Nærings NM og attraktivitet.

Transkript

1 Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide

2 Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Attraktivitetsbarometeret Måler attraktivitet som bosted: Nettoflytting i forhold til arbeidsplassvekst

3 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nettoflytting Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst i offentlig sektor Arbeidsplassvekst i næringslivet NæringsNM Attraktivitet for ulike grupper Størrelse Kafetetthet Arbeidsmarkeds integrasjon Boligbygging Næringsstruktur Klynger Innovasjon

4 Mange omstillingskommuner gjorde det ganske bra i NæringsNM Ål og Tysnes blant de 100 beste. Men de en del gjorde det ganske dårlig. Ibestad, Bø og Berlevåg blant de ti dårligste Ål (111) Tysnes (226) Sunndal (96) Vikna (144) Porsanger (266) Kvam (130) Øksnes (285) Vågsøy (90) Vestre Toten (81) Lyngen (261) Karmøy (89) Leka (326) Vanylven (342) Båtsfjord (251) Lebesby (384) Nærøy (350) Jevnaker (216) Høyanger (265) Hyllestad (195) Meråker (330) Søndre Land (403) Skjervøy (308) Vardø (427) Loppa (422) Nesset (369) Torsken (378) Gamvik (401) Vaksdal (398) Berlevåg (405) Bø (429) Ibestad (421) Lønnsomhet Etablering Vekst Størrelse

5 En del omstillingskommuner gjør det faktisk ganske bra i NæringsNM for hele perioden De svakeste kommunene som ikke er omstillingskommuner: 430 Bjarkøy 429 Røyrvik 425 Holtålen 423 Roan 422 Bindal 421 Rendalen 420 Flakstad 418 Masfjorden 417 Leirfjord 416 Dyrøy 415 Karlsøy 414 Kvalsund 413 Tjeldsund Vestre Toten Sunndal Karmøy Kvam Vikna Ål Jevnaker Vågsøy Tysnes Høyanger Båtsfjord Porsanger Lyngen Meråker Øksnes Vanylven Skjervøy Hyllestad Nærøy Lebesby Nesset Vaksdal Søndre Land Leka Torsken Ibestad Berlevåg Gamvik Vardø Loppa Bø

6 Kommuner kan gjøre det bra i NæringsNM og likevel ha nedgang i arbeidsplasser

7 Hvorfor vokser steder?

8 Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

9 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

10 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Lokal Besøk Bedrift Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=

11 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

12 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

13 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

14 Mange omstillingskommuner har generelt både lav arbeidsplassvekst og lav bostedsattraktivitet. 15,0 10,0 5,0 Men ikke alle Karmøy 0,0-5,0 Loppa y = 0,2152x + 0,0931 R² = 0, ,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Perioden

15 I siste periode, er de fleste, men langt fra alle, lite attraktive som bosted. En del har over middels arbeidsplassvekst. 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, ,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Perioden

16 Noen av omstillingskommunene har vært attraktive som bosted over tid. Meråker og Vaksdal blant de 100 beste. Men 8 av omstillingskommunene er blant de 10 minst attraktive som bosted. Attraktivitetsindeksen i de tre siste 3- årsperiodene Meråker Vaksdal Jevnaker Vestre Toten Ål Karmøy Hyllestad Søndre Land Sunndal Kvam Vikna Bø Tysnes Lyngen Ibestad Høyanger Nærøy Nesset Skjervøy Lebesby Øksnes Vågsøy Berlevåg Porsanger Torsken Vanylven Vardø Gamvik Leka Båtsfjord Loppa

17 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive

18 Bostedsattraktivitet Hvorfor tar vi med innvandring nå og ikke tidligere? Økt innvandring til Norge: Er dette et blaff, eller starten på svært mye høyere mobilitet i Europa? Hva om de reiser tilbake? Netto innvandring til Norge

19 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nett innvandring i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

20 En del kommuner i distriktene får nå ny vekst som resultat av økt innvandring, uten at innvandrerbefolkningen flytter ut igjen. Er tilgang på lavkompetansearbeidsplasser nøkkel til vekst i distriktskommuner? Træna Nesna Vang Ulstein Salangen Hemsedal Engerdal Hitra Lødingen Sande (M. og Austrheim Kvæfjord Finnøy Frøya Stordal -10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Andre Innvandrerbef. Dir innvandring Attraktivitetsbarometeret splittet opp på tre grupper. Kommuner med høyest attraktivitet for direkte innvandring.

21 Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

22 Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

23 40 Bedriftsattraktivitet 35 Storfjord Hitra/Frøya Ytre Helgeland Fisk har vekst Offshore har vekst Tradisjonell industri sliter Basisnæringenes andel av sysselettingen Nordfjord Søre Sunnmøre Kongsbergregionen Akershus Vest Stavangerregionen Øygarden og Sotra Vekst basisnæringenes andel fra Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra 2000 til 2009.

24 Mange omstillingskommuner har hatt en god utvikling i basisnæringer de siste tre årene. Vekst i basisnæringer i perioden , i prosentpoeng av samlet sysselsetting Berlevåg Båtsfjord Tysnes Vikna Øksnes Lyngen Vågsøy Gamvik Leka Vardø Porsanger Ål Bø Ibestad Vanylven Torsken Kvam Meråker Hyllestad Søndre Land Skjervøy Vaksdal Loppa Karmøy Nesset Jevnaker Vestre Toten Nærøy Sunndal Lebesby Høyanger Natur Industri Tekn tjenester

25 Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

26 Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=

27 15 Besøksregioner: Turistregioner Byer Handel øker raskt i mange distriktsregioner og kommuner Hyttebygging Besøksnæringens andel av sysselsettingen Lillehammer Ringerike/Hole Hallingdal Valdres Voss Kongsbergregion en Drammensregione n Midt-Buskerud Setesdal Vekst i besøksnæringenes andel fra 2000 til 2009 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i regionene i 2009, og endringer fra 2000 til 2009.

28 Handel Overnatting Servering Aktivitet Mange omstillingskommuner har besøkslekkasje Porsanger Vikna Kvam Ål Vågsøy Sunndal Jevnaker Båtsfjord Lebesby Vardø Berlevåg Karmøy Øksnes Nærøy Loppa Tysnes Skjervøy Vanylven Meråker Vestre Toten Høyanger Lyngen Nesset Hyllestad Leka Gamvik Bø Vaksdal Ibestad Torsken Søndre Land

29 Profiler Hvilken type attraktivitet er ditt sted grunnlagt på? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

30 Mange omstillingskommuner er utpregede bedriftskommuner. Høy risiko i bedriftskommuner. Bosted Vestre Toten Torsken Vikna Sunndal Båtsfjord Besøksnæringene er mye mer stabile. Bedrift Besøk Kommunenes rangering mht andel av samlet sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og netto utpendling.

31 Flere bedriftskommuner Bosted Hyllestad Leka Øksnes Vågsøy Bedrift Besøk

32 Noen omstillingskommuner er likevel mest besøkskommuner Bosted Porsanger Kvam Ål Bedrift Besøk

33 Noen omstillingskommuner er bostedskommuner Bosted Nesset Jevnaker Søndre Land Bedrift Besøk

34 Noen kommuner endrer profil Kvam var en bedriftskommune Nå er Kvam en besøkskommune. Bedrift Bosted Besøk Kvam kommune

35 Noen strategiske betrakninger

36 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Omdømme? KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 36 Telemarksforsking

37 Takk for meg! Knut Vareide