Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Transkript

1 Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide

2 Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

3 Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Vestre Toten er nå med!

4 Først litt om befolkningsutviklingen i Vestre Toten

5 1,5 112 Norge Befolkningsvekst i Vestre Toten 1,2 Vestre Toten Vestre Toten Norge Nedgang i årene Vekst fra 2005, men lavere enn landsgjennomsnittet Ganske bra vekst i ,9 0,6 0,3 0,0-0, , Befolkningsutvikling i Vestre Toten og Norge i perioden

6 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Befolkningsutviklingen i Vestre Toten, dekomponert ,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse 0,0 0,2 0,3 0,3 0,4 0,4 0,0-0,3-0,3-0,3-0,3-0,2-0,5-0,4-0,4-0,5-0,5-0,4-0,5-0,2-0,1-0,3-0,2-0,1-0,8-0,4-0,3-0,3-0,4-0,2-0,6-0,4-0,7-0,3 0,0-0, Relativt til Norge i Vestre Toten, dekomponert Innvandring skaper vekst. Fødselsunderskudd Varierende nettoflytting Vestre Toten må ha høy innflytting for å henge med befolkningsutviklingen i resten av landet

7 Arbeidsplasser

8 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske ,5 309 Landbruk og fiske 3,3 4 Industri, bergverk, el ,6 0,4 0,6 0,5 0,1 0,2 0,4 Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Lokaliseringskvotient Rangering Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 0,9 Personlig tjenesteyting Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i VT i 2008 og 2011 Næringsstruktur i VT: Mye industri Lite av andre bransjer

9 Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet

10 Vestre Toten er en kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedet er innvevd i nabokommunene. Dette er til stor forskjell fra andre omstillingskommuner, som Årdal, Høyanger og andre Lunner Jevnaker Sør-Fron Vestre Toten Øyer Østre Toten Søndre Land Gausdal Gjøvik Vestre Slidre Gran Nord-Fron Etnedal Lillehammer Ringebu Nord-Aurdal Lom Dovre Sel Sør-Aurdal Øystre Slidre Nordre Land Vågå Lesja Vang Skjåk 45,4 40,8 40,7 53,5 52,9 52,7 51,2 50,4 49,5 49,4 49,0 59,7 59,3 57,8 55,4 61,6 68,1 68,0 67,3 75,2 72,7 85,6 85,0 84,8 100,2 95, Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Tallet til venstre angir rangeringen mht arbeidsmarkedsintegrasjon blant landets 429 kommuner.

11 Gjøvik Østre Toten Oslo Gran Lillehammer Ringsaker Gjøvik Østre Toten Søndre Land Ringsaker Gran Oslo Søndre Land Lillehammer Hamar Nordre Land Antall som pendler ut av VT. Stadig flere som pendler til Gjøvik Antall som pendler inn til VT. Lavere innpendling de siste årene pga nedgang i VT

12 Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Svak vekst. Ikke utflytting til andre kommuner i særlig grad. Men lite innvandring, og fødselsunderskudd trekker ned. Arbeidsplasser Sterk nedgang fra 2000 til Deretter opp og ned igjen til samme nivå som 2005.

13 Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen

14 Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon

15 Sårbarhet i Vestre Toten Bokom Bransjespesialisering Hjørnsteinsindeks Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarhet Vestre Toten har høy bransjespesialisering Vestre Toten har høy hjørnesteinsfaktor Vestre Toten har høy arbeidmarkedsintegrasjon Samlet sårbarhet er høy, men har sunket de siste ti årene

16 Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar 1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i 2000.

17 Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

18 Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

19 Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

20 Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

21 Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=

22 Attraktivitetspyramiden anvendt på Vestre Toten

23 Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

24 Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samle sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden , indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

25 110 Norge VT har mye svakere utvikling i sine basisnæringer enn ellers i landet Vestre Toten 101,2 Nesten 1 av 4 basisarbeidsplasser borte fra 2000 til ,8 Men like mange i dag som i Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Vestre Toten og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

26 4000 Industri Natur Tekn tjenester Industrien dominerer med hensyn til basisarbeidsplassene Teknologiske tjenester er en vekstnæring, også i Vestre Toten, men er så liten at selv 100 % vekst har hatt liten samlet effekt Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Vestre Toten i perioden

27 Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region Prog. snitt 110 Østre Toten 0,8 0,6 0,4 0,6 0,5 0,9 0,2 0,4 0,5 0,3 0,1 114 Vang 0,1 0,5 0,1 1,2 0,6 1,2 2,6 1,4 0,9 1,5 2,5 0,1 121 Gran 1,2 1,0 0,2 0,1 0,1 0,2 0,4 0,3 0,3 0,0 0,2 0,0 142 Nord Fron 1,2 2,3 2,8 1,2 0,6 0,8 0,3 1,2 0,4 0,3 0,2 0,0 143 Gausdal 0,3 1,0 0,1 0,6 1,2 0,9 0,1 0,3 0,2 0,2 0,3 0,0 145 Sør Aurdal 0,1 0,5 0,7 0,4 1,5 1,6 1,6 0,1 0,6 0,2 0,8 0,0 191 Lunner 0,4 0,7 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,3 0,4 0,2 0,2 0,1 198 Nordre Land 0,7 0,7 1,3 0,7 1,7 0,9 0,4 0,1 1,4 0,6 0,4 0,1 199 Øyer 0,0 0,1 0,9 0,2 0,4 0,6 0,0 0,1 0,0 1,0 0,1 0,1 246 Lillehammer 0,0 1,1 0,2 0,7 0,6 0,3 0,1 0,1 0,7 0,2 0,6 0,3 254 Dovre 1,3 0,5 0,8 0,6 0,2 0,8 0,9 1,2 0,2 0,6 1,6 0,3 267 Gjøvik 0,8 0,3 1,4 1,1 0,5 0,0 0,6 1,5 0,4 0,6 0,6 0,3 277 Ringebu 1,3 1,9 0,2 0,3 0,9 0,5 0,7 0,5 3,0 0,3 0,7 0,3 292 Lesja 0,2 2,1 0,6 0,4 1,0 0,7 0,7 1,5 2,3 0,5 1,1 0,4 302 Øystre Slidre 0,4 0,1 0,2 1,8 0,1 1,1 0,3 0,6 0,2 0,8 0,5 0,4 320 Sør Fron 1,4 0,4 0,6 1,4 1,1 0,8 1,2 0,5 0,2 1,1 0,3 0,5 330 Nord Aurdal 1,1 4,2 1,3 0,7 1,9 0,6 0,4 0,5 0,7 1,4 0,2 0,5 345 Lom 0,6 0,1 0,1 1,0 1,5 2,3 2,2 0,1 0,5 0,3 2,7 0,5 365 Søndre Land 1,3 1,1 3,3 0,0 0,7 1,4 0,3 1,2 1,9 0,1 0,7 0,6 370 Jevnaker 0,9 0,4 1,3 1,2 0,6 0,4 1,1 1,1 4,3 0,2 0,3 0,7 373 Skjåk 0,5 3,0 0,5 2,6 2,1 0,2 2,1 0,2 0,1 3,9 1,2 0,7 377 Etnedal 0,7 1,9 0,2 0,1 1,2 1,6 1,7 0,7 0,9 1,5 0,7 387 Vestre Toten 2,0 0,8 4,4 2,8 3,0 5,2 1,0 0,6 3,7 1,9 0,4 0,8 388 Vestre Slidre 0,8 4,1 1,2 1,8 0,6 0,3 0,1 1,4 1,2 2,0 0,3 0,8 396 Sel 1,0 3,2 1,2 0,4 1,9 0,2 0,5 1,6 1,5 0,4 1,2 0,9 405 Vågå 2,3 1,8 0,9 2,4 0,2 0,9 0,7 0,3 0,7 3,9 0,8 0,9 Nedgangen i basisnæringer i VT har ført til en nedgang på 0,8 prosent av samlet sysselsetting årlig. Men vekst i 2011.

28 Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

29 Besøksattraktivitet besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=

30 125 Norge Vestre Toten har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har økt med 18,4 prosent fra 2000 til Vestre Toten 118,4 115,0 Men nedgang etter Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Vestre Toten og Norge i perioden , indeksert slik at nivået i 2000=100.

31 600 Aktiviteter Handel Overnatting Servering VT har hatt vekst i handel, servering og aktiviteter Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i VTi perioden

32 0 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stor besøkslekkasje fra Vestre Toten Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 450 ekstra arbeidsplasser i kommunen Overskudd i de fire typene besøksnæringer i VT i perioden

33 Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

34 Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

35 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser utflytting Høy vekst arbeidsplasser innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

36 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

37 Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

38 4 Bostedsattraktivitet 3 2 Vestre Toten er over middels attraktivt som bosted. Relativ nettoflytting Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de åtte siste treårsperiodene. Telemark er markert i rødt.

39 Bostedsattraktivitet 2 Vestre Toten har den svakeste arbeidsplassutviklingen av kommunene i regionen de tre siste årene. Nettoflytting Nordre Land Vestre Toten Gjøvik Søndre Land Østre Toten Men har god bostedsattraktivitet y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0, Vekst -2 i arbeidsplasser Bostedsattraktiviteten i kommunene i Gjøvikregionen.

40 Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0, Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

41 Vestre Toten er en bedriftskommune Bosted Men har blitt svekket som bedriftskommune, og styrket som besøksog bostedskommune. 4 Bedrift Besøk

42 Stat og fylke 120 Stat og fylke Besøksnæringer 110 Besøksnæringer Kommune 100 Kommune Anna privat 90 Anna privat Basisnæringer Basisnæringer Utvikling i antall arbeidsplasser i VT, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Utvikling i antall arbeidsplasser i VT relativt til utviklingen på landsbasis, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Nedgang i basisnæringer har smittet til andre bransjer? Viktig å stabilisere basisnæringene, samtidig som en får til vekst i alternative bransjer for å unngå sårbarhet. Kanskje se regionen som helhet?

43 Framtia

44 Avhengig av hvordan Vestre Toten lykkes med: 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted Kan befolkningen økte til over innbyggere i 240 Eller synke til Mulige vekstbaner for Vestre Toten Begge + Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Att - Begge -

45 Oppsummering Vestre Toten er attraktiv som bosted. Det er en stor fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Høy integrasjon med resten av regionen er viktig. Bosetting Utvikling Vestre Toten er sårbart på grunn av en stor industri. Nedgangen har vært sterk fram til 2005, men ikke så sterk etterpå Bedrift Vestre Toten har et stort besøksunderskudd, men underskuddet har minket. Besøk

46 Noen strategiske betraktninger til slutt

47 Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Stimulere besøksnæringer som gjør Besøk kommunen med attraktiv so m bosted KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 47 Telemarksforsking

48 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking