Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall"

Transkript

1 Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide

2 Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

3 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Høyanger Vestre Toten Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Søndre Land er nå med!

4 Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

5 Først litt om befolkningsutviklingen i Søndre Land

6 Befolkningsvekst i Søndre Land Nedgang i årene Vekst i 2009 og 2010, men lavere enn landsgjennomsnittet Sterk nedgang igjen i 2011, når Norge har rekordhøy vekst 1,5 Norge 1,2 0,9 Søndre Land Søndre Land Norge 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6-0,9-1, , Befolkningsutvikling i Søndre Land og Norge i perioden

7 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Befolkningsutviklingen i Søndre Land, dekomponert. 1,0 0,5 0,6 0,7 0,2 0,3 0,2 0,0 0,1-1,0-0,7-0,8-0,5-0,5-0,7-0,8-0,8-0,5-1,0-1,0-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0 0,0 0,0-1,3-0,2-0,6-0,1-0,5-0,2-0,1-0,7 0,0-0,5-0,9-0,1-0,8-0,6 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Relativt til Norge i Søndre Land, dekomponert. -1,1-1,1-1,0-0, Innvandring skapte vekst i 2009 og Fødselsunderskudd Varierende nettoflytting, men mest ut Søndre Land må ha høy innflytting for å henge med befolkningsutviklingen i resten av landet

8 Befolkningsutvikling i Søndre Land mot andre kommuner i regionen Store forskjeller mellom kommunene i regionen Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land De andre kommunene har hatt vekst de siste årene Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.

9 Arbeidsplasser

10 5 Årlig vekst Søndre Land Årlig vekst Søndre Land Årlig vekst Norge Årlig vekst Norge 3 Norge Søndre Land Norge Søndre Land Arbeidsplassutvikling i SL og Norge Arbeidsplassutviklingen i Søndre Land har vært dårlig Arbeidsplassutvikling i næringslivet i SL og Norge. Og det skyldes næringslivet

11 Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Kommune Prog. snitt 85 Gran -1,9-2,3 3,0 1,0 1,5-0,1-1,8-0,2 1,2 3,2 1,0 0,9 96 Østre Toten -4,8 4,0 0,3-1,7 2,6-3,1 18,0-15,3 3,1 3,9-2,0 0,6 155 Vang 3,2 6,5-5,3-1,9-1,0-0,1 2,3-7,0 6,0-0,5-0,3-0,2 207 Vågå -4,2-0,9 3,0-2,6 1,5-2,2-7,4-0,4 3,2-1,5 0,6-0,7 210 Skjåk -0,2-3,8 4,7-3,9-1,5 1,3-6,0-9,4 7,8-1,7 2,3-0,7 219 Lillehammer -1,6 2,3 1,1-0,1 1,0-1,8-3,2-0,3-0,9 1,7-2,7-0,7 228 Øyer 0,4 0,6 3,2 0,4-3,0 0,0 4,3 0,5-5,4 3,0-5,4-0,8 234 Nord-Fron -1,5-3,4 6,5-2,0-2,4-1,4-2,0 0,3-0,1 0,3-2,7-0,9 248 Gjøvik -1,0 1,9 2,2-0,3-1,5-1,8 0,5-3,2-0,3-0,8-1,5-1,0 253 Lunner 2,7 7,2 4,8-1,5-0,7-1,0-9,2 2,7 0,8-4,8 1,2-1,0 265 Gausdal -1,1 0,6-1,3-1,1 2,2 4,0-4,1-0,3 1,2-3,4-3,8-1,1 288 Nordre Land -2,6 2,8 1,8-2,1 4,5-2,2-1,8-3,7 1,0-1,3-3,7-1,3 293 Nord-Aurdal 1,0 1,8 2,4-3,7 2,2-0,2-3,7-3,7 0,3-0,4-2,5-1,3 298 Jevnaker -2,7 3,7-2,1-0,6 2,0-6,7 0,5-3,8-5,6 1,0 1,4-1,3 300 Sør-Aurdal 2,0 1,2 4,4-8,6 8,4 1,6-2,8-2,7 4,5-1,9-8,2-1,3 312 Dovre 1,4-3,4 9,3-2,3-2,8-1,5-6,9 5,8 4,0-1,2-9,1-1,5 333 Ringebu -1,5 0,8 1,4-0,2 0,1-3,8-0,8 2,3-8,2-3,1 0,5-1,7 349 Vestre Slidre -5,8-4,5 1,3-4,7 2,8-8,7 5,5-6,0-7,7 0,5 0,9-1,9 357 Sel -3,7 1,2-0,3 1,4-0,1-2,3-3,6-2,7-3,8-3,0-0,7-2,1 362 Vestre Toten -3,0-1,2-4,0-0,6-7,5 0,6-0,1-2,3-3,1-3,5-0,8-2,2 363 Øystre Slidre 1,1 1,8-2,3 0,3-4,7-1,9-4,1-3,8 1,4-5,0-0,5-2,2 386 Lesja 2,5-2,4 2,6-0,2-5,5-1,0-0,5-6,0-1,4 2,5-8,9-2,7 392 Etnedal -1,2 0,2 3,3 0,6-3,2-21,6 9,2-0,4 5,6-8,0-7,1-2,9 395 Lom -3,5 3,4 0,4 4,8-3,5-11,8-5,3-6,0-0,2 1,6-4,5-2,9 401 Søndre Land -7,6 7,0-7,5 0,9-2,7 1,5 9,3-14,4-3,1-3,3-6,0-3,1 424 Sør-Fron -1,5 4,0 4,2-10,1-3,7-5,6-4,2-3,0-6,4-0,3-8,9-4,6 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i , samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter Bare 28 kommuner i landet med svakere utvikling

12 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i SL i 2008 og ,8 170 Landbruk og fiske 0,7 Industri, bergverk, el ,0 Bygg og anlegg LQ 300 0,7 0,7 Handel Næringsstruktur i SL: Personlig tjenesteyting og landbruk. Bare tre kommuner med høyere konsentrasjon av pers tjenesteyting Transport og lagring Rangering 259 0,7 Overnatting og servering ,0 0,1 0,2 Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 2,6 Personlig tjenesteyting

13 Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet

14 Mye utpendling fra SL Flere som jobber i nabokommuner enn det er arbeidsplasser i eget næringsliv Utpendling Innpendling Pendling ut og inn av SL

15 Gjøvik Nordre Land 181 Nordre Land Vestre Toten Gran Oslo Østre Toten Lillehammer Gjøvik Vestre Toten Gran Østre Toten Antall som pendler ut av SL. Stadig flere som pendler til Gjøvik, Nordre Land og Gran Antall som pendler inn til SL. Flere inn fra Gjøvik

16 Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Nedgang Stort fødselsunderskudd Må ha mye innflytting for å unngå ytterligere nedgang Arbeidsplasser Sterk nedgang, særlig fra Nedgang i mange bransjer.

17 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

18 Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

19 Sårbarhet i Søndre Land Søndre Land har lav bransjespesialisering Søndre Land har lav hjørnesteinsfaktor Søndre Land har høy arbeidsmarkedsintegrasjon Samlet sårbarhet er svært lav Vestre Toten 22,6 19,0 Gran 9,2 21,9 Lesja 13,7 20,7 Skjåk 11,1 19,8 Nord-Aurdal 9,0 18,3 Dovre 9,5 15,2 Vang 9,9 14,7 Sel 7,0 14,7 Ringebu 8,0 12,9 Vestre Slidre 12,7 14,3 Lom 12,5 11,1 Øystre Slidre 12,4 10,4 Nordre Land 5,4 11,4 Etnedal 11,4 9,7 Lillehammer 5,1 11,3 Sør-Aurdal 5,8 11,2 Gjøvik 7,0 11,1 Nord-Fron 6,7 10,6 Sør-Fron 10,5 7,7 Vågå 9,6 8,5 Gausdal 8,5 6,7 Jevnaker 6,6 7,9 Østre Toten 2,5 6, Øyer 5,9 7, Søndre Land 4,9 6,6 Lunner 0,8 1, Sårbarhetsindeksen i kommunene.

20 Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar -1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i Søndre Land er robust liten risiko for stort fall i sysselsettingen. (Mye fordi det er så lite næringsliv som kan bli lagt ned, liten downside.)

21 Alle kommuner med sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet hadde høy sårbarhet i Stordal Båtsfjord Lebesby Vardø Austevoll Ullensaker Kongsberg Ulstein Sola Men sårbare kommune kan også ha høy vekst Sårbarhetsindeksen I gjennomsnitt har robuste kommuner høyere vekst Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet

22 Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker

23 NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

24 NæringsNM betyr det noe? Stavangerr eg y = -0,0273x + 0,1412 R² = 0,1554 Østfinnmark Midt- Finnmark 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Hordaland Vest y = -0,0214x + 0,4452 R² = 0,2977 Øst- Finnmark -1 0, Dalane Kystgrupp en -0,5-1,0-1,5-4 -2, NM 2011 arbeidsplassvekst , NM siste 10 år arbeidsplassvekst Det er en sammenheng mellom NM og arbeidsplassvekst Særlig over tid

25 Median Søndre Land 5,2 4, Median Søndre Land 67,1 61, Median Søndre Land 57,1 57, Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak 0 NæringsNM 2012: 395. plass NæringsNM 2011: 428. plass Av 429 kommuner

26 Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

27 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

28 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

29 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

30 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

31 Attraktivitetspyramiden anvendt på Søndre Land

32 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

33 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

34 110 Nesten halvparten av arbeidsplassene i basisnæringene har blitt borte , Norge Søndre Land 50 53, Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Søndre Land og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

35 450 Industri Natur Tekn tjenester Industrien er i ferd med å forsvinne Landbruket går ned, som i resten av landet. Lite teknologiske tjenester Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Søndre Land i perioden

36 Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region Prog. snitt 110 Østre Toten -0,8 - -0,6-0,4 0,6-0,5 0,9 0,2-0,4 0,5-0,3 0,1 114 Vang 0,1 0,5-0,1-1,2 0,6 1,2-2,6 1,4-0,9-1,5 2,5 0,1 121 Gran -1,2-1,0 0,2-0,1 0,1 0,2 0,4 0,3-0,3-0,0-0,2 0,0 142 Nord-Fron 1,2-2,3 2,8-1,2-0,6 0,8-0,3 1,2-0,4-0,3-0,2 0,0 143 Gausdal -0,3-1,0-0,1-0,6 1,2-0,9 0,1-0,3-0,2 0,2 0,3 0,0 145 Sør-Aurdal 0,1-0,5 0,7-0,4 1,5 1,6-1,6-0,1 0,6-0,2-0,8 0,0 191 Lunner -0,4-0,7 0,1 0,1-0,2 0,3 0,3-0,3-0,4-0,2-0,2-0,1 198 Nordre Land -0,7-0,7 1,3-0,7 1,7 0,9 0,4-0,1-1,4-0,6-0,4-0,1 199 Øyer -0,0 0,1-0,9 0,2-0,4 0,6-0,0-0,1 0,0-1,0 0,1-0,1 246 Lillehammer 0,0 1,1-0,2-0,7 0,6-0,3 0,1-0,1-0,7-0,2-0,6-0,3 254 Dovre -1,3-0,5 0,8-0,6 0,2 0,8-0,9 1,2-0,2-0,6-1,6-0,3 267 Gjøvik -0,8 0,3-1,4-1,1-0,5 0,0 0,6-1,5-0,4-0,6 0,6-0,3 277 Ringebu 1,3 1,9 0,2-0,3 0,9 0,5 0,7 0,5-3,0-0,3-0,7-0,3 292 Lesja 0,2-2,1-0,6 0,4-1,0 0,7-0,7 1,5-2,3 0,5-1,1-0,4 302 Øystre Slidre -0,4-0,1-0,2-1,8-0,1 1,1-0,3-0,6-0,2-0,8-0,5-0,4 320 Sør-Fron -1,4-0,4 0,6-1,4-1,1 0,8-1,2-0,5 0,2-1,1-0,3-0,5 330 Nord-Aurdal 1,1 4,2-1,3-0,7-1,9 0,6-0,4-0,5-0,7-1,4 0,2-0,5 345 Lom -0,6-0,1 0,1 1,0-1,5 2,3-2,2-0,1 0,5-0,3-2,7-0,5 Søndre Land -1,3 1,1-3,3-0,0-0,7 1,4-0,3-1,2-1,9-0,1-0,7-0, Jevnaker -0,9-0,4-1,3-1,2 0,6 0,4 1,1-1,1-4,3-0,2 0,3-0,7 373 Skjåk -0,5-3,0 0,5-2,6 2,1 0,2-2,1-0,2 0,1-3,9 1,2-0,7 377 Etnedal -0,7-1,9-0,2 0,1 - -1,2 1,6-1,7-0,7-0,9-1,5-0,7 387 Vestre Toten -2,0-0,8-4,4-2,8-3,0 5,2 1,0-0,6-3,7-1,9 0,4-0,8 388 Vestre Slidre -0,8-4,1 1,2-1,8 0,6 0,3-0,1-1,4-1,2-2,0-0,3-0,8 396 Sel -1,0 3,2-1,2-0,4-1,9 0,2-0,5-1,6-1,5-0,4-1,2-0,9 405 Vågå -2,3 1,8 0,9-2,4-0,2-0,9-0,7-0,3 0,7-3,9-0,8-0,9 Nedgangen i basisnæringer i SL har ført til en nedgang på 0,6 prosent av samlet sysselsetting årlig. Basisnæringene hadde en liten andel av sysselsettingen i utgangspunktet.

37 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

38 Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

39 Søndre Land har hatt sterk nedgang i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har sunket med 11,6 prosent fra 2000 til Men vekst i Norge Søndre Land 115,0 88, Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Søndre Land og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

40 Aktiviteter Handel Overnatting Servering SL har hatt vekst i handel, servering og aktiviteter Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i SL perioden

41 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stor besøkslekkasje fra Søndre Land. Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 300 ekstra arbeidsplasser i kommunen Overskudd i de fire typene besøksnæringer i SL i perioden

42 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

43 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

44 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

45 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

46 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

47 4 Bostedsattraktivitet Søndre Land er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de åtte siste treårsperiodene. Søndre Land er markert i rødt.

48 Bostedsattraktivitet 2 Søndre Land har de svak arbeidsplassutvikling. Dårlige flyttetall skyldes arbeidsplassnedgang alene. Nettoflytting Nordre Land Vestre Toten Gjøvik Søndre Land Østre Toten -2 Bostedsattraktiviteten er normal. -3 y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0, Vekst -2 i arbeidsplasser Bostedsattraktiviteten i kommunene i Gjøvikregionen.

49 Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

50 Søndre Land er en bostedskommune Bosted Men har blitt svekket som bedriftskommune, og besøks- og bostedskommune Bedrift Besøk Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.

51 35 30 Søndre Land Median av kommunene 31,0 32, ,4 20,5 22, ,0 10,5 8,3 12,9 4,5 3,8 13,6 0 Pendling Kommune Stat/fylke Anna Basis Besøk Andel av samlet sysselsetting i Søndre Land, sammenliknet med middelverdier (median) av regionene.

52 Anna privat 130 Anna privat Stat og fylke 110 Stat og fylke Kommune Kommune Besøksnæringer Basisnæringer Utvikling i antall arbeidsplasser i SL, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Nedgang i basisnæringer og besøksnæringer preger arbeidsplassutviklingen i Søndre Land Besøksnæringer Basisnæringer Utvikling i antall arbeidsplasser i SLrelativt til utviklingen på landsbasis, indeksert slik at nivået i 2000= 100.

53 Framtia?

54 Avhengig av hvordan Søndre Land lykkes med: Begge + 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Kan befolkningen øke til over innbyggere i Att - Begge - Eller synke til Mulige vekstbaner for Søndre Land

55 Oppsummering Søndre land er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Mye avhenger hvordan arbeidsplassutviklingen blir i regionen. Bosetting Muligheter for vekst i helse og rehab? Utvikling Nesten ikke downside i industrien. Landbruket vil antakelig fortsette å synke. Bedrift Søndre Land har et stort besøksunderskudd, potensial for vekst via egne innbyggere Besøk

56 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim

Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim Sør-Trøndelag Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 26. April 2013 Trondheim Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Regional analyse Søndre Land

Bosted. Regional analyse Søndre Land Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Søndre Land KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 86/2012 Tittel: Regional analyse Søndre Land Undertittel: TF-notat nr: 86/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Regional analyse Vestre Toten

Regional analyse Vestre Toten Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Vestre Toten KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 74/2012 Tittel: Regional analyse Vestre Toten Undertittel: TF-notat nr: 74/2012 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer