventet H er scenariet der Sogn og Fjordane oppnår høy attraktivitet for næringsliv og bosetting, og dermed en sterkere vekst. I tabellen vises antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i de to scenariene oppsplittet i bransjer og sektorer M 2030 H Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Sogn og Fjordane i 2000, 2014 og to alternative scenarier for 2030.

10 Utdanningsnivå i 2030 Hvis økningen i utdanningsnivå fortsetter med samme trend, vil vi kunne beregne hva utdanningsnivået vil bli i Offentlig Fylke 57,7 68,6 79,4 Kommune 37,4 45,5 53,5 Stat 38,0 63,7 89,3 Offentlig Totalt 41,3 51,9 62,5 Privat Agentur og Engros 12,0 17,5 23,0 Aktivitet 16,0 16,4 16,9 Anna industri 11,7 16,7 21,8 Bygg og anlegg 5,4 7,4 9,4 Diverse 31,4 38,2 45,0 Finans, eiendom, uteie 22,2 34,7 47,3 Fisk 5,7 9,8 14,0 Forr tjenesteyting 27,8 42,4 56,9 Gruve 5,9 6,3 6,7 Handel 6,2 9,4 12,6 Landbruk 6,5 13,9 21,3 Lokal 24,0 41,1 58,3 Næringsmidler 6,3 12,1 17,9 Olje og gass 7,7 8,7 9,6 Olje og gass utvinning 18,5 54,2 89,8 Overnatting 12,1 17,7 23,3 Prosessindustri 10,4 14,0 17,5 Servering 5,9 8,0 10,2 Teknisk/vitenskap 56,6 58,7 60,8 Tele og IKT 40,6 50,4 60,2 Transport 7,0 9,2 11,5 Utleie av arbeidskraft 11,0 11,5 12,1 Verkstedindustri 5,5 10,0 14,5 Privat Totalt 11,1 17,7 24,2 Totalsum 20,9 29,7 38,4 Andel av sysselsatte i prosent etter arbeidssted med minst tre år høyere utdanning. Kilde: Registerbasert sysselsettings-statistikk bearbeidet av Telemarksforsking

11 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 I høyvekstscenariet vil det blir en vekst på arbeidsplasser i Sogn og Fjordane fram til Veksten i antall arbeidstakere med høyere utdanning vil da bli Det vil bli færre arbeidstakere uten høyere utdanning H Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking

12 Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 Høyvekstscenariet «favoriserer» ikke enkeltbransjer, men forutsetter en generell høy næringsattraktivitet. Skal Sogn og Fjordane ha en strategi som er innrettet mot økt vekst i spesielle bransjer? Vil dette kunne gi en annen utvikling fram mot 2030? Sogn og Fjordane kan også ha en strategi om at utdanningsnivået skal øke raskere i fylket enn i resten av landet Endring Uten Med 3 års utd SUM Uten Med 3 års utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Antall sysselsatte i 2030 med og uten høyere utdanning i høyvekstscenariet for Sogn og Fjordane Kilde: Telemarksforsking

13 Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i = Endringene i arbeidsmarkedet i Sogn og Fjordane vil bli påvirket av fylkets egen strategi og innsats for å skape mer vekst. Høyere vekst vil gi større kompetansebehov. Fylkets egen innsats kan også gi en annen strukturelle utvikling gjennom at det satses spesielt på enkelte næringer.

14 Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? 40,0 35,0 34,1 En stor andel av de sysselsatte i Sogn og Fjordane vil tre ut av arbeidslivet innen Avgangen vil være omtrent 1/3 av arbeidsstyrken i dag. 30,0 25,0 20,0 26,0 22,0 15,0 10,0 8,2 5,0 5,7 4,1 0, år år år år år år Andel av arbeidstakere i Sogn og Fjordane i ulike aldersgrupper Kilde: Registerbasert sysselsetttingsstatistikk bearbeidet av Telemarksforsking

15 Hvor mange trer ut av arbeidsmarkedet? De som trer ut av arbeidsmarkedet vil ha lavere utdanning enn gjennomsnittet i Hvis vi antar at denne gruppen har et utdanningsnivå som i 2000, vil vi kunne beregne antall i de ulike gruppene. Da vil det være med høyere utdanning og uten høyere utdanning som trer ut. (Beregningene er forenklet ved at det ikke er tatt hensyn til at ulike bransjer og sektorer har ulik aldersstruktur, og gjennom å forutsette samme utdanningsnivå for denne gruppen som snittet i 2000) Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Beregnet «erstatningsbehov» for arbeidstakere i Sogn og Fjordane

16 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Behov for arbeidskraft i Sogn og Fjordane vil være summen av endringer og erstatningsbehov. Det blir behov for arbeidstakere med høyere utdanning og uten fram til Av de med høyere utdanning, vil det være et behov på i det offentlige, mot i næringslivet. Uten Med 3 år du SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.

17 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane fram til 2030 Antall med høyere utdanning i de ulike sektorer og bransjer vil gi en indikasjon på hvilke typer utdanning det blir behov etter. Samtidig vil arbeidskraftbehovet for de uten høyere utdanning gi indikasjoner på ulike typer fagutdanning som det er behov for. En mer detaljert studie av kompetansebehov i ulike bransjer og sektorer er nødvendig. Uten Med 3 år utd SUM Offentlig Fylke Kommune Stat Offentlig Totalt Privat Agentur og Engros Aktivitet Anna industri Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Fisk Forr tjenesteyting Gruve Handel Landbruk Lokal Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Overnatting Prosessindustri Servering Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Utleie av arbeidskraft Verkstedindustri Privat Totalt Totalsum Arbeidskraftbehov i Sogn og Fjordane fram til 2030.

18 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kompetansebehovet i Sogn og Fjordane må dekkes inn av de som er utdannet i Sogn og Fjordane og rekruttering utenfor fylket. Hvor mange av de som utdannes i fylket vil gå inn i arbeidslivet i fylket? Restansen må inndekkes gjennom rekruttering utenfor fylket.

19 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Hvordan er profilen til utdanningstilbudet i Sogn og Fjordane i dag? Hvordan er profilen tilpasset kompetansebehovet fram mot 2030? Hvilken andel av de nyutdannede kan en regne med rekrutteres inn til arbeidsmarkedet i fylket? Nødvendig med en analyse av disse spørsmålene. Tilbud og etterspørsel eller kompetanse i Norge vil påvirke situasjonen i Sogn og Fjordane i stor grad: Dersom er et tilbudsoverskudd og høy arbeidsledighet til det være enkelt å rekruttere til Sogn og Fjordane, samtidig som en større andel av de nyutdannede vil søke til fylket. Dersom det blir knapphet på kompetente personer vil det bli utfordrende å gjennomføre ønsket rekruttering. Da vil fylkets attraktivitet for kompetente personer bli viktig.

20 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 0,2 0 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet 0,1 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting -0,2 Er Sogn og Fjordane generelt attraktivt for bosetting? De strukturelle betingelsene for å få innflytting er svake, på grunn av at fylket er oppdelt i små og isolerte arbeidsmarkeder. Nettoflyttingen er dessuten svakere enn forventet. -0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-0, , , , ,1-0, , ,2-0,1-0,1-0, Relativ nettoflytting til Sogn og Fjordane, dekomponert

21 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? 35,0 Utdniva Innpendling Utdniva Utpendling 30,0 Utdanningsnivået til de som pendler inn til Sogn og Fjordane er høyere enn hos de som pendler ut. 25,0 20,0 Sogn og Fjordane importerer kompetanse fra andre fylker. 15,0 10,0 Kan være en indikasjon på at fylket ikke er attraktivt som bosted for de med høyt utdanning. 5,0 0,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere til Sogn og Fjordane

22 Er Sogn og Fjordane attraktivt for de med høy utdanning? Store variasjoner mellom kommunene. Har Sogndal klart å bli attraktive som bosted for personer med høy utdanning? Sogndal Gloppen Årdal Stryn Flora Gulen Gaular Førde Balestrand Askvoll Hyllestad Selje Vågsøy Høyanger Vik Jølster Solund Leikanger Lærdal Eid Hornindal Aurland Luster Fjaler Naustdal Bremanger -1,0-1,7-3,5-4,4-4,5-5,8-8,2-9,6-11,7-13,0-13,6-13,9-14,2-15,4-20,8 12,3 10,8 10,4 9,7 8,2 5,9 5,8 4,5 4,0 1,7 1,1-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 Andel med høy utdanning blant inn- og utpendlere i kommunene i Sogn og Fjordane

23 Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Modell for kompetanseutvikling i Sogn og Fjordane

24 Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering

25 Kunnskapsbehov for å beregne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensial + Endringer i arbeidsmarkedet fram til 2030 framskrevet + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Arbeidstakere som flytter ut? Utdannet i Sogn og Fjordane Ansatt i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Ansatt i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering

26 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kunnskap for å beregne kompetansebehov Mål: Stimulere verdiskapingspotensial slik at veksten i antall arbeidsplasser og befolkning blir høyere. Fylkets løpende strategier og tiltak for næringsutvikling og verdiskaping. Mål: Tallfeste behov for arbeidskraft i ulike kategorier og typer av kompetanse. Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering Mål: Optimal innretning på utdanningssystemet for å møte framtidig behov i arbeidsmarkedet Mål: Styrke betingelsene for å rekruttere nødvendig kompetanse til arbeidsmarkedet i fylket. Generell bostedsattraktivitet og rekrutteringsstrategier. Det finnes mye kunnskap i dag, men den er fragmentert i mange ulike utredninger. Kanskje lite på nummer 3? Behov for å sammenstille og kalibrere slik at en får fram et helhetsbilde. Må løpende oppdateres slik at tar inn relevante endringer i utviklingen.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogn og Fjordane. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015 Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Strategiar for næringsutvikling. Felles formannskapsmøte, regionalplan, Sogndal 30. september 2016

Strategiar for næringsutvikling. Felles formannskapsmøte, regionalplan, Sogndal 30. september 2016 Strategiar for næringsutvikling Felles formannskapsmøte, regionalplan, Sogndal 30. september 2016 Eit Europa i miniatyr? Relativ del verdiskaping, målt mot landsgjennomsnittet Hovudproblemstillingar Problemstillingar

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 15.10.2014 1 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan? 1. Hva er utviklingen? 2. Hva er drivkreftene for utviklingen? 3. Hvilke

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer