Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Transkript

1 Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking

2 1: Befolkningsutviklingen

3 Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning ,30 0,25 0,20 23,0 22,5 22,0 1,5 1, ,15 0,10 0,05 0,00 21,5 21,0 20,5 0, ,05 20,0-0,10 19,5 0, ,15 Endring andel 19,0-0, Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Grenland. -0,20 Andel av befolkning i Norge Grenlands andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). 18,5

4 Befolkning, absolutte tall: 900 Fødselsoverskudd 800 Netto innenlands flytting 700 Netto innvandring Befolkning, Relativt: -0,1 0,0-0,3-0,5 0,4 0,1 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,2-0,4-0,1-0,4-0,3-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,4-0,1 0,0-0,2-0,2-0,4-0,6-0,2 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting -0,8 Netto innvandring ,

5 114 Sammenliknbare regioner har langt høyere befolkningsvekst enn Grenland Sørlandet Tønsbergregionen Norge Sandefjord/Larvik 106 Østre Agder 104 Grenland 102 Befolkningsutviklingen i regionene i Telemark, indeksert slik at nivået i =

6 2. Kan det ha noe med arbeidsplasser å gjøre?

7 126 Ja Alle de andre sammenliknbare regionene har høyere vekst i antall arbeidsplasser Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Østre Agder Kristiansandreg Norge

8 Det er veksten i det private næringslivet som svikter Kristiansandr eg Mandalsregio nen Østre Agder Setesdal Lister Vest-Telemark Vestmar Grenland Utvikling i antall arbeidsplasser i privat næringsliv, indeksert slik at nivået i =100.

9 Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

10 Bosetting Bedrifter Det er tre årsaker til at et sted vokser Det er attraktivteten i sum for de tre dimensjonene som teller Besøk Attraktivitetspyramiden

11 Bosetting Attraktivitet for bosetting vil øke folketallet gjennom at mange pendlere bosetter seg Samlet attraktivitet avgjør utvikling i lokale næringer og kommunale tjenester Attraktivitet for basisnæringer, som produserer varer og tjenester for andre Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Bedrifter Besøk

12 Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Bedrift Besøk Lokal Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i =

13 Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i =

14 Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i =

15 Grenland har endret profil. Avhengigheten av basisnæringene har blitt mindre. Grenland har gått fra å være nr 20 til 34 av 83 regioner mht konsentrasjon av basisnæringer. Bedrift Bosetting Besøk Profilen til Grenland i og Tallene viser rangering blant landets 83 regioner for de tre attraktivitetsdimensjonene.

16 40 Bedriftsattraktivitet 35 Storfjord Hitra/Frøya Ytre Helgeland Grenland har ikke lenger spesielt høy andel av de sysselsatte i industri eller basisnæringer. Men svært få har hatt større tap av samlet sysselsetting på grunn av industrinedgang. Basisnæringenes andel av sysselettingen Nordfjord Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt- Telemark Kongsbergregionen Vest- Telemark Stavangerregionen Akershus Vest Øygarden og Sotra Vekst basisnæringenes andel fra Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra til 2009.

17 Grenland hadde flere arbeidsplasser i basisnæringene enn Drammens- Tønsberg- og Kristiansandregionen i Drammensregionen Grenland Tønsbergregionen Kongsbergregionen Kristiansandreg Antall arbeidsplasser i basisnæringene.

18 Grenland har mistet over 3000 arbeidsplasser i industrien siden. Det er forholdsvis mye teknologiske tjenester i Grenland. Dette er en vekstnæring. Etter hvert vil industrien downside blir redusert, mens upside i teknologiske tjenester blir større Industri Natur Tekn tjen Da blir Grenland strukturelt rustet for vekst igjen Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Grenland i perioden

19 7000 Industri natur Tekn tjen 4000 Industri natur Tekn tjen 2500 Industri natur Tekn tjen Porsgrunn Skien Bamble Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i kommunene i Grenland i perioden

20 Mye teknologiske tjenester i Porsgrunn i forhold til andre byer Kristiansand Sandefjord Porsgrunn Tønsberg Sarpsborg Arendal Drammen Skien Natur Industri Tekn tjen 16,4 5,2 12,9 4,9 21,7 11,6 6,4 13,0 11,3 8,1 4,4 8,0 2,1 7,5 Andel av sysselsetting

21 Bosetting Kommunene har ganske forskjellig profil. Porsgrunn er bedriftskommunen. Skien er besøkskommune Siljan er bostedskommune. Bamble er allrounder. Bedrift Besøk Kragerø er besøkskommune. Drangedal er bostedskommune. Skien Siljan Porsgrunn Bamble Profilen til kommunene i Grenland i Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene.

22 15 Grenland er middels når det gjelder nivå for besøksnæringene, og litt under middels når det gjelder utvikling. Vestmar har sterk vekst i besøksnæringene. Besøksnæringens andel av sysselsettingen Lillehammer Hallingdal Midt- Telemark Valdres Grenland Voss Vest- Telemark Vestmar Setesdal Vekst i besøksnæringene andel fra til 2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i besøksnæringene og vekst i besøksnæringene fra til 2009.

23 600 Grenland har lite og synkende sysselsetting i overnatting og aktiviteter. Økende handel og styrker sin posisjon som handelssenter. Men Vestmar har sterk vekst i besøksnæringene Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Grenland i perioden

24 Hva med bostedsattraktivitet?

25 Grenland har bedre flyttebalanse enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Grenland synes dermed å være attraktiv som bosted. Netto innenlands flytting Mossereg Halden Nedre Glomma Vest- Telemark Grenland Midt-Telemark Nedre Romerike Vestmar Øvre Romerike -5-6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0, Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

26 Kommunene er også attraktive Netto innenlands flytting Skien Bamble Siljan Porsgrunn -4-6 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0, Endring arbeidspalsser Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden

27 Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Det er summen av de tre attraktivitetdimensjonene som teller Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

28 Samlet attraktivitet for regionene i BTV i perioden Rangering mht samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre. Bosetting Besøk Bedrift Grenland har tapt mye på bedriftsattraktivitet. Produksjon i basisnæringene har blitt redusert. Grenland har tjent på bostedsattraktiviteten K Vestfold Kongsbergreg Drammensreg Ringerike/Hole Sandefjord/Larv Midt-Buskerud Vest-Telemark Vestmar Grenland Midt-Telemark Hallingdal

29 3 Bedrift Besøk Bosted Trenden er positiv. 2 Det største tapene i basisnæringene er passert. Bostedsattraktiviteten har økt hvert år siden ,8-4,1 1,5-3,4 0,9-1,6 0,0 0,6-0,4-0,2 0,9 0,7 0,3 0,4-0,3-0,9 1,2 0,1-1,0 Grenland har også hatt positiv besøksattraktivitet de siste årene ,3-0, Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Grenland. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet.

30 Takk for meg! Knut Vareide Telemarksforsking

31 Bedre kommunikasjoner mot Vestfold og Oslo Stimulere boligbygging, sentrumsutvikling og sosialt miljø Få vekst i teknologiske tjenester og beholde industri Styrke senterfunksjoner for regionen For Vestmar styrke besøksattraktivitet