Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell"

Transkript

1 Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide

2 Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

3 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks Høyanger er nå med!

4 Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

5 Først litt om befolkningsutviklingen i Høyanger

6 Befolkningsvekst i Høyanger Nedgang på nesten ti prosent siden 2000 Nedgang hvert år unntatt ,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Norge Høyanger Høyanger Norge ,9-1, ,5 88-1, Befolkningsutvikling i Høyanger og Norge i perioden

7 60 Netto innvandring Netto flytting innenlands Høyanger har fødselsunderskudd Må har innflytting for å få vekst, men har netto utflytting til andre kommuner i Norge Har noe innvandring, men ikke nok til å kompensere for innenlands netto utflytting Fødselsbalanse Befolkningsutviklingen i Høyanger, dekomponert.

8 112 Andre kommuner i regionen har snudd nedgang til vekst etter 2007, da innvandringen til Norge økte Sogndal Luster Lærdal Årdal Høyanger Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.

9 Arbeidsplasser

10 Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger Arbeidsplassutvikling i Høyanger og Norge Arbeidsplassutvikling i næringslivet i Høyanger og Norge. Arbeidsplassutviklingen i Høyanger har vært dårlig Og det skyldes næringslivet

11 Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Kommune Prog. snitt 53 Leikanger -3,1-1,5 66,6-8,5-35,4-3,9 0,9-0,3 0,8 11,4 1,8 1,4 59 Balestrand -8,3 6,8-4,6-4,4 3,6-7,6-2,6-0,8 10,5 2,2 2,7 1,3 91 Aurland -1,9-11,8 5,6 1,6-3,6-1,2-3,7 1,6 2,6 3,7 1,5 0,8 92 Gulen 1,1 2,7 0,5 1,4-1,5-4,1-5,4 0,5 4,0 7,8-1,4 0,8 149 Flora -2,0 1,6-6,7-2,5 9,4-6,4-0,8 2,9 1,4-2,2 0,3-0,1 160 Førde -0,6-0,7 0,8-1,7 0,5 0,1-0,7-2,7 4,0-0,6-1,4-0,2 167 Solund 2,4-6,8-8,2-7,1 1,9 4,0 1,7-1,4-4,9 7,4-2,8-0,3 191 Luster -1,1-2,1 6,0-1,1-0,8 1,0-1,1-3,2-0,9-0,4 0,4-0,5 199 Sogndal -2,9 0,7 0,6 1,7-1,6-2,8-2,7-3,1-2,3 4,8-0,4-0,6 200 Fjaler -1,9 1,7 1,3-2,2-7,2-2,5 6,4 1,3-5,0 3,1-2,4-0,6 242 Stryn -2,9-0,6 1,1 3,5-1,6-8,0-2,7-4,7 2,9 0,7 0,4-0,9 252 Eid 0,6-2,0 2,9-1,8 5,2 0,7-1,9-3,5-3,4 0,1-1,5-1,0 264 Gloppen -3,1 2,6 10,0-1,1-1,1-5,4-2,5-3,0 1,7-2,0-0,9-1,1 266 Årdal 1,2-1,6-1,3-4,1-6,0-5,1-3,3 5,4 3,3-4,8 0,3-1,1 275 Vågsøy -3,3 2,6-2,3-5,6-4,3-6,3-1,9-3,4 2,7 2,5-0,7-1,2 295 Jølster 0,2 5,0-3,3 2,5-4,9-1,5-0,3-8,7-1,0 1,8 0,3-1,3 310 Gaular -9,2 2,8 6,1-8,6-1,1 0,7-2,6 4,2 3,3-0,2-10,7-1,5 311 Askvoll -5,1 4,4-2,8-5,8 1,9 1,2 0,3-6,8-1,4-0,2-1,6-1,5 336 Naustdal 1,6 10,5-2,5-15,7-2,8 4,2-13,0 2,5 7,0-1,1-5,0-1,7 351 Hyllestad -6,8-5,0 5,7-28,2 25,6-2,2-3,3-5,2 3,9-1,9-7,9-2,0 356 Vik -9,2 4,3 3,1-4,3-2,0-2,9-1,7-3,4 0,5-1,8-4,0-2,0 359 Selje -6,1-10,3-7,7-2,8-2,2-5,5 1,8-7,1 5,1-3,8-1,2-2,1 371 Hornindal -7,1-5,6 6,1-3,4-1,6-7,6 2,3-2,9 0,3-3,6-4,1-2,3 379 Bremanger -6,6-3,2 2,0-11,0-4,2-8,3 1,1 1,9-3,6 1,4-5,0-2,5 389 Lærdal 1,4 1,1 1,3-1,9-3,4-2,2-3,9-4,0 1,6-1,5-7,0-2,7 429 Høyanger -0,3 3,1-1,9-1,5-7,1-2,3-0,9-7,9-20,1-4,1-10,5-7,4 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i , samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter Høyanger har den sterkeste nedgangen i næringslivet av alle kommunene i landet de siste årene

12 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Høyanger har tapt mange arbeidsplasser i industrien, men er fremdeles en industrikommune. Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Høyanger er nummer 50 av de 429 kommunene i landet med hensyn til konsentrasjon av industri Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Høyanger i 2008 og 2011

13 Sterk økning i utpendling fra 400 Høyanger Innpendling Utpendling Pendling ut og inn av Høyanger

14 Førde Balestrand Oslo Gaular Hyllestad Hyllestad Sokkelen Førde Bergen Bergen Gaular 9 22 Gulen Antall som pendler ut av Høyanger. Utpendling Antall som pendler inn til Høyanger. Innpendling

15 Befolkning og arbeidsplasser i Høyanger: Befolkningsutvikling Sterk nedgang Arbeidsplasser Størst nedgang i næringslivet at alle kommuner i landet.

16 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

17 Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

18 Sårbarhet i Høyanger Rangering: 1 mest sårbar i landet til 429 minst sårbar Arbeidsmarkedsintegrasjon Bransjespesialisering Hjørnesteinsfaktor Sårbarhet Høyanger var nummer 15 av 429 kommuner med hensyn på næringsmessig sårbarhet i 2007 Bare nummer 137 i 2011.

19 Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar -1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i Høyanger var en av de mest sårbare kommunene så sent som i Nå i gruppen nest mest sårbar.

20 Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker

21 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

22 ,2 5,2 Median Høyanger ,1 59,3 Median Høyanger ,7 57,1 Median Høyanger Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM 2012: 220. plass Av 429 kommuner Oppgang de siste tre årene

23 Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

24 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

25 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

26 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

27 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

28 Attraktivitetspyramiden anvendt på Høyanger

29 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

30 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

31 110 Mer enn halvparten av arbeidsplassene i basisnæringene har blitt borte Norge 101,2 Høyanger , Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

32 1200 Industri Natur Tekn tjenester Basisnæringer i Høyanger stort sett industri Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger i perioden

33 Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region Prog. snitt 34 Gulen 0,3-0,5 1,4-2,5 0,3 0,4-2,2 1,8-2,9 6,2 0,1 0,6 96 Solund 2,7-4,0-5,2-2,5 0,5 2,6 1,6 0,4-0,9 1,1-0,2 0,1 116 Førde -0,4-0,1-1,1-2,1 1,7-0,3 0,5-1,1 1,4-0,4 0,3 0,0 126 Leikanger -0,2-0,7-0,9-1,3 0,2 0,3 0,2-0,9 0,9 0,7-0,4 0,0 127 Aurland 0,1-1,1-0,7 0,2 0,3 0,6-0,7 0,2 0,2 0,3-0,3 0,0 139 Hornindal -0,8-5,6 2,6 0,7-1,1 0,2 1,6-0,5-1,5 0,6 0,2 0,0 182 Gloppen -1,2 0,7 1,5-1,4 0,1-0,2 0,2 0,7 0,1-0,5-0,7-0,1 185 Vik -0,9-1,2 1,4-1,9 1,4 2,0-1,4 1,7-0,8-1,0-0,7-0,1 188 Flora -1,4 0,6-4,3-2,8 2,5 1,3 0,4 1,2-1,1-2,9 1,8-0,1 189 Årdal 1,2-3,0-2,5-2,5-2,5 0,8 0,2 6,4 0,3-2,9-0,7-0,1 226 Luster 0,4-2,0-1,4-0,8 0,9-0,2 0,7-0,5 0,3-0,5-0,5-0,2 245 Sogndal -0,6-1,5 0,7 0,1 0,1 0,7-0,6 0,3-1,2-1,0 0,2-0,3 262 Balestrand -0,3 1,2 1,6-2,6 1,9-0,6-2,1 1,6 1,4-1,7-1,3-0,3 270 Naustdal 0,5 0,5-0,9-0,9-0,8-0,7 0,2-0,1-0,9-0,7-0,3 275 Fjaler -0,9-0,9 0,3-1,0 0,7 1,5 0,9-1,0-1,1-1,3-0,4-0,3 301 Hyllestad -3,0-2,2-1,1-16,7 14,1 0,1 6,0 2,1-2,8-2,7-2,8-0,4 307 Stryn -1,5-0,6 0,1 0,8 0,3 0,4 0,4-1,9 0,6-0,9-1,3-0,4 328 Selje -4,0-7,1-5,5-1,0 0,6-1,5 0,8-1,4 1,5-1,9 0,9-0,5 346 Eid 0,6-2,8-1,0-1,4 1,8-0,1-0,4 0,1-2,3-0,4-0,4-0,5 364 Lærdal 0,7 4,5 1,1-1,7-6,9-0,2-0,9 - -0,4 1,4-1,1-0,6 369 Jølster -0,2-1,1-1,3-1,4-1,7 1,8-0,9-0,2-0,7-1,3-0,7-0,6 383 Gaular -2,1 0,9-0,5-4,0 1,1 1,1-0,6-0,7 1,4-2,3-2,1-0,8 384 Vågsøy -1,8 1,5-2,8-5,8-1,7-5,4 4,3-1,0 0,1 1,2-1,7-0,8 392 Bremanger -2,9-3,5 1,0-4,4-0,9-2,4 2,0 1,5-4,8-0,2 0,2-0,8 411 Askvoll -0,3-0,4-1,4-2,0 3,1 2,3-6,5-0,8-1,6-1,9 0,1-1,1 429 Høyanger 1,2 1,5-2,3-0,6-1,1-1,3 2,5-3,9-12,7-1,1-4,8-3,4 Høyanger har hatt de sterkeste negative impulsene fra nedgang i basisnæringene av samtlige kommuner i landet.

34 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

35 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

36 120 Høyanger har hatt sterk nedgang i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har sunket med 14,8 prosent fra 2000 til Norge Høyanger 115,0 Men vekst i , Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

37 250 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Høyanger har hatt nedgang i alle typer besøksnæringer Synkende folketall har bidratt til dette Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden

38 20 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stor besøkslekkasje fra Høyanger. Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 150 ekstra arbeidsplasser i kommunen Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden

39 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

40 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

41 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

42 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

43 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

44 Bostedsattraktivitet Høyanger er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Høyanger er markert i rødt.

45 y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0,1488 Bostedsattraktivitet 2 Høyanger har den svak arbeidsplassutviklingen. Dårlige flyttetall skyldes arbeidsplassnedgang alene Høyanger Lærdal Vik Årdal Luster Sogndal Aurland Balestrand Leikanger Bostedsattraktiviteten er normal Bostedsattraktiviteten i kommunene i Sogn.

46 Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

47 Høyanger var en bedriftskommune Er i ferd med å bli en «allround-kommuner» 157 Bosted Bedrift 42 Besøk Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.

48 Framtia?

49 Avhengig av hvordan Høyanger lykkes med: 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted Begge + Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Att - Begge - Kan befolkningen øke til over innbyggere i Eller synke til under Mulige vekstbaner for Høyanger

50 Oppsummering Høyanger er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Bedre kommunikasjoner i regionen vil øke attraktiviteten Bosetting Viktig å beholde institusjoner, videregående og andre Utvikling Industrien fremdeles viktig. Viktig å unngå mer nedgang, og skape mer vekst. Bedrift Høyanger har et stort besøksunderskudd, potensial for vekst via egne innbyggere Besøk

51 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking Hvordan går det egentlig med Sogn og Fjordane? telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 0,8 110 000 108 000 0,6 106 000 0,4 104 000

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim

Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim Sør-Trøndelag Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 26. April 2013 Trondheim Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015 Vågsøy Status og framtidsutsikter Måløy 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Vågsøy sank fram til 2008, men har økt litt siden. Nedgang på 6,1 prosent siden 2000. 120 115 110 105 100 95

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015 Selje Status og framtidsutsikter Selje 3. september 2015 Befolkningsutvikling Befolkningen i Selje synker, mye. 120 115 110 Norge Vågsøy Eid Sogn og Fjordane Selje 115,3 Mens det har vært høy vekst i Norge.

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 1,5 4 000 3,0 2 100 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 3 500 3 000 2,0 1,0 0,0 2 000 1 900 1 800 1 700-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0 Årlig vekst i % 2

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Bosted. Regional analyse Høyanger

Bosted. Regional analyse Høyanger Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Høyanger KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 73/2012 Tittel: Regional analyse Høyanger Undertittel: TF-notat nr: 73/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Næringsanalyse for Vågsøy

Næringsanalyse for Vågsøy Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 38/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 38/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 6. november 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISSN: 978-82-7401-317-9

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast

Bosted. Regional analyse Sogn. KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. Utkast TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: Gradering: Åpen Antall

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsanalyse for Årdal

Næringsanalyse for Årdal Næringsanalyse for KNUT VAREIDE TF-notat nr. 37/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for TF-notat nr: 37/2009 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 20. oktober 2009 Gradering: Åpen Antall sider: 36 ISBN: 978-82-7401-316-2

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Regional analyse for Vågsøy 2014

Regional analyse for Vågsøy 2014 Høy attraktivitet Regional Besøk Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Basis Regional analyse for Vågsøy 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Høyanger Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 55/2013 Tittel:

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Årdal KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 32/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Årdal. TF-notat

Detaljer

Regional analyse Sogn

Regional analyse Sogn Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Sogn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 88/2012 Tittel: Regional analyse Sogn Undertittel: TF-notat nr: 88/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse Årdal

Regional analyse Årdal Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Årdal KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 68/2012 Tittel: Regional analyse Årdal Undertittel: TF-notat nr: 68/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer