utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014"

Transkript

1 Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide

2 Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI program, Oslofjordfondet og NHO

3 Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst 3

4 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

5 Abid Arbeidsplassene

6 120 Privat sektor Offentlig sektor Privat Norge ,0 115 Offentlig 114, Norge 113,7 Privat Suldal Offentlig Suldal , Næringslivet har bedre vekst i Suldal enn i resten av Opp og ned, men vekst over Næringslivet har bedre vekst tid i næringslivet. Offentlig står stille landet. Men offentlig har nedgang.

7 Hjelmeland Suldal 105 Sauda Vindafjord 100 Odda Arbeidsplassvekst i Suldal og nabokommuner

8 Vekst Andel -2,4-1,0 Vekst -0,5 Vekst -3,0 Andel -0,1 Andel 2,0 Stat -3,4 Fylke -0,5 Kommune -1,0 Arbeidsplassvekst -4,5 Fargeskala i forhold til rang: Vkt Vekst Andel 250 1,8-1,3 Privat sektor 0, Siste 10 års utvikling sektorer Suldal har lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers. Det offentlige har lav vekst i alle sektorer, men privat næringsliv har vekst. Næringslivet er lite, dermed blir effekten ikke så stor

9 Rang Kommune Prog snitt Trend 2 Sola 9,0 2,4-0,6 1,5 0,5 2,5 2,5 2,4 5,1 4,7 9,5 14,1 6,2 1,3 15 Gjesdal 4,3-0,1 6,6-4,2 2,3-2,3-5,0 11,8-3,1 7,5 2,9 5,7 3,0 0,5 18 Klepp -5,2 4,6 1,5 4,3-0,5 2,4-0,2 3,4 4,6 0,8 6,0 2,7 2,9 0,2 24 Kvitsøy 7,7-7,2-2,0-4,3 2,2-5,9 5,6 3,0 9,6 3,3 6,0-3,7 2,4 0,6 36 Sandnes 0,1-1,5 7,5 2,0-1,0 2,6 3,8 5,6 1,5 2,2 5,1-4,9 1,8-0,5 43 Strand -4,9-1,2 2,0 3,7 5,5 2,9 4,0 1,0 4,2 1,6-1,8-1,0 1,5-0,5 48 Stavanger 7,9-0,6-3,7 0,2 0,0 7,6 3,1-1,0-0,6 1,3 1,1 2,3 1,4 0,2 51 Suldal -1,0-5,6 7,3 5,2-7,8-12,5-2,4 4,0 1,5 13,1 2,2-1,8 1,3 0,3 52 Vindafjord -3,1 3,4 5,1 0,6 3,8-5,0-9,8 12,9 3,9 1,4 2,4-1,3 1,3 0,0 53 Tysvær -2,3 1,5 4,0 2,5-0,6 2,7-0,4-3,6 5,3 2,7 5,9-3,3 1,3-0,1 99 Haugesund 6,3 3,3-3,4 1,0-1,6 4,6 1,9-0,4 1,3-1,3 1,1-0,6 0,4 0,1 118 Randaberg -19,6-0,4 1,9 1,8 18,4 4,7 3,7 1,9 5,2-4,8 1,5-11,0 0,2-1,4 120 Hå 08 0,8 78 7,8 21 2,1 38 3,8 12 1,2 02 0,2 21 2,1-0, ,1-0, ,2-2, ,1-0, Time 3,1 1,9 8,0-0,8 3,9-1,7 0,7 5,0-3,6-2,6-1,1 0,2-0,2-0,7 161 Karmøy -1,4-1,3 2,9 0,9 1,6-1,5 5,7-5,9-2,6 0,2-0,1 0,5-0,3-0,3 163 Finnøy -0,6 1,3 5,9-7,3-4,6 6,2-4,9 6,4 7,4 1,5-1,8-8,1-0,3-0,3 174 Eigersund 0,00-2,2 2 0,9-1,1 1 0,7-3,1 1,4 3,5-2,1-1,1 1 0,1-1,6-0,4-0,1 184 Sokndal -4,1-3,5 3,9 1,4-6,0-2,8 2,1 13,6-0,5-8,8-2,0-1,0-0,6-0,4 197 Rennesøy -1,2-0,5-1,8-2,9 3,4-15,4-6,2-3,4 1,5 4,3 7,1-3,4-0,7 0,7 210 Sauda -4,0-3,0 Veldig -2,0-1,6-1,7 ujevn -3,4-0,6 vekst -1,4 3,2 i Suldal, 0,0-5,2 1,9-0,7 0,2 219 Bokn 0,1-0,7 4,7-19,3-0,9 5,5-7,1-3,3-0,5-6,7-3,3 11,1-0,8 0,8 234 Utsira 7,0-5,1-27,8 veksten 10,2 18,1 i -6, ,4 er 4,8-3,5 også -6,9 14,2-13,2-1,0 0,3 312 Bjerkreim -0,6 3,3 4,9 3,3-3,3-6,1-3,3 6,2 0,1 2,7-3,7-7,7-1,7-0,6 371 Hjelmeland -1,5 0,8 veksten 7,0-2,0 0,7 de -6,0ti -2,7siste -6,8 0,1 årene. 11,2-9,2-6,9-2,4-0,7 378 Forsand 6,9 3,4 2,8 3,9-3,7-6,9-6,4-0,8-1,3 2,4-0,6-8,4-2,6-0,5 379 Lund -0,9 3,4 1,3-0,4-2,0-2,6 7,8-13,4 5,0 3,3-5,6-9,8-2,6-0,

10 Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; ; 18 % Fylke og stat; ; 12 % Regionale næringer; ; 33 % Lokal 17 1 % Kommune % Besøksnæringer % Fylke og stat 41 2 % Basisnæringer % Regionale næringer % Lokale; ; 4 % Besøksnæringer; ; 14 % Basisnæringer; ; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Suldal

11 180 Regionale næringer Besøks-næringer Basis-næringer Lokal + kommune Bare regionale næringer ,1 Fylke og stat som har hatt vekst. Og det 140 er i transportbransjen. Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, e el Landbruk og fiske Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal lfra 2000 til nivået = ,1 98,3 91,11 62,1

12 Basisnæringer i

13 Ulike typer basisnæringer: Nærin ng Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene harsvært ulikvekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.

14 Suldal mye naturbasert næring, steinindustri. i i Sola - 1 Lund - 19 Stavanger - 30 Vindafjord - 32 Hjelmeland - 37 Tysvær - 58 Klepp - 67 Suldal - 72 Forsand - 85 Sokndal - 92 Haugesund - 95 Bokn Sauda Bjerkreim Sandnes Eigersund Finnøy Hå Strand Karmøy Kvitsøy Time Gjesdal Randaberg Utsira Rennesøy ,1 natur industri teknologi Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Rogaland i Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting

15 Industri Natur Tekn tjenester Steinindustri skaper vekst i naturbasert virksomhet. En del industri har blitt lagt ned Lite av teknologiske tjenester Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Suldal

16 Basisnæringene i Suldal mer vekst enn bransjestrukturen tilsier. R Kommune Normalisert Bransjeeffekjustert Bransje- 11 Klepp 7,7-2,9 10,6 14 Sola 49,2 39,3 9,9 23 Strand 6,4-0,8 7,3 27 Vindafjord 4,3-2,7 6,9 38 Stavanger 11,8 6,2 5,7 42 Haugesund 6,7 1,2 5,5 70 Hå 0,8-3,2 4,0 85 Suldal 0,5-3,0 3,5 90 Forsand -0,5-3,9 3,4 95 Bokn -2,8-6,1 3,3 100 Gjesdal 0,6-2,5 3,1 102 Hjelmeland -2,1-5,1 3,0 152 Tysvær 6,6 5,0 1,7 175 Sandnes 4,0 2,9 1,0 205 Lund -6,3-6,8 0,5 212 Sokndal 2,0 1,8 0,2 244 Sauda -7,1-6,5-0,5 280 Karmøy -5,0-3,6-1,4 330 Rennesøy -5,0-2,5-2,5 334 Eigersund -5,1-2,5-2,6 336 Bjerkreim -7,7-5,1-2,6 338 Time -4,3-1,6-2,7 377 Finnøy -10,4-5,8-4,6 382 Randaberg 0,6 5,4-4,8 414 Kvitsøy -8,3-0,6-7,7 427 Utsira -24,0-3,3-20,7 KommuneneRogaland Rogaland, relativvekst vekst, bransjeeffektog bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

17 Besøksnæringer

18 Noe mer overnatting en folketallet ll tilsier. i Men handelslekkasje, l og lite servering og aktiviteter. it t Besøksunderskudd k ddi Suldal, men likevel mer besøksnæringer enn middels Haugesund 46 - Sandnes 73 - Stavanger 81 - Time Eigersund Gjesdal Sola Sauda Karmøy Strand Suldal Hå Vindafjord Klepp Randaberg Bjerkreim Hjelmeland Utsira Tysvær Rennesøy Lund Sokndal Finnøy Kvitsøy Forsand Bokn Handel Overnatting Aktivitet Servering Besøksoverskudd: Andel av samlet sysselsetting, utover det som folketallet tilsier

19 Besøksattraktivitet besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Antall arbeidsplasser i besøksnæringene Overskudd i besøksnæringene Nd Nedgang etter 2008 Økende lkk lekkasje etter 2008

20 Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Suldal har hatt svak vekst i besøksnæringene. Noe skyldes lav befolkningsvekst. Men det har også blitt mer besøkslekkasje. Rang Kommune Normalise rt Befolkningseffekt Besøksoverskudd 54 Utsira 1,0-1,5 2,5 88 Gjesdal 3,6 1,7 2,0 135 Karmøy 1,7 0,5 1,2 147 Eigersund 0,9-0,1 1,0 152 Time 2,6 1,7 0,9 158 Randaberg 2,4 1,7 0,8 164 Lund 0,4-0,3 0,7 165 Sauda -1,1-1,7 0,7 168 Vindafjord 0,3-0,3 0,7 182 Sandnes 2,0 1,5 0,5 200 Sokndal -0,6-1,0 0,4 229 Klepp 3,2 3,2 0,0 236 Stavanger 0,6 0,7-0,1 239 Tysvær 1,4 1,5-0,1 240 Bjerkreim 08 0,8 09 0,9-0, Hjelmeland -0,5-0,2-0,2 266 Haugesund -1,0-0,6-0,3 275 Sola 1,9 2,3-0,5 280 Strand 04 0,4 10 1,0-0, Hå 1,3 2,1-0,8 308 Suldal -2,6-1,6-1,0 323 Finnøy -1,0 0,2-1,2 366 Kvitsøy -2,3 23-0,7 07-1, Forsand -0,8 1,4-2,2 409 Rennesøy 1,5 4,4-2,9 426 Bokn -3,5 1,1-4,6 Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.

21 De regionale næringene

22 Utsira Kvitsøy Mye regionale næringer, Stavanger Vindafjord spesielt transport. Suldal 9,1 6,7 13, Sola Finnøy Sandnes Haugesund Hå Time Bjerkreim Hjelmeland Karmøy Eigersund Klepp Randaberg Sauda Agentur og Engros Tysvær Bokn Bygg og anlegg Strand Diverse Lund Finans, eiendom, uteie Gjesdal Forsand Forr tjenesteyting Rennesøy Transport Sokndal

23 Rang Kommuner Vekstimpuls Bransjeeffekt Bransjejustert 1 Sola 24,2 3,2 27,3 2 Kit Kvitsøy 20, ,2 18,88 14 Sandnes 10,7 0,8 9,9 49 Suldal 5,4 0,3 5,7 50 Klepp 6,2 0,5 5,7 52 Time 6,0 0,4 5,7 56 Gjesdal 6,4 1,1 5,3 68 Randaberg 5,3 1,0 4,3 71 Finnøy 34 3,4 0, ,1 75 Utsira 1,7 2,3 3,9 76 Tysvær 4,0 0,1 3,9 92 Sauda 4,5 1,1 3,4 105 Hå 4,7 1,7 3,0 106 Rennesøy 2,7 0,2 2,9 108 Bjerkreim 3,6 0,8 2,8 116 Strand 22 2,2 0, ,6 118 Karmøy 2,3 0,2 2,6 126 Bokn 0,2 2,0 2,2 175 Lund 1,0 0,0 0,9 213 Vindafjord 0,4 0,3 0,1 214 Eigersund 1,1 1,0 0,1 242 Hjelmeland 0,3 0,2 0,5 304 Stavanger 1, ,2 1, Sokndal 2,8 0,4 3,3 354 Haugesund ,6 0,3 23 3,4 402 Forsand 5,6 0,2 5,4 Høy vekst i de regionale næringene i Suldal pp,,, Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rangering g blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

24 Lokale næringer -1,0 Offentlig sektor -5,0 Privat sektor Fargeskala i forhold til rang: 1 25 Arbeidsplassvekst , , Andelseffekt -2,9 Basisnæringer Regionale Besøks- næringer næringer 06 0,6 40 4,0-3,1 Bransjeeffekt 0,3 Bransjeeffekt -3,0 Befolkningseffekt -1,6 Bransjejusterjusteroverskudd Bransje- Besøks- 3,5 5,7-1, Suldal Suldal har vært attraktiv næring, men ikke besøk. Men det dtser ut til å være to bedrifter bdift som står for mesteparten av veksten

25 Befolkningsutvikling ikli

26

27 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 1,5 0, ,5-0, ,5-1, ,5-2, ,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling, dekomponert for Suldal Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet. t Suldal har lite flyttetap, i forhold til tidligere

28 Rang Navn NY Prog snitt 1 Rennesøy 0,9 1,2-0,7 0,7 0,4 1,3 1,7 4,9 1,8 1,5 2,3 2,4 3,0 1,4 2,2 20 Sola -0,7 0,1 0,5-0,9 0,3 0,3 1,1 2,0 1,0 1,5 0,4 0,4 1,0 0,3 0,8 22 Sandnes 0,6 1,0 0,4 0,7 0,5 1,0 1,2 0,7 0,3 0,2 0,5 0,5 1,4 0,9 0,8 25 Time 0,0-0,5 1,1 0,8 0,9 1,1 0,3 0,9 0,3-0,3 0,4 0,1 1,9 0,9 0,7 28 Klepp -0,5-0,3-0,3-0,1 0,4 0,7 1,5 1,8 1,3 1,4 0,8 0,0 0,6-0,4 0,7 35 Hå -0,4 0,3 0,3 0,1 0,2-0,6-0,1 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 0,2 1,0 0,6 38 Gjesdal -0,2 0,1-0,8 0,0-0,7 0,4 0,6-0,4 0,5 0,5 0,7 0,5 0,5 0,6 0,5 41 Forsand 1,3 1,5 0,9-1,2 1,9-1,2 0,2-0,4 0,8-0,5-0,2 0,5 2,5-0,1 0,4 44 Finnøy -0,8-1,4-0,8 0,1-1,7-2,0-2,2 0,4 1,8 0,2 2,2-0,4 1,0 0,3 0,4 50 Bokn 0,5-3,2-0,6-1,8-0,7 0,2 1,7 2,6-2,4 1,0 0,1 0,7 0,5 0,1 0,4 51 Bjerkreim 0,3-1,8-0,3-1,9-0,9-0,4 0,4 0,3 0,4-1,0 1,3 1,6 0,1 0,1 0,4 59 Strand -0,3 03-0, ,1-0, ,0 02 0,2-0, ,8-0, ,0 00 0,0-0, ,2 07 0,7 03 0,3 66 Haugesund 0,2-0,1 0,2 0,4-0,2 0,0 0,9 0,9 0,8-0,1 0,4-0,1 0,5-0,2 0,3 102 Tysvær 0,2 0,4-0,3 0,5 0,8-1,5 0,2-0,7-0,3 0,4 0,9-0,2-0,1 0,3 0,1 130 Vindafjord -0,8-0,7-0,7-0,4-1,2-0,9-0,8-1,3-0,3-0,7 0,0 0,3 0,5 0,4-0,1 131 Eigersund -0,9-0,3-0,4-0,3-0,7-0,6 0,4 0,1 0,0 0,1-0,1-0,3-0,3 0,1-0,1 132 Stavanger -0,9 0,0 0,2 0,3 0,4-0,1 0,5 0,3 0,0 0,2 0,1-0,6-0,3-0,3-0,1 154 Karmøy -0,4-0,8-0,6-0,5 0,0 0,0 0,0 0,2-0,4-0,7-0,5-0,3-0,1 0,2-0,2 170 Kvitsøy 0,4-1,1 0,4-2,8-0,5 1,9 0,8 0,7-1,1-2,5-0,3-1,9 1,7 0,0-0,2 187 Randaberg -1,3 0,0-0,2-0,1-0,8 1,1 0,6-0,3 0,7-0,3-1,0 0,5-0,4-1,4-0,3 247 Sauda -1,6 16-1,4 14-0,3 03-0,5 05-1,1 11-1,0 10-0,9 09-0,6 06-0,5 05-1, ,0 04 0,4-0,9 09-0,4 04-0, Suldal -0,4-1,3-1,9-1,2 0,3-1,5-0,3-1,9-0,8-0,5-0,5-0,8 0,1-0,4-0,6 269 Hjelmeland -0,5-1,4 0,1 0,7-0,1-0,3-1,3-1,6-0,5 0,3 1,0-1,1-1,3-0,7-0,6 297 Lund 0,3 0,5-1,6-0,1 0,5-1,6-0,7-1,3-1,4 0,0 0,2-1,4-1,6 0,3-0,7 325 Sokndal -0,3-1,7-1,1 0,6-0,5-0,7-1,7-1,5-0,9 0,3-1,8-1,2-0,4-0,2-0,8 361 Utsira -8,0 0,3-3,8-2,9-0,8-2,3 1,9-0,8 1,4 0,6-1,8-0,5-5,1 0,2-1,0 Relativ flytting, inklusiv innvandring. Barometer for samlet utvikling

29 Attraktivitet it t som bosted

30 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

31 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner

32 Suldal ligger til høyre i den siste treårsperioden. Det betyr at det har vært en relativ vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. g Relativ nettoflyttin 3 Alle Lineær (Alle) Rennesøy Suldal -1 Sola Nettoflyttingen i Suldal er mye svakere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. -2 Utsira -3 y = 0,29x ,14 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden ( )

33 Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet i Suldal har en ulempe gjennom å være liten og ha lav arbeidsmarkedsintegrasjon 33

34 Stavanger 82 Sauda Sokkelen Sandnes Sola Hjelmeland Vindafjord Haugesund Utpendling 103 Sauda Odda Hjelmeland Karmøy Vindafjord Tysvær Haugesund Kvam Innpendling Langt å pendle til store og voksende arbeidsmarkeder

35 Randaberg Arbeidsmarkedsintegrasjon: Klepp Time Summen av ut og Kvitsøy Sandnes innpendling i prosent. Tysvær 98, Sola Gjesdal Rennesøy Bokn Suldal har lav Forsand Haugesund 75,7 75,7 arbeidsmarkedsintegrasjon. Bjerkreim Stavanger Karmøy Vindafjord Ganske sterk økning i Lund Sokndal arbeidsmarkedsintegrasjon Strand 48,1 Finnøy 46,1 en Hå Eigersund Suldal Hjelmeland Utsira Sauda 28,9 26,9 43,8 43,4 41,7 52,9 52,3 57,5 65,5 72,0 71,0 85,6 81,9 93,7 102,1 116,8 111,5 106,8 103,8 127,0 138, Arbeidsmarkedsintegrasjon: Sum av innpendling og utpendling i prosent av arbeidsplasser og sysselsetting

36 Stor vekst i innpendling til Suldal. Mange er nok langtranportsjåfører Utpendling Innpendling Antall som pendler inn og ut.

37 Perioden Struktureffekten på flytting

38 Suldal burde ha hatt høyere nettoflytting. 3 2 Alle Suldal Lineær (Suldal) Rennesøy Bostedsattraktiviteten er under middels. nettoflyttin ng 1 0 Sola Faktisk -1 Suldal Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden De røde punktene viser kommunene i Rogaland.

39

40 Oppsummering

41 Offentlig -5,0 Sum struktur -7,7 77 Privat sektor 0,5 Befolkningsvekst 12,3 Flytting 7,4 Arbeidsplassvekst 4,5 Flyttefaktorer 5,0 Fødselsbalanse -4, Strukturelle faktorer 1,7 Attraktivitet it t Attraktivitet it t Attraktivitet Basis regionale besøk 3,5 5,7-1,0 Attraktiv for bedrifter Bostedsattraktivitet 3,4 Suldal Ikke attraktiv for besøk og bosted

42 Oppsummering 10 siste år: Strukturelle forhold: Lav vekst i offentlig sysselsetting Mye næringsliv i bransjer med lav vekst eller nedgang Lav arbeidsmarkedsintegrasjon bid kdit Fødselsunderskudd Attraktivitet: Lav besøksattraktivitet kti it t Lav bostedsattraktivitet + Høy bedriftsattraktivitet tt it t for basisnæringer i og regionale næringer

43 Hva skaper attraktivitet? it t?

44 Strukturelle forhold Lav integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst

45 Bostedsattraktivitet Omdømme (og salg) Boliger Ameniteter Identitet og stedlig (goder, tilbud, tjenester) kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsåndd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

46 140 Fullførte boliger i Suldal l Brukbar boligbygging de siste årene

47 Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også

48 ,33 34,5 36,1 38,0 38,4 40,6 41,8 42,22 43,6 44,7 44,9 46,0 47, Antall hytter pr innbygger: Suldal er nummer 48 av de 428 kommunene i landet. Var nummer 59. Bra hyttebygging

49 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur

50 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Tilgang til Naturherligheter Kommunens tjenester, forretningstjenester Tilrettelegging friluftsliv barnehage, skole etc. Service i kommunen Kulturtilbud Naturherligheter FoU og Sport og fritidstilbud Tilrettelegging friluftsliv kompetanseinstitusjoner Kulturtilbud Tilgang på kompetent Sport og fritidstilbud arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Gjestfrihet Lokal identitet Klynger Serviceholdning Gjestfrihet Innovasjonsklima Samarbeid mellom Toleranse g Samarbeid mellom besøksnæringene Samarbeidsånd næringsliv og kommune Destinasjonsutvikling Utviklingskultur Identitet og stedlig kultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! it t Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt

51 Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts attraktivitet Besøks attraktivitet Bosteds attraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker åik også stedets evne til endring, også av de andre faktorene

52 Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøks attraktivitet Omdømme Bedrifts attraktivitet Bosteds attraktivitet Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og Ameniteter Identitet og Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur stedlig kultur

53 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? t? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest?

54 Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem?

55 Takk for meg Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Detaljer

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Suldal Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 47/2013 Tittel: Suldal Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 47/2013

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes? Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Regional analyse Klepp 2017

Regional analyse Klepp 2017 Regional analyse Klepp 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 416 2017 Tittel: Regional analyse for Klepp 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer